Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning av voksen omplasseringshund - byliv


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og samboeren min har hatt en omplasseringhund nå i ca. ett år. En blanding av husky og pointer - altså en veldig aktiv hund. Han kommer fra et hjem der eiern har vært veldig glad i han, men ikke gitt nok mosjon, og vi tror heller ikke hun har vært flink å venne han til byliv eller trafikk o.l når han var valp. Dette har nok ikke vi heller vært alt for flink til etter vi overtok han da vi bor i et område med massa skog og mark og fjelltopper rundt oss. Så vi har for det meste gått turer i skogen, eller på fjellet. Og ellers de faste rutene i nabolaget. Han var 1,5 år når vi fikk han og blir snart 3. 

Problemet er når vi skal gå med han der det er biltrafikk, eller i sentrum der det skjer mye rundt han. Masse lyder med folk, biler, anleggsarbeid o.l. Eller plasser han bare ikke har vært før. Han blir kjempestresset, og vil trekke, og går i ring rundt seg selv, og piper. 

 

Han vil helst gå på topptur der han får ha på seg trekksela og trekke, og jobbe hardt. Så det skal nevnes a han er ikke veldig flink til å gå i bånd ellers heller. 

 

Men spørsmålet mitt er da hva vi kan gjøre for å gjøre det mer behagelig for han (og oss) og gå helt vanlige turer med han hvor som helst i byen? Er det for sent å venne han til dette? Trenger helt konkrete råd. Er det lurt å gå med han i kort bånd nært inntil meg slik at han ikke han svanse rundt, men at han føler at jeg tar kontroll over situasjonen? Burde vi sette oss en plass og bare observere trafikken? Tar imot alle tips :) 

Guest lijenta
Skrevet

Noen av tingene du kan gjøre er å lære han på plass eller fot. E grei plass for hunden å være er venstre kne når det er mye i rundt som han treger å forholde seg til. Det blir også en jobb så han kan bli mer fornøyd av å gå på den måten enn å få lov til å lese alle avisene. Du kan også lære inn en kommando gå bak. Den er grei både der det er trangt og i nedoverbakker i naturen. 

Det du lærer inn skal han lykkes med så begynn inne på stua flytt det ut på gårdsplassen også gradvis videre inn der han sliter. Ikke forvent at han lykkes mer enn i små økter i starten der han sliter. Du får også en ekstra jobb siden han er av de to rasene. Men lær han endel lydighetsøvelser som dere kan bruke for å kontrolere nr han syntes det blir for mye

Skrevet

Det kommer litt an på hunden, men kanskje dere kan starte litt i utkanten av byen, der det er litt trafikk og folk men kanskje ikke for overdøvende. Ta det litt gradvis. Og gjør det litt ofte en periode. Jeg vil også tro at det er en fordel å begrense bevegelsene litt om han begynner å stresse seg opp ja, min erfaring tilsier iallefall at det sjeldent fører noe positivt med seg. Om det er vanskelig å bære gå tur så forsøk å sitte i en park eller ta det som en treningsøkt og hold hunden opptatt med andre ting, kontakt, hopp opp på ting, lydighetsøvelser, triks, hva som helst ?

Skrevet

Takk for svar sålangt! Veldig gode poenger her :) Er vanskelig å få kontakt med han når vi er på slike turer, så er kanskje en ideå trene mer på akkurat det og. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...