Gå til innhold
Hundesonen.no

GRØSS og GRU! tråden ( film/bøker)


QUEST
 Share

Recommended Posts

På 23.2.2018 at 9:04 PM, yurij skrev:

Det var flere bra danske grøssere på samme tid der , var det ikke? Husker Nattevagten men ikke tittel på flere

På samme tid/året etter kom også Siste time. Året etter der kom Mørkeleg.
Fra Sverige kom noe senere filmen Midtsommer (som også er gjort amerikansk).

En god skrekkfilm for meg er en film som gjør meg lettere mørkeredd. Det skal noe til ...

Den første filmen som gjorde meg mørkeredd var Don't look now fra 1973. Søstra mi skulle være barnevakt mens mamma og pappa var vekke. Hun dro til ei venninne og jeg var alene hjemme og så da på denne filmen. Jeg liker fortsatt ikke røde regnfrakker ...

De dødes tjern er en film som gjorde meg mørkeredd de første gangene jeg så den. Jeg tror den klarer å gi meg litt grøss nå også. 

Villmark, den første, var grei synes jeg. 
Likte også Skjult, men skremt av den ble jeg ikke. Skal litt til før jeg blir mørkeredd av filmer. 
Poltergeist (orginalen) skremte meg også første gang jeg så den. Klovner er jeg mindre glad i, og ble vel enda mindre glad i dem da jeg så IT.
Pet Sematary var også ekkel. Stemmen og latteren til Gage *grøss*
The Shining er jo en klassiker, og jeg liker både filmen til Kubrik og miniserien til Garris (som får med mer fra boka).
Stor fan av Omen-triologien også, men, det er mer thriller enn skrekk. 
Mute Witness fra 1995 synes jeg også var en god thriller.

Ellers har jeg sansen for Nightmare on Elmstreet, Friday 13'th, Halloween, I know what you did last summer, Urban legends og Final Destinations-filmene. De er, etter min mening, ikke skumle, men, bare noe man må se :-)

Edit: Ugler i mosen var den første filmen som gjorde meg mørkeredd kom jeg på nå. Den ekle nissen *grøss*



 

Endret av Justisia
Kom på noe
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det gjelder strengt tatt ikke bare disse enslige kvinnene som bor langt til skogs heller... det gjelder politimannhelten eller heltinnen også... de skal ALLTID gjøre ting på egen hånd, uten å ha sørge

Forøvrig helt i tråd med det som ble snakket om tidligere - skrekkfilm "klisjeer" som tildels ødelegger filmen   https://www.filmweb.no/filmnytt/article1192943.ece

Neee.  Ikke særlig skummel og når man får se "det skumle" så blir det  bare latterlig.  Ikke noe for meg i alle fall     Da anbefaler jeg heller den danske Nattevagten fra 1994 der Nikolaj C

12 timer siden, Michellus skrev:

Neeei, ikke noe å tenke er urettferdig, synes jeg. Det er, som sagt av flere, ment å sjokkere, og er ikke hva jeg vil kalle direkte skrekk. Just like Humen Centipede. Noen som har sett 2'ern av den, forresten? 1'ern ble plutselig kjedelig i forhold. :P

 

Måtte jo inn å se på et par trailere for Human Centipede.. Dette fremstår ærlig talt som en sjuk, skikkelig sjuk 'våt drøm' for noen..Jeg kan ikke annet enn undres hva slags preferanser skaperen av disse filmene har.. Forhåpentligvis noe som KUN  foregår i vedkommendes hode..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner jo at nysgjerrigheten pirres av at en film er forbudt. Men samtidig går grensen ett sted.  (måtte lese om a serbian film, og det hørtes ikke så veldig underholdende ut..og over grenser på hva som er greit)

For meg blir det unødvendig og overdrevent med ekstreme voldsskildringer.  Slike splashe filmer som type chainsaw massacre synes jeg blir teit rett og slett.  Jeg liker filmer som er spennende, en blanding av litt action, drama, litt skummel, ikke forutsigbar, men det kan godt være noe grafiske scener for å få frem et slags element av virkelighet.  Det at man lever seg inn i filmen.
Dessverre er mange filmer i skrekk kategorien veldig forutsigbare og historiene er litt flate.  :/

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har startet på Yrsa Sigurdsdoirs 'Syndsforlatelse' og den virker veldig lovende! Ikke overraskende, alle hennes bøker jeg har lest er veldig bra :) 

Ellers enig med deg @Djervekvinnen amgående ekstreme voldskildringer, noen ganger later det til at det er filmens egentlige 'poeng', vis mest mulig ekstrem vold og gørr..Sy ihop en tynn historie for å rettferdigjøre produksjon og visning av makkverket..

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Nysgjerrigheten min blir alltid pirret av "Du får ikke lov" når det kommer til film. Hva er det som er så farlig, som gjør at den er ulovlig, tenker jeg da. Men akkurat A Serbian Film forstår jeg veldig godt. Cannibal Holocaust forstår jeg ikke hvorfor var ulovlig.

Ellers liker jeg å se (skrekk)filmer som er klassifisert som kontroversielle eller "syke", fordi jeg føler meg utfordret. :P Jeg skal klare å se den og jeg blir alltid nysgjerrig på nettopp hva som er så kontroversielt og sykt.

Men ja. Gode skrekkfilmer. Vanskelig å finne. Jeg vil bli like redd som jeg ble da jeg så Forbannelsen på kino, da jeg var 12-13. Da klarte jeg ikke se meg i speilet, se under dyna eller ta meg selv i bakhodet i et par måneder. Jeg har ikke klart det siden, og det irriterer meg.

Liker folk mocumentaries? I så fall kan jeg anbefale V/H/S og Noroi: The Curse. Sistnevnte er japansk, men den er hella-bra! V/H/S 2 kan anbefales til en viss grad. Eneren er best. Unfriended var også litt morsom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det viktig at en hvilken som helst film, uansett kategori er av kvalitet. Jeg forventer bra handling og gode skuespillerprestasjoner, uansett sjanger. Mangler disse, så er det i mine øyne en dårlig film, uansett hvor 'skremmende' den måtte være.

Som jeg nevnte tidliger, alt for mange filmer i 'grøss og gru' kategoriene ser ut til å bære laget først og fremst for å skremme/sjokkere og så syr man en syltynn story for å få laget denne filmen og hyrer inn skuespillere som knapt hadde vært ansett som bra nok i en pornofilm engang...:getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
2 timer siden, Michellus skrev:

Nysgjerrigheten min blir alltid pirret av "Du får ikke lov" når det kommer til film. Hva er det som er så farlig, som gjør at den er ulovlig, tenker jeg da. Men akkurat A Serbian Film forstår jeg veldig godt. Cannibal Holocaust forstår jeg ikke hvorfor var ulovlig.

Cannibal Holocaust inneholder jo ekte dyredrap (skilpadda og apekatten), men produsenten måtte visstnok bevise at mennesker ikke ble drept i sin tid. 
Så det er nok en grunn til at den var ulovlig. Men så har jeg inntrykk av at de var litt ekstra pripne på den tiden også da. Monty Python promoterte Life of Brian med teksten "So funny it got banned in Norway". Det sier vel sitt om norske, ømme tær på den tiden. :lol: 

 

2 timer siden, QUEST skrev:

Som jeg nevnte tidliger, alt for mange filmer i 'grøss og gru' kategoriene ser ut til å bære laget først og fremst for å skremme/sjokkere og så syr man en syltynn story for å få laget denne filmen og hyrer inn skuespillere som knapt hadde vært ansett som bra nok i en pornofilm engang...:getlost:

:lol: 

Dårlig skuespill og tynn historie er nok til at jeg mister interessen. Eller hvis det er en film som ikke klarer å bygge opp under stemningen. 
Det er de som gir en skikkelig guffen stemning som er de beste. Ikke de med enklest mulig gjennomføring og jumpscares. Og klart; dialogen må være på plass! Er det teit dialog som Charlie Sheen sine replikker i Scary Movie i en film som tilsynelatende skal være seriøs så blir det dårlig. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
På 26.2.2018 at 3:57 PM, *Kat84* skrev:

Er det teit dialog som Charlie Sheen sine replikker i Scary Movie i en film som tilsynelatende skal være seriøs så blir det dårlig. 

 

Scary movie har da aldri vært ment å skulle være seriøs. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Justisia skrev:

Scary movie har da aldri vært ment å skulle være seriøs. 

Nei, men det sa jeg ikke. :) 
Jeg mente hvis det minner mer om Scary Movie enn en seriøs film på grunn av teit dialog. Altså en i utgangspunktet seriøs film som ødelegges av noe som blir alt for dumt i dialogen osv. ;)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Nei, men det sa jeg ikke. :) 
Jeg mente hvis det minner mer om Scary Movie enn en seriøs film på grunn av teit dialog. Altså en i utgangspunktet seriøs film som ødelegges av noe som blir alt for dumt i dialogen osv. ;)

 

Ah. Leste det du skrev på en annen måte enn du mente det. Sorry.
Enda godt at noen ikke trodde SM var ment som en seriøs film :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
Akkurat nå, Justisia skrev:

Ah. Leste det du skrev på en annen måte enn du mente det. Sorry.
Enda godt at noen ikke trodde SM var ment som en seriøs film :D

Jeg er kanskje ikke den skarpeste skjeen i skuffen altlid, men SÅ kørka er jeg ikke altså! :D 

Du er forresten tilgitt :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Thrillere kan absolutt være bra, selv om det er fryktlelig lenge siden jeg har blitt særlig begeistret. Type Nattsvermeren og The Usual Suspects noen år senere. Man har vel sett så mye etterhvert at man ser hva som kommer? Og ikke minst så må det være en historie som er troverdig, med troverdige mennesker som tar troverdige valg: Typisk ikke «Hey, let’s split up!» eller endeløse monologer før man knerter den livsfarlige galningen som akkurat holdt på å drepe sønnen din - for å sikre at skurken kommer seg unna og man kan holde på en halvtime til. Noen som skjer altfor ofte. Tror sist jeg ble helt fengslet av noe thriller-aktig, så var det serie og ikke film: Første sesongen av 24.

Skrekk og grøssere har jeg aldri skjønt bæra av. Kan nok være at jeg har hoppet litt i stolen ved et par anledninger i yngre år (The Ring, The Grudge) - men nå ... Det er visst et endeløst marked for slike filmer, ofte av veldig laber kvalitet, og jeg skjønner det ikke! Dette er vel også den type film hvor det konstrueres flest mulige kunstige situasjoner (hovedpersonene tar idiotiske valg kun for å kunne skape en kjempeskummel situasjon) og da blir jeg bare irritert. Og så har det vært et par filmer jeg bare måtte skru av fordi de var så ubehagelige ... ikke spennende, ikke morsomme, ikke ble man skremt ... bare ekkel og spekulative. Det ene var en av disse SAW-filmene, den andre het «Funny Games».

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...