Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til raser som passer for meg?


Recommended Posts

Skrevet

Eg har lyst på ein hund til etterhvert, enten i år eller til neste år er tanken, men er litt usikker på hvilken rase eg vil ha denne gangen. Og eg er litt usikker på om eg bør skaffe ny valp i år, eller vente til 2019/2020. Det eineste eg veit, er at det skal være tispe. Det er mange fine raser der ute (men overraskende få som eg selv kunne tenkt meg å ha), og eg har lest meg litt opp om de som kan være aktuelle for meg, men eg tenkte eg kunne spørre her for å se om det kommer opp andre forslag som eg ikkje har tenkt på selv.

Eg har altså hatt hund i 12 år, og har hatt 5 stk på de årene, av rasene rottweiler hann, amerikansk bulldog tispe, rottweiler/amerikansk bulldog tispe (som bor med min eks nå, eg er deleier, og nei, det er ikkje valp av kull fra mine to renrasede), og nå har eg ein engelsk bulldog tispe på snart 5 mnd. Som dere forstår, så liker eg den typen hund som ser litt "tøff" ut, men som egentlig er kosegriser.

Eg er heimeværende, så eg har mye tid å bruke på hund, eg er stort sett kun borte fra huset og hunden når eg må på butikk eller legekontor, eller når eg besøker andre som ikkje ønsker hund i huset sitt. Eksen min stiller opp som hundepasser når det trengs.

Å være aktiv er heller ikkje eit problem, eg liker å gå turer og å være utendørs, har fine turområder like i nærheten, og det er kort vei til skog og fjell, men det hadde naturligvis vært greit med ein hund som klarte å ha ein rolig dag i blant og som ikkje krever mange lange turer for dagen (slik som eg innbiller meg at hunder med høyt aktivitetsnivå trenger for å trives), men som klarer seg med fleire korte og ein lengre tur ila ein dag. Mental trening/aktivisering kommer selvsagt utenom. 

Bulldogen min liker å være på tur og å leke ute, men er ikkje så lett å dra med på lengre turer i skauen, og er heller ikkje bygd for å bære kløv f.eks, eg kunne gjerne tenkt meg ein turkompis som kunne blitt med på ein 1 mil lang kveldstur uten å begynne å protestere og ville snu før vi var komt halvveis (eg drar ikkje valpen min med på ein så lang tur altså, det var bare eit eksempel, og eg sier heller ikkje at bullefrøkna ikkje klarer det når ho er eldre - eg klarer fint å gå med to hunder dersom begge skulle like å være aktive). 

Eg bor i leilighet, så eg vil ikkje ha noe som er kjent for å bjeffe mye, for naboene sin del. Har ein liten terrasse og hageflekk, men det er ikkje inngjerdet ordentlig (+naboene bruker hagen også), men det fins ein stor offentlig gressplen like i nærheten der de kan få løpe i langline i det minste. Noe pelsstell er greit, så lenge det ikkje må gjøres hver eineste dag eller nærmest krever egen frisør, og eg foretrekker korthårede eller maks lengde lik det rottweilere har, og noe som ikkje røyter året rundt. Eg ønsker også medium til stor størrelse på hunden. Hunden vil være familiehund og turvenn (evt. vaktbikkje), for eg har ingen interesse i å gå på utstillinger eller være med i konkurranser. Eg vil heller ikkje ha hund som er avlet til spesifikke formål, t.d gjeterhund eller jakthund. Raser uten mange kjente helseproblemer er å foretrekke, naturligvis.

Rasene eg vurderer er rottweiler, amerikansk bulldog, engelsk staffordshire bull terrier, ca de bou, og bullmastiff.. Bordeaux dogge var under vurdering, men de har så kort forventet levealder, at eg har lagt den rasen unna. 

Om noen har tanker om andre raser som kan passe mine kriterier, eller om noe eg har skrevet, skrik ut!

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Ikke en rase jeg anbefaler så ofte. Men har du tenkt på dogo canario? En bra dogo kan passe på alle punkter.

Eg har lest litt om den tidligere, men eg kjenner eg er littegrann usikker siden de visstnok kan være veldig dominerende mot andre hunder. Eg har også inntrykk av at de blir enorme i størrelse, lignende grand danois, men det er kanskje bare meg som forveksler med ein annen rase på det punktet..

Skrevet
6 minutter siden, imwithdog skrev:

Eg har lest litt om den tidligere, men eg kjenner eg er littegrann usikker siden de visstnok kan være veldig dominerende mot andre hunder. Eg har også inntrykk av at de blir enorme i størrelse, lignende grand danois, men det er kanskje bare meg som forveksler med ein annen rase på det punktet..

Er det sånn at det er viktig for deg at rasen du skal ha går godt overens med andre hunder? I så måte er vel bullehunder på generelt grunnlag litt dumme valg, da mange av de sliter med samkjønnsagressjon :)

Ellers så er jo DC tålig store hunder. Ikke nødvendigvis så store i størrelse, men det er jo kraftige hunder, så de veier jo en del kg. De er dog vesentlig mindre enn en grand danois :) 

  • Like 2
Skrevet
10 minutter siden, imwithdog skrev:

Eg har lest litt om den tidligere, men eg kjenner eg er littegrann usikker siden de visstnok kan være veldig dominerende mot andre hunder. Eg har også inntrykk av at de blir enorme i størrelse, lignende grand danois, men det er kanskje bare meg som forveksler med ein annen rase på det punktet..

Det er hunder som ofte kan ha samkjønnsagressivitet. Som staff, rottis og am.bull. Regnet med du ikke nødvendigvis var ute etter en hund som automatisk elsker alle fremmede hunder, siden du nevner staff. :) I størrelse er de omtrent som rottis.

  • Like 1
Skrevet
26 minutter siden, Sprettballen skrev:

Er det sånn at det er viktig for deg at rasen du skal ha går godt overens med andre hunder? I så måte er vel bullehunder på generelt grunnlag litt dumme valg, da mange av de sliter med samkjønnsagressjon :)

Ellers så er jo DC tålig store hunder. Ikke nødvendigvis så store i størrelse, men det er jo kraftige hunder, så de veier jo en del kg. De er dog vesentlig mindre enn en grand danois :) 

Nei, for det handler jo mest om å gjøre ein god jobb med sosialisering. Eg føler erfaringen min med dominante hunder (dvs hunder som er dominant mot andre hunder) ikkje er så mye å skryte av - det var kun rottweileren som var litt sånn, men det var aldri problemer i den forstand, for han satte som regel andre hanner på plass med kroppsspråket sitt om de prøvde seg på noe "tull". Om eg skulle endt opp med ein DC, så hadde det i hvert fall vært greit å vite hvordan sånt skal håndteres, annet enn å sosialisere med vennlige hunder av begge kjønn.

Den som forhåpentligvis kommer i hus vil være den første store hunden eg har på egenhånd fra starten av, og da må eg være litt skeptisk til rasene eg aldri har vært borti før ? 

  • Like 1
Skrevet

Det er IKKE bare å sosialisere med andre hunder for å forebygge aggresjon mot samme kjønn. Dette kan ligge å så latent i rasen at det ikke spiller noen som helst rolle hva man gjør. Man må være innstilt på å ikke omgås så mange andre hunder om man kjøper en av rasene som er kjent for aggresjon mot samme kjønn. Det kjipeste er jo selvsagt om det blir konflikter mellom hundene du har hjemme. Det kan også skje. Det kan være noe å tenke over. 

En annen ting er jo forskjellen på de fleste raser - og den du allerede har - rent fysisk. Du vil nok neppe kunne dra med deg den engelske bulldoggen på lange, strabasiøse turer. Du må ta hensyn til temperatur fordi de kan bli overopphetet om det er for varmt ute. Hva gjør du om du ikke kan ta med bulldogen på tur sammen med den nye hunden? Kan den være alene hjemme? Er det hyggelig å la den være igjen alene hjemme mens du er på tur med den andre? 

Det er bare noen tanker jeg gjør meg altså :) 

  • Like 13
Skrevet

Det var vel en staffeoppdretter her på forumet som sa noe sånt som at de fleste som sier at staffen deres går fint med alt og alle har en hund som ikke har fylt 2 år enda? Det er vel heller unntaket enn regelen at en staff går sammen med alt og alle, for eksempel.

Har du sett på ridgeback? De er ikke så glade i tur i drittvær, men det går vel for flere av rasene du har nevnt. Ellers synes jeg den oppfyller kriteriene dine bra, og er vel av de friskere store rasene.

  • Like 1
Skrevet

Skal du ha en rase som kanskje er samkjønnsaggresiv så ville jeg skaffet meg motsatt kjønn av det du allerede har, sosialisert med hunder du er 100% sikker på er snille og greie under oppveksten og hatt hunden vekk fra alle andre hunder for å unngå negative opplevelser med fremmede hunder, og belaget meg på at hunden ikke alltid vil gå bra med andre fremmede hunder uten videre når den er voksen (særlig ikke de av samme kjønn.) Det kan også være lurt å være ekstra streng med regler hundene seg i mellom i hjemmet når man har flere hunder. 

Flere av rasene du nevner er vel ofte samkjønnsaggresive eller dominante. Men har man faste grenser og er konsekvent med dem fra tidlig alder så er mye gjort. Mye enklere sagt enn gjort da :) 

En staff er som regel mer aktiv enn en bullmastiff feks. Staff er jo også veldig sosiale med folk kontra de andre rasene du nevner som er mer vakthunder. En staff blir også mye mindre. 

Ville tenkt litt mer på hva slags aktivitetsnivå du ønsker, om du skal gjøre noe mer med hunden enn å gå tur (hundesport av noe slag). 

Flere av de nevnte rasene er det vel en del HD på, så vær i tilfelle nøye på at foreldredyr er røngtet, og at dette er noe oppdretteren fokuserer på.  

  • Like 3
Skrevet
På 16.1.2018 at 8:33 AM, Siri skrev:

Det er IKKE bare å sosialisere med andre hunder for å forebygge aggresjon mot samme kjønn. Dette kan ligge å så latent i rasen at det ikke spiller noen som helst rolle hva man gjør. Man må være innstilt på å ikke omgås så mange andre hunder om man kjøper en av rasene som er kjent for aggresjon mot samme kjønn. Det kjipeste er jo selvsagt om det blir konflikter mellom hundene du har hjemme. Det kan også skje. Det kan være noe å tenke over. 

En annen ting er jo forskjellen på de fleste raser - og den du allerede har - rent fysisk. Du vil nok neppe kunne dra med deg den engelske bulldoggen på lange, strabasiøse turer. Du må ta hensyn til temperatur fordi de kan bli overopphetet om det er for varmt ute. Hva gjør du om du ikke kan ta med bulldogen på tur sammen med den nye hunden? Kan den være alene hjemme? Er det hyggelig å la den være igjen alene hjemme mens du er på tur med den andre? 

Det er bare noen tanker jeg gjør meg altså :) 

Det er jo sant, men eg satser på at det går seg til ved å kjøpe fra seriøs oppdretter med gode linjer, når eg endelig har valgt ut rase. 

Det med at bullefrøkna her ikkje kan dras med på lange turer, er jo noe eg nevner selv også. Ho klarer fint å være heime aleine i ein time eller to, og ellers har eg også muligheten til å få eit av søsknene mine til å komme bortom (de bor i nabolaget, 50 meter unna) og holde ho med selskap mens eg går lengre tur med hund nr 2. Eg ville tatt de med på litt kortere turer sammen resten av dagen, og latt de få herje sammen i langline. Bullefrøkna er overraskende energisk, så eg vil ikkje utelukke at ho kan være med på lengre tur når ho blir litt eldre.

Skrevet
På 16.1.2018 at 10:03 AM, simira skrev:

Det var vel en staffeoppdretter her på forumet som sa noe sånt som at de fleste som sier at staffen deres går fint med alt og alle har en hund som ikke har fylt 2 år enda? Det er vel heller unntaket enn regelen at en staff går sammen med alt og alle, for eksempel.

Har du sett på ridgeback? De er ikke så glade i tur i drittvær, men det går vel for flere av rasene du har nevnt. Ellers synes jeg den oppfyller kriteriene dine bra, og er vel av de friskere store rasene.

Eg har ikkje kikket på den før, men skal kikke nærmere på den.

Skrevet
18 timer siden, jma skrev:

Skal du ha en rase som kanskje er samkjønnsaggresiv så ville jeg skaffet meg motsatt kjønn av det du allerede har, sosialisert med hunder du er 100% sikker på er snille og greie under oppveksten og hatt hunden vekk fra alle andre hunder for å unngå negative opplevelser med fremmede hunder, og belaget meg på at hunden ikke alltid vil gå bra med andre fremmede hunder uten videre når den er voksen (særlig ikke de av samme kjønn.) Det kan også være lurt å være ekstra streng med regler hundene seg i mellom i hjemmet når man har flere hunder. 

Flere av rasene du nevner er vel ofte samkjønnsaggresive eller dominante. Men har man faste grenser og er konsekvent med dem fra tidlig alder så er mye gjort. Mye enklere sagt enn gjort da :) 

En staff er som regel mer aktiv enn en bullmastiff feks. Staff er jo også veldig sosiale med folk kontra de andre rasene du nevner som er mer vakthunder. En staff blir også mye mindre. 

Ville tenkt litt mer på hva slags aktivitetsnivå du ønsker, om du skal gjøre noe mer med hunden enn å gå tur (hundesport av noe slag). 

Flere av de nevnte rasene er det vel en del HD på, så vær i tilfelle nøye på at foreldredyr er røngtet, og at dette er noe oppdretteren fokuserer på.  

I bunn og grunn ønsker eg samme kjønn. Eg har hatt to av motsatt kjønn før, og eg syns ikkje det var særlig ideelt mtp. at de måtte holdes adskilt når eg ikkje kunne holde de under oppsyn, og eg har heller ikkje lyst til å ende opp med ein hannhund som stresser ekstremt når løpetid kommer (som noen hannhunder gjør). Eg liker dessuten tisper bedre.

Aktivitetsnivå er ønsket rundt medium. Hundesport har eg ikkje peiling på eller interesse for, så i hovedsak er det tur. Om den passer på huset er det ein bonus, men da uten å stå å gneldre ved lyder, siden eg har naboer. 

Eg vil naturligvis forsikre meg om friske foreldredyr fra seriøse oppdrettere som veit hva de holder på med. Har hatt hunder fra forskjellige hold før, og det er definitivt de som kommer fra ordentlig oppdrett som har vært "best"/friskest. 

Skrevet
På 17. januar 2018 at 3:24 PM, imwithdog skrev:

I bunn og grunn ønsker eg samme kjønn. Eg har hatt to av motsatt kjønn før, og eg syns ikkje det var særlig ideelt mtp. at de måtte holdes adskilt når eg ikkje kunne holde de under oppsyn, og eg har heller ikkje lyst til å ende opp med ein hannhund som stresser ekstremt når løpetid kommer (som noen hannhunder gjør). Eg liker dessuten tisper bedre.

Aktivitetsnivå er ønsket rundt medium. Hundesport har eg ikkje peiling på eller interesse for, så i hovedsak er det tur. Om den passer på huset er det ein bonus, men da uten å stå å gneldre ved lyder, siden eg har naboer. 

Eg vil naturligvis forsikre meg om friske foreldredyr fra seriøse oppdrettere som veit hva de holder på med. Har hatt hunder fra forskjellige hold før, og det er definitivt de som kommer fra ordentlig oppdrett som har vært "best"/friskest. 

Da ville jeg nok funnet meg en rase som ikke er kjent for å være samkjønnsaggresiv, og iaf stryrt unna staff, da den er det, og ganske aktiv. Amerikansk bulldog og rottweiler kan jo også være ganske aktive, avhengi av hva slags linjer dem er fra. Nå er jo bulldog tispa di såpass ung enda at du heller ikke vet hvordan hun vil bli med andre tisper. Så det er også noe å tenke på. Selv om bulldogger er rolige og ikke har behov for mye aktivisering så er det jo fremdeles en bulldog (som kan være sta og ha mye meninger). Du kan selvfølgelig være heldig og få en tispe som går kjempefint med tispa di uansett rase. Men det er jo en sjans å ta, og det blir brått mye jobb og en kjip situasjon om det kræsjer. 

Har du en trygg vakthund så vil den mest sannsynlig ikke bjeffe på vante lyder, men det må jo noen ganger læres fra de er små at det ikke er nødendig. :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...