Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Kan noen dele sine erfaringer ved abort på hund? Bivirkninger? Kan det ha påvirkning på atferd til tispa?

Jeg er i en veldig kjip situasjon nå, tror jeg.. Ja tror, da det ikke er bekreftet enda..

Men vi mistenker at tispa vår har blitt parret, til tross for at vi har passet utrolig godt på med hannhund i hus! Eneste muligheten for at parring kan ha skjedd er den morgenen vi fant hannhunden inn på hunderommet (hvor tispa har vært om natta nå i løpetiden), det som skiller de er først ei dør til gangen, og så ei høy grind til hunderommet.. Hvordan han kom seg inn der vet bare de, men hadde aldri sett for meg at verken hun eller han hadde klart å klatret over .. Men er eneste muligheten.. Uansett, i mitt hodet skal dette være på en dag i løpetiden hvor hun ikke hadde tatt til seg, men vi er noe usikker på når løpetiden startet da det har vært lite mengder blod og vi antageligvis oppdaget det noen dager etter den startet, hun har også vært flink til å vaske, og helt lik seg selv så var ikke så lett å få det med seg..

Det som er største bekymringen, er at dette er ei tispe på 9mnd, første løpetid, av stor rase, men fortsatt valp sånn sett! Løpetiden er nettopp ferdig, men greier ikke å slutte å tenke på om det er blitt gjennomført parring eller om han kun var innom for litt sniffing .. De har ikke prøvd seg tidligere, og hannhunden har kun vært intr i snuse, ellers bare vanlig lekeslossing når de har fått vært sammen under nøye overvåkning..

Men så det store spørsmålet, hva er værst? (Om det skulle vise seg at hun er drektig) Å ta abort på tispa, eller la henne gjennomføre drektigheten og få valpene?

Jeg har prøvd å lest meg opp på både det ene og andre, og ser det er noen som fraråder abort da dette KAN medføre ubehag over lengre tid, depresjon, endring i atferd og større risiko for livmorbetennelse, har også lest om de som har fått valper tross sprøyte, da dødfødte valper.. 

Men hun er jo bare 9mnd, evt 11mnd ved fødsel, dette er jo så ungt.. Tross at hun er en stor og robust hund.. 

Hva ville dere gjort? 

(Nå er det jo ikke sikkert at det er noe i det hele tatt å bekymre seg over, men jeg vil være best mulig forberedt om det skulle vise seg noe annet...)

Og når det er sagt så er det helt og alene henne vi tenker på. Vi er forberedt for begge deler. Har hatt valpekull tidligere (ikke på disse hundene) så vi vet hva som kreves av oss. Men derimot abort og valper på så ung tispe har vi lite kunnskap om..

Ønsker ikke angripende svar, da får du heller knipe igjen og bla forbi.. Ønsker kun å høre deres erfaringer og kunnskap rundt abort evt gjennomføre drektighet på ung tispe

Skrevet

Sprøyt! Det har normalt ingen bivirkninger. Har ei som er blitt sprøytet 2 ganger, og ei 1 gang. Begge er gamle nå, og har aldr hatt noen følger. Ja, skitt happens innimellom. Og du kan ikke la en så ung tispe få valper!

  • Like 6
Skrevet

Jeg vil si at hvor langt tispa eventuellt har kommet i drektigheten har betydning. Hvis det nå skulle være slik at de parret seg den aktuelle dagen, hvor lenge har tispa vært drektig? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg vil si at hvor langt tispa eventuellt har kommet i drektigheten har betydning. Hvis det nå skulle være slik at de parret seg den aktuelle dagen, hvor lenge har tispa vært drektig? 

Ja, det er klart. Dyrlegen vil anbefale å vente til dag 30, ta en ul, og så sprøyte om det er liv. VET man at paring har skjedd, derimot, så er ca dag 14 optimalt tidspunkt å sprøyte. 

Det kan også sprøytes senere, opp til dag 45 er det vel? Men da blir det snakk om abort. Og flere har opplevd at tispa føder misfostere til full tid, i steden for å kaste.

Skrevet (endret)

Sånt skjer. Ta sprøyte. I de fleste tilfeller går det fint. En ni mnd gammel valp/unghund bør ikke bære frem valper 

 

 

 

 

Endret av Meg
  • Like 1
  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...