Gå til innhold
Hundesonen.no

Førstegangsvelger


annepaalandet
 Share

Recommended Posts

har kommet til at tiden er inne for å skaffe oss en hund. Problemet er bare at utvalget er så stort og jeg kan bare velge en... Dessuten har jeg veldig liten peiling på hunderaser. Kjenner jeg har mest lyst til bare å velge den med de søteste øynene, men det går jo ikke. Har en del kriterier og håper noen vil komme med forslag på hva slags hunder vi bør kikke nærmere på.

Grunnen til at vi vil ha hund er å få en treningskompis og et nytt familiemedlem som kan være med på alle våre aktiviteter, hytta på fjellet, treningsturer, båttur og delta i dagliglivet med barn og ungdom og kunne gi glede til flokken sin.

Har ingen erfaring med hunder annet en å kose med venners eksemplarer, men har hatt katt hele livet

Har fortsatt katt og det er en forutsetning at hund og katt kan bo sammen. men det har jeg skjønt skal være greit når hunden flytter inn som valp

Familie på 5 med barn fra 10 år +

Bor landlig til med trygge luftemuligheter

Må være en "kosehund" som er sosial, glad i folk, som slapper av når den er inne og har fått sin dose lek og trim

Siden vi har liten erfaring (vil gå på kurs) bør hunden være lett å dressere.

Normalt sprek familie. Vil gjerne kunne gå på ski (gjerne snørekjøre), sykle og jogge med hunden

hunden bør også takle dager uten lange turer, men i hovedsak vil den få godt med mosjon

Ønsker primært en hund som røyter lite og ikke krever for mye pelsstell. Bør heller ikke sikle og lukte for mye.

Har kikket på flere raser. Vorsteh og irsk setter er flotte hunder, men usikker på om de passer hos oss siden vi ikke går på jakt. Whippet er en fin hund, men muligens litt for pinglete til å bli med på skiturer om vinteren? Labradoodle er veldig søte og de jeg kjenner til er svært harmoniske, men redd man ikke helt vet hva man får da det virker som det stort sett er useriøse profitt-oppdrettere som styrer det markedet?

 

Kjempespent på om noen har gode forslag?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenkte på var Whippet, ja. Er nok ikke noe i veien for at den kan være med på skiturer, så lenge den kles etter været og forholdene. Nå har ikke jeg personlig erfaring med rasen, så jeg overlater til andre å fortelle mer. Ellers så kan du søke litt på dette underforumet, da det finnes mye å lese om rasen her allerede, samt om andre folk som har lignende krav som deg. Kanskje du da vil få noen flere idéer. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

TS; Hva legger du i 'røyter lite'? Whippets røyter og det til gangs også når de røyter..I tillegg slipper de gjerne litt hår hele tiden. Medmindre man har et meget avslappet forhold til støvsuging, så danner ikke hårene hybelkaniner, istedet for så graver de seg inn i alt av stoff.. Der være seg klær eller møbler. Det samme gjelder alle korthårede( som i whippets) raser. 

Rasen kommer med varierende jaktinstinkt, fra  lite til stort. Katter går vel i de aller fleste tilfeller bra innendørs,utendørs kan katter trigge jaktinstinktet,særdeles hvis de løper unna. 

Whippet er en korthåret og varmekjær rase. I greie temperaturer og godt vær og med klær på kan de godt være med på skiturer, så lenge de er i bevegelse. Så snart det blir stillstand derimot, fryser de lett på vinteren. Nettopp manglende 'vinterherdighet' er en av grunnene til at jeg med over 30 år med rasen nå går for en normalpelset rase som neste hund. ( normalpelset som i med både underull og dekkhår) Jeg syns ikke hunder skal behøve å fryse og det er ikke så gøy å snu og gå hjem etter 'halvgådd' tur, fordi noen av hundene fryser. Regn/kald vind er heller ingen høydare og vil ofte få whippene til å foretrekke sofaen, fremfor å gå ut i griseværet. 

 

Vorsteh var vel ikke det første jeg tenkte på når jeg leste deres kriterier,men  tillegg er vorsteh kjent som kattespisere av rang..:D Meget mulig det går bedre hvis de er oppvokst med katt da. 

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorsteh og irsk setter er flotte hunder, men ikke det første jeg tenker på som ren familiehund. Det er jakthunder med stor viltinteresse og instinkter som de bør få utløp for på et vis. Kjenner jeg noen som har slike hunder som rene familiehunder? Jada, og for dem fungerer det ganske greit, men jeg synes ikke det er noen veldig god match likevel

Angående labraoodle så vil du nok her inne stort sett få høre at dere bør holde dere unna. Det ene er, som du er inne på, den kyniske -doodle-avlen. Den andre er at det gir ingen mening, når man har to fine, etablerte raser å blande dem sammen mer eller mindre tilfeldig (utfallet er i alle fall mer eller mindre tilfeldig siden det ikke er snakk om systematisk avl over generasjoner) og så selge dem til dobbel pris. Ingen overhodet. Om man ikke er en kynisk oppdretter som ønsker å øke profitten sin da.

Men om man ser på utgangspunktet for labradoodle - labrador og puddel, så synes jeg begge er gode forslag. En golden retriever vil nok også fungere veldig godt - mye likt labrador der.

Når det gjelder røyting og pelsstell så vil man måtte leve med minst en av delene. Raser som ikke røyter, som puddelen, krever pelsstell. Raser som røyter kan være nærmest vedlikeholdsfrie - men krever en god støvsuger. Og så er det nok en del raser som krever begge deler for feks ikke å floke. Golden er nok kjent som røytemonstre i perioder, men hårene er av den sympatiske typen - ruller seg pent sammen i dotter og veldig enkle å støvsuge bort. Andre hunder, som feks whippet (som jeg ikke kjenner ellers), røyter kanskje mindre, men har korte mer stikkende hår som sitter fast i alt av tekstiler.

Ellers er det sikkert mange raser som kan passe, men jeg har nevnt litt om de du nevnte og de jeg kjenner best. Det er sikker andre som kommer med masse andre gode forslag etterhvert.

Uansett hva dere velger til slutt, pass på å finne en god oppdretter som avler hunder etter deres behov og med helse i fokus. Lykke til!

Endret av tillito
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine innspill. Det er jo lettest å vurdere de hundene man kjenner litt til. Har fine opplevelser med vorsthen som turkamerat en hyttetur, og dermed er det lett for falle for de man kommer over på sin vei.

En av dere lurte på dette med røyting. Vi har ingen allergier, så hår er i utgangspunktet ikke noe problem. katta legger fra seg hår, men i katteverdeen er det sånn at korthårskattene røyter mindre enn langhårskattene. Hadde tenkt at det fungerte på samme måte med hunder, men lærer her at det ikke trenger være tilfelle. Altså presiserer jeg at hår og pelsstell ikke er så viktig, men at det ikke er aktuelle med hund som krever mye frisering. Her gjør vi som med ungene; kjører kortklipt praktisk stil. Skal ikke være pyntegjenstander hverken ungene eller dyra 

Håper noen kan foreslå raser jeg ikke har tenkt på. Kjenner ikke til så mange. 

Endret av annepaalandet
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan skrive under på t det ikke er lett å velge 'ny'rase når man har vært i gamet i mange  år heller..:ahappy:

Jeg ser puddel er nevnt av noen her i tråden og en mellom eller storpuddel kunne nok sikkert ha fyllt mange av de kriteriene du nevner over. Minuset er pelstellet.. Jeg har hatt puddel selv og jeg har veldig sans for puddel -pelstellet igjen.. Nå skal det jo sies at det kommer an på hvorvidt man liker denslags eller ei, jeg ser flere har nevnt at det er 'bare koselig' Helt klart er det mindre arbeid med en relativt kortklippet puddel men det er ikke til å komme bort fra at det er mer og en annen type pelsarbeid enn med hunder som slipper pelsen naturlig. 

I kram snø kladder pelsen mye og hunden ser snart ut som en vandrende snemann. Dette kan dog motvirkes i noe grad med dress men dress er heller ikke helt uten 'bivirkninger', det kan medføre at pelsen floker ( ennå) mer.

For å si det på en annen måte; hadde puddel kommet med 'normalpels' altså røytet istedet for å må klippes, så hadde jeg ikke nølt med å skaffe meg en storpuddel som neste hund. Men jeg liker virkelig ikke den slags type pelstell. Jeg kan gjerne støvsuge og børste når hundene røyter, bare jeg slipper den klippinga og børstinga. Kan dog godt hende at du/dere syns det er helt overkommelig :) Pelsen isolerer dog ikke særlig hvis den blir våt, da  fryser pudlene lett. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flatcoated retriever kan også være noe, jeg bruker å glemme den siden jeg overhodet ikke har oversikt over avlen der. Med de kriteriene du nevner (allsidig, vennlig, sosial familiehund med god avknapp) så kommer dere ikke utenom retrieverne og andre hunder i gruppe 8, feks engelsk springer spaniel som også er utrolig flotte allsidige hunder (eller en av de andre spanielene i gruppe 8). Puddel var forresten opprinnelig også en slik type hund, og innehar derfor mange av de samme egenskapene fremdeles. Slektningene til puddel, som fremdeles er i gruppe 8, feks portugisisk vannhund, kan kanskje også være noe, men det er mindre avl på disse og jeg vet ikke hvor lett der er å få tak i en bra en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du oppsøker kunnskap og spør om råd!

Jeg tenker umiddelbart at en av rasene innenfor spaniel eller retriever vil passe fint til dere. Sosiale, trygge, trivelige og stødige hunder som går overens med "alt og alle" og som generelt sett er lette å ha med og gjøre.

Av retrievere er jeg enig i at flat er et trivelig alternativ! Sånn som jeg har skjønt, så er det ikke så veldig mye pelsstell der, litt mer på golden, tror jeg. Da jeg undersøkte flat for snart ni år siden, hadde de en del kreft og kortere levetid, hvordan det er nå, vet jeg ikke. Av labradorer ville jeg valgt fra en oppdretter som avler på mer "smidige" hunder og ikke de største tyngste, tønneformede med tanke på at dere har lyst å bruke den til bla snørekjøring. Det er jo greit at de har et funksjonelt eksteriør (det gjelder alle raser).

Om dere velger tisper blir de ikke så store, både golden, labrador og flat hanner kan jo bli ganske store. Men om dere er vant til vorsteh, er kanskje ikke størrelsen noe problem? En hanhund som er større vil jo også være sterkere med tanke på trekk. De flattene jeg har kjent, har vært veldig trivelige og allsidige hunder. Noen kan jo oppleve dem som vimsete og stressede, men de er jo egentlig ikke det. Siden du er inne på fuglehunder, er du kanksje vant til denne typen "stress" og "vimsing", så da er kanskje flat midt i blinken sånn sett :)

Curly kan jo også være noe å sjekke ut, der vet jeg imidlertid ikke hvordan det står til med gemyttet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Curly er variabelt, så der må man sjekke nøye.

En engelsk springer spaniel fyller de fleste kriterier, unntatt røyting (den røyter på våren) og der er litt pelsstell rundt ører og poter. Og de er jo støtende fuglehunder, så ikke så langt fra de stående, men mye mindre radius fra eier på tur, og mye enklere å dressere. 

Ift flatcoat retriever obs helse. Der er mye innavl som følge av matadoravl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spaniel :) De røyter, men ikke i nærheten av raser som i min kategori røyyter enormt. Som feks schäfer, elghund og samojed, det er MYE røyting i min kategori, mens spanielrøyting kan jeg fint leve med. Det kommer i perioder og det er ikke veldig voldsomt. Man er ikke kledd i hår etter å ha klappet dem feks, som jeg ofte syns at spisshundpels kan være. Men blir litt hår på gulvet, enten i dotter eller jevnt strødd. Er min erfaring hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med både langhår (border collie, flatcoated, golden retriever, settere) og korthår (whippet, dvergpinscher) er at sistnevnte røyter MYE mindre enn langhårsrasene... det kan ikke sammenlignes en gang. Selv elsker jeg korthår (kort, glatt, uten underull) og det blir enten korthår eller røytefri hos oss. I tillegg har de ikke den karakteristiske hundelukten mange raser har (særlig retrievere og f.eks schæfer). Langhårshund skal jeg aldri ha igjen.

Med korthårhund er det ikke synlige hår rundt om, med mindre du har f.eks svart tøysofa og hvit hund. Vi har grå sofa og whippene våre er hvit, fawn og svart, og null synlig pels i sofaen enda de ligger der hele dagen. Det er heller ikke hår overalt som med langhår, der man gjerne finner hår i kjøleskapet eller inne i skuffer og skap :P

 

Når det er sakt ville jeg kanskje ikke valgt whippet om du ønsker å snørekjøre. Det er litt variabelt om de trekker uten noen foran eller ei. Mine trekker veldig godt om vi kjører sammen med andre hunder, men er treige i gang om vi går alene. 

Endret av Elisabeth00
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere nevner så vil hunder som røyter mindre kreve pelsstell. Jeg har hund med masse pels, men fantastisk gemytt. Her blir det nok å barberer ned pelsen når jeg får mannet meg opp! ? 

Hvis jeg var deg ville jeg kikket på feks Eurasier, finsk lapphund, welsh springer spaniel, engelsk springer spaniel, golden retriver, labrador, korthåret eller langhåret collie og portugisisk Vannhund.  Alle raser har sine fordeler og ulemper.

Selv har jeg bearded collie som jeg virkelig anbefaler. Men hvis man ser bort fra at dette er en enkel og glad hund, så er pelsen slitsom særlig når de er unghunder og frem til 2 årsalderen. Hvis man barberer ned hunden stiller situasjonen seg annerledes. Hvis man vil ha pelsstell har man mange raser å velge i. Storpuddel har jeg feks også godt inntrykk av ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...