Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykelige schæfere stuper i popularitet


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg turde å lese hele tråden uten å få høy puls Hverdagseiere har slike møkkabikkjer, vi som jobber med dyra våre har kontroll på tullballet. Så innefor miljøet er det litt mer trivelig. Altså, om

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere

Klart det er mange flotte og bra schäferhunder. Ingen tvil om det? Ja, de har sine helseutfordringer (kanskje ikke så mye knyttet til bygning, men div annet) Men at det skal være grunnen til at de går

Posted Images

For min del er jeg bare glad at rasen er litt mindre populær. :) Da blir det mindre poppis å avle på alt som kryper og går, valpene må tross alt selges også.

Men er egentlig BC'en så himla frisk? Fysisk og mentalt? Og har ikke dansk svensk gårdshund en god del HD, til tross for sine knapt vinklede bakbein?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De har strammet inn på krav om HD-status på DSG, men jeg tror ikke det er skummelt ille heller. På godt og vondt er det jo en rase som kan leve godt med C-hofter ihvertfall, men det er såklart ingen unnskyldning. Men jeg er IKKE særlig glad for økningen i popularitet nei, det fører sjelden noe godt med seg.

Når det gjelder BC så har jeg inntrykk av at de er relativt friske fysisk? Noe er det såklart på en såppas populær rase, men den er også veldig variert i type. Mentaliteten derimot...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner det er helt greit at rasen synker i popularitet. Det fjerner flere useriøse aktører(som kun avler for profitt på populære raser) forhåpentligvis. I tillegg betyr jo det også færre schäfere generelt i samfunnet, som heller ikke er negativt i min bok. Det er jo også sånn at schäfer har en del fordommer mot seg. En del av de tror jeg helt klart har noe sannhet i seg. Schäfere kan være noen skikkelige bråkebøtter, og selv om de reellt sett sjeldent er aggressive eller farlige, så opplever folk de som skumle likevel og det skaper fordommer og motvilje mot rasen. I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, Kangerlussuaq said:

En del av nedgangen er vel overgangen til todelt pelslag-registrering, men flott for schäfern at den får litt pusterom og kanskje kan ta seg litt inn helsemessig.

Når gikk de over til å registrere de etter pelslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutes ago, MaritaS said:

Når gikk de over til å registrere de etter pelslag?

Før 2012 ble alle valper, uansett hårlag, registrert som normalhår. Det blir født langhår i så å si alle normalhårskull (siden de fleste normalhår er bærer av langhårgen), men det varierer litt om oppdretter faktisk registrerer dem som langhår. Noen blir ikke omregistrert før de evt. stilles ut (og selv ikke alle blir omregistrert da heller, til min frustrasjon), og det er jo bare en brøkdel av hundene som faktisk stilles ut.

27 minutes ago, simira said:

Når det gjelder BC så har jeg inntrykk av at de er relativt friske fysisk? Noe er det såklart på en såppas populær rase, men den er også veldig variert i type. Mentaliteten derimot...

Jeg synes derimot jeg hører om endel sykdom... Hofter, rygg, OCD, skulderproblematikk, epilepsi mm. Mentaliteten synes jeg også virker veldig varierende, så lenge de gjeter bra er liksom alt greit.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, simira skrev:

De har strammet inn på krav om HD-status på DSG, men jeg tror ikke det er skummelt ille heller. På godt og vondt er det jo en rase som kan leve godt med C-hofter ihvertfall, men det er såklart ingen unnskyldning. Men jeg er IKKE særlig glad for økningen i popularitet nei, det fører sjelden noe godt med seg.

Når det gjelder BC så har jeg inntrykk av at de er relativt friske fysisk? Noe er det såklart på en såppas populær rase, men den er også veldig variert i type. Mentaliteten derimot...

 

BC er nok ikke så frisk som de later som. Jeg kjenner ihvertfall veldig mange som har graverende HD, AD eller OCD. Og flere enn på noen andre raser som har blitt avlivet før 2 års alder pga det. Men det eksisterer veldig utbredt strutsementalitet der :hmm: Jeg valgte rasen bort pga helse da jeg skulle ha lydighetshund. Mulig de ikke er sykere enn andre raser, men de er ihvertfall ikke friskere, og det er umulig å få oversikt over noe som helst når ingen innrømmer at det finnes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snusmumrikk skrev:

BC er nok ikke så frisk som de later som. Jeg kjenner ihvertfall veldig mange som har graverende HD, AD eller OCD. Og flere enn på noen andre raser som har blitt avlivet før 2 års alder pga det. Men det eksisterer veldig utbredt strutsementalitet der :hmm: Jeg valgte rasen bort pga helse da jeg skulle ha lydighetshund. Mulig de ikke er sykere enn andre raser, men de er ihvertfall ikke friskere, og det er umulig å få oversikt over noe som helst når ingen innrømmer at det finnes.

Vi en hatt 7(?) tilfeller av AD 1 de siste 20(?) årene, et par E-hofter i samme årene, det er slett ikke «veldig mange». Vi har noe HD C-D, av den årsak at størstedelen av oppdrettere her til lands velger ikke røntge og noen ikke bryr seg med C-hofter i avl, men likevel færre tilfeller en mange andre raser. Et og annet tilfelle av katarakt, OCD i skulder og epilepsi forekommer, men å si at det er en sykdomsbefengt rase er jeg uenig i.

Strutsementalitet finnes dessverre i massevis, eller rettere sagt, bøndene bryr seg ikke og raseklubben har et ganske snevert fokus. Riktignok, så er det like mye sykdom hos de sportsavlede. Heldigvis har vi mye samme linjer som Sverige hvor de er svært åpent om sykdom utover HD, vårt forsøk på å samle sykdomstilfeller hos raseklubben er dessverre ikke offentlig, men er man kjent med folk og miljø, så får man ganske overblikk over tilfeller av spesielt OCD og epi.

Dog, med en så tallrik rase, så vil man selvsagt kunne få flere sykdomstilfeller, enn hos en mindre rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutes ago, maysofie said:

 Et og annet tilfelle av katarakt, OCD i skulder og epilepsi forekommer, men å si at det er en sykdomsbefengt rase er jeg uenig i.

Et og annet tilfelle? Da mener du bare katarakt, sant? for jeg tror ikke jeg har kjent veldig mange BC'er som ikke har hatt HD, OCD eller epilepsi. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Et og annet tilfelle? Da mener du bare katarakt, sant? for jeg tror ikke jeg har kjent veldig mange BC'er som ikke har hatt HD, OCD eller epilepsi. 

Da må vi vanke i veldig forskjellige kretser, for så mange syke hunder kontra friske har vi da virkelig ikke. Selvsagt enklere å legge disse på minne nn de friske, iom. at friskt er normalt, syk er unormalt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et og annet tilfelle? Da mener du bare katarakt, sant? for jeg tror ikke jeg har kjent veldig mange BC'er som ikke har hatt HD, OCD eller epilepsi. 

Jeg kjenner noen med HD (og har en selv) og et par med OCD, ingen med epi (selv om jeg selvfølgelig har hørt om noen). Og de aller, aller fleste jeg kjenner er friske hunder. Jeg skulle ønske at helsa ble tatt mer på alvor innad rasen (oppdrettere og raseklubb), men det er mer fordi jeg er redd for at det skal bli mer sykdom, ikke fordi jeg tenker at det ER mye sykdom. [emoji4] Jeg synes forøvrig Sverige er mye flinkere enn Norge der.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, maysofie said:

Da må vi vanke i veldig forskjellige kretser, for så mange syke hunder kontra friske har vi da virkelig ikke. Selvsagt enklere å legge disse på minne nn de friske, iom. at friskt er normalt, syk er unormalt :) 

Det er det ingen tvil om at vi gjør :) Og det er helt sikkert bare tilfeldig at de jeg kjenner har vært sjuke :) 

Just now, tonjek said:


Jeg kjenner noen med HD (og har en selv) og et par med OCD, ingen med epi (selv om jeg selvfølgelig har hørt om noen). Og de aller, aller fleste jeg kjenner er friske hunder. Jeg skulle ønske at helsa ble tatt mer på alvor innad rasen (oppdrettere og raseklubb), men det er mer fordi jeg er redd for at det skal bli mer sykdom, ikke fordi jeg tenker at det ER mye sykdom. emoji4.png Jeg synes forøvrig Sverige er mye flinkere enn Norge der.

Trenger ikke å ta hensyn til helse, klarer de en gjeterprøve, bør de avles på. Om de kryper rundt i torden og dør på seg av bildører som smeller, har ingenting å si, så lenge de gjeter. Den raseklubben deres er skuffende. 

Svenskene er mye flinkere til så mye med hund og avl enn vi er, syns jeg :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke å ta hensyn til helse, klarer de en gjeterprøve, bør de avles på. Om de kryper rundt i torden og dør på seg av bildører som smeller, har ingenting å si, så lenge de gjeter. Den raseklubben deres er skuffende. 
Svenskene er mye flinkere til så mye med hund og avl enn vi er, syns jeg :hmm:


Det er dessverre for mange som tenker sånn, ja, ingen tvil om det. Men heldigvis mange som ikke tenker sånn også.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Tuvane skrev:

Mentaliteten synes jeg også virker veldig varierende, så lenge de gjeter bra er liksom alt greit.

Eller gjør det bra i konkurranseringen. Jeg har sett flere BCer som gjerne spiser andre hunder, men de funker i ringen fordi de er så sinnsykt fokusert på arbeidsoppgaven sin at de får tunnelsyn og derfor er ikke de mentale bristene et problem. Hvert fall ikke i treningssammenheng. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Sprettballen skrev:

I tillegg til at majoriteten av schäfere jeg treffer på tur skikkelig bøllete idioter med andre hunder fordi de eeeeeegentlig er litt usikre. 

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Samme her :P 

Akkurat nå, QUEST skrev:

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Jeg har jo hatt schäfer, og skal ha det igjen. Bølling slår jeg hardt ned på, det er IKKE greit. Problemet er at folk flest lar det passere og lar hunden holde på som den vil, og da blir den dust da. Min schäfer var veldig fin med andre hunder. Når hun ble voksen var hun ganske uinteressert i andre hunder. Hun var typen jeg slapp sammen med alt. Hun elska små hunder og brukte alt hun hadde av språk for å prøve å gjøre de trygge på henne, kjempefacsinerende å se på! Man merker jo at folk har fordommer, for kom jeg med henne løs, så kunne du se noen ble litt engstelige. Jeg fikk ofte kommentarer som "jeg er egentlig redd for/liker ikke/har dårlig erfaring med schäfere men hun her var jo kjempesnill!" og senere "jeg liker ikke schäfere, men jeg liker Nemi". :) Så noen finnes det, men det fordrer jo at man vet litt hva man faktisk har kjøpt seg, og lærer hunden å oppføre seg rundt andre hunder. 

Når det kommer til helsa, så er jo jeg på leting etter oppdretter igjen, etter å ha vært ute av det gamet i 6 år(får jo en del informasjon via via når man har syk hund da, så jeg har jo fått en del kunnskap den tiden jeg hadde den rasen selv om jeg ikke lette etter oppdretter). Mitt inntrykk er at det er ganske enighet blant mange oppdrettere at schäferen har helseutfordringer og at mange ønsker å gjøre noe med det. Problemet er jo at med den populariteten schäferen har hatt, så er det jo også blitt avlet mye dårlig, og jeg tørr å påstå at nesten alle linjer har NOE. Derfor kan man ikke snu alt over natta. Men den innstillingen flere av de oppdretterene jeg har snakket med ang. helsa og mentaliteten på schäfer, så tas dette på alvor. Så jeg har ikke gitt opp rasen, og velger å håpe på at den retningen synet på helse har tatt kommer til å fortsette til det bedre for rasen. Nå kikker jo jeg på brukslinjer, så jeg kan ikke si med førstehåndskunnskap hvordan det er hos utstillingslinjene, men jeg har inntrykk av at det finnes gode oppdrettere der også som har helse i fokus. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 hours ago, Sprettballen said:

Langhår ble godkjent i 2012. Før det var hårlaget ikke ønsket og feil på rasen.

Veldig apropos, men langhår var faktisk godkjent og likestilt med normalhår "back in the old days", helt til en eller annen gubbe bestemte seg for at det var feil. En stund kunne de bare oppnå "Kkl 2" (avlskåring klasse 2, dvs en avlskåring for hunder med "feil"), før de plutselig ikke ble godkjent overhodet.

Just now, QUEST said:

Som jeg skulle sagt det selv..Det er akkurat slik jeg opplever svært mange schæfere. Det er en av rasene  jeg tar en stor omvei rundt, har jeg hundene med. :/    Har dog truffet på helt ok hunder i så måte også men dessverre få..

Dere som har schæfer selv er det virkelig så utbredt som man kan få inntrykk av? Jeg har alltid vært litt svak for rasen men helsebiten og det ovennevnte gjør at jeg aldri seriøst har vurdert schæfer. 

Utagering er nok dessverre ganske vanlig ja. Ofte stammer det nok fra den velkjente "la hunden hilse på alle hunder den møter"-mentaliteten som mange driver med når hunden er valp. Når schäferen så blir stor og skummel, og plutselig ikke får hilse lenger, enten fordi eier finner ut at det er dumt eller fordi andre hundefolk er livredde for farlige schäfere, så får man forventing som går over i frustrasjon og til slutt brøleape. Det er dog sjelden jeg har sett at det ligger noe alvor i det. Udregelig atferd, ja, men de som freser mest er ikke nødvendigvis de jeg hadde vært mest redd for.

Er man konsekvent og flink til å trene passering, så er det nok ikke noe stort problem, så jeg hadde ikke latt akkurat DET stoppe meg fra å kjøpe schäfer. Det er mye annet jeg ville ha bekymret meg for før det.

På schäferhundutstillinger osv er det som regel overraskende sivilisert hundene i mellom, men jeg observerer at endel er rasister, dvs at de ikke blir så glade når de ser andre raser enn schäfer. :P

Min er vant til alle slags raser og synes både stort og smått er greit, så lenge vi ikke snakker stirrekålli, de liker han ikke, uansett kjønn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Veldig apropos, men langhår var faktisk godkjent og likestilt med normalhår "back in the old days", helt til en eller annen gubbe bestemte seg for at det var feil. En stund kunne de bare oppnå "Kkl 2" (avlskåring klasse 2, dvs en avlskåring for hunder med "feil"), før de plutselig ikke ble godkjent overhodet.

Ah, det var jeg ikke klar over! Helt tullete å velge bort et helt hårlag på rasen som er såpass vanlig som det er da. Jeg mener...som om vi ikke trenger så mye genetisk variasjon som mulig liksom. Jeg synes også det er tullete at man ikke kan pare mellom hårlagene. 

Sitat

På schäferhundutstillinger osv er det som regel overraskende sivilisert hundene i mellom, men jeg observerer at endel er rasister, dvs at de ikke blir så glade når de ser andre raser enn schäfer. :P

Rasister ja, hehe. Ironisk nok så ELSKA Nemi whippeter(blant annet derfor jeg kjøpte whippet) og gikk stor omvei rundt andre schäfere, fordi de var skikkelig teite som regel :P 

 

Ellers enig i at dusteoppførsel mot andre hunder og utagering i bånd i stor grad er en treningssak. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Ah, det var jeg ikke klar over! Helt tullete å velge bort et helt hårlag på rasen som er såpass vanlig som det er da. Jeg mener...som om vi ikke trenger så mye genetisk variasjon som mulig liksom. Jeg synes også det er tullete at man ikke kan pare mellom hårlagene. 

Rasister ja, hehe. Ironisk nok så ELSKA Nemi whippeter(blant annet derfor jeg kjøpte whippet) og gikk stor omvei rundt andre schäfere, fordi de var skikkelig teite som regel :P 

Ja, enig i at der håpløst at vi ikke kan pare mellom hårlagene, det er å gjøre langhår en bjørnetjeneste...

Jaro elsker også pinnedyr! :D De er dog ganske rasistiske og ikke så veldig opptatt av ham, så han blir litt snurt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Jaro elsker også pinnedyr! :D De er dog ganske rasistiske og ikke så veldig opptatt av ham, så han blir litt snurt. :P

Pinnedyra vi traff var overlykkelige over å treffe noen som gadd å jage dem, og som var kjappe nok til å ligge helt i rumpa på dem, haha. Jeg ser det på mine nå, hunder som gidde å jage dem, er kjekke å leke med. De fleste hunder løper 3 meter og så står de og venter til whipsene har løpt seg ferdig før de vil leke videre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Pinnedyra vi traff var overlykkelige over å treffe noen som gadd å jage dem, og som var kjappe nok til å ligge helt i rumpa på dem, haha. Jeg ser det på mine nå, hunder som gidde å jage dem, er kjekke å leke med. De fleste hunder løper 3 meter og så står de og venter til whipsene har løpt seg ferdig før de vil leke videre :lol:

Jaro prøver å jage i begynnelsen, men han har jo ikke sjans, og blir fullstendig oversett, så da legger han seg ned og venter på at whipsene skal roe ned, sånn at han kan flørte med dem. XD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...