Gå til innhold
Hundesonen.no

Ronja - Eurasier


Koriander
 Share

Recommended Posts

Nå syns jeg det var på tide å lage en tråd til lille røverdattera vår. Fint å ha et sted å oppdatere om stort og smått som omgangskretsen vår allerede er ganske lei av å høre om :lol: Jeg er ikke så aktiv her inne, men følger med hver eneste dag - så nå får jeg i det minste gi litt lyd fra meg her! 

Ronja ble født 18. september 2017 inn i et kull på 7, og vi fikk endelig hente henne hjem 10. november. Fra da samboeren og jeg fikk vite at det ble valp på oss føltes det som om det eneste vi gjorde var å vente og telle ned. Vi var så utrolig spente og jeg husker at det kjentes helt uvirkelig å ha den lille ulldotten på fanget da vi kjørte hjemover. Vi hadde møtt valpene to ganger tidligere, men nå skulle hun faktisk være med oss tilbake! Vi var så nervøse og lykkelige.

Ronja77.thumb.jpg.7e77cb1b4a5dc340e488a6d994c0cda8.jpg
Bilde tatt av oppdretter. Her er hun knappe tre uker, om jeg ikke tar feil. 

Ronja5.thumb.jpg.87fce44bddbe85f6874ca463e5c3a935.jpg
5,5 uker gammel og aldeles nydelig!

5a7250dc4d2ad_Bilde10_12.201722_04_31.thumb.jpg.9fc7a1f385cb5e25716dc419d8c1449f.jpg
En av de første dagene hos oss. Så rart at hun har vært så liten! 

Ronja2.thumb.jpg.21430c97e53a2f16d99abc8051af2511.jpg
9 uker.

Den første tiden var helt fantastisk, men også veldig slitsom - på den beste måten. Det første hun gjorde da vi kom hjem var å undersøke, leke og så tisse og bæsje på gulvet. Vi fant raskt en rutine og en rytme slik at vi for det meste slapp flere uhell. Vi koste oss så masse med henne. Hun var så glad hele tiden og ble raskt trygg sammen med oss. En herlig valp! Når jeg ser tilbake på den første tiden er jeg overbevist om at vi har vært utrolig heldige. Selv om hun har hatt og fortsatt har mange raptuser, så var hun ikke så ille med biting og klarte å roe seg selv ganske raskt. Hvor enn vi gikk med henne hørte vi kollektive sukk. En liten hjerteknuser! Vi ble forelsket fra dag 1. 

DSC04461Fotor.thumb.jpg.8d1681eb0b911de8c925a9ce761a229b.jpg

DSC04763Fotor.thumb.jpg.9dea1a43d9b55ef42029ddd81c596d01.jpg

Hun vokste fort! Vi kunne se utvikling hver eneste dag. Ronja ble raskt trygg på mennesker og andre hunder, selv om de store hundene tok litt tid å varmes opp til. Vi begynte på valpekurs da hun var 11 uker og fikk stor glede ut av det. Hun syns det var superkjedelig å ikke få hilse på de andre valpene, men lærte likevel raskt. Hun var (og er) en liten ramp, men hun hadde nå valpelisens. Vi begynte å gå lengre turer etterhvert, ble kjent med mange fine hundevenner og mennesketanter og onkler. Vi tok buss og tog, dro på bondegård og oppsøkte folksomme steder. Ronja skjønte nok raskt at hun var pen, for hun trodde til slutt at det var en selvfølge at alle ville hilse på henne. 

26734445_10155878140055320_3336997567879379481_n.thumb.jpg.1b2a579ea63176446adbc76f7a6001ea.jpg

Nå har Ronja rukket å bli snart 4,5 mnd og hun utvikler seg flott, syns vi. Hun veier rundt 14 kg. Jeg kan ikke se for meg livet uten henne (føles som om hun alltid har vært her) og gleder meg over alt vi gjør og alt vi skal gjøre sammen. Vi har begynt på grunnkurs og koser oss veldig med det to ganger i uka. Så har vi forsøkt oss på utstilling to ganger og kommer til å fortsette litt med det. Hun kan være alene hjemme i 4 timer uten problem (og sikkert mer, men jeg ser ingen grunn til å være lenger borte ennå). Hun er en sosial hund som blir overlykkelig om noen kosesnakker til henne, men beholder sånn nogenlunde roen ellers. Jeg opplever henne som arbeidsom og lærevillig, selv om det helst skal være god motivering. Det er lite lyd i henne og hun bjeffer heldigvis ikke når hun er alene. Ellers føler jeg at både samboeren og jeg har fått et veldig nært bånd til henne. Tilværelsen med egen hund er over all forventning hittil! Hun er rett og slett en kul hund som har gjort jobben vår om ikke helt enkel, så ganske enkel! 

Ronja kommer til å hovedsakelig til å være en tur og familiehund, men jeg ønsker etterhvert å bruke henne til kløv og trekking på ski, lydighet, litt utstilling og kanskje spor eller agility for gøy. Vi får se hva vi liker! 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Sprettballen skrev:

Hun høres ut som en aldeles herlig valp :wub: Og jeg må bare si at fargen og tegningene hennes er skikkelig nydelige! Blir hun værende så mørk som voksen også? 

Det er hun :wub: Det er et godt spørsmål. Uten at jeg kan så mye om slikt, så vil jeg si at jeg tror nok det. Faren hennes er den hun har farge og tegninger fra, og Ronja er veldig lik ham nå og er kanskje hakket mørkere enn han var som valp. Hvordan fargene fordeler seg etterhvert blir spennende å se. Hun hadde jo lyse poter foran da vi fikk henne, men nå er de helt svarte. Samtidig har hun blitt noe lysere oppå ryggen. 
 

2 timer siden, Kristiin skrev:

Kjempesøt valp :wub:

 

Takk :heart:
 

1 time siden, QUEST skrev:

Nydelig valp og farge! Gratulerer :)

Takk for det! Jeg liker godt fargen hennes og syns hun kler navnet sitt :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21369649_10210497912187451_4406196616556306730_n.thumb.jpg.a1ee4fdcdff295eeb85d6e95c12bfc50.jpg
Her er et bilde oppdretter tok av foreldrene til Ronja. Pappa til venstre og mamma til høyre. Jeg er veldig spent på hvor lik Ronja blir faren når hun blir voksen. Som sagt er hun mørkere enn ham som valp. 

27336809_10155915233555320_8615631575089074957_n.thumb.jpg.6cbb1dfb6b38dc4195b7f1e0bbbc22b1.jpg
Her er Ronja med den ene kullbroren sin på utstilling. De ble gode venner etter å ha lekt litt sammen. Han ble levert tilbake til oppdretter på grunn av alvorlig allergi som var helt ukjent for eieren - kjempetrist. Forhåpentligvis får han en fin for alltid-familie snart. 

På vår første utstilling vant Ronja over en annen tispe i klassen 4-6 mnd, men måtte se seg slått av oppdretters 9 mnd gamle tispevalp etter det. Dagen etter var det bare broren og oppdretters valp å konkurrere mot, og da havnet vi sist. Det var uansett flott trening og jeg syns Ronja travet kjempebra i ringen. Dette har vi jo aldri gjort før og vi hadde ikke akkurat øvd, men fikk kommentarer på at vi måtte jo ha øvd masse på akkurat det! Litt utfordrende å bli tatt på av dommer, det må vi øve på, i tillegg til stå. Det var også kjempeartig å få dommerkritikk. Her er de fra begge dagene: 

"Feminin tispe, utmerket type. Litt uhåndterlig i dag. Fine proporsjoner, velvinklet foran og bak. Beveger seg fint og bærer seg utmerket. Nydelig pels og farge. Vel fremvist i bevegelser". 

"Feminint, velkomponert og kraftfullt hode. *Et eller annet* øyne (dommerne har ikke akkurat så lett håndskrift å tyde?!), velbårne ører. Velpigmentert. Kraftfullt snuteparti. God hals, lett stigende overlinje. Vel*et eller annet* kropp, god volum. Vel *et eller annet* bak, velplassert hale, velgående fra siden, parallell foran og bak, vakker pels, litt forsiktig og trenger trening i ringen, herlig personlighet". 

Vi prøver oss nok igjen på utstilling i mars, så får vi øve mer frem til da! 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...