Ikke alltid bra for dyr å bo på sykehjem

[Wilhelmina]

https://forskning.no/2018/01/ikke-alltid-et-godt-dyreliv-bo-pa-sykehjem/produsert-og-finansiert-av/nmbu

[Koriander]

Det syns jeg var en god artikkel! 

[Aslan]

Kjempefin artikkel! Er hundefører på besøkshund selv og jeg blir bekymret over alle de som skal dra rubbel og bit av firbeinte med pels inn på institiusjoner, det trenger ikke alltid gå bra om man ikke er obs på de potensielt negative sidene  

[QUEST]

Veldig bra! 

[Lene_S]

Enig med resten, veldig god artikkel!

Jeg kunne gjerne tenke meg å bli besøkshundfører, men jeg kan ikke med den hunden jeg har nå. Ayla egner seg rett og slett ikke. Ikke fordi hun er aggressiv eller ufin, hun elsker folk, og koser mer enn gjerne med de fleste. Men hun liker ikke å bli holdt fast, hun er ukomfortabel på de fleste armer og fang. For mange, ser det ikke ut som at hun bryr seg, for hun finner seg i det (bortsett fra om unger prøver å løfte henne, da sier hun fra med et knurr), men om man kjenner henne, eller kan litt om hundespråk, så er det lett å se at hun ikke trives. Og derfor skal jeg heller ikke utsette henne for det.

Når det er sagt, så vet jeg av personlig erfaring hvor mye dyr kan gjøre for psyken. Da jeg var innlagt for halvannet år siden, da jeg etter 2 uker på sykehuset ble overflyttet DPS, satt jeg ute den første kvelden og røyka. Og plutselig kjente jeg noe som strøk seg opp etter beinet mitt. Det var en katt som bodde i nærheten, og som selv hadde påtatt seg å være besøkspus. Å kjenne pelsen, og kosen, var helt magisk den kvelden, og det gjorde underverker med humøret hver gang han kom innom. 

Også tidligere har jeg opplevd terapikatter, om jeg kan kalle det det. På ressurssenteret i Drøbak, der jeg bodde tidligere, var det en katt som bodde i huset kommunen kjøpte til formålet. Pusen nekta å flytte med familien sin, så han ble boende, og vi brukerne, samt de ansatte, koste og stelte med han. Da senteret flyttet til en annen bygning, en verneverdig en hvor man ikke fikk sette inn katteluke, valgte pus selv å flytte inn på demensavdelingen som lå rett ved siden av. 

Selv om hunder kan være vel så flinke besøks- og terapidyr som katter, så egner katter seg nok generelt bedre av de grunnene artikkelen nevner. De er jo mer selvstendige og egenrådige, og finner seg ikke bare i ting bare fordi. Det er langt vanskeligere å få en katt til å gå på akkord med egen natur og vilje. Samtidig, finner man de rette individene, så er de like kosete, like mye selskap, som hunder. 

[QUEST]

Som sagt en interessant artikkel og jeg tenker at dette kan brukes på mange typer 'sevicedyr', alt fra førerhunder til rideskolehester og 'terapidelfiner'. 

Hunder brukes jo ikke bare som førerhunder men også ulike typer servicehunder for ulike typer handicap, både fysiske og psykiske og 'rideskolehester' er jo ikke noe ukjent begrep. 

At disse dyrene kan utgjøre en stor forskjell for brukerne er det vel liten tvil om men legger man stor nok vekt på dyrenes velferd?  Er f.eks alle førerhundeiere virkelig egnet til å ha hund og  servicehunder til brukere med svært omskiftelig og til tider irrasjonell adferd må jo høyst sannsynlig leve med en hel del stress? Rideskolehester er jo et begrep, enten blir disse mer eller mindre apatiske og finner seg i 'alt' eller så slår det ut andre veien. Begge deler tegn på at noe er galt. 

Hvor mye hensyn blir det tatt til dyrenes velferd versus brukernes nytte av dyrene ? 

[Kaja]

Just now, QUEST said:

Som sagt en interessant artikkel og jeg tenker at dette kan brukes på mange typer 'sevicedyr', alt fra førerhunder til rideskolehester og 'terapidelfiner'. 

Hunder brukes jo ikke bare som førerhunder men også ulike typer servicehunder for ulike typer handicap, både fysiske og psykiske og 'rideskolehester' er jo ikke noe ukjent begrep. 

At disse dyrene kan utgjøre en stor forskjell for brukerne er det vel liten tvil om men legger man stor nok vekt på dyrenes velferd?  Er f.eks alle førerhundeiere virkelig egnet til å ha hund og  servicehunder til brukere med svært omskiftelig og til tider irrasjonell adferd må jo høyst sannsynlig leve med en hel del stress? Rideskolehester er jo et begrep, enten blir disse mer eller mindre apatiske og finner seg i 'alt' eller så slår det ut andre veien. Begge deler tegn på at noe er galt. 

Hvor mye hensyn blir det tatt til dyrenes velferd versus brukernes nytte av dyrene ? 

Det er mange nok rideskolehester som har det slik du beskriver. Men det er langt fra alle. Mange rideskoler setter skolehestene sine høyt, altså.