Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
14 timer siden, enna skrev:

Denne har vi og det er faktisk den mest irrterende og bråkete i flokken her! 

Jeg ville mye heller hatt enda en stor hund i flokken enn den lille bråkebøtta der. Takk og pris var ikke batteriene så holdbare så nå er den sendt til evig hvile...

  • Like 4
  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å, du fisker etter svar du ønsker?  Nei, du er hverken sær eller vanskelig. Det er bare alle hunderasene som er feil laget. Da kan jeg foreslå Australian cobberdog. De innfrir alle dine krav + no

*Se for seg Quest i kamoklær på fjellet med børsa på ryggen på rypejakt med den hardcore pointeren hun kom over på finn.no*

Denne har vi og det er faktisk den mest irrterende og bråkete i flokken her!  Jeg ville mye heller hatt enda en stor hund i flokken enn den lille bråkebøtta der. Takk og pris var ikke batteriene

Skrevet

Jeg liker lister :D  3 linjer på kravene dine: MÅ ha, ikke så farlig og spiller egentlig ingen rolle - men kjekt å ha.

Altså innen de fleste gruppe 1 rasene finner du puddinger, selv innen min rase. Og selv innen min rase der de fleste trives best i flokk er det alltid noen som ikke liker seg i flokk (skal ikke snakke om hva jeg mener om at slike tisper har kull osv....). Flokk hunder så må man nesten se litt på opprinnelsen til dyret. BC, AK/WK (og her skjedde det jo en deling som gjerne gjør at AK kan fungere dårligere med andre hunder enn WK) skal jobbe både en og en og opp i store flokker i Australia og USA. Så at en AK/WK skal fungere i flokker med begge kjønn ser jeg som naturlig. De må ikke være BFF liksom, men de skal akseptere at den andre er der. Det er jo strengt tatt ikke uvanlig at BC/AK/WK folk har både 2 og 3 hannhunder i hus. 

26173096_1567472540010363_85315761172716

Med det sagt, du er bittelitt sær og vanskelig :lol:  får selv straks en voksen hund i hus til, og jeg forventer ikke at den fungerer her med en gang. Først og fremst for den ikke er vant med den flokkfunksjonen og "frihet under ansvar" som ruler her i huset. Så jeg forventer gå inn og ta "leder rollen" en periode og fortelle hunden hvordan denne flokken fungerer og hva jeg forventer av den. 

De andre kravene dine har jeg ikke så mye å fylle inn om annet enn "make a list" :P 

Edit: forøvrig fins det pudding-kelpie der ute også. Jeg kunne glatt funnet til deg, men dessverre så er jeg i mot å faktisk lage kelpie til "alle" når det er drifter og egenskaper som man faktisk har bruk for og kan bruke d.d. Men de er der ute for noen mener jo alt alle fortjener en kelpie, selv om de bare knapt orker gå ett kl.1 program :rolleyes:

Skrevet
13 timer siden, QUEST skrev:

 

Kort sagt, en hund som uten problemer fungerer i flokk med begge kjønn ( hjemme, egne hunder) også når jeg ikke er hjemme og 'passer på'. Bur/grinder/stenge på eget rom er helt uaktuellt for meg. 

Hunden må kunne være løs uten å stikke av så fort sjansen byr seg, fordi den jakter og det med 'mening' Alle raser har vel mer eller mindre jaktinstinkt men det ER stor forskjell.. En hund som må være i bånd på tur, er helt uaktuellt for min del. Eller som ikke kan gå løs i hagen . Siden jeg ikke har interesse for jakt/bruks/osv så er det ikke ønskelig med en rase som krever vesentlig mer enn 'bare' skauturer. Både for min og hundens del :) 

 

Nå skal ikke jeg være en sånn som foreslår min egen rase, og jeg må ta høyde for at jeg ikke har lest de andre trådene dine om hva du ønsker deg, men jeg synes jo ærlig talt du beskriver en sprek retriever eller eventuelt spaniel (minus på pelsstell der)? Siden du vurderer storpuddel, men er usikker på pelsstellet (om du holder den helt kortklippet, skal det vel være ganske overkommelig?), så kunne du jo sett på en sprek variant av labrador?

Da jeg valgte rase nå sist og da byttet fra aussie, laget jeg meg en liste over ønskede egenskaper, både mentalt og fysisk, og lagde deretter en prioritert liste ut fra den. Det hjalp! Det er noe med det å få satt det helt konkret ned på papiret, i listeform, og deretter prioritere steinhardt. Så får du finne en grense hvor la oss si at alt før punkt 4 MÅ du ha. Eller alt før punkt 3 eller 6, alt etter som.

Jeg skulle jo aldri ha labrador, for snakk om noe så kjedelig og stygt, men her sitter jeg, 7 år etterpå, og har drømmehunden :wub: Og det kom frem fordi jeg lagde den lista og hadde ei venninne som holdt meg i ørene og var knallhard på de virkelige prioriteringene. Kan forøvrig anbefale ei sånn venninne også! :lol:

Jeg synes du snakker mye om utseende på hundet i denne tråden. Jeg har ikke helt fått tak i hvilke type utseende du ønsker deg? Alt fra schæfer, via puddel, innom cavalier til pointer. Og uansett hvor viktig utseende er, så er det ikke det aller viktigste. Det er faktisk ikke det. Særlig ikke når mentalitet, omgjengelighet og det å være løs i skogen står på lista. Dette er egenskaper som faktisk er viktigere enn utseende! *snakke strengt sånn som strengevenninna mi gjorde* Er det derimot funksjonalitet i kroppen du mener, så har jo det så klart mye å si. Og det aner meg at labrador kanskje utgår pga det, fordi du ikke ønsker deg ei tung tønne? Nå gjetter jeg bare, altså, så beklager om jeg er på villspor. Eller at de er oversosiale? Kjønnsfrosker? Min er ikke det og jaklabradorene jeg kjenner til er heller ikke det. Mulig noen av utstillingsvariantene er det i større grad, eller så har det med oppdragelse å gjøre, ikke så lett å si av høna og egget her. Kjønnsfroskning tror jeg derimot har mye med avel å gjøre, dessverre. Skal ikke legge skylda på eierne her!

Jeg er ikke inne på dual purpose labradorer eller mer spreke varianter som ikke er jaktlabrador, men har av andre jaktlabbeeiere hørt av Plankebyen Kennel og Sångfågelns kennel skal være bra. For ti-femten år siden trente jeg med en herlig labrador fra Chas kennel, men de aner jeg ikke hvordan er nå. 

Flat er jo fine, da, men de har vel en del kreft også er det jo ikke alle som liker at de er "vimsete". Jeg synes bare de er utrolig inderlig gode. Golden er jo også flotte, der skal det vel være lettere å få tak i en jaktvariant til "vanlig" bruk. For syv år siden da jeg vurderte rasen, hadde golden en del allergi, men det vet jeg ikke hvordan er nå. Så er det jo curly, da. Ikke alle som liker hvordan de ser ut, men jeg synes de er så staselige og staute! Vet ikke hvordan gemyttet er på dem nå. Oppdretter til Eine drev oppdrett av dem før, men sluttet da det var så få som avlet på jaktegenskapene deres, så de er vel mest familiehunder nå. Chesapeake finnes jo også, de kan være litt mer skarpe og ha vokt i seg, jeg kjenner dem ellers ikke, annet enn ei jeg kjenner har ei som hun er kanonfornøyd med :)

Men siden du ikke har nevnt retrievere i det hele tatt, går jeg ut fra  at du har noen gode grunner mot dem, akkurat sånn som jeg hadde før jeg fikk min egen ;):lol:

På spanielfronten, om du synes cavalier er for liten, finnes de jo i større varianter og det må jo være hyggelige hunder der, selv om de har litt pels? Pelsstellmessig inbiller jeg meg at puddel er lettere å vedlikeholde, for der kan man jo bare barbere dem ned.

Uansett, lykke til! Også er det jo bra at du er kresen, det betyr at du er nøye med hva du vil ha og hva du ønsker deg. Jeg tror neste steget er å lage den lista! :D

Skrevet

Ja, du er vanskelig. :aww: 

Når det er sagt så har jeg ganske like krav som deg til neste hund, bortsett fra at jeg vil ha en hund som jeg kan trene med om jeg vil, men som ikke krever allverdens siden jeg er skyldig ambisjoner og konkurranseinstinkt. :lol: 

Jeg landet på en rase med sine issues, men en oppdretter jeg har fulgt lenge og har troen på at kan lage en valp som er bra nok og vel så det for det jeg ønsker. Mandagshunder kan komme fra alle oppdrett, men jeg lar meg ikke stoppe av det :aww: 

 

Skrevet
15 timer siden, Mumle Mu skrev:

:D:D Det går faktisk helt fint! De vet akkurat hva jeg mener, vi har hatt noen heftige krangler om "tsarens tid er over", for å si det sånn!

'Mumle Mu, den mest populære i rasemiljøet.. ' :P

7 timer siden, Wilhelmina skrev:

Var det også et krav nå :lol: Nei, hva med en eller annen form for halvdau spaniel og en god saks? De har som regel ikke spesielt stor radius, det må vel være perfekt :P Trenger ikke å klippe pent, bare stuss behenget litt så har du en finfn sportsfrisyre ;) 

Kørka har jeg tungt for , uansett hva eller hvem hue sitter på.. :P Jeg vil ikke ha hundeverdenens svar på Sophie Elise..:sleep:

7 timer siden, 2ne skrev:

Det er sikkert greit at det er snakk om år frem i tid, selv om du fremstilte kravene dine som ganske få og enkle i begynnelsen, så drypper det stadig inn noe.. Ikke pelsstell, ikke piping, ikke dumme, det er vel bare de siste innleggene? :P 

Ikke overdrevent pelstell er ikke akkurat noe nytt ønske da, heller ikke 'dobermanpiping' eller raser som stinker... Nå skal jeg ikke nevne noen raser akkurat her og nå men det må i ærlighetens navn sies at endel fremstår som veldig 'enkelt møblerte'..og det har jeg som sagt tungt for..:P

6 timer siden, yurij skrev:

Hvorfor ikke engelsk setter?

Jeg er ikke tilhenger av at man skaffer seg jakthunder, når man ikke har noen planer om å bruke dem til det. Derimot kunne jeg nok overtatt en ES f.eks , som ikke 'virket' mao en voksen hund. Det er jo bare å se hvordan det gikk med irsk setteren f.eks.. Der fikk jaktegenskapene virkelig lide for utseendet.. :/ 

 

Nå er det egentlig et tema noe utenfor tråden men man kan jo argumentere med at de aller fleste mynder opprinnelig var avlet for jakt. Således burde jeg  ikke skaffe  meg mynde heller hvis jeg ikke skulle bruke de til opprinnelige formålet. Problemet her er jo at det er bittelitt ulovlig å bruke mynder til det de er avlet for i Norge.. Selvfølgelig finnes coursing men hvor 'nyttig eller nært' dette er reell jakt er jeg noe usikker på. Sammenligner man med fuglehunder , så hadde man i alle fall tidligere ( har ikke fulgt med miljøet på mange år) såkalte prøvehunder og jakthunder.. Disse prøvehundene kunne raske med seg det som var på jaktprøver men det var slett ingen garanti for at de fungerte like godt på 'ordentlig' jakt. 

Så man kan jo spørre seg om det er et poeng å bevare egenskaper som her til lands neppe kommer til å bli tillatt brukt, i overskuelig fremtid? Nå ser jeg heller  ikke bort fra at visse egenskaper er knyttet til andre igjen og at man således ender opp med en veldig anderledes hund enn utgangspunktet var.. @Mumle Mu;  m.flere, synspunkter her? :) 

Skrevet
7 timer siden, JeanetteH skrev:

Med det sagt, du er bittelitt sær og vanskelig :lol:  får selv straks en voksen hund i hus til, og jeg forventer ikke at den fungerer her med en gang. Først og fremst for den ikke er vant med den flokkfunksjonen og "frihet under ansvar" som ruler her i huset. Så jeg forventer gå inn og ta "leder rollen" en periode og fortelle hunden hvordan denne flokken fungerer og hva jeg forventer av den. 

Bedre sær og vanskelig enn kjedelig..:sleep:    :D 

Eksteriørt er kelpie en rase jeg syns om absolutt og jeg kunne godt overtatt en voksen som ikke 'virket' . Sant å si er jeg ikke så himla begeistret for hvalper, eller jo, de er jo søtere enn sukker men det er himla mye enklere med en voksen hund.. For den del så er det overhodet ikke noe krav at den påtenkte hunden er ren rase, det er personlighet, lynne og egenskapene som er det viktigste for meg. Hvis jeg liker helheten, så gir jeg beng i om det er rase eller blanding. 

Jeg har jo flere omplasseringshunder og det har gått veldig greit å introdusere nye medlemmer i flokken. En dag eller to og de hører hjemme her :) 

3 timer siden, Poter skrev:

Nå skal ikke jeg være en sånn som foreslår min egen rase, og jeg må ta høyde for at jeg ikke har lest de andre trådene dine om hva du ønsker deg, men jeg synes jo ærlig talt du beskriver en sprek retriever eller eventuelt spaniel (minus på pelsstell der)? Siden du vurderer storpuddel, men er usikker på pelsstellet (om du holder den helt kortklippet, skal det vel være ganske overkommelig?), så kunne du jo sett på en sprek variant av labrador?

Da jeg valgte rase nå sist og da byttet fra aussie, laget jeg meg en liste over ønskede egenskaper, både mentalt og fysisk, og lagde deretter en prioritert liste ut fra den. Det hjalp! Det er noe med det å få satt det helt konkret ned på papiret, i listeform, og deretter prioritere steinhardt. Så får du finne en grense hvor la oss si at alt før punkt 4 MÅ du ha. Eller alt før punkt 3 eller 6, alt etter som.

Jeg skulle jo aldri ha labrador, for snakk om noe så kjedelig og stygt, men her sitter jeg, 7 år etterpå, og har drømmehunden :wub: Og det kom frem fordi jeg lagde den lista og hadde ei venninne som holdt meg i ørene og var knallhard på de virkelige prioriteringene. Kan forøvrig anbefale ei sånn venninne også! :lol:

Jeg synes du snakker mye om utseende på hundet i denne tråden. Jeg har ikke helt fått tak i hvilke type utseende du ønsker deg? Alt fra schæfer, via puddel, innom cavalier til pointer. Og uansett hvor viktig utseende er, så er det ikke det aller viktigste. Det er faktisk ikke det. Særlig ikke når mentalitet, omgjengelighet og det å være løs i skogen står på lista. Dette er egenskaper som faktisk er viktigere enn utseende! *snakke strengt sånn som strengevenninna mi gjorde* Er det derimot funksjonalitet i kroppen du mener, så har jo det så klart mye å si. Og det aner meg at labrador kanskje utgår pga det, fordi du ikke ønsker deg ei tung tønne? Nå gjetter jeg bare, altså, så beklager om jeg er på villspor. Eller at de er oversosiale? Kjønnsfrosker? Min er ikke det og jaklabradorene jeg kjenner til er heller ikke det. Mulig noen av utstillingsvariantene er det i større grad, eller så har det med oppdragelse å gjøre, ikke så lett å si av høna og egget her. Kjønnsfroskning tror jeg derimot har mye med avel å gjøre, dessverre. Skal ikke legge skylda på eierne her!

Jeg er ikke inne på dual purpose labradorer eller mer spreke varianter som ikke er jaktlabrador, men har av andre jaktlabbeeiere hørt av Plankebyen Kennel og Sångfågelns kennel skal være bra. For ti-femten år siden trente jeg med en herlig labrador fra Chas kennel, men de aner jeg ikke hvordan er nå. 

Flat er jo fine, da, men de har vel en del kreft også er det jo ikke alle som liker at de er "vimsete". Jeg synes bare de er utrolig inderlig gode. Golden er jo også flotte, der skal det vel være lettere å få tak i en jaktvariant til "vanlig" bruk. For syv år siden da jeg vurderte rasen, hadde golden en del allergi, men det vet jeg ikke hvordan er nå. Så er det jo curly, da. Ikke alle som liker hvordan de ser ut, men jeg synes de er så staselige og staute! Vet ikke hvordan gemyttet er på dem nå. Oppdretter til Eine drev oppdrett av dem før, men sluttet da det var så få som avlet på jaktegenskapene deres, så de er vel mest familiehunder nå. Chesapeake finnes jo også, de kan være litt mer skarpe og ha vokt i seg, jeg kjenner dem ellers ikke, annet enn ei jeg kjenner har ei som hun er kanonfornøyd med :)

Men siden du ikke har nevnt retrievere i det hele tatt, går jeg ut fra  at du har noen gode grunner mot dem, akkurat sånn som jeg hadde før jeg fikk min egen ;):lol:

På spanielfronten, om du synes cavalier er for liten, finnes de jo i større varianter og det må jo være hyggelige hunder der, selv om de har litt pels? Pelsstellmessig inbiller jeg meg at puddel er lettere å vedlikeholde, for der kan man jo bare barbere dem ned.

Uansett, lykke til! Også er det jo bra at du er kresen, det betyr at du er nøye med hva du vil ha og hva du ønsker deg. Jeg tror neste steget er å lage den lista! :D

Av retrievere er det kun curly som tiltaler meg og tildels golden :) såfremt de sistnevnte ikke er for tunge da, raser/individer som fremstår som tunge, 'tønne med bein' ( unntaket som bekrefter regelen er dog bullterrier.. ) er jeg ikke så begeistret for. 

Stemmer det at jeg har vedlig bred 'smak' når det kommer til hunder, det er en mengde raser jeg liker, enten pga eksteriør, egenskaper eller en kombinasjon av disse. :) 

Takk og jeg syns faktisk ikke heller at det er dumt å være kresen, både for egen og en eventuell fremtidig hunds del. Hunden vil jo ha det bedre hvis vi begge trives med samboerskapet, tenker  jeg :) 

  • Like 1
Skrevet
39 minutter siden, QUEST skrev:

Dette er en hjemmeside? Jeg får ikke åpnet linken dessverre :/ 

Ja, kennel Anniehood, hjortehund, skogskatt og borzoi

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...