Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangskjøpere med varierende erfaring


baltusen
 Share

Recommended Posts

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, baltusen said:

Heisann, vi er et par i tyveårene som trenger litt hjelp til å finne en passende hunderase for vår første hund.

Jeg er ganske erfaren med hund, og har en del preferanser. Min samboer er mindre kresen, og har svært lite erfaring med hund, men veldig glad i dyr. Vi er begge veldig glad i huskyer (jeg har holdt på med hundekjøring), men innser at de kan bli en stor utfordring å ha i byen (bor i Bergen).

Det vi ønsker oss er en kjærlig, leken, ydmyk hund, med et "glimt i øyet". Den må være barnevennlig, da vi ønsker oss barn om noen år, og av middels størrelse. Ca. fra cocker spaniel størrelse til "liten huskytispe størrelse", men personlighet er viktigst. Jeg har møtt svært mange hunder med forskjellig personlighet, så jeg vet veldig godt hva jeg liker. Samboeren min er mer åpen, men siden han ikke har så mye erfaring må de ikke være en altfor komplisert hund. Å starte med en valp eller av samme grunn, i tillegg til tidsmangel, ikke så aktuelt for oss. Vi er glad i å gå på tur, så en hund som trenger en del mosjon vil ikke være noe problem.

Siden jeg har ganske spesifikke krav, skal jeg ta utgangspunkt i de erfaringene jeg har for å best forklare hva jeg er ute etter:
- Irsk setter, hannhund: min families første hund. Elsket hans hengivenhet og barnslige glede, hvor lett omgjengelig og håndterlig han var, og hans uendelige snillhet og tolmodighet. Mitt problem med han er at han til tider var litt for "desperat", "all over the place" og manglet litt det "glimtet i øyet" jeg liker.
- Samojed, tispe: Elsker hennes "særhet" og selvstendighet, hengivenhet og glede. Hun har absolutt glimt i øyet! Kunne derimot ønske hun var mye mer kosete, og kan bli gal av hvor sta hun er til tider, selv om det er utrolig underholdende. Hun er også litt sær med andre tisper og spesielt små hunder, og da det er svært viktig at vår fremtidige hund kommer overens med henne, er nok en hannhund mest aktuell.
- Alaska husky: har sett utrolig mange forskjellige personligheter her, men de jeg liker er ganske rolige, kosete, kloke og selvstendige. Jeg var veldig nær å kjøpe min drømmehund da jeg sluttet på folkehøyskolen der jeg holdt på med hundekjøring, men ombestemte meg av praktiske grunner. Hun er den søteste hunden man kan tenke seg, litt sjenert og veldig forsiktig som valp, men endte opp som en utrolig flink lederhund som har gått Finnmarksløpet flere ganger. Hun er nok grunnen til at jeg er så kresen, da det blir svært vanskelig å finne en hund som kan måle seg med henne! 

Setter utrolig stor pris på om dere kan hjelpe meg med å utvide horisonten litt, da jeg er litt "huskygal" :D 

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by! Det komme bare an på hvor mye aktivisering hunden får. Kjenner til flere som har husky i bergen (siberians da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det. Jeg har selv bodd i leilighet i Bergen med siberian, jeg har solgt til en som bor i leilighet i Oslo + en som bor i hus i Oslo. Overhodet ikke noe problem. Og den som bor i leiligheten i Oslo er vel en av de mest aktive eierne jeg har solgt til. Den hunden lider overhodet ingen nød over mangel på turer i alle fall :) 
Ikke at de som bor mer landlig gjør, men det er klart det er jo litt mer lettvint med enebolig og hage på mange måter, men det gjelder jo like mye en cocker som en husky. 

Men dersom du helst vil ha en litt mindre hund så er kanskje en av spanielene et godt valg? En helt annen type hund, men stort sett vennlige, enkle og fine familiehunder de også. Mer vimsete, litt "dummere" sånn jeg oppfatter dem, men også enklere å ha løse f.eks. hvis det skulle være et ønske. Mindre røyting, men mer pelsstell i form av klipping og børsting. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere! 

6 timer siden, Meg skrev:

Det trenger ikke være noe problem å ha husky selv om man bor i by!

 

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Hvis det er husky du helst vil ha, så blir du antagelig mest fornøyd med det.

 

Takk dere! Tror nok dere har rett, og jeg trengte å høre det fra noen andre. Jeg elsker huskyer og da blir det ikke det samme om jeg skaffer meg en annen hund. Vi er jo to så skal alltids få det til :) 

Har også tenkt på spaniel, men ja, oppfatter de som litt "dumme" og på en måte litt kjedelige. Sånn er nå bare jeg. Får heller prøve å skaffe meg en litt mindre husky som trives med å bo inne.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk! 🥰 Tusen takk! Spørs om ikke det blir malle asså 🙈🙈 drømmer om en stor, balansert og sosial hann malle 😍 Tusen takk! 🥰🥰 tiden går sykt fort!  Vi skal først ta en IGP2, og så krysser jeg fingra for at vi også får tatt IGP3 ila året 😁    vi tok røntgen av rygg på fredagen, litt pga jeg har tenkt på å gjøre det uansett, og litt fordi hun alltid har hatt dårlig hopp teknikk. Alt så helt fint ut, og veterinæren sa til og med at det så overraskende bra ut til at hun var en 6 år gammel igp hund. 👏🏼👏🏼👏🏼    
    • Flere hundeskoler og instruktører tilbyr dette. Lundqvist hundeskole har også et teorikurs som kan være veldig nyttig før man skaffer seg hund. Å få oppdrettere til å kreve det tror jeg nok heller er en dårlig idé. En oppdretter vil at kjøper skal ha satt seg grundig inn i deres rase. Hvis et slikt kurs skal dekke alle raser og hundetyper grundig nok så vil det bli veldig langdrygt og kjedelig når man går gjennom de rasene som ikke er relevante for en person. Om jeg står mellom cocker spaniel og golden retriever er jeg ikke interessert i å høre om husky, vorsteh, bulldog og pekingneser. I tillegg har folk veldig ulike forutsetninger. Selv om man ikke har hatt  hund er det stor forskjell på folks erfaring og omgang med både hunder og andre dyr. Det er veldig fint at det er et tilbud som finnes, men en formalisering tror jeg koster mer enn det nytter.  
    • Det holdes valpekurs, kurs i hverdagslydighet, kurs i passering osv osv. Hva med å utvikle et "forkurs"? Altså et kurs for folk som skal skaffe seg hund for første gang. Et kurs som gir veiledning hva de enkelte rasene krever. Folk får hjelp til å velge hund som passer den enkelte. Dette kurset kan knyttes opp til seriøse oppdrettere som krever dette kurset av førstegangskjøpere. Altså "skal du kjøpe valp av meg, må du ha dette kurset først".
    • Problemet vedvarer. Ede er villig til å sitte, dekke og stå uten lure, no problem. Han VAR villig til å komme fra avstand og svinge bakparten inn i utgangsstilling også på bare verbal cue. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men han NEKTER nå plent å gå i utgansstilling uten lure. Veiledende hånd uten godbit i blir han genuint fornærmet av. Tar det som et hån og fnyser i moralsk disgust mot den nedlatende frekkheten han synes det er fra meg. Han er så STA på det der nå, da han et øyeblikk lot seg lure av at det luktet av hånden, og lot seg lede et stykke, så svingte han inn bak og stakk hodet mellom bena mine istedenfor da han oppdaget at hånden var tom. Ikke sjans at han nedlater seg til å gå i utgangsstilling på mine premisser. Han KAN ordet. Jeg VET at han KAN det ordet, for han VAR stabil på å utføre, men somehow har han nå endret reglene, og det holder ikke å presentere en godbit i den andre hånden når jeg ber ham heller, den må være i venstre hånd.  Det er så utrolig hva som foregår inni det hodet der. Bare 4 mnd gammel og er så STA på å oppdra meg til å adlyde ham. Jeg er sta og tålmodig selv og lar ham ikke oppnå hva han vil med det der, men det får meg til å grue meg intenst til puberteten hans.  'Teppe!' går smooth da. Fikk nettopp spise et helt kjøttmåltid i fred med en vakkert selvbehersket Ede på teppet. Har skjønt hva som lønner seg i den sammenhengen. 
    • Bilder fra tur på Hemnessjøen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...