Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjempefin artikkel! Er hundefører på besøkshund selv og jeg blir bekymret over alle de som skal dra rubbel og bit av firbeinte med pels inn på institiusjoner, det trenger ikke alltid gå bra om man ikke er obs på de potensielt negative sidene :hmm: 

  • Like 4
Skrevet

Enig med resten, veldig god artikkel!

Jeg kunne gjerne tenke meg å bli besøkshundfører, men jeg kan ikke med den hunden jeg har nå. Ayla egner seg rett og slett ikke. Ikke fordi hun er aggressiv eller ufin, hun elsker folk, og koser mer enn gjerne med de fleste. Men hun liker ikke å bli holdt fast, hun er ukomfortabel på de fleste armer og fang. For mange, ser det ikke ut som at hun bryr seg, for hun finner seg i det (bortsett fra om unger prøver å løfte henne, da sier hun fra med et knurr), men om man kjenner henne, eller kan litt om hundespråk, så er det lett å se at hun ikke trives. Og derfor skal jeg heller ikke utsette henne for det.

Når det er sagt, så vet jeg av personlig erfaring hvor mye dyr kan gjøre for psyken. Da jeg var innlagt for halvannet år siden, da jeg etter 2 uker på sykehuset ble overflyttet DPS, satt jeg ute den første kvelden og røyka. Og plutselig kjente jeg noe som strøk seg opp etter beinet mitt. Det var en katt som bodde i nærheten, og som selv hadde påtatt seg å være besøkspus. Å kjenne pelsen, og kosen, var helt magisk den kvelden, og det gjorde underverker med humøret hver gang han kom innom. 

Også tidligere har jeg opplevd terapikatter, om jeg kan kalle det det. På ressurssenteret i Drøbak, der jeg bodde tidligere, var det en katt som bodde i huset kommunen kjøpte til formålet. Pusen nekta å flytte med familien sin, så han ble boende, og vi brukerne, samt de ansatte, koste og stelte med han. Da senteret flyttet til en annen bygning, en verneverdig en hvor man ikke fikk sette inn katteluke, valgte pus selv å flytte inn på demensavdelingen som lå rett ved siden av. 

Selv om hunder kan være vel så flinke besøks- og terapidyr som katter, så egner katter seg nok generelt bedre av de grunnene artikkelen nevner. De er jo mer selvstendige og egenrådige, og finner seg ikke bare i ting bare fordi. Det er langt vanskeligere å få en katt til å gå på akkord med egen natur og vilje. Samtidig, finner man de rette individene, så er de like kosete, like mye selskap, som hunder. 

  • Like 1
Skrevet

Som sagt en interessant artikkel og jeg tenker at dette kan brukes på mange typer 'sevicedyr', alt fra førerhunder til rideskolehester og 'terapidelfiner'. 

Hunder brukes jo ikke bare som førerhunder men også ulike typer servicehunder for ulike typer handicap, både fysiske og psykiske og 'rideskolehester' er jo ikke noe ukjent begrep. 

At disse dyrene kan utgjøre en stor forskjell for brukerne er det vel liten tvil om men legger man stor nok vekt på dyrenes velferd?  Er f.eks alle førerhundeiere virkelig egnet til å ha hund og  servicehunder til brukere med svært omskiftelig og til tider irrasjonell adferd må jo høyst sannsynlig leve med en hel del stress? Rideskolehester er jo et begrep, enten blir disse mer eller mindre apatiske og finner seg i 'alt' eller så slår det ut andre veien. Begge deler tegn på at noe er galt. 

Hvor mye hensyn blir det tatt til dyrenes velferd versus brukernes nytte av dyrene ? 

  • Like 2
Skrevet
Just now, QUEST said:

Som sagt en interessant artikkel og jeg tenker at dette kan brukes på mange typer 'sevicedyr', alt fra førerhunder til rideskolehester og 'terapidelfiner'. 

Hunder brukes jo ikke bare som førerhunder men også ulike typer servicehunder for ulike typer handicap, både fysiske og psykiske og 'rideskolehester' er jo ikke noe ukjent begrep. 

At disse dyrene kan utgjøre en stor forskjell for brukerne er det vel liten tvil om men legger man stor nok vekt på dyrenes velferd?  Er f.eks alle førerhundeiere virkelig egnet til å ha hund og  servicehunder til brukere med svært omskiftelig og til tider irrasjonell adferd må jo høyst sannsynlig leve med en hel del stress? Rideskolehester er jo et begrep, enten blir disse mer eller mindre apatiske og finner seg i 'alt' eller så slår det ut andre veien. Begge deler tegn på at noe er galt. 

Hvor mye hensyn blir det tatt til dyrenes velferd versus brukernes nytte av dyrene ? 

Det er mange nok rideskolehester som har det slik du beskriver. Men det er langt fra alle. Mange rideskoler setter skolehestene sine høyt, altså. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...