Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal man gjøre når hunden angripes av en større hund?


KN58
 Share

Recommended Posts

I dag havnet hunden min i slagsmål med en større hund for første gang. Begge var i parken for lek, og de har lekt sammen før så tror vi begge eiere ikke tenkte over at det kunne skje noe. 

Plutselig glefser den store hunden mot min og jeg husker ærlig talt ikke helt hvem som bet etter hvem. Min var ikke redd - han ville ta igjen. Problemet er bare at den andre hunden er tre ganger større enn han. Heldigvis hadde eieren veldig god kustus på hunden og stelte seg over hunden og holdt han stille. Hvis ikke hadde jeg nok skreket at eier seff må ta hunden sin. Jeg prøvde ivrig å finne et smutthull for å få tak i min hund uten å bli bitt. Tenkte kanskje den andre hunden kunne finne på å bite meg.

Hva er rett å gjøre i slike situasjoner? Har jo hørt masse om at man aldri skal gå inn mellom hundene og sånt, men andre sier at man skal ta den største hunden og holde den tilbake. Spørs sikkert hvor lenge de holder på også selvfølgelig. Jeg er forvirret og vil være en god beskytter for hunden min. Hvis det er sånn at man skal kaste seg inn å ta hunden sin så er jeg skuffet over meg selv fordi jeg ikke røsket han ut med en gang, selv om det var vanskelig. Tok litt tid før jeg fikk tak i han. Det var den andre hundeeieren som fikk tak i min hund og nærmest gav meg han.

Og hvordan ser man forskjell på når det er snakk om en vanlig slosskamp og liv/død? 

Jeg må innrømme at jeg ble nesten satt i "frys" da det skjedde så fokuserte bare på å få min hund ut av det hele, klarte ikke se hvor de bet etter hverandre.


 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder tar ikke igjen, de forsvarer seg.

Hvor gammel er hunden din? "Parksosialisering" passer ikke for alle hunder, og særlig ikke hunder som begynner å bli voksne. Det er ofte mye stress og ressurser å krangle om på slike steder, og faste "parksjefer" som "eier" området.

Når det gjelder håndtering av slosskamp så avhenger det veldig av situasjonen, hundene og eierene. Litt lyd og basking mellom hunder er som oftest ufarlig. Det er vanligvis lett å se om de barker sammen for alvor pga. ressursforsvar eller annet, og om de biter for å få tak eller om det er glefsing og bryting. Dersom den ene hunden får tak og holder, evt. begynner å "riste" på den andre (avliving) så bør man bryte inn rimelig fort. En mulighet er å prøve å få tak i bakbeina på hundene og løfte opp og vri, slik at hunden mister balansen foran. Så langt som mulig bør man unngå å holde fast kun den ene, siden den andre da får lettere tak. At folk som prøver å skille hunder i en slik situasjon risikerer å bli bitt er reellt, og en risiko man tar for å hindre alvorlig skade på hundene.

Om man har mulighet bør man lenge før det smeller gå unna hundene, helst hver sin vei, og rope dem inn fra hverandre. Hvis en situasjon mellom to hunder er spent, og den ene "får støtte" fra eieren i form av at eieren kommer nærmere og "backer den opp", så smeller det fort. Det er også lurt å være rimelig oppmerksom når hunden enten omgås fremmede hunder man ikke kjenner språket og grensene til, eller uansett når unge hunder er sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar. 

Jeg mente egentlig at han forsvarte seg (ikke var redd) og det er jo forsåvidt litt fint, selv om han aldri hadde hatt sjans mot den andre hunden som er større i størrelse.

Min hund er 14 mnd og den andre var 7 mnd, så det er nok pga de begge er så unge og skal finne sin plass. Det er bare det at det har gått så fint tidligere så tror ikke noen av oss tenkte over det.

Takk for tips. Greit å vite hva man kan gjøre i stede for å bli usikker. 

Det var flere hunder der og det skjedde så fort at jeg egentlig ikke klarte å få med meg hva som nøyaktig skjedde. Stod bak den store hunden og var redd den skulle snu seg og bite av meg hånda. Da hadde jeg hvertfall ikke klart å ta vekk min hund. Kunne gått mye verre, men det sitter igjen, det må jeg innrømme. Blir nok en stund til vi kommer tilbake dit gitt. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en hanhund på den alderen ville jeg unngått hundeparker fullstendig, og bare gått turer sammen med trygge hunder dere kjenner. Parksosialisering er en stor risiko for dårlige opplevelser og en hund som kan bli aggressiv mot andre, eller bare redd og utrygg. Særlig i den alderen han er nå.

Gå heller turer som sagt, der dere er i bevegelse, og hundene har fokus på andre ting enn bare hverandre. Og hvor det ikke er tilfeldige fremmede hunder med og uten diller som blander seg inn. Det er ikke alle som har vett til å holde aggressive hunder unna slike steder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...