Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kjempefin artikkel! Er hundefører på besøkshund selv og jeg blir bekymret over alle de som skal dra rubbel og bit av firbeinte med pels inn på institiusjoner, det trenger ikke alltid gå bra om man ikke er obs på de potensielt negative sidene :hmm: 

  • Like 4
Skrevet

Enig med resten, veldig god artikkel!

Jeg kunne gjerne tenke meg å bli besøkshundfører, men jeg kan ikke med den hunden jeg har nå. Ayla egner seg rett og slett ikke. Ikke fordi hun er aggressiv eller ufin, hun elsker folk, og koser mer enn gjerne med de fleste. Men hun liker ikke å bli holdt fast, hun er ukomfortabel på de fleste armer og fang. For mange, ser det ikke ut som at hun bryr seg, for hun finner seg i det (bortsett fra om unger prøver å løfte henne, da sier hun fra med et knurr), men om man kjenner henne, eller kan litt om hundespråk, så er det lett å se at hun ikke trives. Og derfor skal jeg heller ikke utsette henne for det.

Når det er sagt, så vet jeg av personlig erfaring hvor mye dyr kan gjøre for psyken. Da jeg var innlagt for halvannet år siden, da jeg etter 2 uker på sykehuset ble overflyttet DPS, satt jeg ute den første kvelden og røyka. Og plutselig kjente jeg noe som strøk seg opp etter beinet mitt. Det var en katt som bodde i nærheten, og som selv hadde påtatt seg å være besøkspus. Å kjenne pelsen, og kosen, var helt magisk den kvelden, og det gjorde underverker med humøret hver gang han kom innom. 

Også tidligere har jeg opplevd terapikatter, om jeg kan kalle det det. På ressurssenteret i Drøbak, der jeg bodde tidligere, var det en katt som bodde i huset kommunen kjøpte til formålet. Pusen nekta å flytte med familien sin, så han ble boende, og vi brukerne, samt de ansatte, koste og stelte med han. Da senteret flyttet til en annen bygning, en verneverdig en hvor man ikke fikk sette inn katteluke, valgte pus selv å flytte inn på demensavdelingen som lå rett ved siden av. 

Selv om hunder kan være vel så flinke besøks- og terapidyr som katter, så egner katter seg nok generelt bedre av de grunnene artikkelen nevner. De er jo mer selvstendige og egenrådige, og finner seg ikke bare i ting bare fordi. Det er langt vanskeligere å få en katt til å gå på akkord med egen natur og vilje. Samtidig, finner man de rette individene, så er de like kosete, like mye selskap, som hunder. 

  • Like 1
Skrevet

Som sagt en interessant artikkel og jeg tenker at dette kan brukes på mange typer 'sevicedyr', alt fra førerhunder til rideskolehester og 'terapidelfiner'. 

Hunder brukes jo ikke bare som førerhunder men også ulike typer servicehunder for ulike typer handicap, både fysiske og psykiske og 'rideskolehester' er jo ikke noe ukjent begrep. 

At disse dyrene kan utgjøre en stor forskjell for brukerne er det vel liten tvil om men legger man stor nok vekt på dyrenes velferd?  Er f.eks alle førerhundeiere virkelig egnet til å ha hund og  servicehunder til brukere med svært omskiftelig og til tider irrasjonell adferd må jo høyst sannsynlig leve med en hel del stress? Rideskolehester er jo et begrep, enten blir disse mer eller mindre apatiske og finner seg i 'alt' eller så slår det ut andre veien. Begge deler tegn på at noe er galt. 

Hvor mye hensyn blir det tatt til dyrenes velferd versus brukernes nytte av dyrene ? 

  • Like 2
Skrevet
Just now, QUEST said:

Som sagt en interessant artikkel og jeg tenker at dette kan brukes på mange typer 'sevicedyr', alt fra førerhunder til rideskolehester og 'terapidelfiner'. 

Hunder brukes jo ikke bare som førerhunder men også ulike typer servicehunder for ulike typer handicap, både fysiske og psykiske og 'rideskolehester' er jo ikke noe ukjent begrep. 

At disse dyrene kan utgjøre en stor forskjell for brukerne er det vel liten tvil om men legger man stor nok vekt på dyrenes velferd?  Er f.eks alle førerhundeiere virkelig egnet til å ha hund og  servicehunder til brukere med svært omskiftelig og til tider irrasjonell adferd må jo høyst sannsynlig leve med en hel del stress? Rideskolehester er jo et begrep, enten blir disse mer eller mindre apatiske og finner seg i 'alt' eller så slår det ut andre veien. Begge deler tegn på at noe er galt. 

Hvor mye hensyn blir det tatt til dyrenes velferd versus brukernes nytte av dyrene ? 

Det er mange nok rideskolehester som har det slik du beskriver. Men det er langt fra alle. Mange rideskoler setter skolehestene sine høyt, altså. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...