Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, lijenta skrev:

De er beryktede kattemordere men det varierer fra umulig til å ha katt i hus til at dem ikke rører husets katt og at du kan rope dem av katte jakten på naboens katt men er du ikke der så blir det en nabokatt mindre. Utover det så er det da mye posetivt med dem 

Hehe.. En tidligere nabo hadde to vorstehere. Denne naboen og kona hadde middagselskap hjemme hos seg. Husets to vorstehere hadde vært på en liten egenbestemt luftetur men kom hjem under middagen. For så å spy opp restene av en katt..:P Tipper det ikke var en direkte apetittvekker  akkurat...:D

Guest lijenta
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Hehe.. En tidligere nabo hadde to vorstehere. Denne naboen og kona hadde middagselskap hjemme hos seg. Husets to vorstehere hadde vært på en liten egenbestemt luftetur men kom hjem under middagen. For så å spy opp restene av en katt..:P Tipper det ikke var en direkte apetittvekker  akkurat...:D

Ja hørtes da ut som noe som kunne skje ja

Skrevet

Hm, da var det som jeg tenkte. Tenker du det er litt som å spille yatzy i forhold til å kontrollere om man får en kattekiller eller er det gjennomførbart å finne kombinasjoner hvor hundene bak er ok med katter? Jeg har jo store planer om å skaffe katt etterhvert også, men da er jeg rimelig sikker på at den skal komme i hus først i det minste, slik at hunden vokser opp med katt fra dag 1. 

Skrevet

Norske fuglelinjer har jevnt over lite hårviltinteresse sammenlignet med kontinentale kombilinjer og "gamle tiders" vorstehere. Jevnt over er det nok mer hårviltinteresse i strihår enn korthår.

Skrevet
1 hour ago, Mackenzie said:

Hm, da var det som jeg tenkte. Tenker du det er litt som å spille yatzy i forhold til å kontrollere om man får en kattekiller eller er det gjennomførbart å finne kombinasjoner hvor hundene bak er ok med katter? Jeg har jo store planer om å skaffe katt etterhvert også, men da er jeg rimelig sikker på at den skal komme i hus først i det minste, slik at hunden vokser opp med katt fra dag 1. 

Hunder skiller mellom husets egne katter og "fremmede" katter. Også vorsteh. 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Hunder skiller mellom husets egne katter og "fremmede" katter. Også vorsteh. 

Tja..med tanke på en tidligere tråd her om emnet, så var det vel litt varierende erfaring når det kom til den biten..:P

Skrevet
Just now, QUEST said:

Tja..med tanke på en tidligere tråd her om emnet, så var det vel litt varierende erfaring når det kom til den biten..:P

Ingen regel uten unntak. Og jeg er nok mer "myndig" enn mange andre hunde-eiere. Så mine gikk kun etter fremmede. De fikk ikke lov å røre kattene til venner av oss heller, og aksepterte det, selv om jeg så at de "klødde"... 

Guest Belgerpia
Skrevet
18 hours ago, Mackenzie said:

Virker å være rimelig stor enighet om at vorsteh er veien å gå altså. Noen som kan si noe mer om forskjell på korthår og strihår? Jeg vet jo at de egentlig er egne raser og at det i så måte er mer enn hårlaget som skiller, men ser vorstehklubben skriver at "Hvilket hårlag som er å foretrekke er i stor grad opp til den enkeltes smak". Er erfaringen at dette stemmer?

Hørt endel om at vorsteherne kan være ille på piping, en sånn er jeg ikke dritgira på å få i hus må jeg innrømme. Er det ellers noe negative sider man bør være spesielt obs på?

Ellers er jeg enda intressert i å høre mer om spesielt münsterländerne, både grosser og kleiner :) 

Jeg slår et slag for kleiner münsterländer jeg da. Fy søren for en flott rase - går du for skandinavisk oppdrett (gjerne norsk faktisk - det finnes en del gode hunder) så vet du at de jakter fugl. Eksteriørt så er de relativt vakre synes jeg, og de er føyelige, myke, lettlærte og gjennomtrivelige - helt fri for hjernedødt stress uten mål og mening. Ekstremt lite lyd og veldig sunne og friske.
Min bror har en kleiner, og han hadde settere før henne - han går aldri tilbake til setter, og jakter fugler gjorde hun - jeg sier gjorde, for hun er vel snart tretten år gammel, men fortsatt henger hun med på lange joggeturer og er i super form. Herlig hund.
 

6 hours ago, MonicaT said:

Om det er lenge til du skal ha hund så har du god tid til å sjekke ut.
Jeg kjenner ei dyktig dame som har både Weimaraner og vorsther - kan sende deg hennes kontaktinfo om du vil. Så kan du høre litt med henne om hennes erfaring med disse to rasene. Spesielt Weiamaraner om du er intr i de.

Har selv breton og de blir kanskje litt små? De er gode jakthunder, mye hund i liten kropp. Trekker villig på ski, men når de veier 12-20kg så er kraften litt deretter. Men de er ihvertfall veldig ivrig. Vi pleier å fleipe med at du kan få medlemskap i trekkhundklubben når du kjøper breton, det er klin umulig å gå pent i bånd :P 


 

Kanskje kjenner vi samma dama - i så fall så er hun rimelig klar på at weimiser er for spesielt interesserte. De er langt skarpere enn andre fuglehunder, og faktisk en relativt krevende rase. Men vakre er de.

Jeg liker strihårsvorsteh jeg da - og om TS er interessert, og vi kjenner samma dama - så har hun i så fall ei tispe med vedlikeholdsfri pels som sikkert skal ha kull om ikke så plutselig :)

Skrevet

Vorsthere kan absolutt ikke sammenlignes med Malle!  Men de er annerledes enn settere - på godt og vondt.  De er smartere, og har som regel mer egenvilje, men også mer lettlærte.  Foretrekker Vorsther fremfor setter!  Har og har hatt begge deler.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Belgerpia skrev:

Jeg slår et slag for kleiner münsterländer jeg da. Fy søren for en flott rase - går du for skandinavisk oppdrett (gjerne norsk faktisk - det finnes en del gode hunder) så vet du at de jakter fugl. Eksteriørt så er de relativt vakre synes jeg, og de er føyelige, myke, lettlærte og gjennomtrivelige - helt fri for hjernedødt stress uten mål og mening. Ekstremt lite lyd og veldig sunne og friske.
Min bror har en kleiner, og han hadde settere før henne - han går aldri tilbake til setter, og jakter fugler gjorde hun - jeg sier gjorde, for hun er vel snart tretten år gammel, men fortsatt henger hun med på lange joggeturer og er i super form. Herlig hund.
 

Kanskje kjenner vi samma dama - i så fall så er hun rimelig klar på at weimiser er for spesielt interesserte. De er langt skarpere enn andre fuglehunder, og faktisk en relativt krevende rase. Men vakre er de.

Jeg liker strihårsvorsteh jeg da - og om TS er interessert, og vi kjenner samma dama - så har hun i så fall ei tispe med vedlikeholdsfri pels som sikkert skal ha kull om ikke så plutselig :)

Den er veldig flott denne tispa til hun du (og jeg) kjenner.  Veldig flott bygd, og som du sier; vedlikeholdsfri pels.  Jaktpremiert, og topp utstillingspremiert.  En utmerket hund!

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Belgerpia skrev:

Kanskje kjenner vi samma dama - i så fall så er hun rimelig klar på at weimiser er for spesielt interesserte. De er langt skarpere enn andre fuglehunder, og faktisk en relativt krevende rase. Men vakre er de.

Jeg liker strihårsvorsteh jeg da - og om TS er interessert, og vi kjenner samma dama - så har hun i så fall ei tispe med vedlikeholdsfri pels som sikkert skal ha kull om ikke så plutselig :)

Samme dame ja :) Og jeg regner med at hun kan komme med noen fordeler/ulemper med Weimaraner og sv kullet vil nok bli bra. 

 

  • Like 1
Skrevet

Godt å høre at vorsteh stiller i en annen klasse enn mallene :) Foruten piping og kattemord høres det jo egentlig veldig bra ut, og hvis det er ting som til en viss grad kan unngås ved å velge rette linjer så høres det faktisk ut som det er mulig å få en vorsteh som oppfyller så og si alt jeg ønsker. Da kan jeg leve med at de ikke er så pene :P Hehe neida, jeg syntes jo faktisk ikke sheltien var så veldig pen heller i begynnelsen, så det går seg nok til. 

Da tar jeg nok fort kontakt med hun dere snakker om, sånn etterhvert. Greit å få sondert terrenget litt i forhold til oppdrettere og linjer osv tidlig syns jeg. Det er jo en evig jungel kan det virke som til tider, og spesielt nå når jeg beveger meg så utenfor hva jeg kjenner og kan..

Har ikke helt slått fra meg kleiner enda heller, men kjenner litt på det usikkerhetsmomentet med en såpass liten rase. Hmm, godt jeg har goood tid enda.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...