Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 4 år gammel Chinese Crested Hairless som er veldig redd for mennesker. Jeg fikk denne hunden når han var 6 måneder. Selger var en eldre dame der sønn og barnebarn bodde med henne. Hun fortalte at sønnen og barnebarnet likte å løpe etter bikkja, altså jage den rundt i huset...:huh: Det er tydelig at denne hunden ble dårlig sosialisert i ung alder, og har som følger sikkert blitt livred for folk og verden generelt. Du kan jo tenke deg hvor redd lille Boogie var når han kom til nytt sted med ny familie. Han var sky for mennesker på gata når vi gikk forbi. Etterhvert som han satt seg til rette hos oss, kom den dårlige adferden tilbake/frem. 

Så og si alle mennesker er skummle. Menn, kvinner, en gammel dame med rulator, naboen og særlig barn(kanskje ikke så rart siden barnebarnet jagde han rundt). Han biter ikke, men knurrer,  bjeffer, hyler, glefser og lager en "scene", for å skremme. Etter at vi passet min søsters hund i en periode(de er veldig gode venner) ble han sinna på andre bikkjer også. Han er ukastrert så kanskje det har noe med å passe/forsvare min søsters hunnbikkje? Jeg har prøvd kjemisk kastrering, det hjalp ingenting, ble bare kvitt hysteriet rundt løpetid.

Jo flere ganger folk er på besøk jo bedre liker han dem, men jeg har gitt opp tanken på at han en dag skal se positivt på alle fremmede på gata. Jeg ber alle vi møter om og ikke hilse på han, bare ignorer hele hunden til han kommer til deg. Jeg gir han godbit når vi ser et fremmed menneske og når vi klarer å passere dette mennesket uten å reagere. Men det å gå på tur har blitt en tyngre og tyngre byrde, og det er ikke alltid vi kan unngå alle skummle hunder og mennesker. Det er ikke slik det skal være å ha hund, det er tungt og frustrerende for oss her hjemme, og ikke minst hunden. Mest av alt er denne scenen eller showet han lager når han møter folk og hunder så utrolig slitsom.

Om dere har noen tips, triks, råd eller hundetrener(Oslo/Akershus området) å annbefale så setter jeg stor pris på det. Beklager hvis det var rotete skrivd og mye unødvendig informasjon. Ser frem til å høre fra dere! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...