Florida - fra år 2013

[Cams]

Florida 2013

 

Dette blir en liten teaser, da vi har bestilt tur til Florida igjen nå i mai – og har mange, store, bedre planer, med bedre kameraer og mer kamerakunnskap! Den senere turen i år vil bli forfattet mye i samme stil som Arizona-tråden, men siden dette er en liten teaser hvor jeg bare ønsker å vise dere ørlite av hva Florida kan tilby, så vil jeg holde denne tråden «forholdsvis» kortfattet (haha, yeah right), så sparer vi godsakene til senere!

Det vil være noen steder vi var i 2013 jeg ikke inkluderer i denne, for vi planlegger å besøke disse stedene i år.

 

Så, throwback til da jeg var i USA for første gang. Jeg husker ikke helt hva det var som helt inspirerte meg til å ta turen til USA til å begynne med, men etter å ha vært der to ganger så er jeg fullstendig forelsket i landet og hva det har å tilby! USA er f.a.n.t.a.s.t.i.s.k! Og hver gang jeg har reist hjem igjen så lengter jeg bare sterkt tilbake.

Så, touchdown Orlando, her skulle vi være i en uke.

 

Vi skulle eeeegentlig ha en SUV, men på et magisk vis endte vi opp med denne i stedet. Bilen fikk kjørt seg på veiene vi skulle kjøre på, for å si det slik.

 

Tidlig på morgningen neste dag tok vi bilen til nærmeste tursti, Shadow Bay Park, og gikk en tur der mens vi spiste Subway-frokosten. Det er sprøtt hvor stille og forlatt steder kan virke, selv midt i travle byer, og allikevel ha et yrende dyreliv. Vi fant flere arter små anoler, vi så fiskeørner og vannskilpadder, og mye spor etter annet dyreliv også. Samt det er ikke rent umulig å treffe på gaupe, vaskebjørn, grårev og andre små pattedyr også.

 

Her er det en hule etter en gopher skilpadde, Gopherus polyphemus. Gopher skilpadder er en truet dyreart, og både skilpadda og hulene de graver er under State Law beskyttelse. I motsetning til Arizona, hvor det er strengt fy-fy å flytte på visse truede reptiler, så er det i Florida helt lovlig å flytte gopher skilpadder ut av veien dersom det er fare for at den kan bli påkjørt.

 

Hamrester etter en slange som har kravlet rundt i bladene. Antageligvis en sort racersnok, Coluber constrictor priapus, som er en av Floridas mange harmløse slanger.

 

En av de mange titalls anolene vi så løpe overalt over veien og i buskaset langs stien. Vi kommer tilbake til disse senere.

 

Tur til bokhandelen er livsfarlig i USA… De har enorme seksjoner med bare dyrebøker. Forsøkte å holde fangsten relatert til hva planene våres var på turen, uten å få overvekt på turen hjem igjen. (det var SÅ VIDT!)

 

 

USA er seg selv lik. Jesus loves u!

 

Så snart vi hadde fått Orlando og byshopping ut av behovnøden, så var det dags for eventyr og utforskning. En av dagene dro vi en dagstur til vestkysten av Florida, til Tampa. Her var planen Fort DeSoto strand i morgentimene, så Big Cat Rescue Center, og så svippe tilbake til stranda i kveldstimene. Og med strand så mener jeg ikke ligge på stranda - oh no, vi skulle ut og gå for å finne dyreliv!

 

De som kjenner meg godt, vet at jeg er over gjennomsnittet glad i skyer, himmel og vær. Så dere får bare regne med mye «himmelbilder» fremover… Her er vi på broen over til Tampa, og omtrent på hver eneste lyktestolpe bortover satt det sjøfugler som skarv, pelikan og fiskeørn.

 

Det var oss, hundrevis av sjøfugl og ren, skjær strandidyll-stillhet. Denne strekningen er også kjent for å ha delfiner lekende langs kysten, men vi så ingen nå.

 

En prakthegre, Egretta tricolor, en fugl som stort sett holder seg til kysten rundt sørlige deler av USA og Sør Amerika.

 

Egretthegrer, Ardea alba, er det overalt i Florida. Noen ganger er den å ses i Norge også, selv om den helst holder til i litt varmere strøk.

 

 

I mellom masse buskas i skyggen sto det også en trestork, Mycteria americana. Bare 30-40 år siden var denne arten i drastisk nedgang og ble listet som en utrydningstruet art, men har vist seg å gjøre en kraftig comeback de siste 20 år og er nå veldig vanlig å se over store deler av sørlige USA og Sør Amerika.

Denne karen lot meg for øvrig ikke komme nærmere enn dette, og snek seg rolig videre innover i skogen rett etter bildet ble tatt.

 

En fiskerørn, Pandion haliaetus, med fangst, som jeg er ganske sikker på er den samme jeg møtte på en times tid senere.

 

Rødkardinal, Cardinalis cardinalis, en utrolig vakker liten fugl. Hannene er dyprød, mens hunnene er mer brun og kjedelig… Slik det pleier å være i fugleverdenen.

 

 

 

Brune anoler, Anolis sagrei, var overalt på hele stedet, og søkte alltid tilflukt i nærmeste palmetre dersom man kom for nærme.

 

Anoler har også party tricks! Hanner har en stor flapp på haken som de kan brette frem for å markere hvem som er sjef i området, imponere damer og skremme vekk rivaler.

 

Litt lengre borti veien så vi denne fiskeørnen, som hadde fanget seg en stor fisk!

 

Vi kom omsider til Fort DeSoto Fishing Pier, en pir hvor det var noen menn som fisket og en hel haug av fugler som kun ventet på når de skulle dra inn fisk på land.

 

Det å se ville pelikaner var virkelig en opplevelse! Hele kysten var full av brune pelikaner, Pelecanus occidentalis, og alle så ut til å være unge individer som enda ikke hadde fått voksendrakten sin enda.

 

 

 

 

 

En annen ung tass var denne gråhegren, Ardea cinerea, som er mye mindre sky i Florida enn de gangene jeg har møtt på disse i Norge. Han her kunne vi nesten gå helt bort til, og han satt stødig som en påle.

 

Og enda en ung fugl, denne badenymfen er en totoppskarv, Phalacrocorax auritus.Disse fuglene er bygd slik at beina sitter så langt bak på kroppen som mulig….

 

…Slik at de lett kan dykke etter mat og bruke føttene som en båtmotor!

 

Og etterpå står de i sola og sprer ut vingene sine for å tørke.

 

 

Jeg vet, måker er kanskje ikke det mest spennende å fotografere… men jeg liker faktisk måker. Bortsett fra når man er på vestlandet og måkene skriker klokka 4 på morgningen…

 

Etter å ha vandret rundt på stranden i noen timer, så var det dags å vende snuta inn mot Tampa igjen, til Big Cat Rescue Center. Her hadde vi forhåndsbestilt to guidinger – en vanlig guiding, og en whole-carcass feeding tour.

 

Big Cat Rescue Center har jeg fulgt på youtube i årevis, og tidligere var jeg også blodfan av dem. Stedet har masse interessant og til tider merkelig historie, som f.eks at hun som eier og driver stedet originalt var ei prostituert, og ble plukket opp av en veldig rik mann som hun tilslutt giftet seg med. De to begynte å samle på kattedyr som gauper og pumaer (i Florida er det lov å eie mye rart), og de startet et roadside-hotell hvor man kunne bestille å ha et stort kattedyr på hotellrommet over natta. (Dette er ikke den delen jeg var fan av, for å si det slik.)

Sakte, men sikkert begynte eieren av stedet å få avsmak for det faktum at det er så lett å kjøpe seg store kattedyr som kjæledyr, og stedet ble gjort om fra hotell til et rescuested. Et sted på veien så forsvant også mannen hennes fullstendig sporløst, og ryktene svirrer om at hun drepte mannen sin og matet han til tigrene. I guess we will never know…

Den dag i dag er BCRC en av USAs mest kjente rescue-sted for store kattedyr, og «på papiret» så redder de privateide kattedyr fra fortvilte situasjoner.

Stedet stinker av kontroversielle meninger, og har i senere tid gått sterkt imot dyreparker og privateie av eksotiske dyr.

Mitt inntrykk? Vel, jeg har alltid likt BCRC for hva youtube-kanalen deres står for. De snakker høyt imot å bruke tigerunger som fotoprops, og de har gode berikelses- og aktiviseringsprogrammer for dyra sine, samt gode veterinærrutiner. Jeg er for øvrig noe forundret over hatet til dyreparker, da BCRC er essensielt nettopp det selv. Man betaler for å se dyr. For å ikke nevne at jeg har vært i mange dyreparker som har langt mer imponerende og flotte hegn til kattedyra sine enn hva BCRC har. Er det et sted som har fått meg til å føle som om jeg titter på fengselsdyr, så er det BCRC.

 

Burene deres er designet med runde kanter, for å minske sjansen for stereotypisk atferd som vandring frem og tilbake. Nå er ikke jeg ekspert på området, men ettersom en stereotypisk atferd er et synlig utløp for innvending stress, så klarer jeg ikke helt å se at dette stresset skal magisk forsvinne bare fordi kattedyrene ikke har noen hjørner i buret sitt… Kanskje det er noe jeg har misforstått, ikke vet jeg.

 

Tigre har de i massevis, og ettersom vi står ganske nærme burene så er det imponerende hvor store disse dyrene faktisk er. Absolutt æresfrykt for disse rå kattedyra her!

 

Leoparder er lett en av mine favorittdyr (vel, lista er lang..), og også dèt kattedyret som er mest utspekulert. Tigre, løver og pumaer er til en viss grad relativt forutsigbare og blir relativt «tamme», mens leoparder ligger der og tenker ut tjue forskjellige metoder den skal drepe deg på.

 

De har mindre kattedyr her også, som denne trebente servalen. Historien bak den husker jeg ikke. (buret er større, den er kun i den lille lommen på siden av buret hvor maten blir gitt.)

 

BCRC har også to av de eneste leucistiske servalene som eksisterer, og pga press fra private og shady dyreparker om å kunne avle videre på dem så valgte BCRC å kastrere begge sine for å få slutt på maset. Igrunn likegreit, da slike mutasjoner hos kattedyr sjeldent har positive utløp uansett.

Denne servalen heter Tonga og er snart 21 år gammel (dersom han fremdeles er i livet). Nesen hans er fjernet fordi den utviklet kreft i 2011.

 

Det å høre hvor lett disse store kattedyra bare knaser ivei på kaninskaller er ubeskrivelig. Er som å høre noen lett tygge på bråkete potetgull.

 

En tigerpus som venter spent på kaninen sin.

 

Jeg er egentlig veldig overrasket over at de i det hele tatt tar med besøkende på slike fôringer i USA – USA er veldig konservativt, og det å vise «whole carcass feeding» hvor man lett og tydelig ser maten med hud og hår intakt blir sett på som ekstremt kontroversielt og det har skapt flere overskrifter i andre amerikanske dyreparker før. I Europa derimot, er dette et svært vanlig syn, og besøkende flest er helt OK med det.

 

Så etter å ha fått pepret hodet fullt av hvorfor det er dumt å eie tigre privat og hvor skremmende løse lover Florida har på nettopp dette, så vendte vi snuta tilbake til stranda og fikk noen magiske timer i solnedgangen med alt fuglelivet.

 

Gruppe pelikaner i rødsola.

 

 

 

 

Det ekstremt varierende fuglelivet langs disse kystene er helt utrolig – måker, terner, sniper, og til min store begeistring…

 

Saksenebb! Amerikasaksenebb, Rynchops niger, er en den største av alle saksenebbfugler, og bruker nebbet sitt til å filtrere langs overflaten på havet til den finner en intetanende fisk den kan gripe fatt i. De har en halvmeter med vingespenn!

 

Det nebbet vinner kanskje ingen kjønnhetskonkurranser, men er i min bok en veldig tøff fugl!

 

Florida er jo en kjent orkanstat, og jeg bare gjetter at det er det som har skjedd her. Merkelig!

 

 

 

Mens i Norge vil fiskeørnen bruke mye tid på å finne perfekte redeområder som er skjult for mennesker langt inn i skoger, så velger fiskeørnen i Florida å lage rede rett ved veien.

 

Og her er muligens ørneparet som eier det?

Artig historie idet dette bildet her ble tatt. Vi hadde egentlig satt oss i bilen for å forlate stedet (parken stenger kl 18, og da må alle ut), men da jeg så dette ørneparet sitte langs veien så måtte jeg ut av bilen for å prøve å få et bedre bilde av dem. Idet jeg knipset bildet, så hører jeg noe rasle ut fra buskaset ved veien – og knapt 3 meter fra meg så står det en vaskebjørn og ser på meg. Idet jeg senker kameraet for å ta bilde av den så fyker den tilbake inn igjen i skogen, og reisefølget mitt så selvfølgelig ingenting av det som skjedde.

 

Mot kvelden når det er like før sola forsvinner ned i havet så kommer det en flokk med hvitibis, Eudocimus albus, som skimmer det tykke gresset for insekter.

 

 

MER KOMMER I MORRA!

[WelshenNemi]

Spennende 

[Cams]

Nå tenker jeg vi amper det litt opp med reptiler!

Florida er synonymt med alligatorer. For meg i hvert fall. Andre syns vel kanskje det er synonymt med Disney. Men alligatorer er så mye tøffere!

Så for to turister som enda ikke har kommet seg sørover på kartet, så er Gatorland et godt sted å starte for litt Southern swamp experience. Gatorland er privateid og vært så i over 60 år, fremdeles eid av familien Godwin. Den har lite å stille opp med når det kommer til de større, proffere parkene i Orlando, men stedet lever videre på typisk Southern charm, intimt og hyggelig hvor de ansatte ikke er redd for å by på seg selv og slå av en prat. Damen i luken hadde til og med lært seg å si «ha en fin dag» på norsk.

 

Og gribbene sirkler…

 

 

Gatorland har jo selvsagt mye alligatorer!

 

En stor del av parken er en relativt stor innsjø, hvor alle de største alligatorene er. Rundt denne dammen er det også yrende fugleliv som har valgt området som det perfekte sted å hekke ved. Vi var der i slutten av hekkesesongen, og det var flere fugler som var snart klare for å fly for sin første gang. Så med det sagt så er alle fuglebildene fra denne parken essensielt ville fugler som bare har valgt Gatorland som et trygt sted å være.

 

Denne trestorken var noe mer tam enn den vi traff på ved stranden, og kan vel igrunn innrømme det at det er ikke akkurat den vakreste fuglen som finnes… Men de har en slags rolig sjarm ved seg med måten de rolig går rundt på styltebeina sine og bare sniker rundt hjørner omtrent helt lydløst.

 

Snøhegre, Egretta thula, er virkelig en business in the front and party in the back – type fugl. De kan ha en helt sleak fjærdrakt når de spankulerer rolig rundt på let etter mat, frem til hekkesesongen starter og det er dags å vise partnere hvor flotte de kan være. De drar frem den mest imponerende pønkersveisen en kan tenke seg, og fjær på ryggen stritter i alle retninger. Det er synd jeg ikke fikk bilde av det da, men kanskje neste gang!

 

En snart fullvoksen snøhegreunge, som henger på tørk blant et virrvarr av kvister. Knapt 2 meter rett under er det alligatorer som sikkert har fått seg noen måltider fra unger som har ramlet ut av redet.

 

Jeg tror dette er en prakthegre unge, men vanskelig å si. Unger og voksne har ofte veldig forskjellig fjærdrakter, og fugl er strengt tatt ikke mitt største felt.

 

Og her er en voksenversjon av prakthegre, som titter i vannet etter fisk.

 

Flere snøhegrer under utvikling, her er en som virker svært flyveklar.

 

En gråhegre, Ardea cinerea, som står opp til låret i alligatorvann og venter på uheldig fisk som måtte passere.

 

Et tre fullt av anhinga, også kjent som Amerikaslangehals, Anhinga anhinga. Det er få fugler som «skriker» Florida for meg som det denne fuglen gjør. Hunnene har brun hals, mens hannene har en flott, svart fjærdrakt fra topp til tå.

 

Ei sivhøne, Gallinula choropus, dise finnes også i Norge og kan bli sett rundt Østensjøvannet i Oslo.

 

En svartkondor, Coragyps atratus. Gribber er blant mine favorittfugler! Naturens rengjøringsfirma! Gribber er nakne på hodet for at kjøtt og gørr ikke skal sette seg fast i fjærdrakten når de dykker inn i kadavre.

 

Rett ved siden av selve hovedparken så har de også en liten sti inn i sumpen man kan gå på. Her ble man advart overalt om at det finnes slanger, og at man ikke skal prøve å ta på de dersom de ligger på stien… Så selvfølgelig vekket det vår interesse og alt vi så etter var å finne slanger.

 

Mange turstier i Florida er bygd slik, fordi essensielt er hele Florida en eneste stor sump, og med tanke på alt som lever i sumpen så er ikke det noe man nødvendigvis ønsker å vasse rundt i.

 

Det er forunderlig at levende planteterrarier ikke er mer populært i reptilhobbyen i Florida enn hva det er. Her har man typiske terrarieplanter voksende vilt i skogen overalt! I Norge betaler man relativt store summer for å få Tillandsiaer importert inn, og i Florida kan man plukke de som epler på et tre.

Vanskelig å helt se hvilken art av skilpadde dette er siden vi så aldri skallet hans – men jeg tipper det er en Red-bellied turtle, Pseudemys nelsoni, også kjent som red-bellied cooter.

 

Og javisst fant vi en slange! Dette er den første ville slangen jeg fant i USA, en vannmokasin, Agkistrodon piscivorus, eller «cottonmouth» som jeg foretrekker å bruke. Akkurat denne var stor, og lå sammenkveilet ved siden av stien. Hvis du syns det er vanskelig å se «hva som er hva» så er det hvite i midten av bildet haka på slangen som peker mot kameraet.

 

Og mens vi snakker om slanger – Gatorland har jo selvsagt en liten fremvisning av lokale dyrearter, så her får dere se hvordan en cottonmouth egentlig ser ut i godt lys.

 

Cottonmouth er en giftig slange, men man har gode overlevelsessjanser dersom man blir bitt av en ettersom giften er ikke så voldsomt sterk. De foretrekker områder i nærheten av vann, for slik det latinske navnet deres foreslår (piscivorus), så foretrekker disse å spise fisk.

 

 

Og selvsagt giftslangehelten i Florida – en eastern diamondback klapperslange, Crotalus adamanteus. De har et rett og slett nydelig skinn med flotte kontraster mellom lyse og mørke partier, som dessverre gjør de svært attraktive for å gjøre de om til belter og lommebøker.

 

Jeg har lenge kjent en reptilhobbyist i Florida som avler på pytonslanger, og vi tilbragte noen kvelder med han og familien hans. Vi ble tatt godt imot av besteforeldrene hans, en ufattelig varm og koselig bestemor som gledet seg til å lage middag til oss, og en bestefar som var x-militær som var meget stram i maska. Han var svært opptatt av bensinpriser i Norge, og hvor hinsides dyrt det er. Jeg var med på min aller første bordbønn som jeg sikkert egentlig burde forventet, og idet jeg tittet bort på kompisen min ved andre siden av bordet så mimet han «sorry» med et glis om munnen. Hverken han eller jeg er religiøse, men «when in Rome…», og besteforeldrene takket Gud for de svært hyggelige gjestene de hadde fått fra Norge.

Etterpå blir vi fortalt at kompisen min har arrangert en tur til Crocodile Manor, som er eid av Shawn Heflick, en mann som har vært med på Discovery Channel med Python Hunters. På gården sin har han mange arter krokodiller og diverse andre dyr, så dette gledet vi oss vilt til!

 

Shawn Heflick er en svært trivelig mann som har stor fokus på bevaring av diverse krokodillearter. Han eier en stor tomt i Costa Rica som han jobber iherdig med å gjøre om til et fristed for truede krokodillearter, og her hjemme i Florida har han flere avlspar av kritisk utrydningstruede arter. På bildet er det en albino grønn iguan som nyter en banan til snacks.

 

Grønne iguaner har vært svært vanlige kjæledyr i Norge også, men ser heldigvis ut til å synke på popularitetsskalaen. Sannheten er at disse dyrene trives best dersom de har tilgang til naturlig mat og naturlig solskinn, og egner seg sjeldent godt i stua til folk. For å ikke snakke om at disse øglene kan virkelig være tøffe, de har en munn full av sylskarpe tenner og en hale de ikke nøler å piske med dersom de er sinte på deg. Hvis du ikke er av den pysete typen må du gjerne image-google «iguana bite»… Disse fredelige plantespiserne er virkelig ikke noe å undervurdere, og allikevel er det så mange som gjør nettopp det.

 

En voksen hunne…

 

Og en ung juvenil! Generelt sett liker jeg dyr i sine naturlige farger, men må jo innrømme at den intense gulfargen på disse små er virkelig sinnsykt vakkert.

 

Men, vi er jo her for å hilse på krokodiller først og fremst, så Shawn tar oss med på en fôringsrunde på gården sin. Først er vi inne hos noen svært kritisk truede krokodiller som heter Orinoco krokodiller, Crocodylus intermedius. Kan du se hannen? : )

 

Her ser du han litt bedre. Her inne er det et avlspar, og da vi var der hadde de enda ikke produsert noe kull enda. Det er uvisst hvor mange det nøyaktig finnes igjen i naturen, men et sted mellom 250 – 1500 individer regner de med. Arten ble massivt slaktet ned i 1940-1950-tallet, antageligvis for kjøtt og skinn, da skinnet deres har en fantastisk lysbrun farge som gjør det svært attraktivt å bruke det som lommebok og klokkereimer. Ved hjelp av både private eiere, slik som Shawn, og diverse dyreparker så har det vært flere suksessrike historier med utslipp av unger fra fangenskap og ut igjen i naturen, så forhåpentligvis vil arten klare seg fremover.

 

Her er et avlspar av Morelet’s krokodille, Crocodylus moreletii, og ifølge Shawn er Brutus (hannen øverst i bildet) en utilgivelig jævel som ikke lar deg komme billig unna dersom du gjør en feil. Dette avlsparet hadde også fått unger som vi skal se på litt senere.

 

Mate krokodiller er eksplosivt!

 

En ung slender-snouted krokodille. Lå stille i et sekund og det neste eksploderte den i en voldsom fart ned til dammen sin. Nok en kritisk truet art takket være bushmeat, habitattap og overfisking i de samme elvene som krokodillene jakter.

 

Det her er Lizzy, hun er en cubansk krokodille, Crocodylus rhombifer, som er en relativt liten krokodilleart på stort sett knapt 2 meter lang. I naturen har mennesker omtrent jaktet arten ned til nær utryddelse, og takket være avlsprosjekter i fangenskap så har denne arten en forhåpentligvis lys fremtid.

 

Cubanske krokodiller er den mest bakkelevende krokodillen som finnes, og er den eneste krokodillearten som faktisk kan galloppere! Lizzy, som de fleste andre krokodillene på tomta her, er også trent til å følge kommandoer slik som Kom hit, Stopp, Tilbake til vannet, og til og med lære seg navnet sitt. Krokodiller er nemlig det eneste reptilet som har utviklet en cerebral cortex i hjernen som gjør at de har hukommelse og evner til å lære.

 

Da vi kom til de voksne alligatorene så var det vår tur til å prøve å mate. Alligatorer ser store og skumle ut, og dersom de ikke er vandt til folk så kan de være svært farlige også – men alligatorer er faktisk kjent som den store tamme hundevalpen blant alle krokodilledyr. De er sløve og har ikke helt den eksplosive attituden som andre krokodiller blant annet er svært kjent for.

Shawn har det eneste paret av leucistiske alligatorer som produserer avkom.

 

Legg merke til perfekt fottøy for anledningen.

 

Innendørs venter det en spent gjeng med nyfødte baby-morelet’s, som skulle bli plassert ut i utehegn. Tipper disse er noen uker gamle.

 

 

 

Og ja, jeg er over gjennomsnittet glad i krokodiller… så når jeg får en håndfull babykrokodiller lagt i hendene så er det klart jeg holder på å dø på meg.

 

Denne lille nydelige alligatoren er albino!

 

Shawn driver også med litt pytonoppdrett, og her er noen av de få han har. Alle er av arten kongepyton, som nå er lovlig å holde privat i Norge også.

 

Utendørs har Shawn et hegn for yngre alligatorer, dyr som er konfiskert av myndighetene eller funnet ute i tette nabolag hvor Game and Fish Department har vært og hentet dyrene ut. Nå er jeg ikke 100% sikker på hvordan lovverket er der ang privathold av alligatorer, om man må søke om tillatelser og slikt, men Shawn snakket i hvert fall om at han nylig fikk inn noen alligatorer som bodde i bøtter på badet hos en som myndighetene har vært og hentet.

 

Og en liten video av diverse småklipp vi filmet da vi var der. : )
 

 

 

MER I MORRA!

[Sprettballen]

Kult! Men hvorfor sitter ungene så stille? Er det en slags forsvarsmekanisme fra å ikke bli spist eller noe sånt?

[Perfect Image]

herregud så ufattelig kult! Elsker bildene dine og reisekildringene. Må vi vente helt til imorgen!

[MonicaT]

Kjempe spennende. Mer mer mer ... 

utrolig lærerikt å lese. 

[Cams]

3 hours ago, Sprettballen said:

Kult! Men hvorfor sitter ungene så stille? Er det en slags forsvarsmekanisme fra å ikke bli spist eller noe sånt?

Tenker du på krokodillene i videoen? Reptiler generelt er jo veldig "stillestående" dyr, dessuten har nok disse dyrene allerede sett folk gå forbi en del ganger per dag, så de reagerer nok ikke så mye på det lengre. 

I naturen vil de nok også ligge mye stille dersom de tror kamuflasjen holder. Mange reptiler ligger helt muuuusestille, frem til du er 5 cm vekk fra dem, for å så enten reagere med å bite eller flykte i motsatt retning. 

1 hour ago, Perfect Image said:

herregud så ufattelig kult! Elsker bildene dine og reisekildringene. Må vi vente helt til imorgen!

Hyggelig å høre!  Tar rundt 5 timer å sette sammen en post for meg, så jaaa, sowwy, resten blir i morra. 

[Sprettballen]

Akkurat nå, Cams skrev:

Tenker du på krokodillene i videoen? Reptiler generelt er jo veldig "stillestående" dyr, dessuten har nok disse dyrene allerede sett folk gå forbi en del ganger per dag, så de reagerer nok ikke så mye på det lengre. 

I naturen vil de nok også ligge mye stille dersom de tror kamuflasjen holder. Mange reptiler ligger helt muuuusestille, frem til du er 5 cm vekk fra dem, for å så enten reagere med å bite eller flykte i motsatt retning. 

Ja, tenkte på de Jeg tenkte kanskje det var noe sånt. Spesielt når de er så små, så er de vel litt sårbare for rovdyr? Sånn i naturen

[Cams]

Just now, Sprettballen said:

Ja, tenkte på de Jeg tenkte kanskje det var noe sånt. Spesielt når de er så små, så er de vel litt sårbare for rovdyr? Sånn i naturen

Ja absolutt, omtrent alle rovdyr liker å spise babydiller, selv andre krokodiller spiser babydiller. Tøff verden å vokse opp i!

[Cams]

Everglades! Siden vi reiser dit igjen i år så ønsker jeg ikke å kaste bort så mye av introen min ang parken i denne tråden, så her blir det kortet ned ganske drastisk i tekst… Men parken er absolutt verdt et besøk eller ti! Husk for øvrig myggspray….!

 

Det er for øvrig et sørgelig syn rett før man kommer inn i nasjonalparken, og det er de tomme, tørre åkrene som strekker seg over store områder. Trist å tenke på at hadde det ikke vært for dyrket mark så ville disse områdene vært dekt av sump med et helt unikt og tallrikt plante- og dyreliv.

 

Allikevel så er det dyr som utnytter situasjonen, og her er en bredvinget hauk, Buteo platypterus, som sitter på strømlinjene og skanner åkrene for smådyr. Generelt sett pleier ikke denne haukearten å være så langt sør i USA før november og utover vinteren, så denne var nok litt tidlig ute.

 

Idet du kommer inn i nasjonalparken blir du møtt av et par skilt som advarer mot at i dette området finnes det Floridapanter, Puma concolor coryi. Sjansen for å se en er uhyrlig liten, men ikke umulig! Vi så ingen denne gang…

Vi besøkte parken 3 dager. Første dagen var vi litt sent ute og sola hadde allerede gått ned. Og her var det MØRKT så fort sola gikk ned, så da var det frem med hodelykter og prøve å forstå hvordan terrenget var i området. Samtidig hører man ukjente lyder på alle kanter, frosker og padder som kvekker høyt, ukjente insekter som flyr i alle retninger, og et og annet høyt plask i vann i nærheten eller rasling i vegetasjon. Man er ikke så innmari høy i hatten da, men spennende var det absolutt!

 

Første tass vi treffer på er en Amerikansk vannslange, Nerodia fasciata pictiventris. De kan være ganske defensive (biter dersom man plukker de opp), men siden det er forbudt i nasjonalparken å pelle på dyr så fikk vi aldri testet det ut. Poserte fint for kameraet gjorde den i hvert fall!

 

Og enda en vannslange. Dersom man leter etter slanger i Florida så vil man fort lære seg at disse slangene her kommer man til å møte på ofte… De kan minne litt om norsk buorm?

 

Er ikke alle engelske navn som lar seg så elegant oversettes…. En grisefrosk?? Pig frog, Rana grylio i hvert fall. Denne var massivt stor (for frosk å være), og satt nede i vannkanten rett ved der alligatorer gjerne lurker, så nærmere enn dette gikk vi ikke.

 

En sørlig padde, Anaxyrus terrestris. Det var bokstavelig talt padder og frosk overalt i veien, omtrent umulig å kjøre igjennom uten å treffe noen.

 

Og siden vi var i Everglades på slutten av Labor Weekend, så var det stor utfart av parken av folk som har vært i Everglades for å fiske. Dette var svært uheldig både for oss og dyra, da omtrent alle reptilene vi fant første dagen var DOR, Dead On Road. Her er en uheldig båndsnok, Thamnophis sauritus sackenii.

 

Og ser man nøye rundt henne så lå det også dessverre et kull med omtrent ferdig utviklede slangeunger som antageligvis har blitt hastefødt av stress da mora ble truffet av bilen. Får bare håpe noen av ungene overlevde og kom seg unna.

 

 

Enda en DOR – denne gangen en juvenil vannslange, babyversjon av den første slangen vi fant. Ungene har mye tydeligere og flottere mønster enn de eldre, og vil med tiden miste mesteparten av de flotte stripene sine etter hvert som de vokser.

 

En død frosk, naturens rensefirma hadde det travelt denne natten.

 

Og… er det bare jeg som tar bilder av bæsj? Disse kladdene fant vi 3-4 steder rundt i parken, og etter å ha forhørt meg litt med wildlife-eksperter fra Florida så er det trolig svartbjørn som har etterlatt seg dette. SVARTBJØRN! Hvor kult er ikke det?!

 

Og resten av den første kvelden så fant vi egentlig ikke noe mer, trettheten slo til og vi dro tilbake til hotellet i Miami.

Tidlig neste dag var vi på plass i Everglades halv åtte på morgningen. Den herlige stillheten med å være «de eneste» i parken var fantastisk, og vi fikk omtrent alle stiene for oss selv.

 

Vi finner enda en rød kardinal. (og jeg som åpenbart har for høy ISO på kameraet mitt.)

Og mens vi står på en liten bru ut mot sumpen så hører vi noen som sakte trasker i vannet under oss…

 

Vår første ville alligator, alligator mississippiensis! Disse dyrene vet at de er på toppen av næringskjeden i sitt miljø og virker overhode ikke redd for mennesker. Denne alligatoren visste klart og tydelig at vi var der, og allikevel så kom den gående forbi oss som om vi var luft. Både skremmende, og veldig spennende!

 

I nasjonalparken er fuglene mer skeptiske til folk, og denne egretthegren lot oss ikke komme nærmere enn dette før den flakset unna.

 

Landskapet her er flatt. Og det ser ut som en savanne, men i bunnen av alt dette gresset så er det altså vann. Økosystemet i Florida er ufattelig fascinerende, noe jeg vil fortelle mer om senere i år.

 

Man følger disse stiene rundt, og som dere så på forrige bilde så er det ikke voldsomt mye skygge her… så langs rekkverket her står det en gjeng svartkondorer og kjøler seg ned i morgensteiken. Disse fuglene er også kjent for å bæsje på beina sine for å kjøle seg ned. Nevnte jeg at gribber var dødskule?

 

Denne slangen er allerede nesten helt spist opp, trolig en av offerne for den tunge trafikken i går. Jeg forteller meg selv at dette var sikkert bare enda en annen vannslange og ikke en annen art jeg gjerne skulle hatt skikkelig bilder av. Det er alltid trist å se store, voksne individer drept, enten med vilje eller ulykke, nettopp fordi jeg vet hvor lang tid det tar for slanger å nå en mektig størrelse.

 

Rengjøringscrewet satt like ved, en gjeng svartkondorer og denne artige krabaten – en kalkunkondor, Cathartes aura. Denne arten er kjent for å spy på deg dersom du kommer for nærme, en fakta vi hadde ingen behov for å teste ut.

 

Noen stier er også på bakkenivå, og her var det også større sannsynlighet for å finne slanger.

 

Og det stemte! En særlig sort racersnok, Coluber constrictor priapus. Kjent for å være lynraske og ha et svært dårlig temperament, men helt ufarlige. Sånn utenom at de kan selvsagt bite, da.

 

I små dammer her og der finner man også andre beboere som bare venter på mørkets frembrudd…

 

Det er kanskje vanskelig å helt skjønne hva slags dyr dette skal forestille, men det er en lærskilpadde, Apalone ferox. De er ofte kun bare noen sekunder på overflaten for å trekke pust før de forsvinner ned i det mørke vannet. Skallet deres har en helt myk, glatt tekstur, og er derfor veldig anerledes enn de typiske andre skilpadder som finnes.

 

Enda en sumpskilpadde, lik den vi fant ved Gatorland.

 

Svartkondor som poserer pent for kamera!

 

En grønnrygghegre, Butorides virescens, som plukket småfisk i vannkanten.

 

Rundt klokka to på ettermiddagen kom vi oss til Anhinga Trail, og helt i starten av stien så ser vi selvsagt en anhinga-hanne som tørker vingene sine.

 

En monarksommerfugl, Danaus plexippus.

 

En «lubber grasshopper», Romalea guttata. En utrolig vakker gresshoppe!

 

Vi går på opphøyde stier over vannet, og ser plutselig denne enorme alligator-hannen svømme sakte mot vår retning. Virkelig imponerende dyr, og et øyeblikk jeg aldri vil glemme. Helt klart denne hannen som bestemmer ved Anhinga Trails, og han har nok brutalt slåss sin vei oppover i rangstigen for å sørge for tronen sin!

 

Langs stien lå damene hans, rett ved der tærne våres er… Igjen, dette er ikke tamdyr som er sosialisert med folk, men 100% ville alligatorer.

Når vi hadde tatt turen rundt Anhinga Trail så kom det regntunge skyer i siktet, og vi bestemte oss for å slappe av litt i bilen mens vi ventet på at mørket skulle komme. Regnværet som kom hamret hardt på bilen, og gjorde det vanskelig å i det hele tatt se ut av bilen, men til gjengjeld var det søvndyssende og vi fikk oss et par timer på øyet.

Vi våkner opp rett før skumring, og tar en tur til rundt Anhinga Trail for å se hva dyrene gjør nå. Skumringstiden er ofte showtime for de fleste dyr som bor i veldig varmt klima.

 

Sola har så vidt begynt å farge skyene røde i horisonten, og man skal ikke undervurdere hvor raskt det faktisk blir natt i sørlige USA. På under en halvtime kan det gå fra dette til bekmørkt.

 

Og langs stien har alligatorene klatret mer på land. Og ja, det var litt skummelt å gå forbi den på stien.

 

De ser dorske ut, men man må aldri undervurdere hvor kjapt reptiler kan gå fra 0 til 100… Alligatorer er heldigvis mer av den late typen, stort sett.

 

 

Mørket senker seg…

 

 

Og når vi kommer tilbake igjen til den alligatoren som lå ved stien, så har den beveget seg nærmere vannet.

 

Himmelen i Florida er omtrent sånn her hver eneste kveld. Et imponerende fargespill med skyer i alle fasonger. Det er så vakkert!

 

Det er rart å si det, men å se på enkelte stemningsbilder tar meg rett tilbake igjen. Jeg husker plutselig alt, lukter, lyder, varmen. Åh, slikt savn! Kribler helt sykt i magen etter å komme tilbake igjen!

 

Når vi kjører ut fra Anhinga Trail så treffer vi på denne fyren som ligger rett ved veien. Idet vi stopper bilen så blir han usikker, og lukker opp munnen som advarsel til oss. Vi gikk ikke ut av bilen, men rullet bare ned vinduet slik at vi fikk tatt et par bilder av han. Når vi forsiktig forsøkte å krype bilen litt fremover, så rygget alligatoren sakte bakover og bare elegant forsvant i det tilsynelatende grunne vannet ved siden av.

 

Ca midten nederst på bildet er det en liten virvel med bobler – nedi der forsvant alligatoren. Vannet ser ikke dypt ut, men det var ved dette øyeblikket jeg fikk virkelig respekt for å ikke gå for nærme vann i Florida. Alligatorer kan kunsten å forsvinne selv om vannet ser grunt ut.

 

Så var det tilbake til road-cruising etter reptiler som legger seg på asfalten for å få i seg de siste varme strålene fra sola.

 

Første tass ut var jeg VELDIG fornøyd med – en bitteliten cottonmouth! Så søt og uskyldig liten skolisse, det er vanskelig å motstå fristelsen å plukke de opp. Disse er derimot giftige og er best å la de være i fred.

 

Vi sørget i hvert fall for at han kom seg trygt over veien.

 

Nestemann ut var en svært defensiv liten strømpebåndsnok, Thamnophis sirtalis. Denne lille hissigfisen hadde et enormt defensivt temperament, og var ikke lett å få til å sitte stille for kameraet. Disse er helt harmløse, og lever stort sett av å spise små fisk og små amfibier.

 

En leopardfrosk, Lithobates utricularia. Ganske tallrik art som finnes over store deler av USA, og er en relativt pen frosk med et veldig stort hode i forhold til kropp.

 

Bildet er elendig, men naturopplevelsen var helt rå. Vi kjører forsiktig på veiene (vi ser jo tross alt etter slanger som ligger og varmer seg på asfalten) og plutselig ser vi bare denne enorme, hvite, flyvende ballen komme rett mot bilen, og lander på veien foran oss. En ugle! Antageligvis ble han så forvirret og blendet av lysene fra oss at han visste ikke helt hva han skulle gjøre, stakkars, og ble sittende på bakken en stund før han flakset opp til nærmeste tre.

 

Her sitter han i treet og studerer oss like mye som vi studerer han. Han er en høvdingugle, Strix varia, og var nok trolig på leting etter det samme som oss – reptiler og amfibier.

 

Vi gikk tilbake til den stien vi tidligere fant svartkondorene som kjølte seg ned i skyggen, og fant denne lille grønne trefrosken, Hyla cinerea. Så kjønn, der han sitter og intenst ser på skiltet han sitter på.

 

 

Det var så latterlig creepy å komme over han her… Det er nok en lærskilpadde, som vi tilfeldigvis fikk øye på da vi lyste med lommelykt ned i vannet rundt stien vi gikk på. Han her ligger og jakter, og venter på uheldig fisk som svømmer forbi.

 

Og selvfølgelig flere vannslanger…

 

Og enda en.. Til sammen kom vi vel over rundt 4-5 stykk den kvelden.

 

Og nok en sørlig padde.

MER I MORRA!

[Cams]

Etter å ha tilbragt litt tid i sumpeland, så tenkte vi å prøve litt tropisk strandliv også. Så vi satte nesa enda mer sørover og kjørte den milelange strekningen helt ut til Key West. Her hadde vi et par late dager med litt vannscooterkjøring og kajaking, og ellers bare daffing rundt i området…

 

 

Men eventyrlysten og behovet for å undersøke naturen rundt meg blir for overveldende stor til at jeg klarer å slappe av ved bassenget og late oss rundt i søvnige småbyer… Så det tok ikke lang tid før vi fant nærmeste eventyr, som viste seg å være på øyene ved siden av hvor det virmlet av iguaner og… hjort!

 

Det stemmer, på småøyene som finnes langt uti havet med kun disse eviglange veiene koblet imellom øyene så finnes det en koloni av en svært spisstilpasset hjorteart!

 

Hjortearten er også svært utrydningstruet, og store skilt er langs hele veien for å minske trafikkulykker. Selv om de fremdeles skjer i altfor stor skala allikevel.

 

 

Og etter litt leting blant nabolag og småvegetasjon så fant vi den første, som føltes først som å finne en magisk enhjørning i lysningen i en liten tett krattskog…

 

En ung kalv som tuslet rundt alene uten mor.

 

 

Og riktig søt var den også!

 

Denne hjorten kalles for Key deer, Odocoileus virginianus clavium, som er underart av hvithalehjorten som finnes ellers på fastlandet rundt i USA. Key deer finnes KUN på enkelte øyer i The Keys Florida, og er en svært svømmedyktig hjort. Det er faktisk slett ikke uvanlig syn å se disse svømme i havet, og det er trodd at det er slik hjorten i det hele tatt har klart å komme seg fra fastlandet til øygruppene til å begynne med.

Etter den vesle kalven løp sin veg, så ønsket vi å finne flere, og idet vi kom ut på veien igjen hvor bilen sto så kom det to individer til, en bukk og ei kolle.

 

 

 

 

Noe jeg aldri trodde jeg skulle si på villdyrsafari – bukken kom så nærme kamera at min 200mm objektiv ble en utfordring å få bilder med!

 

Disse hjortedyra er nemlig veldig vandt til folk og det er også mye folk som mater de, selv om det ikke er lov. Uansett en artig opplevelse å komme så nærme. Legg merke til størrelsen på dyra, de er virkelig ikke store! På størrelsen med en medium hund omtrent. Dette har noe med at maten her på øyene er veldig næringsfattig,, og derfor vokser hjorten seg mye mindre her enn hva de gjør på fastlandet.

 

 

Reptiler er kanskje «min greie», men jeg har også et veldig svakt punkt i hjertet for hjort og antilopedyr… Sukk, har bare lyst til å kose-mose de nesetuppene. *ler* Nydelige dyr!

 

 

 

Florida har et perfekt klima som gjør at tropiske arter lett klarer å overleve her, i hvert fall sør i staten hvor det sjeldent blir kjølig. Florida er det stedet i verden med mest innvaderende arter, og man vet rett og slett aldri hva man egentlig kan møte på tur her. På Keys-øyene er det grønne iguaner, iguana iguana, som råder og de er praktisk talt overalt. På morgningen sitter de gjerne langs hovedveien og gresser som kyr, og spiser ned alt av planter som hibiscus og kaktus i hagene til folk.

 

 

 

Disse to her er trolig hunner og de vokser seg ikke like enorme som det hannene gjør. Vi så en svær hanne sitte langs hovedveien, og de kan virkelig være imponerende! Enorme pigger som stikker rett til vers nedover hele ryggen, de ser ut som grønne macho pitbuller. Ofte kan attituden være tilsvarende også, disse her tar ikke dritt.

 

Denne karen var av en eller annen grunn så ekstremt godt kamuflert at når vi kom ut av en botanisk hage vi nettopp hadde besøkt og var på vei til bilen så klarte vi ikke å se denne enorme øgla ligge rett ved veien vi kom gående på. Plutselig løper han foran oss og vi begge skvetter!

 

Et litt yngre individ, grønne iguaner er helt klart vakrest når de er unge og fremdeles har en ren, flott grønnfarge over hele kroppen.

 

 

I et lite område vrimlet det av nyklekte iguaner, sikkert bare noen få dager gamle. Utrolig søte!

Ironisk nok, babyen på toppen sitter på en iguanfelle som myndighetene setter ut for å prøve å forhindre veksten av iguaner til å ta fullstendig over på øyene. De er tross alt en innvaderende art og de gjør mye skade på plantelivet, samt er en enorm konkurranse for andre dyr på øyene som slåss for de samme, knappe ressursene.

 

Spinybacked orb-weaver, Gasteracantha cancriformis, en liten edderkopp med en underlig kropp. Harmløse for folk, og de henger gjerne opptil 6 meter over bakken i spindelvevene sine.

 

 

Anoler vrimler det av over hele staten, og her er en kjekkas som prøver å gjøre seg fin for damene.

 

Vi stoppet tilfeldigvis ved en park som heter Key Largo Hammock Botanical State Park, og følte vi druknet omtrent i edderkopper. Har man fobi, så vil jeg nok anbefale å kanskje ikke ta turen innom her, her var de enorme og i hundretalls!

 

For eksempel, man prøver å lese skiltet med informasjon om stedet, og plutselig ser man at man har en enorm edderkopp hengende over hodet. I denne parken kravler det nemlig golden silk orb-weavers, også kjent som bananedderkopper, Nephila clavipes.

 

 

De er STORE!

 

De ser fryktelig skumle ut, men for mennesker så er de ganske harmløse, med mindre man har en allergisk reaksjon til bittet.

 

 

En som har fanget middagen, og har en liten beiler på toppen av nettet som kun venter på rette øyeblikk å spre genene sine. Edderkopper kan være kannibaler, så hannene som har den livsfarlige oppgaven å finne seg ei dame er noen tøffe småtasser. Med livet som innsats!

 

 

Og enda en Spinybacked orb-weaver.

 

Været i Florida er for øvrig ekstremt skiftende, det kan lett gå fra flott solskinn til impending doom i form av et ekstremt regnfall som er over på noen minutter.

 

Og det å prøve å kjøre i det….? Ooooh boi. Ikke lett! (obs, høy lyd!)

 

 

Samme dag vi skulle ta flyet hjem på kvelden følte vi at vi hadde enda ikke fått helt nok av sumpene i Florida – så på vei opp til Orlando stakk vi innom nordsiden av Everglades for å få med oss en typisk airboat-tur. Vi dro til Everglades Holiday Park, hvilket er absolutt stedet jeg anbefaler dersom du ønsker en airboat ride.

 

 

Jeg vet ikke helt om skarven i området følger skiltet…

 

Over hele Florida kommer man over glanstrupial, Quiscalus quiscula. Hannene er nydelig svarte med masse vakkert fargespill av grønt, blått og lilla, mens hunnene er brune.

 

En som… strekker på vingene? Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva som foregår her.

 

 

En anhinga-hanne.

 

Og svartkondorer som kjøler seg i skyggen.

 

Turister og en liten alligator. Hvordan fotografgjengen ser ut får meg til å le, samtidig som jeg vet at jeg ser nøyaktig ut som dem fra andre siden.

 

Selv om alligatorene her får tilsynelatende ingen mat fra båtene, så er de allikevel svært nysgjerrige og kommer gjerne helt bort til oss.

 

Iblant vannplantene så rusler det sivhøner.

 

 

 

Og med det, så var det bildene fra Florida for denne gang. Takk så mye for titten, jeg håper det var litt underholdende, og så er det bare buckle up for sommeren når mitt nyeste reisebrev kommer. Hvis noen har noen spesifikke ønsker for hva jeg bør ta mer bilder av eller fortelle mer om fra turene, så tar jeg gladelig imot tips og skal forsøke å gjøre mitt beste for å oppfylle ønsker.