Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning av voksen omplasseringshund - byliv


Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og samboeren min har hatt en omplasseringhund nå i ca. ett år. En blanding av husky og pointer - altså en veldig aktiv hund. Han kommer fra et hjem der eiern har vært veldig glad i han, men ikke gitt nok mosjon, og vi tror heller ikke hun har vært flink å venne han til byliv eller trafikk o.l når han var valp. Dette har nok ikke vi heller vært alt for flink til etter vi overtok han da vi bor i et område med massa skog og mark og fjelltopper rundt oss. Så vi har for det meste gått turer i skogen, eller på fjellet. Og ellers de faste rutene i nabolaget. Han var 1,5 år når vi fikk han og blir snart 3. 

Problemet er når vi skal gå med han der det er biltrafikk, eller i sentrum der det skjer mye rundt han. Masse lyder med folk, biler, anleggsarbeid o.l. Eller plasser han bare ikke har vært før. Han blir kjempestresset, og vil trekke, og går i ring rundt seg selv, og piper. 

 

Han vil helst gå på topptur der han får ha på seg trekksela og trekke, og jobbe hardt. Så det skal nevnes a han er ikke veldig flink til å gå i bånd ellers heller. 

 

Men spørsmålet mitt er da hva vi kan gjøre for å gjøre det mer behagelig for han (og oss) og gå helt vanlige turer med han hvor som helst i byen? Er det for sent å venne han til dette? Trenger helt konkrete råd. Er det lurt å gå med han i kort bånd nært inntil meg slik at han ikke han svanse rundt, men at han føler at jeg tar kontroll over situasjonen? Burde vi sette oss en plass og bare observere trafikken? Tar imot alle tips :) 

Guest lijenta
Skrevet

Noen av tingene du kan gjøre er å lære han på plass eller fot. E grei plass for hunden å være er venstre kne når det er mye i rundt som han treger å forholde seg til. Det blir også en jobb så han kan bli mer fornøyd av å gå på den måten enn å få lov til å lese alle avisene. Du kan også lære inn en kommando gå bak. Den er grei både der det er trangt og i nedoverbakker i naturen. 

Det du lærer inn skal han lykkes med så begynn inne på stua flytt det ut på gårdsplassen også gradvis videre inn der han sliter. Ikke forvent at han lykkes mer enn i små økter i starten der han sliter. Du får også en ekstra jobb siden han er av de to rasene. Men lær han endel lydighetsøvelser som dere kan bruke for å kontrolere nr han syntes det blir for mye

Skrevet

Det kommer litt an på hunden, men kanskje dere kan starte litt i utkanten av byen, der det er litt trafikk og folk men kanskje ikke for overdøvende. Ta det litt gradvis. Og gjør det litt ofte en periode. Jeg vil også tro at det er en fordel å begrense bevegelsene litt om han begynner å stresse seg opp ja, min erfaring tilsier iallefall at det sjeldent fører noe positivt med seg. Om det er vanskelig å bære gå tur så forsøk å sitte i en park eller ta det som en treningsøkt og hold hunden opptatt med andre ting, kontakt, hopp opp på ting, lydighetsøvelser, triks, hva som helst ?

Skrevet

Takk for svar sålangt! Veldig gode poenger her :) Er vanskelig å få kontakt med han når vi er på slike turer, så er kanskje en ideå trene mer på akkurat det og. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...