Gå til innhold
Hundesonen.no

Reiser seg ALLTID når jeg gjør det.


Kaja
 Share

Recommended Posts

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enten så aksepterer du at han er en rævdilter eller så må du trene på det. Nå har jeg to rævdiltere så jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, ikke fikse det helt, men noe :P

Så jeg tok en skål godbiter og belønte de når de lå i ro i sofaen, så reiste jeg meg sålangt jeg viste gikk uten reaksjon og belønte at de lå, så holdt jeg på å reise meg opp og ned og belønne, og etterhvert gikk unna, att og frem, og skåla stod på bordet og de fikk godis for å ligge i ro. Har hatt flere sånne økter og det har hjulpet på rævdilt spretten.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/8/2018 at 11:11 PM, Kaja skrev:

Altså. Ymse er nesten en perfekt hund. Men etter at jeg gikk rett på snørra ista, så tenkte jeg at nå er det F*** meg nok altså. 

Ymse veier 30kg, men oppfører seg som en ankelbiter. Han er jo på sett å vis oppdratt av en dvergpincher, men ærlig talt. Han er mer hakkihæl enn hun noen gang var. 

Anyways.. 

Ymse reiser seg ALLTID når jeg gjør det. Og ikke i rolig format, men spretter opp som en jojo. Og som nevnt lenger opp, idag gjorde han det under høyrefoten min. 

Det spiller ingen rolle om han er utslitt eller ei. Han er like ivrig. Samme hva jeg skal også. 

Jeg har nå i 3 år kommandert han til å bli liggende når jeg reiser meg. Eller kommandert han tilbake til senga om han spretter opp. Mulig jeg ikke er mega konsekvent, men det er ikke langt unna. Og det er null og niks bedring. 

Ista, sa jeg gikk på trynet, brølte jeg "legg deg" så høyt at jeg var sikker på han aldri kom til å reise seg igjen. Men neida. Ved neste dobesøk, ca. 2 minutter senere, spretter han opp igjen. 

HJELP. 

Expand  

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det en bli kommando så fort man reiser seg når jeg ikke orker hunder som følger etter :P Jeg viste det ville være tilfelle når jeg fikk belger, så vi har jobbet med det hele veien. Nå trenger jeg bare å vise et lite håndsignal, så blir de. Men de er kjapp opp om jeg ikke viser det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/9/2018 at 6:35 PM, rosinbolle skrev:

Hm. Som belgereier forstår jeg ikke helt problemet, han vil vel bare være med på alt som skjer. 

Men jeg tror jeg rett og slett hadde trent og belønnet at han skulle blitt liggende, eller sagt bli før jeg reiste meg. 

Expand  

Går det an å ha levd med belger og ikke ha kjent på det? :P 

@Kaja min erfaring med hunder som er veldig sånn tilsier at man nok i stor grad bare bør finne seg i det, for å få mest mulig sjelefred :P Altså prøve å bare akseptere at det er sånn og kommer til å være sånn, selv om det er irriterende innimellom (eller ganske ofte). Også får man bare fortsette å kommandere bli de gangene man ikke orker at hunden spretter opp. Evt ha fast plass hunden kan ligge på hvor den ikke spretter opp å feller deg i samme slengen :lol:  Veldig hjelpsomt svar, men ja. Jeg tror det ligger så naturlig i enkelte at det er vanskelig, om i det hele tatt mulig, å få vekk. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/10/2018 at 2:07 PM, Kaja skrev:

Takk for masse svar jeg ikke ville ha :lol: Neida, joda. Jeg må vel bare lære meg å leve med det. Bikkja er snart 5 liksom. 
Det er bare så deilig med hunder som slapper av selvom jeg reiser meg. Om han først sover skikkelig må han fysisk vekkes da. 
Så det er ingen mellomting på han :P

Belger har jeg aldri hatt, men forstår at det kanskje ikke er helt for meg, neste gang :lol:

 

Expand  

antagelig ikke, de sover ofte ikke godt når de sover en gang ? alltid klar for å sprette opp og fotfølge rundt om de får lov ?

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kasko er sånn. Spretter alltid opp, alltid, om  jeg reiser meg. Ikke like intens på gubben. Salukiene derimot, løfter de hodet så bør man føle seg beæret :lol:  Hottie hadde en tendens til å bare knipe øya godt igjen og late som hun ikke fantes om hun ikke hadde lyst til å flytte seg fra plassen sin :wub:  Lupin logrer med ytterste haletipp når noen kommer inn om det ikke passer hans høyhet å løfte på hodet.  

Med mindre det er tid for mat eller tur, og jeg klapper igjen pcen  - da spretter Lupin opp og fjaser rundt i stua og bowler basenji. 

 

Endret av Raksha
  • Like 1
  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/11/2018 at 12:37 AM, Sprettballen skrev:

Det er bare en atferd, og atferd kan læres eller avlæres. Alt handler om konsekvenser. Såh, hvis det virkelig plager deg, så er det klart du kan endre på det. Men om hunden har gjort dette i 5 år, så må du regne med det tar litt tid og du må være 100% konsekvent. For gir du deg 1 av 10 ganger, eller 1 av 20, så er det nok til å opprettholde atferden. Når du har så variabel forsterkning som det, så blir en atferd ekstremt motstandsdyktig for ekstinksjon(altså å dø ut). Da er det bedre at du i en periode lar han sprette opp og følge etter hver gang, før du går inn og stopper han. Atferd som opprettholdes av kontinuerlig forsterkning, altså at det nytter hver gang, vil fortere avta når den ikke blir forsterket i det hele tatt :) Om det var forståelig og ikke alt for faglig :icon_redface: For å lære han å ikke sprette opp, så syntes jeg @Anette sin metode var fornuftig :)

Expand  

Og der var vernepleieren :lol: Hilsen en annen vernepleier :lol: 

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For komplisert var det ikke, hilsen hun som har jobbet mye med atferd hos mennesker :lol:

Men spørs om det får være som det er. Han blir jo liggene hvis han får beskjed, lydig som han er. Fikk nok bare nok etter å ha gått på trynet :lol:

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...