Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Skrevet
Just now, baltusen said:

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by! Det komme bare an på hvor mye aktivisering hunden får. Kjenner til flere som har husky i bergen (siberians da).

Skrevet

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det. Jeg har selv bodd i leilighet i Bergen med siberian, jeg har solgt til en som bor i leilighet i Oslo + en som bor i hus i Oslo. Overhodet ikke noe problem. Og den som bor i leiligheten i Oslo er vel en av de mest aktive eierne jeg har solgt til. Den hunden lider overhodet ingen nød over mangel på turer i alle fall :) 
Ikke at de som bor mer landlig gjør, men det er klart det er jo litt mer lettvint med enebolig og hage på mange måter, men det gjelder jo like mye en cocker som en husky. 

Men dersom du helst vil ha en litt mindre hund så er kanskje en av spanielene et godt valg? En helt annen type hund, men stort sett vennlige, enkle og fine familiehunder de også. Mer vimsete, litt "dummere" sånn jeg oppfatter dem, men også enklere å ha løse f.eks. hvis det skulle være et ønske. Mindre røyting, men mer pelsstell i form av klipping og børsting. 

  • Like 1
Skrevet

Takk dere! 

6 timer siden, Meg skrev:

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by!

 

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det.

 

Takk dere! Tror nok dere har rett, og jeg trengte å høre det fra noen andre. Jeg elsker huskyer og da blir det ikke det samme om jeg skaffer meg en annen hund. Vi er jo to så skal alltids få det til :) 

Har også tenkt på spaniel, men ja, oppfatter de som litt "dumme" og på en måte litt kjedelige. Sånn er nå bare jeg. Får heller prøve å skaffe meg en litt mindre husky som trives med å bo inne.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...