Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Kan noen dele sine erfaringer ved abort på hund? Bivirkninger? Kan det ha påvirkning på atferd til tispa?

Jeg er i en veldig kjip situasjon nå, tror jeg.. Ja tror, da det ikke er bekreftet enda..

Men vi mistenker at tispa vår har blitt parret, til tross for at vi har passet utrolig godt på med hannhund i hus! Eneste muligheten for at parring kan ha skjedd er den morgenen vi fant hannhunden inn på hunderommet (hvor tispa har vært om natta nå i løpetiden), det som skiller de er først ei dør til gangen, og så ei høy grind til hunderommet.. Hvordan han kom seg inn der vet bare de, men hadde aldri sett for meg at verken hun eller han hadde klart å klatret over .. Men er eneste muligheten.. Uansett, i mitt hodet skal dette være på en dag i løpetiden hvor hun ikke hadde tatt til seg, men vi er noe usikker på når løpetiden startet da det har vært lite mengder blod og vi antageligvis oppdaget det noen dager etter den startet, hun har også vært flink til å vaske, og helt lik seg selv så var ikke så lett å få det med seg..

Det som er største bekymringen, er at dette er ei tispe på 9mnd, første løpetid, av stor rase, men fortsatt valp sånn sett! Løpetiden er nettopp ferdig, men greier ikke å slutte å tenke på om det er blitt gjennomført parring eller om han kun var innom for litt sniffing .. De har ikke prøvd seg tidligere, og hannhunden har kun vært intr i snuse, ellers bare vanlig lekeslossing når de har fått vært sammen under nøye overvåkning..

Men så det store spørsmålet, hva er værst? (Om det skulle vise seg at hun er drektig) Å ta abort på tispa, eller la henne gjennomføre drektigheten og få valpene?

Jeg har prøvd å lest meg opp på både det ene og andre, og ser det er noen som fraråder abort da dette KAN medføre ubehag over lengre tid, depresjon, endring i atferd og større risiko for livmorbetennelse, har også lest om de som har fått valper tross sprøyte, da dødfødte valper.. 

Men hun er jo bare 9mnd, evt 11mnd ved fødsel, dette er jo så ungt.. Tross at hun er en stor og robust hund.. 

Hva ville dere gjort? 

(Nå er det jo ikke sikkert at det er noe i det hele tatt å bekymre seg over, men jeg vil være best mulig forberedt om det skulle vise seg noe annet...)

Og når det er sagt så er det helt og alene henne vi tenker på. Vi er forberedt for begge deler. Har hatt valpekull tidligere (ikke på disse hundene) så vi vet hva som kreves av oss. Men derimot abort og valper på så ung tispe har vi lite kunnskap om..

Ønsker ikke angripende svar, da får du heller knipe igjen og bla forbi.. Ønsker kun å høre deres erfaringer og kunnskap rundt abort evt gjennomføre drektighet på ung tispe

Skrevet

Sprøyt! Det har normalt ingen bivirkninger. Har ei som er blitt sprøytet 2 ganger, og ei 1 gang. Begge er gamle nå, og har aldr hatt noen følger. Ja, skitt happens innimellom. Og du kan ikke la en så ung tispe få valper!

  • Like 6
Skrevet

Jeg vil si at hvor langt tispa eventuellt har kommet i drektigheten har betydning. Hvis det nå skulle være slik at de parret seg den aktuelle dagen, hvor lenge har tispa vært drektig? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg vil si at hvor langt tispa eventuellt har kommet i drektigheten har betydning. Hvis det nå skulle være slik at de parret seg den aktuelle dagen, hvor lenge har tispa vært drektig? 

Ja, det er klart. Dyrlegen vil anbefale å vente til dag 30, ta en ul, og så sprøyte om det er liv. VET man at paring har skjedd, derimot, så er ca dag 14 optimalt tidspunkt å sprøyte. 

Det kan også sprøytes senere, opp til dag 45 er det vel? Men da blir det snakk om abort. Og flere har opplevd at tispa føder misfostere til full tid, i steden for å kaste.

Skrevet (endret)

Sånt skjer. Ta sprøyte. I de fleste tilfeller går det fint. En ni mnd gammel valp/unghund bør ikke bære frem valper 

 

 

 

 

Endret av Meg
  • Like 1
  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...