Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd og usikker hund.


Chrissy
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 4 år gammel Chinese Crested Hairless som er veldig redd for mennesker. Jeg fikk denne hunden når han var 6 måneder. Selger var en eldre dame der sønn og barnebarn bodde med henne. Hun fortalte at sønnen og barnebarnet likte å løpe etter bikkja, altså jage den rundt i huset...:huh: Det er tydelig at denne hunden ble dårlig sosialisert i ung alder, og har som følger sikkert blitt livred for folk og verden generelt. Du kan jo tenke deg hvor redd lille Boogie var når han kom til nytt sted med ny familie. Han var sky for mennesker på gata når vi gikk forbi. Etterhvert som han satt seg til rette hos oss, kom den dårlige adferden tilbake/frem. 

Så og si alle mennesker er skummle. Menn, kvinner, en gammel dame med rulator, naboen og særlig barn(kanskje ikke så rart siden barnebarnet jagde han rundt). Han biter ikke, men knurrer,  bjeffer, hyler, glefser og lager en "scene", for å skremme. Etter at vi passet min søsters hund i en periode(de er veldig gode venner) ble han sinna på andre bikkjer også. Han er ukastrert så kanskje det har noe med å passe/forsvare min søsters hunnbikkje? Jeg har prøvd kjemisk kastrering, det hjalp ingenting, ble bare kvitt hysteriet rundt løpetid.

Jo flere ganger folk er på besøk jo bedre liker han dem, men jeg har gitt opp tanken på at han en dag skal se positivt på alle fremmede på gata. Jeg ber alle vi møter om og ikke hilse på han, bare ignorer hele hunden til han kommer til deg. Jeg gir han godbit når vi ser et fremmed menneske og når vi klarer å passere dette mennesket uten å reagere. Men det å gå på tur har blitt en tyngre og tyngre byrde, og det er ikke alltid vi kan unngå alle skummle hunder og mennesker. Det er ikke slik det skal være å ha hund, det er tungt og frustrerende for oss her hjemme, og ikke minst hunden. Mest av alt er denne scenen eller showet han lager når han møter folk og hunder så utrolig slitsom.

Om dere har noen tips, triks, råd eller hundetrener(Oslo/Akershus området) å annbefale så setter jeg stor pris på det. Beklager hvis det var rotete skrivd og mye unødvendig informasjon. Ser frem til å høre fra dere! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...