Gå til innhold
Hundesonen.no

Vårvalpene våre!


Recommended Posts

Guest atiram
Skrevet

"mammahjertet" er så stolt at jeg bare må dele disse små nurkene til så mange som mulig:)
møt de fire nydeligste som kom til oss på lørdag. Alt vel med mor og valper:) det ble to jenter og to gutter.
Hera er så god og dyktig valpemamma, blir så stolt av henne!

IMG_3434.thumb.JPG.53d1fbbece8f923bfea188042f50d0ad.JPG
IMG_3506.thumb.JPG.a268986ebea79b50b1284e6f1a97337c.JPG

Skrevet

Nydelige! :wub:  Må innrømme jeg har litt lyst på dachs igjen, selv om jeg ikke vet hva i all verden jeg skal med den, og den overhode ikke passer til mine ønsker i en hund. 

Skrevet (endret)

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

Endret av Orca
Skrevet

Gratulerer med de små! 
Skriv gjerne litt om mor og far + bilder. 

Dachs er en rase jeg ikke har noe spesielt forhold til, men mannen er oppvokst med rasen. Riktignok strihåret standard, så vi har fabulert litt om en slik som maskot en gang i fremtiden. 

Guest atiram
Skrevet (endret)

hei igjen.
(for de som ønsker flere bilder har dyrene våre en egen insta konto, Xo_Meraki, det går så mye lettere å laste opp bilder dit når jeg nå bare sitter på en treg pc. flere bilder komemr også i denne tråden etterhvert:)
her kommer litt info  (de er ikke rød merle, men brun tan med merle, eller dapple som det hetter på dachshundsk. de røde merlene blir ofte så mørke når de vokser opp at de ser ut som vanlige røde dachser i voksen alder. sort tan, og brun tan beholder dapplingen sin bedre, selv om Hera også ble litt mørkere:)
Dette er mitt første kull. Har hatt lyst å ha valper helt siden jeg fikk min første dachs i 2006, men pga. hunder som ikke har egnet seg for avl- og fordi en hund som kommer hit også skal være familiehund, har det ikke passet seg før i år.
Jeg fikk registert kennelnavn Xo-Meraki i fjor.
Jeg hadde egentlig lyst på kun Meraki, men fikk ikke dette navnet fordi en slask av en tysker hadde kapret Merak for noen år siden.
Meraki er et gammelt gresk ord som betyr å gjøre noe/lage noe med kjærlighet og glød. Det å legge sjela i i noe. så jeg slengte et xo på, det er jo en slags kvalitetsbetegnelse,..eller masse kisses and hugs, om man heller vil se på det slik. for hva får man vel ikke fra valper, om mange våte kyss:)

Mor er 
J T Here we go again, Hera til daglig.  Hun er burn tan med dapple
Min øyensten og lille venn. Vi har gått to blodspor med henne, ett hvor hun fikk 0, da hun hoppet av 50 meter før slutt, og ett hvor hun fikk 1 pr.
hun er stilt og har fått to Exc. med ck. da vi ikke hadde fått den 1pr på spor ennå kunne vi ikke ta imot cert/elelr reservecert, jeg husker ikke hva det var.
den gjeveste tilbakemeldingen var dog på første utstilling hvor hun fikk vg. dommer da stod sikkert 5 min å kikket i munnen hennes (det blir som med fisken som blir større og større for hvert år:) og jeg tror tilslutt han bare brukte så mye tid for å se når hunden ble lei og sa i fra, og det endte med at både han og sekreter gjorde et nummer ut av hvor snill og medgjørlig hun var.
For det er det hun er. omgjengelig, glad, en hund med humor og godt humør.

da vi har en hund som er veldig nervøs, har vi med hunder etter denne lagt mye fokus på miljøtrening og det å være trygg. hera er veldig omgjengelig med andre hunder og dyr. vi tok henne med på hitrening en gang, for å se om dette var noe for oss. jeg likte det ikke, hun likte det ikke,..men det jeg syntes var virkelig hjerteskjærende var når hun satt foran buret med reven i og gjestet og kikket til siden og prøvde å hilse på reven.  hun fungerer altså overhodet ikke som hihund på rev, men dempede signaler det kan hun. 

Hun har vært ei helt fantastisk mor, og tatt det hele med stoisk ro.

far er
Minidogland chancefull Hunter, eller Gundersen gutten Hunter hugo (som mannen kaller han for) kjært barn har mange navn:)
Han er brun tan  (man skal ikke parre dapple*dapple, merle*merle grunnet dobling av dette genet kan gi skadelige feil på valpene)
under øyenlysning fikk han påvist to feilstilte hår. veterinær mente disse var så myke at de ikke plaget han, og at han fint kunen brukes i avl, men da med noen som ikke har feilstilt hår. Hera er øyenlyst u.a.
Han er russisk import, og Champion derfra. I russland har han vunnet mye, men NKK godkjenner bare selve championtittelen og det er greit:) Vi har ikke gått noe spor med han. Han har veldig lyst å jage etter sau og andre husdyr han ser, men har ikke klart å smette seg unna for å gjøre det. Han er brukt på to kull i russland, og av det jeg kan se har de valpene etter han som har vært på utstilling gjort det bra.
Hunters oppdretter døde brått, og mannen som ble igjen valgte da å selge unna noen av hundene hun hadde i sitt eie. jeg tror kanskje alle er solgt nå. jeg var i beit etter en hannhund til Hera med tanke på eget valpekull, og pga. det jeg anser som mye kiving og småkrangling oppdrettere imellom her i Norge, valgte jeg heller å importere. At han har linjer som ikke er mye av i Norge fra før er også en bonus, nytt blod:)

da vi hentet han på flyplassen trodde jeg først han kanskje var blitt dopet. han hadde vært i kabinen, men likevel. han var så rolig og avslappet, men siden har vi funnet ut at han bare er slik:) det å få ligge på fanget er det best han vet, han koser tilbake i form av slikking og smågnaging.
Det er to ting som sier meg at noe kanskje ikke har vært helt bra for han tidligere.
Han elsker mannen min, men dersom han tar på seg ytterklær, eller prøver å få han frem fra buret- spesielt om han har på seg de ytterklærne (han har bur med åpen dør på som han kan gå i for alenetid) eller fra under sofaen, så blir han redd og vill ikke komme frem. dersom han blir stresset ute viser han også noe "kennehund" oppførsel som  jogge småstresset frem og tilbake. begge delene avtar sakte men sikkert.

han er en veldig fin og rolig hund. den nervøse hunden vår har uprovosert fløyet i han et par ganger (det er et helt annet kapittel om henne, og vi vurderer fortløpende om det er forsvarlig å ha henne nå som det er valpekull i hus) og selv ikke da har han gjort annet enn å trekke seg vekk fra henne.

 

det er jo absolutt ikke noe bra at hun (ikke hera, men den nervøse saken vår) har angrepet han, men når det først har skjedd er jeg imponert over hvordan han taklet det.
 

Endret av atiram
Guest atiram
Skrevet
På 11.4.2018 at 5:29 PM, Orca skrev:

åååh så fantastisk nydelige!! Elsker dachser, var dachs som vekket hundeinteressen i meg som barn da farfar og kona alltid har hatt, og jeg elsket de hundene. Må nok bli langhåret dachs på meg en gang, i allefall hvis jeg skal ha liten hund.  
Veldig nysgjerrig på denne fargen, aldri møtt en i red merle i virkeligheten, ufattelig nydelig! Har du bidler av faren? :) Post mer bilder av mora!! <3

før jeg fikk hund brukte jeg mange år på å finne ut av hvilken rase som var for meg.
da vi bodde i alta var vi på besøk hos en som hadde 4h gård, og da jeg satt ute på tunet der kom dachsen deres som jeg ikke hadde sett før. den hoppet rett opp i fanget mitt som det var den største selvfølge, og da viste jeg at dette var rasen for meg. har elsket disse ovnsrørene siden:) 


jeg har hørt brun dapple omtalt som motefarge, og mange av den eldre garden fnyser oppgitt over at det avles på dapple. men brun dapple er faktisk omtalt helt siden dachsens spede begynnelse som rase, og da lenge før f.eks strihårsdachsen ble en egen variant. (kilde e.fitch daglish, the book of dacshunds, finnes også på norsk)

flere bilder kommer, men sitter på en treg laptop i valperommet (ja, har bodd her med valpene nesten siden de kom til verden, og får meg ikke til å trekke inn til stua riktig enda:p )
pappadachsen bor hos oss, så bilder av han skal også kunne oppdrives:)

Guest atiram
Skrevet
På 10.4.2018 at 7:54 PM, Dachslys skrev:

Nydelige! :wub:  Må innrømme jeg har litt lyst på dachs igjen, selv om jeg ikke vet hva i all verden jeg skal med den, og den overhode ikke passer til mine ønsker i en hund. 

du vet det er fordi de er som chips? det holder ikke med bare en:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...