Gå til innhold
Hundesonen.no

Ronja - Eurasier


Koriander
 Share

Recommended Posts

Nå syns jeg det var på tide å lage en tråd til lille røverdattera vår. Fint å ha et sted å oppdatere om stort og smått som omgangskretsen vår allerede er ganske lei av å høre om :lol: Jeg er ikke så aktiv her inne, men følger med hver eneste dag - så nå får jeg i det minste gi litt lyd fra meg her! 

Ronja ble født 18. september 2017 inn i et kull på 7, og vi fikk endelig hente henne hjem 10. november. Fra da samboeren og jeg fikk vite at det ble valp på oss føltes det som om det eneste vi gjorde var å vente og telle ned. Vi var så utrolig spente og jeg husker at det kjentes helt uvirkelig å ha den lille ulldotten på fanget da vi kjørte hjemover. Vi hadde møtt valpene to ganger tidligere, men nå skulle hun faktisk være med oss tilbake! Vi var så nervøse og lykkelige.

Ronja77.thumb.jpg.7e77cb1b4a5dc340e488a6d994c0cda8.jpg
Bilde tatt av oppdretter. Her er hun knappe tre uker, om jeg ikke tar feil. 

Ronja5.thumb.jpg.87fce44bddbe85f6874ca463e5c3a935.jpg
5,5 uker gammel og aldeles nydelig!

5a7250dc4d2ad_Bilde10_12.201722_04_31.thumb.jpg.9fc7a1f385cb5e25716dc419d8c1449f.jpg
En av de første dagene hos oss. Så rart at hun har vært så liten! 

Ronja2.thumb.jpg.21430c97e53a2f16d99abc8051af2511.jpg
9 uker.

Den første tiden var helt fantastisk, men også veldig slitsom - på den beste måten. Det første hun gjorde da vi kom hjem var å undersøke, leke og så tisse og bæsje på gulvet. Vi fant raskt en rutine og en rytme slik at vi for det meste slapp flere uhell. Vi koste oss så masse med henne. Hun var så glad hele tiden og ble raskt trygg sammen med oss. En herlig valp! Når jeg ser tilbake på den første tiden er jeg overbevist om at vi har vært utrolig heldige. Selv om hun har hatt og fortsatt har mange raptuser, så var hun ikke så ille med biting og klarte å roe seg selv ganske raskt. Hvor enn vi gikk med henne hørte vi kollektive sukk. En liten hjerteknuser! Vi ble forelsket fra dag 1. 

DSC04461Fotor.thumb.jpg.8d1681eb0b911de8c925a9ce761a229b.jpg

DSC04763Fotor.thumb.jpg.9dea1a43d9b55ef42029ddd81c596d01.jpg

Hun vokste fort! Vi kunne se utvikling hver eneste dag. Ronja ble raskt trygg på mennesker og andre hunder, selv om de store hundene tok litt tid å varmes opp til. Vi begynte på valpekurs da hun var 11 uker og fikk stor glede ut av det. Hun syns det var superkjedelig å ikke få hilse på de andre valpene, men lærte likevel raskt. Hun var (og er) en liten ramp, men hun hadde nå valpelisens. Vi begynte å gå lengre turer etterhvert, ble kjent med mange fine hundevenner og mennesketanter og onkler. Vi tok buss og tog, dro på bondegård og oppsøkte folksomme steder. Ronja skjønte nok raskt at hun var pen, for hun trodde til slutt at det var en selvfølge at alle ville hilse på henne. 

26734445_10155878140055320_3336997567879379481_n.thumb.jpg.1b2a579ea63176446adbc76f7a6001ea.jpg

Nå har Ronja rukket å bli snart 4,5 mnd og hun utvikler seg flott, syns vi. Hun veier rundt 14 kg. Jeg kan ikke se for meg livet uten henne (føles som om hun alltid har vært her) og gleder meg over alt vi gjør og alt vi skal gjøre sammen. Vi har begynt på grunnkurs og koser oss veldig med det to ganger i uka. Så har vi forsøkt oss på utstilling to ganger og kommer til å fortsette litt med det. Hun kan være alene hjemme i 4 timer uten problem (og sikkert mer, men jeg ser ingen grunn til å være lenger borte ennå). Hun er en sosial hund som blir overlykkelig om noen kosesnakker til henne, men beholder sånn nogenlunde roen ellers. Jeg opplever henne som arbeidsom og lærevillig, selv om det helst skal være god motivering. Det er lite lyd i henne og hun bjeffer heldigvis ikke når hun er alene. Ellers føler jeg at både samboeren og jeg har fått et veldig nært bånd til henne. Tilværelsen med egen hund er over all forventning hittil! Hun er rett og slett en kul hund som har gjort jobben vår om ikke helt enkel, så ganske enkel! 

Ronja kommer til å hovedsakelig til å være en tur og familiehund, men jeg ønsker etterhvert å bruke henne til kløv og trekking på ski, lydighet, litt utstilling og kanskje spor eller agility for gøy. Vi får se hva vi liker! 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Sprettballen skrev:

Hun høres ut som en aldeles herlig valp :wub: Og jeg må bare si at fargen og tegningene hennes er skikkelig nydelige! Blir hun værende så mørk som voksen også? 

Det er hun :wub: Det er et godt spørsmål. Uten at jeg kan så mye om slikt, så vil jeg si at jeg tror nok det. Faren hennes er den hun har farge og tegninger fra, og Ronja er veldig lik ham nå og er kanskje hakket mørkere enn han var som valp. Hvordan fargene fordeler seg etterhvert blir spennende å se. Hun hadde jo lyse poter foran da vi fikk henne, men nå er de helt svarte. Samtidig har hun blitt noe lysere oppå ryggen. 
 

2 timer siden, Kristiin skrev:

Kjempesøt valp :wub:

 

Takk :heart:
 

1 time siden, QUEST skrev:

Nydelig valp og farge! Gratulerer :)

Takk for det! Jeg liker godt fargen hennes og syns hun kler navnet sitt :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21369649_10210497912187451_4406196616556306730_n.thumb.jpg.a1ee4fdcdff295eeb85d6e95c12bfc50.jpg
Her er et bilde oppdretter tok av foreldrene til Ronja. Pappa til venstre og mamma til høyre. Jeg er veldig spent på hvor lik Ronja blir faren når hun blir voksen. Som sagt er hun mørkere enn ham som valp. 

27336809_10155915233555320_8615631575089074957_n.thumb.jpg.6cbb1dfb6b38dc4195b7f1e0bbbc22b1.jpg
Her er Ronja med den ene kullbroren sin på utstilling. De ble gode venner etter å ha lekt litt sammen. Han ble levert tilbake til oppdretter på grunn av alvorlig allergi som var helt ukjent for eieren - kjempetrist. Forhåpentligvis får han en fin for alltid-familie snart. 

På vår første utstilling vant Ronja over en annen tispe i klassen 4-6 mnd, men måtte se seg slått av oppdretters 9 mnd gamle tispevalp etter det. Dagen etter var det bare broren og oppdretters valp å konkurrere mot, og da havnet vi sist. Det var uansett flott trening og jeg syns Ronja travet kjempebra i ringen. Dette har vi jo aldri gjort før og vi hadde ikke akkurat øvd, men fikk kommentarer på at vi måtte jo ha øvd masse på akkurat det! Litt utfordrende å bli tatt på av dommer, det må vi øve på, i tillegg til stå. Det var også kjempeartig å få dommerkritikk. Her er de fra begge dagene: 

"Feminin tispe, utmerket type. Litt uhåndterlig i dag. Fine proporsjoner, velvinklet foran og bak. Beveger seg fint og bærer seg utmerket. Nydelig pels og farge. Vel fremvist i bevegelser". 

"Feminint, velkomponert og kraftfullt hode. *Et eller annet* øyne (dommerne har ikke akkurat så lett håndskrift å tyde?!), velbårne ører. Velpigmentert. Kraftfullt snuteparti. God hals, lett stigende overlinje. Vel*et eller annet* kropp, god volum. Vel *et eller annet* bak, velplassert hale, velgående fra siden, parallell foran og bak, vakker pels, litt forsiktig og trenger trening i ringen, herlig personlighet". 

Vi prøver oss nok igjen på utstilling i mars, så får vi øve mer frem til da! 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...