Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårvalpene våre!


Recommended Posts

Guest atiram
Skrevet

"mammahjertet" er så stolt at jeg bare må dele disse små nurkene til så mange som mulig:)
møt de fire nydeligste som kom til oss på lørdag. Alt vel med mor og valper:) det ble to jenter og to gutter.
Hera er så god og dyktig valpemamma, blir så stolt av henne!

IMG_3434.thumb.JPG.53d1fbbece8f923bfea188042f50d0ad.JPG
IMG_3506.thumb.JPG.a268986ebea79b50b1284e6f1a97337c.JPG

Skrevet

Nydelige! :wub:  Må innrømme jeg har litt lyst på dachs igjen, selv om jeg ikke vet hva i all verden jeg skal med den, og den overhode ikke passer til mine ønsker i en hund. 

Skrevet (endret)

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

Endret av Orca
Skrevet

Gratulerer med de små! 
Skriv gjerne litt om mor og far + bilder. 

Dachs er en rase jeg ikke har noe spesielt forhold til, men mannen er oppvokst med rasen. Riktignok strihåret standard, så vi har fabulert litt om en slik som maskot en gang i fremtiden. 

Guest atiram
Skrevet (endret)

hei igjen.
(for de som ønsker flere bilder har dyrene våre en egen insta konto, Xo_Meraki, det går så mye lettere å laste opp bilder dit når jeg nå bare sitter på en treg pc. flere bilder komemr også i denne tråden etterhvert:)
her kommer litt info  (de er ikke rød merle, men brun tan med merle, eller dapple som det hetter på dachshundsk. de røde merlene blir ofte så mørke når de vokser opp at de ser ut som vanlige røde dachser i voksen alder. sort tan, og brun tan beholder dapplingen sin bedre, selv om Hera også ble litt mørkere:)
Dette er mitt første kull. Har hatt lyst å ha valper helt siden jeg fikk min første dachs i 2006, men pga. hunder som ikke har egnet seg for avl- og fordi en hund som kommer hit også skal være familiehund, har det ikke passet seg før i år.
Jeg fikk registert kennelnavn Xo-Meraki i fjor.
Jeg hadde egentlig lyst på kun Meraki, men fikk ikke dette navnet fordi en slask av en tysker hadde kapret Merak for noen år siden.
Meraki er et gammelt gresk ord som betyr å gjøre noe/lage noe med kjærlighet og glød. Det å legge sjela i i noe. så jeg slengte et xo på, det er jo en slags kvalitetsbetegnelse,..eller masse kisses and hugs, om man heller vil se på det slik. for hva får man vel ikke fra valper, om mange våte kyss:)

Mor er 
J T Here we go again, Hera til daglig.  Hun er burn tan med dapple
Min øyensten og lille venn. Vi har gått to blodspor med henne, ett hvor hun fikk 0, da hun hoppet av 50 meter før slutt, og ett hvor hun fikk 1 pr.
hun er stilt og har fått to Exc. med ck. da vi ikke hadde fått den 1pr på spor ennå kunne vi ikke ta imot cert/elelr reservecert, jeg husker ikke hva det var.
den gjeveste tilbakemeldingen var dog på første utstilling hvor hun fikk vg. dommer da stod sikkert 5 min å kikket i munnen hennes (det blir som med fisken som blir større og større for hvert år:) og jeg tror tilslutt han bare brukte så mye tid for å se når hunden ble lei og sa i fra, og det endte med at både han og sekreter gjorde et nummer ut av hvor snill og medgjørlig hun var.
For det er det hun er. omgjengelig, glad, en hund med humor og godt humør.

da vi har en hund som er veldig nervøs, har vi med hunder etter denne lagt mye fokus på miljøtrening og det å være trygg. hera er veldig omgjengelig med andre hunder og dyr. vi tok henne med på hitrening en gang, for å se om dette var noe for oss. jeg likte det ikke, hun likte det ikke,..men det jeg syntes var virkelig hjerteskjærende var når hun satt foran buret med reven i og gjestet og kikket til siden og prøvde å hilse på reven.  hun fungerer altså overhodet ikke som hihund på rev, men dempede signaler det kan hun. 

Hun har vært ei helt fantastisk mor, og tatt det hele med stoisk ro.

far er
Minidogland chancefull Hunter, eller Gundersen gutten Hunter hugo (som mannen kaller han for) kjært barn har mange navn:)
Han er brun tan  (man skal ikke parre dapple*dapple, merle*merle grunnet dobling av dette genet kan gi skadelige feil på valpene)
under øyenlysning fikk han påvist to feilstilte hår. veterinær mente disse var så myke at de ikke plaget han, og at han fint kunen brukes i avl, men da med noen som ikke har feilstilt hår. Hera er øyenlyst u.a.
Han er russisk import, og Champion derfra. I russland har han vunnet mye, men NKK godkjenner bare selve championtittelen og det er greit:) Vi har ikke gått noe spor med han. Han har veldig lyst å jage etter sau og andre husdyr han ser, men har ikke klart å smette seg unna for å gjøre det. Han er brukt på to kull i russland, og av det jeg kan se har de valpene etter han som har vært på utstilling gjort det bra.
Hunters oppdretter døde brått, og mannen som ble igjen valgte da å selge unna noen av hundene hun hadde i sitt eie. jeg tror kanskje alle er solgt nå. jeg var i beit etter en hannhund til Hera med tanke på eget valpekull, og pga. det jeg anser som mye kiving og småkrangling oppdrettere imellom her i Norge, valgte jeg heller å importere. At han har linjer som ikke er mye av i Norge fra før er også en bonus, nytt blod:)

da vi hentet han på flyplassen trodde jeg først han kanskje var blitt dopet. han hadde vært i kabinen, men likevel. han var så rolig og avslappet, men siden har vi funnet ut at han bare er slik:) det å få ligge på fanget er det best han vet, han koser tilbake i form av slikking og smågnaging.
Det er to ting som sier meg at noe kanskje ikke har vært helt bra for han tidligere.
Han elsker mannen min, men dersom han tar på seg ytterklær, eller prøver å få han frem fra buret- spesielt om han har på seg de ytterklærne (han har bur med åpen dør på som han kan gå i for alenetid) eller fra under sofaen, så blir han redd og vill ikke komme frem. dersom han blir stresset ute viser han også noe "kennehund" oppførsel som  jogge småstresset frem og tilbake. begge delene avtar sakte men sikkert.

han er en veldig fin og rolig hund. den nervøse hunden vår har uprovosert fløyet i han et par ganger (det er et helt annet kapittel om henne, og vi vurderer fortløpende om det er forsvarlig å ha henne nå som det er valpekull i hus) og selv ikke da har han gjort annet enn å trekke seg vekk fra henne.

 

det er jo absolutt ikke noe bra at hun (ikke hera, men den nervøse saken vår) har angrepet han, men når det først har skjedd er jeg imponert over hvordan han taklet det.
 

Endret av atiram
Guest atiram
Skrevet
På 11.4.2018 at 5:29 PM, Orca skrev:

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

før jeg fikk hund brukte jeg mange år på å finne ut av hvilken rase som var for meg.
da vi bodde i alta var vi på besøk hos en som hadde 4h gård, og da jeg satt ute på tunet der kom dachsen deres som jeg ikke hadde sett før. den hoppet rett opp i fanget mitt som det var den største selvfølge, og da viste jeg at dette var rasen for meg. har elsket disse ovnsrørene siden:) 


jeg har hørt brun dapple omtalt som motefarge, og mange av den eldre garden fnyser oppgitt over at det avles på dapple. men brun dapple er faktisk omtalt helt siden dachsens spede begynnelse som rase, og da lenge før f.eks strihårsdachsen ble en egen variant. (kilde e.fitch daglish, the book of dacshunds, finnes også på norsk)

flere bilder kommer, men sitter på en treg laptop i valperommet (ja, har bodd her med valpene nesten siden de kom til verden, og får meg ikke til å trekke inn til stua riktig enda:p )
pappadachsen bor hos oss, så bilder av han skal også kunne oppdrives:)

Guest atiram
Skrevet
På 10.4.2018 at 7:54 PM, Dachslys skrev:

Nydelige! :wub:  Må innrømme jeg har litt lyst på dachs igjen, selv om jeg ikke vet hva i all verden jeg skal med den, og den overhode ikke passer til mine ønsker i en hund. 

du vet det er fordi de er som chips? det holder ikke med bare en:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...