Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei! håper noen vil ta seg tid å svare på det jeg har lurt litt på:innocent:

Hvilke utgifter er det eier av hann hund har i forkant av parring og etter valpene har kommet har? Og begge foreldre skal helsesjekkes? Ikke hets på meg, jeg er ikke veldig dreven på avl, prøvde å søke opp litt men stod for det meste om de som eier en tispe. For meg virker det som de med hann hunden bare går i +, mens de med tispa sitter igjen med alle utgiftene + kjøpesummen for valpene så klart. Er snakk om en renraset jack russel der alt av stamtavler er i orden og foreldrene til hann hunden hadde 0 anmerkninger på seg :) 

Skrevet

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Skrevet

Ang pris for hannhunden og helsetester som gjøres på jrt kan du spørre oppdretteren din om. Hun vet nok dette :) Hvis ikke kan du ta kontakt med raseklubben. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
5 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 

Skrevet
Men alt dette, unntatt gentester, er vel ting du ville du gjort uansett? Mine hannhunder og tisper er hverken tenkt for eller brukt i avl. Aallikevel har de blitt røntga, øyenlyst osv for rasens helhet sin del. 
Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter! [emoji4]

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, Jankaa skrev:

Jo, selvsagt. Men det er jo like fullt utgifter! emoji4.png

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk
 

Selvfølgelig :) Men det er jo mer utgifter med å ha rasehund, enn utgifter til hannhund for avl. 

Skrevet

Den aller største "utgiften" jeg har hatt når min hannhund har blitt brukt i avl, er tida faktisk. 

Alle tester (helse/mentalitet), bruksprøver, utstillinger etc er ting jeg uansett ville gjort fordi jeg synes det er morsomt, interessant og viktig for rasens del å ha kunnskap om. Når det kommer til selve paringen og alt omkring det, så er det som sagt tida som koster, evt spermprøve for å sikre at hannhunden er fertil før paring (og i mitt tilfelle måtte vi også ta DNA-test for å få påkrevd DNA-profil for registrering av valpene i det landet oppdretter bor).

Dette med tida tror jeg dog er undervurdert. Det kommer selvsagt an på hvordan ting gjøres, og de to første paringene min hannhund gjennomførte, var enkle og greie. Jeg møtte tispeeier i nærheten av der vi bor, paringene ble gjennomført enkelt og greit uten mer styr. De neste paringene, derimot, medførte at jeg reiste til hhv Stockholm og grensa mellom Danmark og Tyskland (av ulike årsaker) - og det tok jo en del tid, kan man si. Jeg har også hatt tispeeier boende her i over ei uke - og det er jo også ganske belastende og tidkrevende (man får jo ikke gjort ting man normalt bruker å gjøre liksom - man må jo ta seg av slike langveisfarende folk). 

  • Like 2
Skrevet

For at en hannhund skal være interessert for en oppdretter å brukes av så må han meritteres og vises frem. Dersom en rase er hovedsaklig en familiehund og selskapsrase (som jrt er) så vil det i stor grad handle om utstilling som arena. 

Om man bare skal bruke den på nabotispa som er så søt, så er det kun helsetester som er nødvendig. Men som andre nevner, det er jo utgifter man uansett har.

Skrevet

Min hannhund ble brukt i avl tre ganger mens han levde. Utgifter jeg hadde deler seg vel i direkte utgifter og utgifter jeg kanskje ville hatt uansett, i tillegg til den tiden man bruker, og ekstra "styr og mas".

Direkte utgifter/ulemper; helsetester, i hans tilfelle røntgen, PL-sjekk, blodprøve og øyelysning et par ganger. Spermprøve (fordi oppdretter skulle reise langt og ville være så sikker hun kunne).. Begge de to første ville jeg antagelig tatt uansett. Noen timer fri fra jobb, noen timer hjemmekontor, noe pes ved å hjelpe utenlandsk oppdretter med å finne overnattingssted (som endte med at de bodde hos oss (dvs svigers) allikevel). Litt mat og diverse mens de har vært hos oss. Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Utgifter/ting jeg kanskje ville drevet med uansett; utstilling (et kjapt anslag kanskje i gj.snitt 3 i året til han var 5 eller noe sånt) inkl. påmeldinger og reise, lydighetsprøve (det ble bare med den ene) samt kurs i det og annet.

 

På plussiden; du har mulighet til å lære mye om avl og linjene til hannhunden din hvis du gidder (jeg syns man bør det hvis man skal ha en hannhund i avl), og du får noen kroner ut av det. Men om det dekker de utgiftene man har med utstillinger og helsetester og diverse ulemper, det vet jeg ikke. Selv om man antagelig er nærmere pluss enn en del oppdrettere er i gjennomsnitt. (jeg tok 10% av valpeprisen i det landet oppdretter var fra i sprangavgift, og 10% pr levende valp ved 6(?) uker. Det ble vel omtrent 6- 7000 pr kull for de svenske kullene (avh av antall valper).

Skrevet

Marianna har et godt poeng her - hannhundeier er like ansvarlig for å sjekke helse og gemytt og ikke minst si nei om man tenker at denne kombinasjonen ikke er en lur ting og gjøre. Dvs man må sette seg inn i generelle helseproblemer på rasen, se på linjer, hvilke er mer utsatte, sjekke tispas linjer nøye om man får en forespørsel osv.

  • Like 6
Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Man må være veldig fleksibel, man vet ikke når tispa får løpetid, og når man vet det, vet man ikke helt når det er riktig tid. Jeg kommer nok aldri til å bli oppdretter selv, for etter tre paringer (den siste var han bare reserve, så den kom ganske spontant selv om jeg jo hadde godkjent det på forhånd) var jeg ganske lei av den usikkerheten:P

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:

Det er også et godt poeng. Nå sist kom oppdretter uka før jul, var her hele uka, det ble ingen paring, og på julaften - på kvelden - reiste oppdretter til en annen hannhund et godt stykke unna her. Sporty gjort å stille opp spontant på julaften liksom :D 

Ja, det er nok det som er verst. Og man har som regel annet å drive med også. De som måtte overnatte den gangen hadde vi gått med på å møte på "halvvegen", hos mine svigerforeldre, som antagelig satt enda mindre pris på usikkerheten, og enda mindre når de endte med å måtte overnatte (fordi de ikke fant hotellet). Heldigvis fikk vi en fin paring dagen etterpå, så de slapp en natt til på "leiligheten" på låven. Det tror jeg både svigers og oppdretter satt pris på:P

  • Like 1
Skrevet
9 timer siden, Jankaa skrev:

Jeg har ingen hanner som er brukt i avl enda selv, men har hanner som er på listen over disponible hanner. 
For meg vil det si at jeg har gjennomført helsetestene som jeg (og raseklubben) mener er viktig (øyelysning + patella) pluss to gentester. Dette blir også fulgt opp jevnlig, og jeg gjennomfører gladelig nye tester dersom behovet skulle melde seg. 
Dette i tillegg til at mine hanner er merittert og mentaltestet. 

Som tispeeier har man som du nevner en god del utgifter i forbindelse med kull - men så har man også all inntekten tilslutt. Så kan man jo alltids diskutere hvorvidt det kan regnes som inntekt eller ei - alle utgifter tatt i betraktning.  
 

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Skrevet
Just now, lenaa said:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

 

 

 

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, lenaa skrev:

Takk for opplysningene! :)  Dette gjelder ikke min hund, men en bekjent som har lyst til å få noen etterkommere av hann hunden sin, men får litt inntrykk av at det går litt for i svingene og ikke satt seg helt inn i forberedelsene..  hvis ingen av foreldrene eller bare en av de til planlagte kull har gått igjennom helsesjekk, men stamtavlen har generelt gode gener vil dette ha noe påvirkning av prisen på valpekullet? for da er det jo ingen garanti på at man får en helt friskt valp da vil jeg tro:huh: 

Nå er det sånn at det er ikke hannhundeier som bestemmer om hunden skal gå i avl. Det er det tispeeierne som gjør ved å bli oppmerksom på hunden gjennom f eks utstillinger eller andre gode resultater. Nå er det ingen garanti for å få en frisk valp uansett hvordan stamtavlen ser ut, så det er jo alltid et usikkerhetsmoment når man får seg valp. Selv de friskeste foreldre kan få syke valper. 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Jankaa skrev:

Det burde ha det, men man ser jo nok av eksempler på Finn.no og andre steder at det dessverre ikke gjør det.
Shitpoo-valper eller hva de nå kalles, uten så mye som en generell helsesjekk på mor eller far, som selges for MER enn hva renrasede valper etter helsetestet og merittert slekt går for. :icon_confused:
Når man ser hvor mye tid og innsats som ligger bak en god del raseavl for å avle frem de friskeste og mest duganes dyra man kan, da er det tragisk å se hvor lett andre tar på det, bare fordi "Fido vil ha ett ligg"...

Anbefal som et minimum dette mennesket du kjenner å følge NKKs etiske retningslinjer, og raseklubbens anbefalinger for avl. 

Ja det har jeg lagt merke til! Jeg driver smått å ser litt etter en hund selv, da jeg begynner å savne å ha en hund i hverdagen etter å måtte gi slipp på den forrige for en stund siden.. men dette hundemarkedet har jo tatt helt av virker det som, mange nye fancy navn på "raser" og ikke alltid er foreldrene sjekket heller + priser som noen ganger overstiger de renrasede også :huh: Det blir ikke helt fair for de som jobber for å få frem de gode egenskapene til de renrasede hundene. 

Og det skal jeg tipse vedkommende om! 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...