Stresset hannhund - kastrering?

[Electric Heart]

Har en liten hannhund på 3 år som ikke ser ut til å komme over puberteten. Han er en super hund ellers, snill og glad, kommer godt overens med alle og finner roen, men siden han ble kjønnsmoden har han fått små "kick" innimellom hvor han blir aggressiv og eiesyk. Det kommer helt ut av det blå og forsvinner like fort, en typisk situasjon er at han ligger i sofaen og ser tv med meg og sambo, og så går sambo ut en tur og når han kommer tilbake fyker hunden frem og knurrer og skal "beskytte" meg. Hvis jeg eller sambo irettesetter han øker det bare stresset og han blir helt krakilsk, før han til slutt roer seg og legger seg i fanget til sambo igjen som om ingenting har skjedd. Det skjer med andre folk også og han er veldig glad i sambo ellers så det dreier seg ikke om en generell usikkerhet, det virker rett og slett som hormoner som tar overhånd.

Han markerer også mye inne, selv om vi går mye tur og han gjør fra seg der. Dette går litt i perioder, han ble gradvis bedre fra han var valp til han ble mer voksen, men samtidig som at "anfallene" ble hyppigere har også dette forverret seg. Det er ikke tissing, kun markering! Har lest at hunder av og til får en slags "andre pubertet" i 2-årsalderen, men det ser rett og slett ikke ut til å bli bedre. Hjelp!

Har prøvd feromon-halsbånd uten hell og nå vurderer vi kastrering da vi ikke ser noen bedring i atferden hans. Liker vel i grunn ikke tanken på å kastrere, men aggresjonen hans begynner å bli veldig slitsom og ikke minst er det problematisk med tanke på barn, og det er jo ikke noe godt for hunden å være så sint hele tiden heller. Jeg vet ikke så mye om slikt men vil bare det beste for hunden min! Om noen har erfaringer med kastrering i slike tilfeller hadde jeg satt stor pris på det!  
 

[simira]

Hvorfor tror du at kastrering skal hjelpe på problemene hans? Hvorfor er det problematisk med tanken på barn, har han utvist aggresjon mot barn på noe tidspunkt?

Hvilken rase er det, og hvor mye aktivitet får han?

Før jeg i det hele tatt ville vurdert kastrering ville jeg først sørget for at hunden får riktig mengde aktivitet, både fysisk og mentalt, slik at hunden får brukt både hodet og kropp. Deretter ville jeg forsøkt å kontakte en instruktør som kan se på situasjonen og om dette er mulig å trene bort og om det er relatert til oppdragelse. For meg høres dette ut som en form for ressursforsvar slik du beskriver det, men det er vanskelig å si uten å ha sett situasjonen.

HVIS endring av aktivitet og trening over tid ikke fungerer kan man vurdere kjemisk kastrering for å se om det hjelper, hvis det er noen grunn til å tro at adferden er relatert til hormoner.

[Electric Heart]

Takk for svar!  

Jeg glemte å nevne at han utviser veldig høy seksualdrift, som gjør at jeg tror det er hormonelt. Han er ikke aggressiv mot barn i seg selv men under disse "anfallene" spiller det ingen rolle hvem det er. Han er som oftest sånn mot sambo (men det er for det meste bare oss her også) men han har hatt samme reaksjon mot nevøen min på 7. Gutten kom for å sette seg i sofaen der moren hans og hunden var, og hunden ble truende med en gang han kom innenfor to meter. 

Det er en blanding av malteser og lhasa apso (tror jeg, noe usikker). Han får en lang tur om dagen hvor han løper i line i skogen, og to-tre kortere turer. Får sosialisere seg med andre hunder når vi møter noen på tur og vi leker mye med ham her hjemme når han er i det humøret. Har prøvd å aktivisere ham mer samt å gi ham mer ro, og han har tilbrakt noen uker hos andre også uten at noe forandret seg. 

Jeg har så klart ikke lyst til å kastrere ham med mindre det er nødvendig, men det er et problem som ikke synes å gå over av seg selv, og jeg ser jo at det ikke er noe kjekt for hunden heller. Han er en veldig snill og livsglad hund, men under disse anfallene blir han virkelig veldig stresset og fortvilet. Dyrlegen har anbefalt kastrering tidligere da han har veldig høy kjønnsdrift og selv om jeg ikke liker tanken på det, er det ikke noe greit for verken oss eller hunden slik det er nå.

 

 

[simira]

Hvis du med veldig høy seksualdrift mener at han jokker mye på folk og andre hunder så er det vanligvis stressadferd og ingenting med seksualitet å gjøre. Dette er også vanlig hos hunder som er mye i hundeparker med ukontrollert lek. Jeg ville kanskje vurdert å kutte ut lek med andre hunder en periode, og kanskje også stressende lek som ballkasting der hunden løper hodeløst frem og tilbake. Hvis dere leker med ham når han er "i det humøret" (mener du her når han er aggressiv, og/eller stresset/jokker på ting?) så belønner og forsterker dere faktisk denne adferden, så det kan også være en grunn.

Har dere prøvd å gi ham mer mental aktivisering i form av søksøvelser, lydighetstrening osv? Et triksekurs eller søkskurs kan kanskje hjelpe dere å aktivisere ham litt der han må bruke hodet sitt. I tillegg kan det være greit å forebygge litt med å lære ham å slappe av på plassen sin når det ikke skjer noe. Hvis dere får lært inn en god kommando på "gå og legg deg" kan dere også bruke denne når han begynner å passe på deg eller sofaen. Han bør heller ikke få muligheten til å vokte slik, og enten beskjed om å gå ut av sofaen når det skjer, eller ikke få lov i sofaen i det hele tatt.

Problemet kommer garantert ikke til å gå over av seg selv, men det kan være andre løsninger enn kastrering. Nå er han riktignok av en raseblanding som såvidt jeg vet kan være ganske hormonelle, men jeg ville prøvd å jobbe med problemet før kastrering ihvertfall.

[Electric Heart]

Han jokker ikke spesielt mye, nei - de gangene han gjør det er det på kosebamser og innimellom på nabohunden under lek. Vi er heller ikke i hundeparker. Med "det humøret" mener jeg lekehumør, ikke stresset eller aggressiv! Når han får "anfallene" sine irettesetter vi ham rolig, men bestemt, og forholder oss veldig rolige til han roer seg da han ellers har lett for å bli enda mer opphisset og fortvilet. Vi sender ham så klart ned fra sofaen hvis han er der når det skjer, og så får han komme opp igjen etterpå uten at vi gjør noen stor sak ut av det.

Vi leker en del med søk etter godbiter i huset, enkle triks og hinderløyper. Noen agilityhund er han ikke og et kurs kunne nok vært artig, men jeg tror ikke at for lite stimuli er et problem. Vi har ellers en rolig atmosfære hjemme og han har en hundeseng som er "hans plass" hvor han får være helt i fred hvis han vil det også, men han slapper godt av i sofaen med oss også. 

Beklager hvis jeg virker veldig kverulerende - jeg setter stor pris på innspillene dine. Skal jobbe mer med "legg deg"-kommando fremover så kanskje han forstår tydeligere at oppførselen hans er uakseptabel. Kastrering er absolutt ikke noe jeg tar lett på, men jeg er rimelig sikker på at problemene er hormonelt betinget. Han virker rett og slett seksuelt frustrert, stakkars. Jeg hadde håpet at det ville gi seg når han var ferdig utviklet, men det ser ikke ut til å skje med det første. 

[QUEST]

Det er selvsagt vanskelig å si noe sikkert når jeg ikke har sett hunden i 'aksjon' så og si, ta høyde for det.  

Først  og fremst, syns du han virker usikker/nervøs på noe sett eller oppfatter du ham som en trygg og balansert hund normalt sett? Kastrering av usikre/nervøse hunder kan forverre situasjonen i så fall. Utrykket ' grow some balls' er ikke tatt ut av luften, for å si det slik. 

Når det gjeldet markeringen inne så er dette dessverre ganske vanlig på bl.a miniatyrhunder og da i særdeleshet hannhunder. Kastrering kan hjelpe ja , dog er resultatet gjerne noe varierende. 

Jeg forstår det slik at hunden knurrer i hovedsak hvis han ligger på siden av deg og det kommer noen og skal sette seg ved siden av dere?

 Hvis jeg har oppfattet det korrekt, så ville jeg prøvd å å reise meg rolig med en gang han viser den slags adferd og gått vekk fra hunden , både du og samboer. Overse hunden og gjør ikke noe ut av det, hvis mulig sett dere et annet sted. La han ikke komme opp på 'nytt' sittested( dit dere flyttet dere) før han er 'seg selv' igjen. Poenget her er at ressursen( du) forsvinner når han oppfører seg slik og at han blir oversett til han roer seg. 

Gjør han dette hvis han ligger alene i sofaen også, eller bare hvis han ligger ved siden av deg eller noen andre? Hvis din sambo sitter i sofaen og har hunden ved siden av seg, gjør han slike utfall mot deg også hvis du kommer og skal sette deg ned? 

[Malamuten]

Ddet er selvsagt du som kjenner hunden, men av det du skriver så kan jeg egentlig ikke se en ting som slår meg som hormonrelatert.. Vaktinnstinkt som er litt på bærtur kanskje, noe stress, og en uvane (markering) som må fikses(med trening/oppdragelse). Jeg tror ikke dere blir kvitt noen av de problemene du beskriver med kastrering, og jeg tror ikke det at han er inntekt er det som skaper problemene heller. Men jeg kan selvsagt ta feil. 

Ha på han et lett bånd eller noe inne så det er enkelt å få kontroll over han og enkelt å hindre han i å i det hele tatt få sjansen til å løpe mot å bjeffe på folk, ha godbiter lett tilgjengelig i en skål så dere kan trene på det istedet. Ang markering så må dere på en eller annen måte få hindret at det skjer. På en såpass voksen hund som egentlig er husren(?) så hadde jeg personlig gitt beskjed om at det ikke er greit, klart og tydelig om jeg er i nærheten når det skjer, og selvsagt gjort alt for at det ikke skjer i utgangspunktet. Hadde en hannhund med lik utfordring tidligere. Det var 2 uker med oppfølging så han ikke fikk noen uhell eller "uhell" også var det greit. Dvs i bånd ved min side eller i bur hele tiden. Fikk ikke vandre rundt på egen hånd. Fikk beskjed om å legge seg og ligge i ro der(ettersom de gjerne ikke tisser liggende), ingen mulighet for uhell. Dog måtte jeg følge med han litt mer fremover om vi feks var på besøk hos andre, spesielt andre med hund, men da holdt det som regel å ha han ved meg til han hadde roet helt ned og liksom kommet inn i varmen, da uhell evt skjedde rett etter vi kom om han bare fikk frie tøyler. Skriver uhell her nå, men det var ikke uhell fra hans side, det var løfte på benet markering samme om han akkurat hadde tider osv. Og han var husren. Han var dog noe yngre så mulig du må regne med at det tar lengre tid på en 3 år gammel hund. Og jeg antar at du vet at han ikke har urinveisinfeksjon eller noe sånt? Har dere sjekket syn og hørsel?(ifht reaksjoner med folk som kommer inn i rommet). 

[Midas]

 

Hvis hunden min hadde vært sånn oppi sofaen så hadde jeg unngått å ha han i sofaen en periode. Det er ofte enklere for de å reagere sånn om de er høyere opp. Så selv om han ikke er sånn hele tiden så ville jeg prøvd å bryte mønsteret. Tror jeg ville prøvd å være litt strengere med han siden han er voksen, og gitt han beskjed om at det ikke er greit å holde på sånn. Ikke "ta" han da det fort kan eskalere problemet, men heller være bestemt og konsekvent. Hvis han knurrer på folk når han ligger i sofaen, ja da får han ikke ligge i sofaen da. Unngå at han "vinner" noe på å oppføre seg sånn og prøv å unngå at han får muligheten til å havne i situasjoner han føler han må hevde seg. 

Når det gjelder kastraksjon så ville jeg tenkt meg om mange ganger. Først og fremst fordi at de problemene dere har kan komme av andre ting enn hormoner, og at kastrering kan forverre problemet med usikkerhet. Jeg prøvde kjemisk kastrering på min hund en gang pga stress og "guttestyr" ute. Han var stabil i hodet og fantes ikke usikker eller agressiv, men han kavet mye etter lukter og sånn så jeg opplevde at det gikk utover hans livskvalitet. Han fikk superlion som hadde en varighet på 6 mnd. Han ble lat, helt ekstremt opptatt av mat, og ballene kom aldri tilbake til normal størrelse. Ikke at det har noen betydning sånn sett, og det skal også sies at han ble skikkelig syk i denne perioden, så ballestørrelsen kunne komme av noe annet. Uansett, jeg hadde ikke gjort det igjen. Han ble en latsabb rett og slett. Stresset på lukter og sånn roet seg, og han ble ikke noe annerledes mentalt utenom det. Mathungeren var så sterk at det ble minst like slitsomt for han, han var sulten og lette etter mat konstant. Det funker å prøve om man vet at det er hormoner som er problemet, men kastrering løser ikke atferdsproblemer som kommer av andre årsaker, heller tvert imot. Derfor ville jeg som Simira sier først og fremst tenkt igjennom om han får det han trenger av fysisk og mental aktivisering og deretter fått noe hjelp til å håndtere situasjonen av en adferdsspesialist og unngått situasjoner hvor han utagerer.