Gå til innhold
Hundesonen.no

Ronja - Eurasier


Koriander
 Share

Recommended Posts

Nå syns jeg det var på tide å lage en tråd til lille røverdattera vår. Fint å ha et sted å oppdatere om stort og smått som omgangskretsen vår allerede er ganske lei av å høre om :lol: Jeg er ikke så aktiv her inne, men følger med hver eneste dag - så nå får jeg i det minste gi litt lyd fra meg her! 

Ronja ble født 18. september 2017 inn i et kull på 7, og vi fikk endelig hente henne hjem 10. november. Fra da samboeren og jeg fikk vite at det ble valp på oss føltes det som om det eneste vi gjorde var å vente og telle ned. Vi var så utrolig spente og jeg husker at det kjentes helt uvirkelig å ha den lille ulldotten på fanget da vi kjørte hjemover. Vi hadde møtt valpene to ganger tidligere, men nå skulle hun faktisk være med oss tilbake! Vi var så nervøse og lykkelige.

Ronja77.thumb.jpg.7e77cb1b4a5dc340e488a6d994c0cda8.jpg
Bilde tatt av oppdretter. Her er hun knappe tre uker, om jeg ikke tar feil. 

Ronja5.thumb.jpg.87fce44bddbe85f6874ca463e5c3a935.jpg
5,5 uker gammel og aldeles nydelig!

5a7250dc4d2ad_Bilde10_12.201722_04_31.thumb.jpg.9fc7a1f385cb5e25716dc419d8c1449f.jpg
En av de første dagene hos oss. Så rart at hun har vært så liten! 

Ronja2.thumb.jpg.21430c97e53a2f16d99abc8051af2511.jpg
9 uker.

Den første tiden var helt fantastisk, men også veldig slitsom - på den beste måten. Det første hun gjorde da vi kom hjem var å undersøke, leke og så tisse og bæsje på gulvet. Vi fant raskt en rutine og en rytme slik at vi for det meste slapp flere uhell. Vi koste oss så masse med henne. Hun var så glad hele tiden og ble raskt trygg sammen med oss. En herlig valp! Når jeg ser tilbake på den første tiden er jeg overbevist om at vi har vært utrolig heldige. Selv om hun har hatt og fortsatt har mange raptuser, så var hun ikke så ille med biting og klarte å roe seg selv ganske raskt. Hvor enn vi gikk med henne hørte vi kollektive sukk. En liten hjerteknuser! Vi ble forelsket fra dag 1. 

DSC04461Fotor.thumb.jpg.8d1681eb0b911de8c925a9ce761a229b.jpg

DSC04763Fotor.thumb.jpg.9dea1a43d9b55ef42029ddd81c596d01.jpg

Hun vokste fort! Vi kunne se utvikling hver eneste dag. Ronja ble raskt trygg på mennesker og andre hunder, selv om de store hundene tok litt tid å varmes opp til. Vi begynte på valpekurs da hun var 11 uker og fikk stor glede ut av det. Hun syns det var superkjedelig å ikke få hilse på de andre valpene, men lærte likevel raskt. Hun var (og er) en liten ramp, men hun hadde nå valpelisens. Vi begynte å gå lengre turer etterhvert, ble kjent med mange fine hundevenner og mennesketanter og onkler. Vi tok buss og tog, dro på bondegård og oppsøkte folksomme steder. Ronja skjønte nok raskt at hun var pen, for hun trodde til slutt at det var en selvfølge at alle ville hilse på henne. 

26734445_10155878140055320_3336997567879379481_n.thumb.jpg.1b2a579ea63176446adbc76f7a6001ea.jpg

Nå har Ronja rukket å bli snart 4,5 mnd og hun utvikler seg flott, syns vi. Hun veier rundt 14 kg. Jeg kan ikke se for meg livet uten henne (føles som om hun alltid har vært her) og gleder meg over alt vi gjør og alt vi skal gjøre sammen. Vi har begynt på grunnkurs og koser oss veldig med det to ganger i uka. Så har vi forsøkt oss på utstilling to ganger og kommer til å fortsette litt med det. Hun kan være alene hjemme i 4 timer uten problem (og sikkert mer, men jeg ser ingen grunn til å være lenger borte ennå). Hun er en sosial hund som blir overlykkelig om noen kosesnakker til henne, men beholder sånn nogenlunde roen ellers. Jeg opplever henne som arbeidsom og lærevillig, selv om det helst skal være god motivering. Det er lite lyd i henne og hun bjeffer heldigvis ikke når hun er alene. Ellers føler jeg at både samboeren og jeg har fått et veldig nært bånd til henne. Tilværelsen med egen hund er over all forventning hittil! Hun er rett og slett en kul hund som har gjort jobben vår om ikke helt enkel, så ganske enkel! 

Ronja kommer til å hovedsakelig til å være en tur og familiehund, men jeg ønsker etterhvert å bruke henne til kløv og trekking på ski, lydighet, litt utstilling og kanskje spor eller agility for gøy. Vi får se hva vi liker! 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Sprettballen skrev:

Hun høres ut som en aldeles herlig valp :wub: Og jeg må bare si at fargen og tegningene hennes er skikkelig nydelige! Blir hun værende så mørk som voksen også? 

Det er hun :wub: Det er et godt spørsmål. Uten at jeg kan så mye om slikt, så vil jeg si at jeg tror nok det. Faren hennes er den hun har farge og tegninger fra, og Ronja er veldig lik ham nå og er kanskje hakket mørkere enn han var som valp. Hvordan fargene fordeler seg etterhvert blir spennende å se. Hun hadde jo lyse poter foran da vi fikk henne, men nå er de helt svarte. Samtidig har hun blitt noe lysere oppå ryggen. 
 

2 timer siden, Kristiin skrev:

Kjempesøt valp :wub:

 

Takk :heart:
 

1 time siden, QUEST skrev:

Nydelig valp og farge! Gratulerer :)

Takk for det! Jeg liker godt fargen hennes og syns hun kler navnet sitt :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21369649_10210497912187451_4406196616556306730_n.thumb.jpg.a1ee4fdcdff295eeb85d6e95c12bfc50.jpg
Her er et bilde oppdretter tok av foreldrene til Ronja. Pappa til venstre og mamma til høyre. Jeg er veldig spent på hvor lik Ronja blir faren når hun blir voksen. Som sagt er hun mørkere enn ham som valp. 

27336809_10155915233555320_8615631575089074957_n.thumb.jpg.6cbb1dfb6b38dc4195b7f1e0bbbc22b1.jpg
Her er Ronja med den ene kullbroren sin på utstilling. De ble gode venner etter å ha lekt litt sammen. Han ble levert tilbake til oppdretter på grunn av alvorlig allergi som var helt ukjent for eieren - kjempetrist. Forhåpentligvis får han en fin for alltid-familie snart. 

På vår første utstilling vant Ronja over en annen tispe i klassen 4-6 mnd, men måtte se seg slått av oppdretters 9 mnd gamle tispevalp etter det. Dagen etter var det bare broren og oppdretters valp å konkurrere mot, og da havnet vi sist. Det var uansett flott trening og jeg syns Ronja travet kjempebra i ringen. Dette har vi jo aldri gjort før og vi hadde ikke akkurat øvd, men fikk kommentarer på at vi måtte jo ha øvd masse på akkurat det! Litt utfordrende å bli tatt på av dommer, det må vi øve på, i tillegg til stå. Det var også kjempeartig å få dommerkritikk. Her er de fra begge dagene: 

"Feminin tispe, utmerket type. Litt uhåndterlig i dag. Fine proporsjoner, velvinklet foran og bak. Beveger seg fint og bærer seg utmerket. Nydelig pels og farge. Vel fremvist i bevegelser". 

"Feminint, velkomponert og kraftfullt hode. *Et eller annet* øyne (dommerne har ikke akkurat så lett håndskrift å tyde?!), velbårne ører. Velpigmentert. Kraftfullt snuteparti. God hals, lett stigende overlinje. Vel*et eller annet* kropp, god volum. Vel *et eller annet* bak, velplassert hale, velgående fra siden, parallell foran og bak, vakker pels, litt forsiktig og trenger trening i ringen, herlig personlighet". 

Vi prøver oss nok igjen på utstilling i mars, så får vi øve mer frem til da! 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...