Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussi cocker


Patrick
 Share

Recommended Posts

med den blandingen tror jeg du skal være obs på vandkelig pels,  det må ikke bli det, men med aussiens semilange og doble pels blandet med cockerens bløte, lange og helt annen pelstype så kan det bli vanskelig pels å stelle mtp floker mm.  Vanlig problem på mange doodler.  Selv om de holdes i sportsklipp.  Ellers må du vell belage deg på å få alt en aussie innebærer,  siden valpen kan bli lik den delen av slekta. Den kan jo også bli noe i midten eller helt lik en cocker,  men det viktigste er jo at man er forberedt på å takle det heftigste mulige utfallet så man ikke gaper over for mye.  Det er mange som har aussie og så det er ikke umulig det, men det er jo et ganske annet hundehold enn en cocker så det er jo ikke for alle.  Her får man jo muligens litt vokt man må takle og et høyere aktivitetsnivå. Også bør du sjekke opp vanlige utfordringer på rasene, både fysiske og mentale,  så du vet hva du skal være kritisk til når du snakker med eier. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutes ago, Red Merle said:

Ingen erfaring med blandingen. Men har Aussie og endel erfaring med rasen og det er ikke en rase for noen uten erfaring med hund.

 

Hvorfor ikke? Hvilken erfaring/hvor mange/hva slags hunder bør man ha hatt før man skaffer seg aussie?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som eier og oppdretter av Aussie- og god kunnskap om hvor ulike den rasen kan være innad som RENRASET, så hadde jeg først ville satt meg inn i hvilke linjer den delen av blandingen kommer fra, for her kan du få alt fra sofagrisen til den hyperaktive gjeterhunden. Og hva med sykdommer? Er foreldrene helsesjekket? Er linjene "fri" for epilepsi? Hva med HD/AD Og hva med sykdommer på Cocker siden? Jeg kjenner ikke den rasen, men tviler de er helt uten sykdommer... 

Har hørt om en slik blanding før, og håper ikke det er samme folkene som har planlagt kull- men hadde ikke blitt overrasket.
Aussien er en brukshund som krever ganske mye aktivisering/hjernetrim, så vær iallefall klar over at du neppe får en hund som klarer seg med en tur rundt nabolaget- og får du en av de som er reservert mot fremmede, så er det ikke sikkert den er så veldig sosial av seg heller..
Men det kan jo bli en bra hund også, det er bare ikke så godt å vite når det er blandet inn en annen rase.

Lykke til uansett hva du velger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...