Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangskjøpere med varierende erfaring


baltusen
 Share

Recommended Posts

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, baltusen said:

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by! Det komme bare an på hvor mye aktivisering hunden får. Kjenner til flere som har husky i bergen (siberians da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det. Jeg har selv bodd i leilighet i Bergen med siberian, jeg har solgt til en som bor i leilighet i Oslo + en som bor i hus i Oslo. Overhodet ikke noe problem. Og den som bor i leiligheten i Oslo er vel en av de mest aktive eierne jeg har solgt til. Den hunden lider overhodet ingen nød over mangel på turer i alle fall :) 
Ikke at de som bor mer landlig gjør, men det er klart det er jo litt mer lettvint med enebolig og hage på mange måter, men det gjelder jo like mye en cocker som en husky. 

Men dersom du helst vil ha en litt mindre hund så er kanskje en av spanielene et godt valg? En helt annen type hund, men stort sett vennlige, enkle og fine familiehunder de også. Mer vimsete, litt "dummere" sånn jeg oppfatter dem, men også enklere å ha løse f.eks. hvis det skulle være et ønske. Mindre røyting, men mer pelsstell i form av klipping og børsting. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere! 

6 timer siden, Meg skrev:

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by!

 

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det.

 

Takk dere! Tror nok dere har rett, og jeg trengte å høre det fra noen andre. Jeg elsker huskyer og da blir det ikke det samme om jeg skaffer meg en annen hund. Vi er jo to så skal alltids få det til :) 

Har også tenkt på spaniel, men ja, oppfatter de som litt "dumme" og på en måte litt kjedelige. Sånn er nå bare jeg. Får heller prøve å skaffe meg en litt mindre husky som trives med å bo inne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...