Gå til innhold
Hundesonen.no

noen rare spørsmål om oppdrett


Linn-K
 Share

Recommended Posts

Hei, har noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Kjøpte hund fra ett oppdrett som viste seg og kanskje være litt useriøst. Stiller derfor noen spørsmål her for å få klarhet i noen tanker.

Er det normalt at valpemor blir tatt bort fra valpene etter 5 uker for at mor er lei? Vil påstå at det ikke er det selv. 

Har dere som har hart valper selv hatt de i en garasje? Den var isolert og varm vel og merke. 

Og er det normalt og avle på flere raser under samme kennelnavn? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Linn-K said:

Hei, har noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Kjøpte hund fra ett oppdrett som viste seg og kanskje være litt useriøst. Stiller derfor noen spørsmål her for å få klarhet i noen tanker.

Er det normalt at valpemor blir tatt bort fra valpene etter 5 uker for at mor er lei? Vil påstå at det ikke er det selv. 

Har dere som har hart valper selv hatt de i en garasje? Den var isolert og varm vel og merke. 

Og er det normalt og avle på flere raser under samme kennelnavn? 

 

Starter i feil rekkefølge da med enkleste først.  Kennelnavn og flere raser.  Det er helt vanlig.  De fleste har et kennelnavn, det er deres og det brukes til alle deres kull.  Uavhengig av rase.  

Ta vekk tispa  så tidlig,  vell nei,  jeg vet det hender (dog vet jeg ikke om jeg har hørt det fordi tispa er lei), dog litt usikker på hva jeg synes om det. Det er jo ikke optimalt,  men jeg vet jo heller ikke hva disse legger til grunn å hvilke hebsyn de evt følte de måtte ta ovenfor tispa,  og hvorfor.

Vokse opp i garasje, uthus  eller hundegård. Vell det skjer jo.  Ganske vanlig for noen raser, uvanlig for andre.  Mer vanlig i noen land /miljø enn andre. Det trenger ikke å si noe på kvaliteten av oppdrettet eller jobben som er gjort med valpene. Så lenge de har det varmt,  tørt,  rent og blir stimulert og sosialisert/miljøtrent. Men det er vell ikke vanlig for de fleste oppdrettere i Norge/norden i dag at valpene bor i garasjen. Ihvertfall  ikke familiehundtyper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok? nå er jeg ikke helt sikker på hvordan situasjonen er der borte, men har hørt lite godt fra flere uavhengige og ukjente personer. Gjør meg og opp en mening når hunden vi kjøpte ble så syk som han ble i tillegg. Det er vel da det er greit og høre hva andre tenker om disse tingene, så jeg ikke svartmaler oppdrettet helt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Linn-K said:

Hei, har noen spørsmål jeg håper dere kan svare meg på. Kjøpte hund fra ett oppdrett som viste seg og kanskje være litt useriøst. Stiller derfor noen spørsmål her for å få klarhet i noen tanker.

Er det normalt at valpemor blir tatt bort fra valpene etter 5 uker for at mor er lei? Vil påstå at det ikke er det selv. 

Har dere som har hart valper selv hatt de i en garasje? Den var isolert og varm vel og merke. 

Og er det normalt og avle på flere raser under samme kennelnavn? 

 

Nå fikk du gode svar fra @Malamuten så jeg gjentar ikke hennes svar som jeg er enig med, men vil tillegge at jeg ikke synes noe om å fjerne mor fra sine valper på 5 uker med annet det ligger noe medisinsk til grunn (det kan skje at mor blir syk f.eks.). Egne valper går med mor til de flytter, og siden det alltid har blitt igjen minst 1 her så vil det si at mor aldri blir kvitt sin siste valp. Ikke merket noe til at de blir lei i den grad at de må skilles. Valper tas med på turer uten mor de siste par ukene før de flytter, men de kommer jo hjem igjen til henne så lenge de bor her. 

Ser ikke noe galt i garasje sånn uten videre, men som Malamuten sier må de jo såklart ha mye sosialisering og tilsyn. Egne valper vokser opp i stua, så mine vil nok aldri oppleve å bo i garasje/uthus. Men jeg har jo kjøpt valper fra andre land som har vokst opp i kennelanlegg og overhodet ikke hatt noen problemer med disse da oppdretter har gjort en god jobb. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Linn-K said:

Ok? nå er jeg ikke helt sikker på hvordan situasjonen er der borte, men har hørt lite godt fra flere uavhengige og ukjente personer. Gjør meg og opp en mening når hunden vi kjøpte ble så syk som han ble i tillegg. Det er vel da det er greit og høre hva andre tenker om disse tingene, så jeg ikke svartmaler oppdrettet helt ?

sykdom kan jo og dessverre oppstå helt uten at det er noe oppdretter kunne ha forutsett/forhindret. En ekstremt uheldig kombo som virkelig taper tilfeldighetslotteriet hvor recessive gener ligger skjult og i "rett" kombo gir maks uflaks. På tross av tilsynelatende friske hunder i linjene så langt man kan se. Og golden har jo dessverre en del mulige sykdommer som kan treffe, dessverre .(nå går jeg bare ut fra at det er golden vi snakker om siden det står som din rase). Selvsagt ikke alle som er like nøye på valg av foreldre heller og avler på linjer hvor det ligger sjukdom så jeg skal ikke påstå hva som gjelder inditt tilfelle, men bare greit å huske at sjukdom kan ramme uansett.  Også alvorlig sjukdom, så det er ikke ensbetydende  med dårlig oppdrett. Personlig ville jeg også lagt en del vekt på hvordan jeg ble møtt av oppdretter når hunden min ble syk og hvilken hjelp eller evt kompensasjon som ble tilbudt(litt ettersom hva som er situasjonen). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er snakk om golden ja. Allt feiler han. HD, stoffskifteproblemer, og masse allergier. Han var i tillegg veldig styrt av hormonene, så i samråd med vet ble han kastrert. Og alt dette på under 4 år.  Fikk ikke igjen penger og har heller ikke behov for det altså ? håper jo at vår var den eneste i kullet som ble så plaget. Har sett på dogweb at noen har HD, men det er desverre vanskelig og unngå, tror jeg da. Er jo ikke inne på oppdrett eller noe slikt, og vil ikke henge ut noen heller. Har som sagt hørt mye nå, og ingenting positivt. Når det er sagt er jeg og «glad» for at vi fikk den hunden vi fikk, for vi gjør virkelig alt for å gi han ett godt liv til tross for at han ble så plaget. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...