Gå til innhold
Hundesonen.no

Klikkebyger og vanskelig adferd


Karmolini
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Malamuten skrev:

Nei, det bør man ikke avle på, men avl er ikke 1+1=2 heller. Og variasjoner, utskudd osv forekommer, uansett. En del er nok dårlig avl også, altså, men dette er ikke hunder som nødvendigvis har det vondt med seg selv eller må ha kunstig hjelp, som du sier, de lærer seg og håndtere det selv, ofte tar det ikke lang tid heller og metoder osv trenger på ingen måte å være slemme. Greit å prøve å unngå så langt som over hodet mulig å avle slikt, selvsagt, men det er jo ikke akkurat hunder man løper å avliver fordi de har det så vondt med seg selv. Stort sett. Det finnes jo grader her og, og ifht treningsresultater, om man er konsekvent, tydelig og gjør det enkelt for hunden så ser man gjerne store resultater ila dager. Kanskje allerede dag 1. Og når slike hunder nå først finnes, samme hvorfor, så må man jo få lov til å håndtere det, for sin egen del og for hundens del. :) 

Nei, men det hjelper jo ikke ts her da, og ikke så hyggelig nødvendigvis å bli fortalt ganske direkte og på tynn bakgrunn at man gjør feil(spesielt når man kanskje ikke gjør feil) og det er ikke så vanskelig å forklare. Det er bare å si at timeout som treningsmetode med riktig timing og korte opphold, typ sekunder/minutter(ikke oppbevaring av hund i bur/bånd/på annet rom etc over lengre tid) er helt greit. Bortstuing av hunder man ikke orker å forholde seg til fordi det er "enkelt", er ikke greit, og har heller ingenting med hundetrening/oppdragelse eller timeout å gjøre.  Men at det kanskje bør spesifiseres litt for å ikke misstolkes eller missbrukes, ja, det er nok fornuftig. :) 

Nei avl er ikke så enkelt at 1+1=2. ( selv om en del later til å tro det..) Men det bør heller ikke komme som noen stor overraskelse, at avler man på hunder med f.eks manglende av-knapp, så er det relativt stor sjanse for at i alle fall en del av hvalpene arver det..Når disse hundene ender opp hos folk som overhodet ikke har bruk for eller kapasitet til å gi slike hunder nok og riktig trening/mosjon, så er ofte resultatet gitt på forhånd. 

Helt klart, mye av såkalt 'problemadferd' er helt naturlig og man kan spørre seg, både en og tre ganger om det er etisk forsvarlig  og 'tvinge' hunder til å passiviseres, for å passe inn i eiers mer eller mindre egnede hverdag.

Da kommer vi til noe annet,nemlig hvor mange har reell kompetanse til å forstå forskjellen på hund med mangel( her manglende avknapp) og en understimulert hund? Ikke mange relativt ferske hunde-eiere gjetter jeg..  Å forstå forskjellen og handle deretter er vesentlig, hvis ikke tvangsroer man en helt normal hund, som ikke trenger noe annet enn mer mosjon/trening. 

Nei, det er kanskje ikke 'hyggelig' å få høre at bur ikke er løsningen på 'alt' men jeg tipper at det er bare småtterier i forhold til den uhygge som svært mange burhønshunder  opplever, på daglig basis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Labradoren min var sånn når hun var ung: hun løp i sirkel på veranda til hun plutselig kunne hoppe inn i vinduet (hun lærte fort at det gjør vondt endog). Hun sprang i murvegger med hodet først, hun ramla ned bakker og hun har revet ne

Er slikt som dette vanlig på labrador? Ikke for å være ufin men hadde en av mine gjort noe slikt, hadde jeg gått ut fra at hunden var hjerneskadet. :P

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutes ago, QUEST said:

Er slikt som dette vanlig på labrador? Ikke for å være ufin men hadde en av mine gjort noe slikt, hadde jeg gått ut fra at hunden var hjerneskadet. :P

Vanlig og vanlig, jeg har bare hatt én men vet at disse Labradorene som er en håndfull (de som kjører max på alle instillinger) de er relativt der hvor min var. Hun er rivende intelligent altså, men når hun først går i raptus så går rullegardina ned og det er ingen mer hjemme. Se på det som en akademiker som endelig går på skikkelig rølpefylla eller narkotikarus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svar til Quest (gidder ikke quote alt):

Jeg får en følelse her av at du har hoppet 3 meter inn i en konklusjon uten å vite noe som helst.
Jeg kan også forstå hvorfor du gjør dette, da det finnes veldig mange der ute som absolutt ikke vet hva de gjør på.
Så for å svare deg på et par ting:
1. Jeg er helt sikker på at hun får nok tur og mosjon. Jeg har god erfaring med hund, men ingen erfaring med hund og baby - derfor søker jeg råd. 

2. Vi bruker ikke klikkertrening etter å ha "lest ingressen i 'Klikkertrenerens ABC'" (litt flåsete sagt av deg syns jeg) - vi har gått og går på kurs for å lære denne metoden av sertifisert hundetrener.

3. Jeg stenger henne aldri inne i buret i timevis for å bli kvitt problemet. Det er brukt som timeout, men etter tips fra andre postere her så skal vi prøve å sette henne ibånd et annet sted i huset heller og se om det har effekt. Vi MÅ roe henne ned uansett hva du mener om saken. Hun er fare for seg selv og andre når hun hadde disse raptusene. Jeg har selv blitt gul, blå og blodig av henne flere ganger.

4. Uten at jeg egentlig føler jeg trenger å "justify" dette for deg, men "buret" det er snakk om er hundens eget rom som er hele rommet under trappen. Det er stort, god "takhøyde" og plass til å sove, strekke seg, drikke/spise osv.  Her liker hun seg godt, og velger ofte heller å sove der enn feks i sengen vår om natten og går ofte der for å ta seg en pause. Grunnen til at dette er hvor hun har blitt satt i timeout er fordi vi ønsket at hun skulle føle seg trygg. Forøvrig har hun tilgang til hele huset, får ligge i sofaen, i sengen vår osv så mye hun vil. Hun er en skikkelig kosejente.

Svar til alle andre:

Takk for tilbakemeldinger. Jeg ønsker helst ikke at denne tråden blir en diskusjon om bur eller ikke bur osv. Det finnes nok av de trådene der ute.

Takk for tips om å trene litt med barnevogn uten barn - det skal vi teste.

Kom gjerne med flere tips som er relevante.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min unghund har også vært/er sånn. Altså slik @Kangerlussuaq beskriver, "intelligent, men raptus med rullegardina ned og ingen hjemme". Det har vært vondt, flaut og frustrerende, men har på en måte funnet løsninger selv om problemet ikke er helt borte.

Nå hadde jeg ikke raptuser inne, men evig stressing når jeg var rolig. Løste det med å ha hunden i en grind(andre bruker bånd/lenke) inne. Slapp ut for å trene på det å være rolig(av og til belønne med en godbit når hunden lå og slappet av) og når jeg var på kjøkkenet(der jeg belønte for å ligge i ro i døra). Her gikk det seg til helt av seg selv. Plutselig en dag stresset ikke hunden når den var løs inne. Så prøv bånd eller inngjerding inne  :) 

Angående ute, jeg begynte å gå med grime/ha på grime(og klipse i båndet når jeg trengte det) fordi hunden var så sterk. Fikk plutselig en hel del kontroll når klikkene kom. Prøvde å forutse, her kom de når det plutselig skjedde litt mye (en del folk som passerte, hester, barn) og da gikk jeg inn og trente kontakt eller kastet godbiter i grøfta og hadde søk. I blant landet det hunden. Ellers har jeg vært nødt til å tråkke på båndet og holde hunden i ro, eller holde båndet helt kort. Telle til ti inni meg og gå videre. Hjalp det ikke, telte jeg til ti en gang til. Merkelig det der, men det har virket som en slags "restart" på hunden og rullegardinen har gått opp.

Gå pent i bånd treningen har for min del vært en annen ting enn de klikkene. Gå pent i bånd har jeg trent hele tiden, klikkene har jeg løst der og da. Og selv om min av og til går fint og andre ganger ikke, har det fungert å belønne frivillig kontakt hele turen (til det blir litt mye kontakt). Drar han ekstra mye/er ekstra på, stopper jeg opp og trener kontakt og kindereggøvelse, før vi går videre. Det lander de.

 

Men det som hjalp meg mest, var å høre at andre har det slik og at det er 99% sjanse at hunden vokser utav de klikkene :) Det er ikke uvanlig at unghunder er slik, men blir ofte et lite sjokk likevel (se alle 1-2 år gamle hundene på Finn.no til omplassering). Lykke til! Det kommer til å gå bra :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Karmolini skrev:

Svar til Quest (gidder ikke quote alt):

Jeg får en følelse her av at du har hoppet 3 meter inn i en konklusjon uten å vite noe som helst.
Jeg kan også forstå hvorfor du gjør dette, da det finnes veldig mange der ute som absolutt ikke vet hva de gjør på.
Så for å svare deg på et par ting:
1. Jeg er helt sikker på at hun får nok tur og mosjon. Jeg har god erfaring med hund, men ingen erfaring med hund og baby - derfor søker jeg råd. 

2. Vi bruker ikke klikkertrening etter å ha "lest ingressen i 'Klikkertrenerens ABC'" (litt flåsete sagt av deg syns jeg) - vi har gått og går på kurs for å lære denne metoden av sertifisert hundetrener.

3. Jeg stenger henne aldri inne i buret i timevis for å bli kvitt problemet. Det er brukt som timeout, men etter tips fra andre postere her så skal vi prøve å sette henne ibånd et annet sted i huset heller og se om det har effekt. Vi MÅ roe henne ned uansett hva du mener om saken. Hun er fare for seg selv og andre når hun hadde disse raptusene. Jeg har selv blitt gul, blå og blodig av henne flere ganger.

4. Uten at jeg egentlig føler jeg trenger å "justify" dette for deg, men "buret" det er snakk om er hundens eget rom som er hele rommet under trappen. Det er stort, god "takhøyde" og plass til å sove, strekke seg, drikke/spise osv.  Her liker hun seg godt, og velger ofte heller å sove der enn feks i sengen vår om natten og går ofte der for å ta seg en pause. Grunnen til at dette er hvor hun har blitt satt i timeout er fordi vi ønsket at hun skulle føle seg trygg. Forøvrig har hun tilgang til hele huset, får ligge i sofaen, i sengen vår osv så mye hun vil. Hun er en skikkelig kosejente.

Svar til alle andre:

Takk for tilbakemeldinger. Jeg ønsker helst ikke at denne tråden blir en diskusjon om bur eller ikke bur osv. Det finnes nok av de trådene der ute.

Takk for tips om å trene litt med barnevogn uten barn - det skal vi teste.

Kom gjerne med flere tips som er relevante.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at snakk om burbruk er et rødt flagg for min del. Det forekommer ufattelig mye hodeløs burbruk bare her til lands,der hundene tilbringer 2/3 eller mer av døgnet i bur. Så ja, det kan nok hende at jeg reagerer tilsynelatende  noe skarpt når det blir snakk om bur. Jeg har vært i endel slike diskusjoner, både 'her og der' og jeg blir skremt av hvordan foll tilsynelatende syns det er helt innafor og greit, å ha hund i bur store deler av døgnet. Jeg skjønner dog at du reagerer, hvis du føler at du blir slått i hartkorn med disse, hvis det overhodet ikke forholder seg slik hjemme hos dere. 

Tur og mosjon; grunnen til at jeg ba deg spesifisere noe mer, er at det som er 'nok, mye, tilstrekkelig' for endel, er knapt noe å snakke om for andre. Det er en del varierende oppfatninger ute og går også fra såkalt 'profft' hold, hvor mye mosjon/tur en hund trenger. 

Jeg hadde ikke fått med meg at dere klikkertrente, vet ikke om du har nevnt det i tråden? Så det var ikke rettet til deg men en generell betraktningen i diskusjonen mellom meg og Malamuten. 

30 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Vanlig og vanlig, jeg har bare hatt én men vet at disse Labradorene som er en håndfull (de som kjører max på alle instillinger) de er relativt der hvor min var. Hun er rivende intelligent altså, men når hun først går i raptus så går rullegardina ned og det er ingen mer hjemme. Se på det som en akademiker som endelig går på skikkelig rølpefylla eller narkotikarus.

Siden jeg har stusset endel på just labrador, så oppretter jeg en ny tråd om rasens 'særegenheter' , istedenfor å lage en diskusjon inne i denne tråden :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Kangerlussuaq said:

Jeg opplevde at det å bruke en line + halsbånd gav et annet budskap enn å sette hunden i et annet rom med døren igjen (altså isolering). Brukte aldri bur til timeout da jeg ikke ville at buret skulle oppfattes som noe negativt.

Gjennom bruk av line og halsbånd måtte hunden være rolig uten å bli holdt fast av et menneske, eller bli holdt fast av vegger. Den var normalt i rommet med oss, men den måtte roe seg ned. Den hadde samme underlag under beina (gulvet), den hadde samme vegger og farger rundt seg (veggene, dagslyset) og den hadde oss i synet. Det bare ble begrenset pga linas omkrets. Hunden min fattet fort at jeg får det jeg vil om jeg bare holder meg rolig.

Dermed har jeg hatt en følelse av, og bestemt meg for at dette betydde at: gjennom bruk av line + timeout fikk hunden en forståelse av å måtte være rolig samtidig som den hadde en normal tilstedeværelse i rommet. Uten begrensende faktorer eller utestengelse.

Altså er det forskjellen for meg.

(Å putte en labradorvalp i grind er ikke mulig, da de bulldoserer de ned :P Da må du feste grinda i betong som du støper ned i stuegulvet :P )

Ja, det var muligens litt dårlig formulert. Det er jo selvsagt forskjell på bur, bånd, eget rom, binge, holde osv, men ifht quest sitt innlegg om at timeout i bur var så ille. Timeout altså, ikke oppbevaring av hund i bur. 

Forskjeller er det, for min feks er ikke bånd et alternativ, det er bare en stor leke og belønning og funker ikke til læring eller ro feks, mens bak ei grind feks er veldig greit for henne. Evt i bur. Antar et annet rom ville gitt samme effekt og, men det bruker jeg ikke så vet ikke. Holding er heller ikke noe spesielt funksjonelt på denne :P 

Bånd er jo i aller høyeste grad en begrensende faktor. Det er jo derfor det hjelper. Men jeg skjønner at bundet vs bur eller grind feks kan ha en litt forskjellig effekt på hunden og læringskurven :) I hvilken retning vil jo antagelig være veldig individuelt fra hund til hund. 

Men jeg ser ikke at timeout er så himla negativt uansett hvordan man gjennomfører, ref quest sine utsagn, positivt er det jo ikke, det er jo en kjedelig konsekvens som skal skape læring, men om jeg geleider hunden min rolig til buret/grinda/båndet så er det vell ikke mer negativt enn om jeg gjør det samme når jeg trenger bur/bånd/grind av andre årsaker. Nå brukes sjeldent noe slikt her i huset, men jeg har iallefall aldri kjent på at hunden kanskje får en negativ følelse knyttet til buret sitt feks for at jeg tar en timeout på henne der. 

14 hours ago, QUEST said:

Nei avl er ikke så enkelt at 1+1=2. ( selv om en del later til å tro det..) Men det bør heller ikke komme som noen stor overraskelse, at avler man på hunder med f.eks manglende av-knapp, så er det relativt stor sjanse for at i alle fall en del av hvalpene arver det..Når disse hundene ender opp hos folk som overhodet ikke har bruk for eller kapasitet til å gi slike hunder nok og riktig trening/mosjon, så er ofte resultatet gitt på forhånd. 

Helt klart, mye av såkalt 'problemadferd' er helt naturlig og man kan spørre seg, både en og tre ganger om det er etisk forsvarlig  og 'tvinge' hunder til å passiviseres, for å passe inn i eiers mer eller mindre egnede hverdag.

Da kommer vi til noe annet,nemlig hvor mange har reell kompetanse til å forstå forskjellen på hund med mangel( her manglende avknapp) og en understimulert hund? Ikke mange relativt ferske hunde-eiere gjetter jeg..  Å forstå forskjellen og handle deretter er vesentlig, hvis ikke tvangsroer man en helt normal hund, som ikke trenger noe annet enn mer mosjon/trening. 

Nei, det er kanskje ikke 'hyggelig' å få høre at bur ikke er løsningen på 'alt' men jeg tipper at det er bare småtterier i forhold til den uhygge som svært mange burhønshunder  opplever, på daglig basis..

Det er ingen grunn til å ta diskusjonen til det nivået, for det er ingen her som snakker om å tvinge hunder til pasifisering. En understimulert hund blir ikke rolig og behagelig bare for at man trener litt rotrening. Det er ingen tvang over det. "tvang" på timeout, ja, men passifisering, nei. Og om så en understimulert hund blir utsatt for en timeout, samme om det er i bur eller bånd eller noe annet så gjør det neppe noe fra eller til. Det er vell ikke noe verre å være der understimulert i et minutt enn det er å være understimulert inn i huset hele dagen . Oppbevaring i bur etc blir en helt annen diskusjon og det er det iallefall ingen her som diskuterer nå. 

Ehh.. Nå var ikke problemet at du mente at bur ikke er løsningen på alt. Men at du antyder ting om folk og situasjoner du ikke vet noe om, og heller ikke prøver å finne ut noe om. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...