Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny valp i hus for første gang


Mariss
 Share

Recommended Posts

Hei,

Har akkurat hentet en japansk spisshundvalp på 8 uker. Han er helt herlig og lærer veldig fort! Håper noen kan svare på spørsmålene mine.

1. Har trent en del kontakttrening, som har resultert i at hunden nå tar kontakt i mange ulike situasjoner, noe som er helt supert! Men hvor ofte bør dette belønnes for å vedlikeholdes? Jeg kan jo ikke belønne hver gang, samtidig som jeg er redd for å ikke belønne slik at hunden slutter å ta kontakt.

2. Jeg har trent en del med hunden, noe som medfører at det blir gitt mange godbiter i løpet av en dag. Kan det bli for mye godbiter? Må legge til at godbitenes størrelse er tilpassa hunden.

3. Jeg bor i blokk og må forebygge unødig bjeffing. I de få dagene jeg har hatt han har han bjeffa lite, dvs. 2-3 bjeff pr dag. Sier dette noe om hundens anlegg for å bjeffe, eller er det slik at valper som regel bjeffer mer/mindre enn hva den gjør når den blir voksen? Jeg ser at hunden ofte reagerer på lyder i blokka, uten å bjeffe. Er dette noe som vil fortsette, eller er det sannsynlig å tro at han plutselig vil begynne å bjeffe på disse lydene når han blir eldre? Han legger seg ofte ved inngangsdøra/i gangen, noe jeg leste en plass at ikke var bra mtp. å fremprovosere vokterinstinkt.

 

Håper på svar :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen ?

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Malamuten skrev:

1. Man kan aldri belønne kontakt for mye.  Og det er vell en "øvelse " det er greit å aldri fade ut belønning helt på.  Belønn når du kan,  så lenge det ikke går over til mas i situasjoner hvor du ikke ønaker det.  Også får du ikle gjort så mye de gangene du evt ikke har godis tilgjengelig,  annet enn å bare rose og vise at det er bra. 

2. Sånn rent helsemessig spørs det vell hva du gir da og hvor mye.  Blir de tjukke så kan man bare gi litt mindre mat til måltidene. 

3. Vanskelig å si.  De skal jo gjennom store utviklinger fremover både mentalt og fysisk.  Litt som med barn så kan det også endre seg til det negative.  At de når de er veldig små kanskje ikke helt forstår hva som foregår og derfor ikke reagere,  og bli mer skeptisk etterhvert.  Men som regel så blir en trygg valp en trygg hund,  og en trygg hund har ofte ikke så stort behov fpr å varsle så mye. Ikke i tide og utide iallefall. Så om hunden virker trygg så er den nok det.  Perioder kan de dog oppleve uansett,  hvor alt er litt ekkelt e. L.  Men de går over igjen ?

Og nei,  så lenge han slapper  av så gjør det ingenting hvor han ligger.  Antagelig så ligger han der fordi det er kjøligere ved døren.  Typisk hunder med varm pels. Den dagen du evt føler at han går å legger seg der utelukkende for å vokte,  da kan du evt vurdere tilgangen  hans. Om det skjer. ?

Tusen takk for nyttig svar! :D

Jeg ser at når han bjeffer er det som regel pga. stress el fordi han vil ha oppmerksomhet/er giret (slik jeg har tolket det i hvert fall), men han har aldri bjeffet på lyder, enten han har reagert på de eller ikke. Prøver å belønne når han reagerer på lyden (typ fra oppgangen i blokka), men ikke bjeffer. Er det en god løsning?

Elles ignorerer jeg bjeffingen fullstendig innendørs. Men dette er ikke like lett utendørs, da han gjerne bjeffer når han springer mot meg under innkalling el lek osv.. Men det viktigste er at han ikke bjeffer innendørs. Kan det vere et problem å ignorere bjeffingen inne, men ikke alltid ute?

I dag da vi var ute hilset han på to personer, den ene personen bjeffet han litt på rett før hilsingen, men selve hilsingen gikk helt fint. Håper ikke dette blir en vane at han bjeffer hver gang han skal hilse. Men dette går seg vell gjerne til etter hvert som han ser at folk er greie å hilse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker du at hunden skal reagere på lyder i oppgangen? Du kan nok kanskje risikere å gjøre hunden mer oppmerksom på lyder ved å belønne for dette. Det du ønsker er vel egentlig at hunden skal ignorere lydene? 

Selv foretrekker jeg å ignorere lyder i oppgangen og andre lyder fra naboer eller lyder utenfra. Jeg gjør ikke noe av meg når vi hører lyd, og reagerer ikke dersom valpen blir oppmerksom på lydene. Oppfører meg akkurat som jeg ville gjort om valpen ikke var der. Veldig snart blir lydene fra naboer uinteressante, og bare en naturlig del av hverdagen.

Siden du har en rase som har lett for å bjeffe ville jeg kanskje heller fokusert på å være rolig når noen kommer inn døren. Ikke overtene det, men øve når sjansen naturlig byr seg :)

Jeg tror uansett ikke det er noen overveiende sjanse for at gneldring vil bli et problem for dere, i og med at hunden vokser opp i blokk og dermed vil være vant til lyder fra den er liten. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang punkt 3. Ettersom dette er en spisshund så vil jo varsleinstinktet være høyt. Jeg har pomeranian selv og min valp var helt stille fram til rundt 6 mnd. Så jeg tror ikke du kan lese så mye ut av oppførsel i noen ukers alder kontra voksen alder. Min varsler nå for folk ute, når folk kommer inn og når hun tror det er noen nye som har kommet inn. Bor i hus nå ( midlertidig) så vil bli mindre av sistnevnte når jeg flytter til leilighet. Men poenget er at hun plutselig begynte å reagere på folk i oppgang og ble mer terretorial ettersom hun ble eldre. Så det at valpen ikke bjeffer nå trenger ikke bety at den ikke kommer til å skjønne greia til slutt. ( på godt og vondt)  min får ikke lov til å bjeffe unødig, men ikke så lett å trene vekk :( 

Endret av Eliza
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...