Gå til innhold
Hundesonen.no

Roer seg aldri ned når vi har besøk


komora
 Share

Recommended Posts

Hei

Vi har ei flott flat coated retriever tispe på snart ett år som sliter veldig med å roe seg ned når det er folk på besøk. Hun har alltid vært overivrig ovenfor mennesker, da vesentlig mer enn hun er mot andre hunder. Dette er nytt for oss, da vi har hatt andre hunder tidligere. Dette har tidvis vært et problem på tur, men det begynner heldigvis å bli bedre på den fronten. Vi har brukt mye tid på lydighet, og hun er ellers veldig flink til det aller meste. 

Når det kommer folk på besøk, blir hun ekstremt ivrig. Hun hilser på besøket flere ganger, hvor hun slikker, hopper og legger seg delvis oppå besøkets fang. Dette driver hun med helt til besøket går. Tar vi henne bort, syter hun helt til hun kommer bort til besøket igjen. Ergo, hun klarer aldri å roe seg ned. Det lengste hun har holdt på slik var i over 4 timer, hvor kjæresten hadde flere venner på besøk. 

Vi har prøvd å sette et bånd i stuen sammen med alle andre hvor jeg klipser henne fast.  Planen er å la henne hilse når det skjer under rolige og mer balanserte omstendigheter. Her nekter hun også å roe seg ned, og det blir en eneste lang sytekonsert helt til besøket drar. Vi har også prøvd at en av oss tar henne med i et annet rom, men da syter hun vel så mye, siden hun ikke får være sammen med besøket. Vi har gått tom for ideer, og hadde gjerne satt pris på eventuelle forslag til fremgangsmåter for å bukt med problemet. Slik som ting er nå, har vi unngått å ha besøk, noe som heller ikke er bra hverken for oss eller hunden.

Takk på forhånd. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøv med noen planlagte besøk på helg hvor dere kan gå langt med hunden først?  Forhåpentligvis så vil hun jo da raskere kapitulere å legge seg til å sove (i bånd da fortrinnsvis, evt på et annet rom/i bur), men kontrollert,  ikke la henne holde på selv.  Det er en måte,  det må nok gjentas,  men det er en viss læring her som også etterhvert vil virke inn også når hunden ikke har vært på tur først.  

Eksempelet med tur først er forsåvidt greit å gjennomføre uansett hva dere gjør av tiltak etterpå. Sannsynligheten er stor for at hun er lettere å jobbe med,  roer seg raskere osv da.  

Har dere prøvd å ta det som en treningsøkt? Frem med godbiter og krev fokus/kontakt. 

Hun responderer ikke på "nei" e.l.?

Å sette hunden på et eget rom er jo også en mulighet,  selv om hun syter.  Om hun roer seg etterhvert så vil det nok bli bedre og bedre for hver gang.  Dette er kanskje den med minst læring ifht å forholde seg til besøket,  men det løser jo situasjonen der og da og det er jo et steg i rett retning om hun kan roe seg i det hele tatt,  om enn på et annet rom.  Om alternativet er å ikke ha besøk liksom.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd masse med godbiter ja. Det har fungert utmerket på tur, men dårligere hjemme av en eller annen grunn. Hun fokuserer der og da, men går rett tilbake til samme oppførsel rett etterpå. Ute går jo distraksjonen "forbi", så fokuset rettes mot noe annet når avstanden ble stor nok. 

Får litt vondt av at hun skal stå inne på et rom alene å syte, men kanskje det kan være en løsning på problemet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere trent på å få henne til å roe seg, eller bare satt henne i bånd? For at dette skal funke gjennom et helt besøk så må dere jo starte "fra scratch" og få henne til å legge seg, og belønne det jeg jevne mellomrom. Selv om det er kjipt så krever det at en av dere i hovedsak jobber med hunden et par ganger når dere har besøk, med å legge henne ned og belønne ro. Noe godt å tygge på kan også hjelpe, men dette er som sagt noe som må læres inn og trenes på å slappe av over tid.

 

Jeg ville gjort følgende:

Gå en god tur og jobb litt med søk/triks/aktivisering, så  hunden er god og sliten når besøket kommer.

Ingen hilsing når de kommer. En av dere tar med hunden til plassen sin, der det ligger noe godt å tygge på, og sitter ved siden av plassen med hunden i bånd.

Kommandere hunden til å legge seg (læres inn på forhånd om hun ikke kan det), og belønn at hun legger seg, og alle regn til ro og fokus bort fra de besøkende. Om hun reiser seg, så kommandere på nytt og vent til hun ligger godt før belønning. Prøv å belønn ro FØR hun reiser seg igjen. Dette bør gjøres gjennom et par besøk, bør dere kanskje kan binde hunden og belønne litt sjeldnere.

Jeg ville kuttet all hilsing på besøkende uansett ganske lenge, for å kutte den skyhøye forventningen. Litt usikker på om det hjelper, siden det er en retriever vi snakker om, men verdt forsøket.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det over funket/funker på min søsters flat. Han var ekstrem, men har blitt ganske fin nå. De har jobbet veldig mye, det skal sies, men det har lønnet seg. Hun benyttet grind i starten (bånd kan også funke), for at det skulle være hyggelig for gjester og enklere for hunden. Han fikk lov til å tusle rundt, men ikke være intens, da måtte han legge seg. Etterhvert fikk han tusle rundt med åpen grind og få et og annen klapp av gjester, men må legge seg på plassen sin dersom han blir intens. Han chiller stort sett nå av seg selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør en venn om de kan komme på besøk spesifikt for å hjelpe dere å trene hunden. Det er lettere når dere starter med 1 person, og det er lettere å trene hunden når dere "setter opp" en situasjon og fokuserer på trening enn når dere er opptatt med å være verter med ekte besøk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...