Gå til innhold
Hundesonen.no

Egoistisk?


tm100021

Recommended Posts

Jeg har ei "vennine" som har en kanske flott hann hund, og hun har allerede noen planer om å bruke han i avl selv osv osv... Oppdretteren har nå mast lenge om å bruke hann men hun vil ikke, mener at oppdretteren ikke seriøs osv osv og vil ikke det, de har ingen avtale om at hun skal kunne bruke han, nå har hun fått høre at hun er egoistisk at siden det var oppdretteren som faktisk avlet fram hunden er det minste "venninen" min kan gjøre å bruke han i avl.

Hunden er fram til nå helt frisk, topp gemytt får rasen og gode utstillings resultater, han ville absolut være et godt tilskudd til rasen.

Hva mener dere? Er hun egoistisk? Burde hun stå får det hun mener eller burde hun gi seg og låne han ut?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det første som faller meg inn er: ja, selfølgelig bør hun låne ut hunden i avl!

men så til det med at hun mener oppdretter er useriøs. er oppdretter det? isåfall, på hvilken måte? dette avgjør hele greia etter min mening :)

synns ikke hun kan kalles egoistisk, men igjenn, kommer an på om hennes "beskyldninger" mot pppdretter er sanne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren kan vel ikke kreve at hunden skal brukes i avl om det ikke står i kontakten, og hunden står i eiers navn. Det fins mange gode hunder i verden, men det vil ikke si at vi behøver å bruke alle de i avl! Det burde være opp til eier, som står ansvarlig for hunden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det synes jeg absolutt ikke er egoistisk! Det er hennes hund, og hvis hun føler at oppdretter ikke har de samme verdiene vedrørende hundavl så skal hun selvfølgelig stole på sin magefølelse. Det er ikke alltid slik at oppdretteren vet best!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er vel kjøpt og betalt? :P Hvis oppdretter vil ha avlsrettigheter burde hun vel solgt han rimeligere med kontrakt med mulighet for å låne han til avl dersom han blir bra. Ville aldri lånt ut en hann til noen jeg ikke oppfattet som seriøs nok eller bare for å være hyggelig/ høflig. Det er vel en grunn til at hun er i mot det sikkert. Og uansett er det hennes sak om hun ikke vil :P Å kalle dette egoistisk syns jeg er en billig og slesk manipuleringstaktikk fra oppdretter som allerede har solgt (fått betalt for) hunden. Og andre folk betaler jo for å bruke en bra hann etter sånn jeg har forstått det. :P Hvis noen er egoistiske her, syns jeg det er oppdretteren. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei "vennine" som har en kanske flott hann hund, og hun har allerede noen planer om å bruke han i avl selv osv osv... Oppdretteren har nå mast lenge om å bruke hann men hun vil ikke, mener at oppdretteren ikke seriøs osv osv og vil ikke det, de har ingen avtale om at hun skal kunne bruke han, nå har hun fått høre at hun er egoistisk at siden det var oppdretteren som faktisk avlet fram hunden er det minste "venninen" min kan gjøre å bruke han i avl.

Hunden er fram til nå helt frisk, topp gemytt får rasen og gode utstillings resultater, han ville absolut være et godt tilskudd til rasen.

Hva mener dere? Er hun egoistisk? Burde hun stå får det hun mener eller burde hun gi seg og låne han ut?

Faller ikke dette litt tilbake på "venninnen" din da, som faktisk kjøpte valp fra denne "useriøse" oppdretteren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faller ikke dette litt tilbake på "venninnen" din da, som faktisk kjøpte valp fra denne "useriøse" oppdretteren?

Alle kan ta feil av folk. Om du mener du selv aldri har gjort det, tar du feil.

Og dersom hun har oppdaget dette i etterkant, mener du at hun må la oppdretteren bruke hanhunden sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan ta feil av folk. Om du mener du selv aldri har gjort det, tar du feil.

Og dersom hun har oppdaget dette i etterkant, mener du at hun må la oppdretteren bruke hanhunden sin?

Nei, jeg tar aldri feil jeg, hele livet mitt er feilfritt.. Øh..

Men om hunden er så himla bra, hvor useriøs får oppdretteren vært? Noe riktig har tydeligvis denne klart å gjøre også da, så hvorfor ikke fortsette på den smale vei, ved å bruke en så flott hund i avl?

Ingen må la noen bruke hundene sine til noe som helst, hverken oppdrettere eller noe annet. Om man har så store betenkligheter ved det, så er det vel bare å stå på sitt og si nei, selv om oppdretteren mener du er egoistisk (og hvorfor bry seg om hva en du anser som useriøs syns?) Jeg skjønner ikke helt at det skal være et problem, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes at hvis hun ikke vil la oppdretter bruke hunden i avl, så er det hennes avgjørelse. Skjønner jo at oppdretter reagerer dersom hun lar andre bruke hunden men ikke oppdretter da.

Jeg vil bestemme selv om min hanne skal brukes i avl, og det mener jeg andre bør å :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Selvsagt er det hundens eier, og KUN denne, som avgjører hvem og hva den skal brukes til. Som hannhundeier står man helt fritt å si ja eller nei til tispeeiere som ringer - uansett. Ingen grunn er for tåpelig (eller egoistisk) for hvorfor man svarer det ene eller det andre.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei "vennine" som har en kanske flott hann hund, og hun har allerede noen planer om å bruke han i avl selv osv osv... Oppdretteren har nå mast lenge om å bruke hann men hun vil ikke, mener at oppdretteren ikke seriøs osv osv og vil ikke det, de har ingen avtale om at hun skal kunne bruke han, nå har hun fått høre at hun er egoistisk at siden det var oppdretteren som faktisk avlet fram hunden er det minste "venninen" min kan gjøre å bruke han i avl.

Hunden er fram til nå helt frisk, topp gemytt får rasen og gode utstillings resultater, han ville absolut være et godt tilskudd til rasen.

Hva mener dere? Er hun egoistisk? Burde hun stå får det hun mener eller burde hun gi seg og låne han ut?

Hei,

Selvsagt er det fryktelig egoistisk! Enhver rase er tjent med at det brukes et så bred avlsbase som mulig, hvis det stemmer at hunden er frisk, vakker, rasetypisk og har et fint temperament - og heller ikke er beheftet med "sykdommer i familien", så er det veldig trist at den ikke blir brukt i avl pga uoverenstemmelser mellom eier og oppdretter.

Riktig dyktige oppdrettere (og hannhundeiere) lar aldri person stå i veien for hundevalget i avlsarbeidet sitt (med så mange "raringer" som det finnes i hundeverden ville det ikke blitt født mange rasehunder om man skulle ta slike hensyn :) !

Og avhengig av hva "useriøsiteten" skal være, kan hannhundeier gardere seg i forbindelse med parring, (han kan jo alltid la være å underskrive på parringsbeviset dersom tispeeier ikke oppfyller sin del av en kontrakt, som f eks kan si noe om hvem valpene skal selges til, hvordan valpene skal ha det og stelles hos oppdretter, at tispa skal gjennomgå helsesjekker, etc før hun parres....)

Dersom vi snakker om graverende forhold som man ikke kan forhindre eller påvirke er det jo ganske spesielt at man har valgt å kjøpe hund av denne oppdretteren i utgangspunktet (hvor smart blir man på et par år, da?) - men da får man ta nødvendige forholdsregler og f eks anmelde forholdene til dyrevernet, eller NKK (?), og man kan selvsagt alltid ha lov å mene at den utvalgte tispa ikke holder mål, er syk (hd/pra, f eks - hvis det er påvist)... Men å sette seg til doms over oppdretteren uten videre, det er under pari, mener jeg.

Jeg synes dessverre alt for ofte vi ser at de helt ferske hundeeierne har synspunkter på hva oppdrettere skal og ikke skal gjøre, og hvor seriøse de er - dessverre blir slike vurderinger ofte tatt uten at de nyeste har fnugg av erfaring, eller kunnskap om de forholdene de baserer slutningene sine på...

(Ref f eks diskusjonen om hd-røntging av whippet... Skulle ikke forundre meg om en ny whippethannhundeier ville nekte å låne ut hunden sin til oppdretteren med 40 års erfaring fordi h*n ikke hd-røntget avlstispa si - f eks...).

My 50 cents worth...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at hun absolutt ikke burde låne bort hannhunden til noen hun ikke er komfortable med. Det handler ikke om å holde tilbake en god hund, hun kan da fortsatt låne den bort til andre som hun mener er seriøse nok. Man kan gjøre feil, og man kan finne ut ting i ettertid. Om hun nå mener at oppdretteren er useriøs (man kan da være heldig å få frem en bra hund selv om man er useriøs), så burde hun ikke låne ut hunden til denne. Selvsagt kan det jo være at det hele handler om personlige konflikter, og ikke oppdretters egentlige seriøsitet, som oppdretter, men det kan jo ikke vi vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Selvsagt er det fryktelig egoistisk! Enhver rase er tjent med at det brukes et så bred avlsbase som mulig, hvis det stemmer at hunden er frisk, vakker, rasetypisk og har et fint temperament - og heller ikke er beheftet med "sykdommer i familien", så er det veldig trist at den ikke blir brukt i avl pga uoverenstemmelser mellom eier og oppdretter.

Riktig dyktige oppdrettere (og hannhundeiere) lar aldri person stå i veien for hundevalget i avlsarbeidet sitt (med så mange "raringer" som det finnes i hundeverden ville det ikke blitt født mange rasehunder om man skulle ta slike hensyn :) !

Og avhengig av hva "useriøsiteten" skal være, kan hannhundeier gardere seg i forbindelse med parring, (han kan jo alltid la være å underskrive på parringsbeviset dersom tispeeier ikke oppfyller sin del av en kontrakt, som f eks kan si noe om hvem valpene skal selges til, hvordan valpene skal ha det og stelles hos oppdretter, at tispa skal gjennomgå helsesjekker, etc før hun parres....)

Dersom vi snakker om graverende forhold som man ikke kan forhindre eller påvirke er det jo ganske spesielt at man har valgt å kjøpe hund av denne oppdretteren i utgangspunktet (hvor smart blir man på et par år, da?) - men da får man ta nødvendige forholdsregler og f eks anmelde forholdene til dyrevernet, eller NKK (?), og man kan selvsagt alltid ha lov å mene at den utvalgte tispa ikke holder mål, er syk (hd/pra, f eks - hvis det er påvist)... Men å sette seg til doms over oppdretteren uten videre, det er under pari, mener jeg.

Jeg synes dessverre alt for ofte vi ser at de helt ferske hundeeierne har synspunkter på hva oppdrettere skal og ikke skal gjøre, og hvor seriøse de er - dessverre blir slike vurderinger ofte tatt uten at de nyeste har fnugg av erfaring, eller kunnskap om de forholdene de baserer slutningene sine på...

(Ref f eks diskusjonen om hd-røntging av whippet... Skulle ikke forundre meg om en ny whippethannhundeier ville nekte å låne ut hunden sin til oppdretteren med 40 års erfaring fordi h*n ikke hd-røntget avlstispa si - f eks...).

My 50 cents worth...

Men i all verden, det er da ingen menneske/oppdretter-rett å få bruke hvilken hannhund man vil. Det må hver enkelt hannhundeier få lov til å bestemme. Mener noen at de burde la noens hannhund parre seg med deres tispe, så kan de jo legge frem grunnene og planene med dette, slik at hannhundeier kan bestemme seg på grunnlag av oppdretters planer med akkurat den kombinasjonen. Men i bunn og grunn er det uansett hannhundeiers avgjørelse, og sånn er det med den saken. Dette burde heller oppdretter tenkt på før han solgte valpen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i all verden, det er da ingen menneske/oppdretter-rett å få bruke hvilken hannhund man vil. Det må hver enkelt hannhundeier få lov til å bestemme. Mener noen at de burde la noens hannhund parre seg med deres tispe, så kan de jo legge frem grunnene og planene med dette, slik at hannhundeier kan bestemme seg på grunnlag av oppdretters planer med akkurat den kombinasjonen. Men i bunn og grunn er det uansett hannhundeiers avgjørelse, og sånn er det med den saken. Dette burde heller oppdretter tenkt på før han solgte valpen.

Har jeg sagt at det er en RETTIGHET? Jeg har ganske enkelt påpekt at det er fornuftig med tanke på avlsmateriell og genetisk mangfold å bruke så mange friske og flotte hunder SOM MULIG.

JA, alle oppdrettere som har vært med en stund vet at det er dumt å selge bra hannhunder fordi valpekjøpere kan slå seg vrange og nekte en å låne hunden i ettertid... Det forhindrer ikke at hannhundeier burde være i stand til å tenke lenger enn sin EGEN private lille nesetipp når han får en forespørsel om å låne ut hannhunden sin til avlstjeneste...

Skulle ikke forundre meg om samme type valpekjøper er i kategorien som akker og bærer seg over oppdretteres hang til å bruke samme hannhund hele tiden, og eller er blant dem som bekymrer seg over en utstrakt matadoravl ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jeg sagt at det er en RETTIGHET? Jeg har ganske enkelt påpekt at det er fornuftig med tanke på avlsmateriell og genetisk mangfold å bruke så mange friske og flotte hunder SOM MULIG.

JA, alle oppdrettere som har vært med en stund vet at det er dumt å selge bra hannhunder fordi valpekjøpere kan slå seg vrange og nekte en å låne hunden i ettertid... Det forhindrer ikke at hannhundeier burde være i stand til å tenke lenger enn sin EGEN private lille nesetipp når han får en forespørsel om å låne ut hannhunden sin til avlstjeneste...

Skulle ikke forundre meg om samme type valpekjøper er i kategorien som akker og bærer seg over oppdretteres hang til å bruke samme hannhund hele tiden, og eller er blant dem som bekymrer seg over en utstrakt matadoravl ...

Men om hun ikke mener denne oppdretteren er seriøs, hvorfor skulle hun vill låne ut hunden til den? Som nevnt tidligere handler det ikke om å innskrenke avlsmaterialet, men om å velge oppdrettere og tisper med omhu. Det hjelper ikke om hannen er bra, hvis tispen er dårlig eller hvis oppdretteren ikke gjør jobben sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om hun ikke mener denne oppdretteren er seriøs, hvorfor skulle hun vill låne ut hunden til den? Som nevnt tidligere handler det ikke om å innskrenke avlsmaterialet, men om å velge oppdrettere og tisper med omhu. Det hjelper ikke om hannen er bra, hvis tispen er dårlig eller hvis oppdretteren ikke gjør jobben sin.

Om h*n ikke mene roppdretter er seriøs så skulle h*n latt være å kjøpe hund der i utgangspunktet.

Jeg tillater meg å stille meg tvilende til at en ny hundeeier i enhver sammenheng er kapabel til å vurdere "seriøsitet" (og er det graverende, selvforklarende forhold vi snakker om, så burde kanskje riktige instanser få gripe inn, så som NKK og Mattilsynet/Dyrehelsetilsynet?)

Så lenge vi ikke vet hva denne "useriøsiteten" skal være, kan vi vel vanskelig tilføre noe nytt til denne diskusjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...Han som kjøpte loke før meg hadde det i kontrakten sin at oppdretter skulle få bruke han hvis ønskelig.Han fikk avslag i prisen mot at oppdretteren hadde den rettigheten.Jeg kjøpte Loke direkte av han og den klausulen er selvfølgelig ikke gjeldene for meg,jeg betalte tilmed ganske mye for bikkja,men jeg følger selvfølgelig opp den avtalen.Men nå har jeg en seriøs oppdretter da så da faller jo det valget seg litt enklere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om h*n ikke mene roppdretter er seriøs så skulle h*n latt være å kjøpe hund der i utgangspunktet.

Jeg tillater meg å stille meg tvilende til at en ny hundeeier i enhver sammenheng er kapabel til å vurdere "seriøsitet" (og er det graverende, selvforklarende forhold vi snakker om, så burde kanskje riktige instanser få gripe inn, så som NKK og Mattilsynet/Dyrehelsetilsynet?)

Så lenge vi ikke vet hva denne "useriøsiteten" skal være, kan vi vel vanskelig tilføre noe nytt til denne diskusjonen?

Som sagt, så kan man ta feil, og man kan finne ut ting i ettertid.

Det er ikke greit å finne ut av det, men jeg mener nå at sålenge man ikke føler seg komfortabel med å låne bort hannhunden til noen, så burde man ikke gjøre det. Og særlig ikke hvis ikke denne oppdretteren kan komme med god begrunnelse på hvorfor han mener denne kombinasjonen vil bli en suksess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns langt ifra at det er egoistisk. Om oppdretteren trodde at valpene kunne bli gode avlshunder (utifra foreldre og linjer), så burde det ha stått i kontakten at oppdretter kunne bruke hannhunden i avl om ønskelig. Hvorfor valpekjøper har skiftet mening på oppdretters seriøsitet/kjøpte fra denne useriøse oppdretteren har ikke vi noe særlig med, fordi det kan være flere grunner vi ikke kjenner til. Og hvis oppdretter virkelig er opptatt av å fremme rasen og gjøre neste generasjon bedre, så burde oppdretter forstå at denne valpekjøperen kanskje vil parre hunden sin med noen enda bedre. Ellers er det oppdretter som er egoistisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, så kan man ta feil, og man kan finne ut ting i ettertid.

Det er ikke greit å finne ut av det, men jeg mener nå at sålenge man ikke føler seg komfortabel med å låne bort hannhunden til noen, så burde man ikke gjøre det. Og særlig ikke hvis ikke denne oppdretteren kan komme med god begrunnelse på hvorfor han mener denne kombinasjonen vil bli en suksess.

Oppdretter kan jo si hva han vil - setter hannhundeier seg på bakbena så er det jo fint lite å få gjort med saken... (Skal vedde på at oppdretter i dette tilfellet ihvertfall vil skrive under på at "man kan ta feil og finne ut ting i ettertid"...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva er egentlig definisjonen av det å være useriøs? Jeg tror at en valpekjøper/vanlig hundeeier, har et helt annet syn på dette enn de fleste oppdrettere. Men det er helt klart eieren av hunden som bestemmer hvem h*n vil låne bort hunden til. Men en opppdretter som kalles useriøs av en av sine valpekjøpere, vil ofte bli betraktet som meget seriøs av andre valpekjøpere. Så dette med seriøsitet går ofte på person og ikke på sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns langt ifra at det er egoistisk. Om oppdretteren trodde at valpene kunne bli gode avlshunder (utifra foreldre og linjer), så burde det ha stått i kontakten at oppdretter kunne bruke hannhunden i avl om ønskelig. Hvorfor valpekjøper har skiftet mening på oppdretters seriøsitet/kjøpte fra denne useriøse oppdretteren har ikke vi noe særlig med, fordi det kan være flere grunner vi ikke kjenner til. Og hvis oppdretter virkelig er opptatt av å fremme rasen og gjøre neste generasjon bedre, så burde oppdretter forstå at denne valpekjøperen kanskje vil parre hunden sin med noen enda bedre. Ellers er det oppdretter som er egoistisk.

Kjære deg,

Med alle mulige forbehold om at vi ikke kjenner partene i denne konflikten (for det er vel det det er?) har jeg følgende kommentar:

1) Dersom man har vært så heldig å få kjøpe et strålende eksemplar av en hund er det i RASENS interesse at den får formert seg (med andre bra hunder, hannhund/tispe resp)

2) Selvsagt kjenner vi ikke til bakgrunnen for dette, vi vet bare hva trådstarter har fortalt oss, og diskuterer med det som utgangspunkt... dermed kan hannhundeier være like "useriøs" som "oppdretter", ikke sant?

3) Hvorfor skulle en oppdretter som etter sigende skal ha oppdrettet en "framifrå" hund bruke den på et mindreverdig eksemplar av arten? - Og hvordan skal hannhundeier (som jo etter all sannsynlighet må være ganske ny i rasen, ellers ville han jo visst at oppdretter var "useriøs"...) kunne vite mer om tispematerialet i rasen enn denne oppdretteren?

4) Hvorfor er oppdretter egoistisk, mener du?

6) Da de færreste oppdrettere eller valpekjøpere er synske eller kan se inn i framtiden er det selvsagt kul umulig for dem å spå hvordan en hund vil se ut som voksen - og selv om de faktisk VAR så smarte at de visste hvordan hunden ville se ut, så er det umulig å tvinge seg til en parring fra en hannhund hvor eier nekter... Han kan jo bare nekte for å signere på parringsbeviset, selv om det står i kjøpsavtalen at oppdretter har rett til å bruke hunden i avl...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg,

Med alle mulige forbehold om at vi ikke kjenner partene i denne konflikten (for det er vel det det er?) har jeg følgende kommentar:

1) Dersom man har vært så heldig å få kjøpe et strålende eksemplar av en hund er det i RASENS interesse at den får formert seg (med andre bra hunder, hannhund/tispe resp)

2) Selvsagt kjenner vi ikke til bakgrunnen for dette, vi vet bare hva trådstarter har fortalt oss, og diskuterer med det som utgangspunkt... dermed kan hannhundeier være like "useriøs" som "oppdretter", ikke sant?

3) Hvorfor skulle en oppdretter som etter sigende skal ha oppdrettet en "framifrå" hund bruke den på et mindreverdig eksemplar av arten? - Og hvordan skal hannhundeier (som jo etter all sannsynlighet må være ganske ny i rasen, ellers ville han jo visst at oppdretter var "useriøs"...) kunne vite mer om tispematerialet i rasen enn denne oppdretteren?

4) Hvorfor er oppdretter egoistisk, mener du?

6) Da de færreste oppdrettere eller valpekjøpere er synske eller kan se inn i framtiden er det selvsagt kul umulig for dem å spå hvordan en hund vil se ut som voksen - og selv om de faktisk VAR så smarte at de visste hvordan hunden ville se ut, så er det umulig å tvinge seg til en parring fra en hannhund hvor eier nekter... Han kan jo bare nekte for å signere på parringsbeviset, selv om det står i kjøpsavtalen at oppdretter har rett til å bruke hunden i avl...

Neida, jeg har ikke påstått heller at valpekjøper ikke er useriøs, men kanskje denne valpekjøper har en god grunn, og derfor heller vil bruke hannhundne sin på en annen tispe (kanskje denne valpekjøper har peiling på avl og rasen, selv om h*n ikke er oppdretter selv). Det er jo sagt at hannhundeier skal bruke hannhunden selv i avl, så hvorfor er h*n egoistisk? Jeg regner med at hannhundeier har en grunn til å føle at oppdretteren er useriøs.. Jeg tviler på at hannhundeier bare viser oppdretteren fingern, og velger en annen hund bare for å trosse.. Uten grunn.........?

Jeg vet om flere oppdrettere som parrer en god kombinasjon, med linjer som er veldig bra. Derfor, i håp om at også en eller flere av valpene vil bli like bra, inngår det i kontakten at oppdretter kan bruke en av hannhundene til avl. Om de ikke har inngått den avtalen med valpekjøper, så syns jeg det er oppdretters problem.

Igjen må jeg si at denne valpekjøperen skal jo bruke denne gode hannhunden sin til avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å definere hva som er useriøst må vel i denne situasjonen være opp til valpekjøper/hannhundeier?

Ikke andre oppdrettere?Det er valpekjøperene som merker det på kroppen liksom.

Jeg tror INGEN i denne tråden ville latt en oppdretter man ikke hadde tillitt til bruke hannhunden sin i avl?

Det er valpekjøpers hund og jeg vet i det minste at jeg føler såpass sterkt for min hund at jeg ikke ville latt noen jeg ikke stolte på bruke han på sin tispe.Oppdretteren eller ei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å definere hva som er useriøst må vel i denne situasjonen være opp til valpekjøper/hannhundeier?

Ikke andre oppdrettere?Det er valpekjøperene som merker det på kroppen liksom.

Jeg tror INGEN i denne tråden ville latt en oppdretter man ikke hadde tillitt til bruke hannhunden sin i avl?

Det er valpekjøpers hund og jeg vet i det minste at jeg føler såpass sterkt for min hund at jeg ikke ville latt noen jeg ikke stolte på bruke han på sin tispe.Oppdretteren eller ei.

Enig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...