Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning av voksen omplasseringshund - byliv


ToneW
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg og samboeren min har hatt en omplasseringhund nå i ca. ett år. En blanding av husky og pointer - altså en veldig aktiv hund. Han kommer fra et hjem der eiern har vært veldig glad i han, men ikke gitt nok mosjon, og vi tror heller ikke hun har vært flink å venne han til byliv eller trafikk o.l når han var valp. Dette har nok ikke vi heller vært alt for flink til etter vi overtok han da vi bor i et område med massa skog og mark og fjelltopper rundt oss. Så vi har for det meste gått turer i skogen, eller på fjellet. Og ellers de faste rutene i nabolaget. Han var 1,5 år når vi fikk han og blir snart 3. 

Problemet er når vi skal gå med han der det er biltrafikk, eller i sentrum der det skjer mye rundt han. Masse lyder med folk, biler, anleggsarbeid o.l. Eller plasser han bare ikke har vært før. Han blir kjempestresset, og vil trekke, og går i ring rundt seg selv, og piper. 

 

Han vil helst gå på topptur der han får ha på seg trekksela og trekke, og jobbe hardt. Så det skal nevnes a han er ikke veldig flink til å gå i bånd ellers heller. 

 

Men spørsmålet mitt er da hva vi kan gjøre for å gjøre det mer behagelig for han (og oss) og gå helt vanlige turer med han hvor som helst i byen? Er det for sent å venne han til dette? Trenger helt konkrete råd. Er det lurt å gå med han i kort bånd nært inntil meg slik at han ikke han svanse rundt, men at han føler at jeg tar kontroll over situasjonen? Burde vi sette oss en plass og bare observere trafikken? Tar imot alle tips :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Noen av tingene du kan gjøre er å lære han på plass eller fot. E grei plass for hunden å være er venstre kne når det er mye i rundt som han treger å forholde seg til. Det blir også en jobb så han kan bli mer fornøyd av å gå på den måten enn å få lov til å lese alle avisene. Du kan også lære inn en kommando gå bak. Den er grei både der det er trangt og i nedoverbakker i naturen. 

Det du lærer inn skal han lykkes med så begynn inne på stua flytt det ut på gårdsplassen også gradvis videre inn der han sliter. Ikke forvent at han lykkes mer enn i små økter i starten der han sliter. Du får også en ekstra jobb siden han er av de to rasene. Men lær han endel lydighetsøvelser som dere kan bruke for å kontrolere nr han syntes det blir for mye

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer litt an på hunden, men kanskje dere kan starte litt i utkanten av byen, der det er litt trafikk og folk men kanskje ikke for overdøvende. Ta det litt gradvis. Og gjør det litt ofte en periode. Jeg vil også tro at det er en fordel å begrense bevegelsene litt om han begynner å stresse seg opp ja, min erfaring tilsier iallefall at det sjeldent fører noe positivt med seg. Om det er vanskelig å bære gå tur så forsøk å sitte i en park eller ta det som en treningsøkt og hold hunden opptatt med andre ting, kontakt, hopp opp på ting, lydighetsøvelser, triks, hva som helst ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...