Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårvalpene våre!


Recommended Posts

Guest atiram
Skrevet

"mammahjertet" er så stolt at jeg bare må dele disse små nurkene til så mange som mulig:)
møt de fire nydeligste som kom til oss på lørdag. Alt vel med mor og valper:) det ble to jenter og to gutter.
Hera er så god og dyktig valpemamma, blir så stolt av henne!

IMG_3434.thumb.JPG.53d1fbbece8f923bfea188042f50d0ad.JPG
IMG_3506.thumb.JPG.a268986ebea79b50b1284e6f1a97337c.JPG

Skrevet

Nydelige! :wub:  Må innrømme jeg har litt lyst på dachs igjen, selv om jeg ikke vet hva i all verden jeg skal med den, og den overhode ikke passer til mine ønsker i en hund. 

Skrevet (endret)

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

Endret av Orca
Skrevet

Gratulerer med de små! 
Skriv gjerne litt om mor og far + bilder. 

Dachs er en rase jeg ikke har noe spesielt forhold til, men mannen er oppvokst med rasen. Riktignok strihåret standard, så vi har fabulert litt om en slik som maskot en gang i fremtiden. 

Guest atiram
Skrevet (endret)

hei igjen.
(for de som ønsker flere bilder har dyrene våre en egen insta konto, Xo_Meraki, det går så mye lettere å laste opp bilder dit når jeg nå bare sitter på en treg pc. flere bilder komemr også i denne tråden etterhvert:)
her kommer litt info  (de er ikke rød merle, men brun tan med merle, eller dapple som det hetter på dachshundsk. de røde merlene blir ofte så mørke når de vokser opp at de ser ut som vanlige røde dachser i voksen alder. sort tan, og brun tan beholder dapplingen sin bedre, selv om Hera også ble litt mørkere:)
Dette er mitt første kull. Har hatt lyst å ha valper helt siden jeg fikk min første dachs i 2006, men pga. hunder som ikke har egnet seg for avl- og fordi en hund som kommer hit også skal være familiehund, har det ikke passet seg før i år.
Jeg fikk registert kennelnavn Xo-Meraki i fjor.
Jeg hadde egentlig lyst på kun Meraki, men fikk ikke dette navnet fordi en slask av en tysker hadde kapret Merak for noen år siden.
Meraki er et gammelt gresk ord som betyr å gjøre noe/lage noe med kjærlighet og glød. Det å legge sjela i i noe. så jeg slengte et xo på, det er jo en slags kvalitetsbetegnelse,..eller masse kisses and hugs, om man heller vil se på det slik. for hva får man vel ikke fra valper, om mange våte kyss:)

Mor er 
J T Here we go again, Hera til daglig.  Hun er burn tan med dapple
Min øyensten og lille venn. Vi har gått to blodspor med henne, ett hvor hun fikk 0, da hun hoppet av 50 meter før slutt, og ett hvor hun fikk 1 pr.
hun er stilt og har fått to Exc. med ck. da vi ikke hadde fått den 1pr på spor ennå kunne vi ikke ta imot cert/elelr reservecert, jeg husker ikke hva det var.
den gjeveste tilbakemeldingen var dog på første utstilling hvor hun fikk vg. dommer da stod sikkert 5 min å kikket i munnen hennes (det blir som med fisken som blir større og større for hvert år:) og jeg tror tilslutt han bare brukte så mye tid for å se når hunden ble lei og sa i fra, og det endte med at både han og sekreter gjorde et nummer ut av hvor snill og medgjørlig hun var.
For det er det hun er. omgjengelig, glad, en hund med humor og godt humør.

da vi har en hund som er veldig nervøs, har vi med hunder etter denne lagt mye fokus på miljøtrening og det å være trygg. hera er veldig omgjengelig med andre hunder og dyr. vi tok henne med på hitrening en gang, for å se om dette var noe for oss. jeg likte det ikke, hun likte det ikke,..men det jeg syntes var virkelig hjerteskjærende var når hun satt foran buret med reven i og gjestet og kikket til siden og prøvde å hilse på reven.  hun fungerer altså overhodet ikke som hihund på rev, men dempede signaler det kan hun. 

Hun har vært ei helt fantastisk mor, og tatt det hele med stoisk ro.

far er
Minidogland chancefull Hunter, eller Gundersen gutten Hunter hugo (som mannen kaller han for) kjært barn har mange navn:)
Han er brun tan  (man skal ikke parre dapple*dapple, merle*merle grunnet dobling av dette genet kan gi skadelige feil på valpene)
under øyenlysning fikk han påvist to feilstilte hår. veterinær mente disse var så myke at de ikke plaget han, og at han fint kunen brukes i avl, men da med noen som ikke har feilstilt hår. Hera er øyenlyst u.a.
Han er russisk import, og Champion derfra. I russland har han vunnet mye, men NKK godkjenner bare selve championtittelen og det er greit:) Vi har ikke gått noe spor med han. Han har veldig lyst å jage etter sau og andre husdyr han ser, men har ikke klart å smette seg unna for å gjøre det. Han er brukt på to kull i russland, og av det jeg kan se har de valpene etter han som har vært på utstilling gjort det bra.
Hunters oppdretter døde brått, og mannen som ble igjen valgte da å selge unna noen av hundene hun hadde i sitt eie. jeg tror kanskje alle er solgt nå. jeg var i beit etter en hannhund til Hera med tanke på eget valpekull, og pga. det jeg anser som mye kiving og småkrangling oppdrettere imellom her i Norge, valgte jeg heller å importere. At han har linjer som ikke er mye av i Norge fra før er også en bonus, nytt blod:)

da vi hentet han på flyplassen trodde jeg først han kanskje var blitt dopet. han hadde vært i kabinen, men likevel. han var så rolig og avslappet, men siden har vi funnet ut at han bare er slik:) det å få ligge på fanget er det best han vet, han koser tilbake i form av slikking og smågnaging.
Det er to ting som sier meg at noe kanskje ikke har vært helt bra for han tidligere.
Han elsker mannen min, men dersom han tar på seg ytterklær, eller prøver å få han frem fra buret- spesielt om han har på seg de ytterklærne (han har bur med åpen dør på som han kan gå i for alenetid) eller fra under sofaen, så blir han redd og vill ikke komme frem. dersom han blir stresset ute viser han også noe "kennehund" oppførsel som  jogge småstresset frem og tilbake. begge delene avtar sakte men sikkert.

han er en veldig fin og rolig hund. den nervøse hunden vår har uprovosert fløyet i han et par ganger (det er et helt annet kapittel om henne, og vi vurderer fortløpende om det er forsvarlig å ha henne nå som det er valpekull i hus) og selv ikke da har han gjort annet enn å trekke seg vekk fra henne.

 

det er jo absolutt ikke noe bra at hun (ikke hera, men den nervøse saken vår) har angrepet han, men når det først har skjedd er jeg imponert over hvordan han taklet det.
 

Endret av atiram
Guest atiram
Skrevet
På 11.4.2018 at 5:29 PM, Orca skrev:

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

før jeg fikk hund brukte jeg mange år på å finne ut av hvilken rase som var for meg.
da vi bodde i alta var vi på besøk hos en som hadde 4h gård, og da jeg satt ute på tunet der kom dachsen deres som jeg ikke hadde sett før. den hoppet rett opp i fanget mitt som det var den største selvfølge, og da viste jeg at dette var rasen for meg. har elsket disse ovnsrørene siden:) 


jeg har hørt brun dapple omtalt som motefarge, og mange av den eldre garden fnyser oppgitt over at det avles på dapple. men brun dapple er faktisk omtalt helt siden dachsens spede begynnelse som rase, og da lenge før f.eks strihårsdachsen ble en egen variant. (kilde e.fitch daglish, the book of dacshunds, finnes også på norsk)

flere bilder kommer, men sitter på en treg laptop i valperommet (ja, har bodd her med valpene nesten siden de kom til verden, og får meg ikke til å trekke inn til stua riktig enda:p )
pappadachsen bor hos oss, så bilder av han skal også kunne oppdrives:)

Guest atiram
Skrevet
På 10.4.2018 at 7:54 PM, Dachslys skrev:

Nydelige! :wub:  Må innrømme jeg har litt lyst på dachs igjen, selv om jeg ikke vet hva i all verden jeg skal med den, og den overhode ikke passer til mine ønsker i en hund. 

du vet det er fordi de er som chips? det holder ikke med bare en:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...