Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Labradortispen vår, som til normalt ikke røyter allverden for å være labrador, har etter fødsel 28.11 (keisersnitt om det forandrer noe) røytet noe ekstremt de siste ukene etter at hun sluttet die valpene. Vi beholdt ingen så hun har siden slutten av januar vært alene igjen. Nå er det såpass at hunden ser helt j**** ut og røyter store dotter. Under magen spesielt har hun nærmest ingen pels. 

Noen med tips til hva vi kan gi/gjøre? Børster henne jevnlig, men hun kvier seg for det. Virker ikke ut som at hun har vondt da hun fortsatt er den samme om man koser med henne, heller at hun syns det er ubehagelig med børsten. 

Skrevet

Det du beskriver er helt normalt for pelsraser som har hatt valper :D Det er en grunn til at for noen så er "valpene" nesten blitt junior før mamma'n kan gjøre comeback i ringen igjen - det er mye pels som skal av, og mye pels som skal på igjen.

Etter min erfaring er det ikke så veldig mye du kan gjøre, fordi det er en hormonstyrt røyting etter drektighet og amming. Du kan forsøke å gi et fôr med godt fettinnhold eller tilsette olje om hunden flasser mye for å hjelpe huden, men ellers må bare pelsen få komme av. Jevnlige bad, gjerne med to shamponeringer og grundig gjennomblåsing kan gjøre noe for å få av den løse pelsen fortere - men det gjør ikke nødvendigvis noe for å løsne den pelsen som ikke har løsnet enda. 

Hvis hun er litt øm på grunn av røytingen, så kan det være at børsten ikke er helt egnet nå - har du forsøkt å bruke et annet redskap?

Pelskvalitet ellers i året har ikke nødvendigvis noen sammenheng med hvordan kroppen og pelsen reagerer på et valpekull. Jeg hadde ei tispe med dårlig pels som fikk bedre pels etter sitt valpekull, og som etter valpekullet røytet mye mindre enn hun vanligvis gjorde. Ei annen tispe har vanligvis veldig bra pels, men hun ser fremdeles ut som en skabbete rotte etter valper, med naken hale som pisker og grå, strihåret pels ellers på kroppen - og hun får sin normale vakre pels tilbake etter valper. Jeg vet også om tisper som begynner å røyte når valpene er født, slik at de setter ny pels når valpene blir levert og er klare for ringen en måned eller to etterpå. Så det er ingen fasit.

Så lenge tispa di ikke klør seg mer enn normalt under røyting, huden virker frisk og fin, og det ikke er annet som kan tyde på sykdomstegn, så ville jeg senket skuldrene, kjøpt flere støvsugerposer, og tatt tiden til hjelp. Og eventuelt vurdert dekken om hun fryser, det er en dårlig årstid å kle seg naken på. Men forsøk en annen børste, når hun nå mister så mye underull kan det tenkes at børsten får for godt tak i den uttynnede pelsen mot huden og dermed gjør henne litt øm. Uten at jeg vet hva slags børste og hva slags tagger du bruker. 

  • Like 1
Skrevet

Helt vanlig. Min korthårstispe ble nesten naken. Tilsatte ølgjær i maten (B-vitamin) I tillegg til olje som jeg alltid gir, og hun fikk raskt tilbake ny pels :)

 

Skrevet (endret)

Helt normalt, som de andre sier:) "valperøyting" er et begrep på de fleste (pels)raser.  På min rase blir enkelte tisper nesten nakne etter valper. Det kan ta litt tid før pelsen kommer seg igjen, men som @SFX sier, jevnlig bad, børsting, og enten fôr med greit innhold av fettsyrer og/eller tilsette olje kan hjelpe litt. Mange flasser og klør ekstra når de røyter så mye, så ekstra fettsyrer i kosten hjelper for både hud og pels. Jeg gir også mine rå eggeplommer noen dager i uken når de røyter og når pelsen er på vei opp igjen, litt biotin skader aldri:)

Edit: jeg gir i blant b-vitamininjeksjoner når de er nedrøyta for å gi en ekstra "boost". Det fungerer veldig godt på noen, mens det ikke har noen effekt på andre.

Endret av Ganzie
Skrevet

Takk for svar :) Var som jeg trodde, men ingen av de andre tispene vi tidligere har hatt kull på har røytet slik etterpå. 

Angående børstingen prøvde vi bare mopsen sin børste (sånn furminatorish), første gangen hun har blitt børstet med børste. Viser ingen tegn på at det er annet enn røyting heldigvis med unntak av at hele hunden er litt ekkel å klappe/kose med i forhold til den silkepelsen hun hadde før valpene :PSkal få ordnet et lite bad til henne og begynt med olje. Hva slags olje anbefaler dere?

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:

Takk for svar :) Var som jeg trodde, men ingen av de andre tispene vi tidligere har hatt kull på har røytet slik etterpå. 

Angående børstingen prøvde vi bare mopsen sin børste (sånn furminatorish), første gangen hun har blitt børstet med børste. Viser ingen tegn på at det er annet enn røyting heldigvis med unntak av at hele hunden er litt ekkel å klappe/kose med i forhold til den silkepelsen hun hadde før valpene :PSkal få ordnet et lite bad til henne og begynt med olje. Hva slags olje anbefaler dere?

En god shampoo og balsam vil gi pelsen næring utenfra, mens i fôret kan du egentlig velge fritt og prøve deg fram. Du kan kjøpe dyre krillprodukter, eller du kan kjøpe rapsolje på Kiwi. Jeg personlig har ikke klart å se store forskjellen uansett om jeg kjøper lakseolje til hund eller noe billig fra dagligvaren. Jeg hadde ei tispe med generelt dårlig pels, og i hvert fall ikke bra pels når hun røytet, og jeg prøvde "alt" på henne - ølgjær, B-vitamin i sprøyteinjeksjon, fantastiske shampoer, oljer, daglig bading, balsamer som skulle sette pels kjappere, pulver og stæsj i maten som skulle gi fylde og glans i stålull-pelsen hennes, og ikke noe hjalp. Pels er ikke bare frisering, det er også genetisk. 

Når det er sagt, så har jeg brukt shampooer som jeg synes gjorde pelsene dårligere enn de vanligvis er, men jeg har ikke funnet shampooer som gjør røytepelser bedre enn jeg får til med den faste shampooen jeg liker å bruke. 

Men andre har gode erfaringer med å gi ulike tilskudd, så det er individavhengig. Søsken av menneskearten har ikke nødvendigvis lik hårkvalitet de heller, så prøv deg fram. Jeg personlig er lei av å kaste bort penger på "snarveier" som ikke funket, og har lært meg å akseptere at tisper røyter og har ikke jevne utstillingssesonger, og i forbindelse med valpekull beregner jeg at de blir borte lenge. Men jeg har ei tispe som fødte i mars og i september fikk tre CACIB og avsluttet sitt internasjonale championat. Riktignok døde valpene, så hun ammet bare ei uke, men hun gikk gjennom samme nedrøyting, og kan stilles et halvt år etter fødsel. Hennes mor kunne ikke det; hun var så naken og grusom i pelsen at jeg kviet meg for å ta henne med på LP-stevner etter valpekull!

Endret av SFX
Skrevet
1 time siden, SFX skrev:

En god shampoo og balsam vil gi pelsen næring utenfra, mens i fôret kan du egentlig velge fritt og prøve deg fram. Du kan kjøpe dyre krillprodukter, eller du kan kjøpe rapsolje på Kiwi. Jeg personlig har ikke klart å se store forskjellen uansett om jeg kjøper lakseolje til hund eller noe billig fra dagligvaren. Jeg hadde ei tispe med generelt dårlig pels, og i hvert fall ikke bra pels når hun røytet, og jeg prøvde "alt" på henne - ølgjær, B-vitamin i sprøyteinjeksjon, fantastiske shampoer, oljer, daglig bading, balsamer som skulle sette pels kjappere, pulver og stæsj i maten som skulle gi fylde og glans i stålull-pelsen hennes, og ikke noe hjalp. Pels er ikke bare frisering, det er også genetisk. 

Når det er sagt, så har jeg brukt shampooer som jeg synes gjorde pelsene dårligere enn de vanligvis er, men jeg har ikke funnet shampooer som gjør røytepelser bedre enn jeg får til med den faste shampooen jeg liker å bruke. 

Men andre har gode erfaringer med å gi ulike tilskudd, så det er individavhengig. Søsken av menneskearten har ikke nødvendigvis lik hårkvalitet de heller, så prøv deg fram. Jeg personlig er lei av å kaste bort penger på "snarveier" som ikke funket, og har lært meg å akseptere at tisper røyter og har ikke jevne utstillingssesonger, og i forbindelse med valpekull beregner jeg at de blir borte lenge. Men jeg har ei tispe som fødte i mars og i september fikk tre CACIB og avsluttet sitt internasjonale championat. Riktignok døde valpene, så hun ammet bare ei uke, men hun gikk gjennom samme nedrøyting, og kan stilles et halvt år etter fødsel. Hennes mor kunne ikke det; hun var så naken og grusom i pelsen at jeg kviet meg for å ta henne med på LP-stevner etter valpekull!

Takk for tips :)

Utstillingshund er hun ikke, mer at oss her hjemme nærmest ikke får puste i all denne røytingen :P 

Skrevet
5 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Takk for tips :)

Utstillingshund er hun ikke, mer at oss her hjemme nærmest ikke får puste i all denne røytingen :P 

Selv om hun ikke er utstillingshund, så er jo tidsdimensjonen gjerne sammenlignbar.

Børst ofte - og børst utendørs, så blir det mindre å støvsuge inne ;)

  • 3 years later...
Skrevet

Alt det man kan finne svar på når man gjør et Sonen- søk. Tispa vår er nemlig nesten hårløs på ryggen. Og flassete. Så det var fint å dykke litt i trådene her.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...