Gå til innhold
Hundesonen.no

Sammenheng mellom rådyr og flått?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg bor i et område der rådyr er lite utbredt. Derimot er det mye elg.  Forsåvidt ikke så veldig mye flått her heller men det tipper jeg har sammenheng med klima, tildels lange og periodevis kalde vintre. 

Jeg har hørt flere si at de mener det er en sammenheng mellom rådyr og flått, altså jo mere rådyr, jo mer flått. Dette høres jo litt merkelig ut for meg, jeg ville tro at elg ville være like populære hos flåtten som rådyr? 

Kan det  være at det tilsynelatende er slik, siden rådyr vel trives bedre i 'mildere' strøk når man tenker temperatur/snømengde og det samme gjør vel flåtten. Slik at det ikke er rådyrene men  klimaet som er 'ansvarlig' for større mengde flått siden rådyr tilfeldigvis trives under samme forhold? 

Jeg har nevnt dette for noen i 'flåttland' og de mente at da rådyrstammen økte betraktelig, så ble det også en betraktelig økning av flått. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har samme erfaring. Vi gikk tidligere en del i en "hundeskog" og der er det lite villt fordi det går mye hunder der. Tror aldri jeg har truffet på rådyr akkurat der, uansett tid på døgnet vi har gått. Der har jeg sjeldent plukket flått av hundene. 

Så har vi vært på besøk hos mamma og gått i skogen der, der er det masse rådyr og vi har de så og si i hagen. De gangene jeg plukka flått av hundene i fjor, var når vi hadde gått der. 

En annen skog vi går i er det noe rådyr, har truffet på et par ganger helt tidlig morgen etc. men jeg tror ikke det går så mye  rådyr der pga. mye aktivitet av folk og hunder ellers gjennom dagen og lite skikkelig skog å gjemme seg i(friområde for hund samt lysløyper fulle av joggere og andre mosjonister). Der har jeg plukket krypende flått en og annen gang(fordelen med korthåra, lyse hunder gitt :P), men ikke i nærheten av så mye som når jeg er hjemme. 

Jeg tror definitivt mengde rådyr har noe å si på hvor mye flått det er i et område.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok inne på rett tanke med at flått og rådyr trives mye i samme områder. Flåtten finnes jo hovedsaklig i kystnære områder, men kryper lenger og lenger inn i landet. Det er dermed også områder (på vestlandet) hvor det ikke finnes rådyr, men kryr av flått.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Kåre Lise skrev:

Ja dette henger sammen. Det er ikke noe noen bare tror men man vet endel om flått. Det er ikke noe mystisk over flått.

Flåtten er avhengig av vertsdyr for å formere seg. Ikke nødvendigvis rådyr. 

I tillegg til klima er miljøet den lever i flere faktorer for utbredelse.

 

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Flåtter

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart i startinnlegget :) For å klargjøre; Hvis vi tenker oss at vi har to omtrent identiske områder, begge med flåttvennlig klima. Område A har stor elgbestand men nesten ikke rådyr eller hjort. Område B har mye rådyr og hjort men lite elg. 

Hvis det er mer flått  i område B så må man jo undres over om ikke flåtten har en preferanse for rådyr/hjort som vertsdyr? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Nå har jeg ikke lest alt men husker at ute i Langesudsfjorden så er det ei øy med mye rådyr og så mange flått at ingen mennesker ville være der. Det ble hogd ned kjærr og bringebær ris og øya ble en perle. Det er så mange år siden at en burde ha senvirkningene av det nå

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, lijenta skrev:

Nå har jeg ikke lest alt men husker at ute i Langesudsfjorden så er det ei øy med mye rådyr og så mange flått at ingen mennesker ville være der. Det ble hogd ned kjærr og bringebær ris og øya ble en perle. Det er så mange år siden at en burde ha senvirkningene av det nå

 

Jeg mener å huske at de skjøt hele rådyrbestanden der ute også, for å bli kvitt flåttproblemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Jeg mener å huske at de skjøt hele rådyrbestanden der ute også, for å bli kvitt flåttproblemet.

Fra forvaltingsplanen Nytt avsnitt syv under kap. 4.8 Fauna på side 26: Samtidig ble bestandene av rådyr (Cervus elaphus) og grevling (Meles meles) på øya redusert gjennom avskyting og muligens helt fjernet fra øya. Rådyr er imidlertid observert og grevling kan være tilbake på Langøya. Andre observerte pattedyr på øya er mår, hare, mink og ekorn (jfr. innspill fra Bamble Jeger- og Fiskerlag datert 06.01.2011).

https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument FMTE/Miljø og klima/Forvaltningsplaner/Langøya - Godkjenningsbrev.pdf

Så vi begge hadde rett og feil. Men husker ikke om hvordan ståa er nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, QUEST skrev:

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart i startinnlegget :) For å klargjøre; Hvis vi tenker oss at vi har to omtrent identiske områder, begge med flåttvennlig klima. Område A har stor elgbestand men nesten ikke rådyr eller hjort. Område B har mye rådyr og hjort men lite elg. 

Hvis det er mer flått  i område B så må man jo undres over om ikke flåtten har en preferanse for rådyr/hjort som vertsdyr? 

Det er nok en litt usansynlig sammenligning, i og med at der et er mye flått, trives også rådyr og hjort. Dvs milde områder. Det man KAN sammenligne, er som nevnt steder med kun hjort og kun rådyr. Det er like mye flått, enten den har hjort eller rådyr som vert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt flere steder at flåtten har kommet med hjorten. Og det anser jeg som mulighet. En del av hjorten har jo trekt ifra Vestlandet og innover i landet, og det er ikke umulig at flåtten har hengt med innover da.. 

ellers så vet jeg at det blir mindre flått hvis man beiter ned blant annet busksjiktet i naturen. Så det er flere grunner til hvorfor det er positivt med bønder ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flått liker seg  i mildt og vått klima . Det er vel klima og terreng som i størst grad avgjør? Såvidt jeg vet bruker flåtten fugl , mus ,klovdyr og det meste som verter så hjort/elg eller rådyr spiller kanskje liten rolle? Det står hjortedyr de fleste steder - rådyr/hjort/elg. Ikke rådyr alene..?  Sørlandet i januarWP_20171228_17_42_50_Pro.jpg.5151b45924679c76c03edcef621a55eb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det er sammenheng, men det stemmer dårlig hjemme hos oss. Vi bor i Oslo ved markagrensa og har mye rådyr (og elg) i skogen og rundt husene, men flått har jeg sett ekstremt lite av..hverken på hundene eller menneskene. Nå får mine bravecto, så vet ikke om jeg derfor bare ikke ser de, men vil tro det ikke er grunnen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, yurij skrev:

Flått liker seg  i mildt og vått klima . Det er vel klima og terreng som i størst grad avgjør? Såvidt jeg vet bruker flåtten fugl , mus ,klovdyr og det meste som verter så hjort/elg eller rådyr spiller kanskje liten rolle? Det står hjortedyr de fleste steder - rådyr/hjort/elg. Ikke rådyr alene..?  Sørlandet i januarWP_20171228_17_42_50_Pro.jpg.5151b45924679c76c03edcef621a55eb.jpg

What..i januar..? Hm..greit nok at vinteren ikke er min favorittårstid men det er ikke ubetydelige fordeler med lang og snørik vinter heller da..:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, Krutsi said:

ellers så vet jeg at det blir mindre flått hvis man beiter ned blant annet busksjiktet i naturen. Så det er flere grunner til hvorfor det er positivt med bønder ;) 

Sau gresser sist jeg sjekka, de beiter ikke ned busksjiktet. Hvis du skal argumentere slik, må bønder drive med målrettet geitehold hvor geitene holdes i bestemte områder over en tid slik at de går gnagd ned buskaset, og deretter flyttes videre. (Altså det berømte "tilsynet" som man ikke ønsker å gjøre på frittgående sau, eller "gjeting" av geit). Ellers står det ene og alene på grunneiers eget handywork.

Inne i dalen til familien vår så vokser det mer og mer over med bregne og buskas, selv om både ku og sau går fritt i hele dalføret gjennom Q2-Q3. Det er tapet av geitehold som fører til at dalen vår gror igjen (iallefall det onkel argumenterer med), og på tross av mer og mer sau så er det mer og mer buskedritt i bjørkeskogen. Jeg tipper det også har med endring i klima, samt tap av hare og rev i økosystemet.

https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html

Quote

Naturvernforbundet registrerer at sauenæringen ofte argumenterer for at deres drift er viktig for å sikre kulturlandskapet og biologisk mangfold. Dette er en påstand med svært store modifikasjoner. Det er ikke rovdyr som truer kulturlandskapets arter eller naturtyper. Nedgangen av artsrike kulturlandskaper er størst i lavereliggende strøk i sørøst-Norge og på Vestlandet. Der finnes det nesten ingen rovdyr. Den store trusselen mot kulturlandskapet og artsmangfoldet der, skyldes et monokulturdyrkende jordbruk, framskapt av de siste tiåras landsbrukspolitikk, der gamle metoder for høsting og beiting er forlatt.

I tillegg har kraftig økning i bruk av kunstgjødsel ført til at mange arter har fått problemer, mens noen få har overtatt, slik som hundekjeks. I tillegg er mange verdifulle kulturlandskapstyper sterkt redusert pga nedbygging. Nedbyggingen skyldes ofte bevisst (-løs) kommunal arealpolitikk, der omdisponering av jordbruksarealtil vei og utbygging prioriteres framfor et miljøvennlig jordbruk. Eksempler på biotoper som er trua pga av denne utviklingen er slåtteenger, slåttemyrer, hagemarkskoger, dammer, åkerholmer, småbekker, kantskog og sumpmark. Ingen av disse er trua fordi vi har noen få rovdyr i Norge.

Kulturlandskapet trues fordi miljøhensyn ikke er ivaretatt ved nedbygging eller når landbruket effektiviseres. Bondelagets myte om konflikt mellom hensyn til kulturlandskap og rovdyr er feilaktig og oppkonstruert. Denne avlives herved!

----

Storfe, geiter, sau og hest beiter ulikt. Geit tar mye lauv og holder busk- og trevegetasjon nede. Hester beiter harde og stive planter. Storfe beiter gras, men tar også urter, lyng og lauv. Sauen eter gras og urter selektivt, og kan nesten utrydde plantearter de liker spesielt godt, for eksempel noen orkidearter. Det anbefales ikke å benytte sau til beiteskjøtsel av artsrike slåtteenger. Gamle saueraser eter mer lauv og lyng, mer likt geiter, og bidrar mot gjengroing. Skal sauen være en landskapspleier må saueflokken gå samla mens mennesket fjerner oppslag av lauvtre og einer. Drives sauedrift på denne måten vil heller ikke rovdyr være noe stort problem, normalt sett.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er merkelig om det er en sammenheng, altså rådyr>elg for flåtten. Men interessant likevel.

Selv ferdes jeg blant både elg og rådyr og vasser i flått. Det verste er vel tur på heia i dette lange gresset som gror vilt. I sommer plukket jeg 20 flått av hodet på bjørnen før vi gikk inn...

Edit: Har sett bilder av "dalen" vår for 100 år siden og dalsidene er jo helt forandret. Det var beitende dyr der som holdt vegetasjonen nede og sikkert en del mindre flått også.

Endret av Smartingen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Sau gresser sist jeg sjekka, de beiter ikke ned busksjiktet. Hvis du skal argumentere slik, må bønder drive med målrettet geitehold hvor geitene holdes i bestemte områder over en tid slik at de går gnagd ned buskaset, og deretter flyttes videre. (Altså det berømte "tilsynet" som man ikke ønsker å gjøre på frittgående sau, eller "gjeting" av geit). Ellers står det ene og alene på grunneiers eget handywork.

Inne i dalen til familien vår så vokser det mer og mer over med bregne og buskas, selv om både ku og sau går fritt i hele dalføret gjennom Q2-Q3. Det er tapet av geitehold som fører til at dalen vår gror igjen (iallefall det onkel argumenterer med), og på tross av mer og mer sau så er det mer og mer buskedritt i bjørkeskogen. Jeg tipper det også har med endring i klima, samt tap av hare og rev i økosystemet.

https://naturvernforbundet.no/kronikker-leserinnlegg/sau-gjor-lite-for-truet-kulturlandskap-article22579-168.html

 

Jeg har vel ikke nevnt noe om sau? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, QUEST skrev:

What..i januar..? Hm..greit nok at vinteren ikke er min favorittårstid men det er ikke ubetydelige fordeler med lang og snørik vinter heller da..:P

De dør ikke før det er ned mot -25 mener jeg å ha lest.. Det er så mye flått her at sort hund er uaktuelt. Mindre helt ytterst mot havet men man skal ikke mange 100m innenfor strandsonen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye snø er vel heller hjelpsom enn barfrost? Snøen isolerer, så lenge flåtten da har gjemt seg i dødt gress feks, og får en del snø over seg, så er det faktisk ca 4 varmegrader eller noe under snøen.. minnes jeg ifra skolen.. mulig det er en viss snømengde som må til da..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har både elg (mye), hjort (noe), rein(tam på ene siden og vill på andre siden av fjellet :lol: ) og rådyr (økende) men ingen flått :D:D:D Overlever nok ikke vintern her, håper jeg. For vil ikke ha den. Var på sørlandet for et par år siden og plukket konstant flått av bikkjene *grøss* 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det et typisk grenseområde for hvor langt inn i landet flåtten trives. Den finnes, men forsvinnende lite. På 15 år tror jeg det har vært 1 flått på en hund her.

Derimot er det mye rådyr, svært lite hjort, og etter ulvens innmarsj; uhyre lite elg...

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Pringlen said:

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Du bytter "garantert ingen sykdom" mot potensielt borrelia, hjernehinnebetennelse og babesiose? :fear:

1 hour ago, Krutsi said:

Jeg har vel ikke nevnt noe om sau? 

Så du "mente" geit? Når du skreiv "positivt med bønder" så snakket du egentlig om 2,2% av norske husdyr (egentlig enda mindre om vi inkluderer verpehøns og slaktekylling, nemlig 0,05%)?

1523329 totalt av melkekyr, ammeku, sau, avlssvin (vet ikke hvorfor ikke kjøttfe står der?)

34507 melkegeiter

=melkegeit utgjør 2,2% av norsk husdyrhold hos bonde i prosent pr. 2017

(https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar )

Beklager at det ikke var åpenbart at det ikke var sau (74% av totalsummen av dyr hos norske bonder) du snakket om. 2,2% er normalt sett ikke en stor nok prosentandel til å kalle det "positivt" med noe som helst, men ok :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Pringlen skrev:

Hjortelusflue derimot... Bytter den gjerne mot flått, altså!

Jeg har bare hørt om de ekle krypene der, men har heldigvis aldri møtt noen! Flått synes jeg helt ærlig ikke er så plagsomt. Jeg har ikke behandla hundene mot flått på 7-8 år nå. Når jeg plukker type 5 stk. per sesong og ikke kan huske sist jeg tok flått på meg selv så er det igrunnen ganske greit. Vet ikke om det har noe med fôringa til dyra og at jeg elsker hvitløk som gjør at jeg går såpass klar. Med mindre vi går i områder som vasser i flått, men det gjør vi ikke så ofte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Du bytter "garantert ingen sykdom" mot potensielt borrelia, hjernehinnebetennelse og babesiose? :fear:

Så du "mente" geit? Når du skreiv "positivt med bønder" så snakket du egentlig om 2,2% av norske husdyr (egentlig enda mindre om vi inkluderer verpehøns og slaktekylling, nemlig 0,05%)?

1523329 totalt av melkekyr, ammeku, sau, avlssvin (vet ikke hvorfor ikke kjøttfe står der?)

34507 melkegeiter

=melkegeit utgjør 2,2% av norsk husdyrhold hos bonde i prosent pr. 2017

(https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jordhus/aar )

Beklager at det ikke var åpenbart at det ikke var sau (74% av totalsummen av dyr hos norske bonder) du snakket om. 2,2% er normalt sett ikke en stor nok prosentandel til å kalle det "positivt" med noe som helst, men ok :) 

Jeg orker egentlig ikke diskutere med deg, og dette har ingenting med tråden å gjøre. Så jef skal gi deg et svar, så er jeg ferdig;

Du vet en del bønder driver med landskapspleie uten dyr også? Og når de gjør det, så blir området bedre for beiting i ettertid? Og dermed blir ikke busksjiktet like fremtreden eller vokser like tett igjen.. Så igjen; landbruket og bøndene gjør ganske mye mer for landskapet enn bare å slippe ut feks sauer.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg har bare hørt om de ekle krypene der, men har heldigvis aldri møtt noen! Flått synes jeg helt ærlig ikke er så plagsomt. Jeg har ikke behandla hundene mot flått på 7-8 år nå. Når jeg plukker type 5 stk. per sesong og ikke kan huske sist jeg tok flått på meg selv så er det igrunnen ganske greit. Vet ikke om det har noe med fôringa til dyra og at jeg elsker hvitløk som gjør at jeg går såpass klar. Med mindre vi går i områder som vasser i flått, men det gjør vi ikke så ofte. 

De er skrekkelige! Kommer i svermer, bomarderer deg, og kravler inn under hår og klær før de biter :o

Nei, flått kan unngås. Ikke liker de folk og dyr som spiser hvitløk heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

De er skrekkelige! Kommer i svermer, bomarderer deg, og kravler inn under hår og klær før de biter :o

Nei, flått kan unngås. Ikke liker de folk og dyr som spiser hvitløk heller :)

*Frysninger* Jeg hadde sikkert ikke gått i skogen når det var hjortefluesesong. Æsj! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...