Gå til innhold
Hundesonen.no

Avslag fra nabo i borettslag om hundehold


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har sendt inn søknad til borettslaget jeg bor i om å holde hund, som ba meg om å innhente skriftelig samtykke fra samtlige beboere i samme oppgang. Jeg har nå fått et avslag fra en som har allergi. Jeg ble selvsagt kjempeskuffet og overrasket, da det er en som har hund i samme oppgang. Er det noen som vet hvordan rettspraksisen fungerer i dette tilfelle?

Skrevet
2 minutes ago, Mariss said:

Takk for svar. Eg har ingen "gode grunner" annet enn at jeg svært gjerne ønsker å ha hund, så det er vell gjerne ikke en god nok grunn i dette tilfelle.

Da kan du jo komme opp med en god grunn? Slike allergikere har sjeldent forståelse for hva hundeallergi egentlig er, og hunden skal jo uansett ikke være i deres leilighet.

Da går du til legen og sier: Livet føles tomt, håpløst, meningsløst. blablabla. Du ønsker å komme deg i aktivitet, du trenger en retning i livet, du trenger noe å ta vare på. Blablabla. Deretter skriver du til borettslaget at "joda, jeg har en god grunn. For mitt mentale velbefinnende er jeg på et slikt stadie i livet at en hund er viktig for meg. Jeg har hatt legebesøk som bekrefter at en hund vil kunne være svært bra for min helse, og jeg anser det derfor som både godt begrunnet og således svært viktig for helsen at jeg anskaffer meg hund. Blablabla noe om at du tar ansvar og at hunden ikke skal merkes, blablabla selvfølgeligheter". Du trenger ikke legge fram noe legebekreftelse, men om noen skulle virkelig klage på det så HAR du jo vært hos lege og du kan be om å få bekreftelse senere. Da har du en god grunn, og sånne borettslag-hekser/troll som skal sitte og hate dyreeiere kan shøtt øpp :ahappy: 

Skrevet

Andre naboer i borettslag skal ha særlig gode grunner for å nekte andre å ha hund. Allergi er som regel ikke god nok grunn. 

Denne artikkelen kan kanskje være til hjelp: http://www.advokat-hoie.no/publikasjoner/files/dyrehold-borettslag-sameie-utleie.html

Her står det blant annet at hundeholdet må medføre beviselig ulempe for naboer. Hvis det er lov med dyr i borettslaget, kan ikke en nabo bare si nei, den må dokumentere det også. Og hvis det allerede er hund i oppgangen, kan jeg ikke se for meg at denne naboen skal ha noen god grunn for  si nei. 

 

  • Like 3
Skrevet

Da jeg kjøpte leiligheten min (i borettslag) mener jeg bestemt at jeg leste et sted at ingen kunne nekte meg å ha hund med mindre den var til "vesentlig ulempe". Jeg valgte allikevel å søke om tillatelse hos styret for å vise velvilje, og det var aldri snakk om at de andre naboene i oppgangen hadde noe de skulle sagt.

Skrevet

Jeg trodde reglene var endret for endel år tilbake på dette, og at det skulle særs gode grunner til å nekte noen å ha hund i et borettslag? At noen i oppgangen er allergisk er ikke grunn god nok. Ville funnet dokumentasjon på det og slått i bordet med. Det skal ikke være nødvendig med samtykke fra de andre beboerne. 

  • Like 3
Skrevet

Kjenner jeg blir skikkelig provosert. Hva f*** har naboene med om en har hund eller ikke? En vanlig allergiker vil da tåle å bruke samme oppgang som en hund??? Ellers kan de ikke ta bussen en gang uten å reagerer på hårene som henger i klærene til hundeeiere. 

 

Syns allergikere styrer hele vår verden "i tilfelle det skulle dukke noen opp" 

det er selvfølgelig synd i dem som er så allergisk at de nærmest må ha adrenalinsprøyte bare de hører en hund bjeffe - men hvor mange av dem finnes det da? 

 

 

  • Thanks 1
Skrevet

Altså.. som dyreallergiker synes jeg det hørtes utrolig rart ut ? Til og med de jeg kjenner som er hyperallergiske trenger vanligvis å stå i samme rom som dyret eller noen som er dekket i allergener for å reagere, så det å dele oppgang (ute??) bør da gå fint? Kan virkelig ikke skjønne hvorfor noen skulle ville bruke det som innvending for å hindre noen andre i å kjøpe hund hvis de ønsker seg det :( Forklarte de nærmere hvorfor det var et så stort problem for dem? 

Av og til så synes jeg det blir vel hysterisk med hva hensyn man skal ta til allergier.. Dersom det var så veldig krise så hadde de vel hatt problemer med buss, kino, fly og skole/jobb også? Man kan ikke alltid selv regulere hva man skal utsettes for utenfor sine egne fire vegger liksom.. Og dersom det faktisk er så krise så må noen komme i gang med å finne opp en kur, for det må isåfall være helt forj***** å måtte leve med.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville tatt meg en skikkelig prat med denne naboen jeg, for om det allerede er en hund i oppgangen så kan det jo ikke være det at vedkommende reagerer på hunden i seg selv? Da er jo spørsmålet hvorfor hun egentlig sier nei..

Skrevet

Eller så kan det jo være at allergikeren blir plaget av den allerede eksisterende hunden i blokka, og ser for seg at med to hunder blir plagene doblet. 

Vi må jo ikke tillegge folk de verste motiver bestandig, mener jeg :) 

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...