Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har vel en annen tråd her inne et sted hvor jeg har oppdatert litt men tenker det er koselig med en tråd kun dedikert for disse valpene. 

Jeg har prøvd å sette valper på tispa mi Eevee i litt over ett år og etter et mislykket forsøk satt det endelig på løpetiden som var nå sist ☺️ 

Eevee ble parret med en kjempefin hvit hanne på 9 år og de første ukene etter var spennende uker, hele 4 parringer på 7 dager og jeg regnet meg fram til at de enten kom til å dukke opp på juleaften eller  nyttårsaften. Jeg fikk dog beskjed om at de kunne komme så sent som 7.januar. Noe jeg var veldig bekymret for at kunne være tilfellet,ettersom jeg har en tispe som er livredd på nyttårsaften. Så den største bekymringen etter jeg fikk bekreftet at det var minst to valper (ultralyd) var at de kunne komme 1 uke for tidlig pga stress på nyttårsaften. 

Når julen nærmet seg var jeg igrunn ganske sikker på at 7.januar ikke var reelt, Eevee var rett og slett for stor og for ukomfortabel til at det kunne være så lenge igjen. Så håpet lå nå på at de skulle komme før nyttårsaften. 

30.januar begynte ting og skje og eevee var urolig, ville ut hver time for å tisse og peste i ett sett.  Ca klokken 21.00 begynte trangen for å tisse virkelig og riene var vel begynt allerede da ( noe jeg ikke var klar over ettersom de ikke var synlige når hun lå på magen) klokken 22.00 begynte riene å ta seg opp og jeg kunne se at kroppen begynte å jobbe. Valpekassen var selvfølgelig laget i stand og jeg forsøkte å la henne ligge der og jobbe mens jeg satt ved siden av og fulgte med.

rundt 23.00 kunne jeg se en liten pose stikkende ut ca 2 cm og jeg tenkte at nå kommer vel valpen snart. Da jeg kun har sett dødfødte valper på rundt 45 dager bli født ( tjuvparring og anortsprøyte) trodde jeg at valpene kunne vel ikke være mer enn 7-8 cm ? så det var vel ikke sååå mye mer igjen inni der? Så feil kan man ta ?Denne valpen satt fast i åpningen ganske lenge og ca 45 min etter jeg begynte å se denne «posen» hadde et par cm til begynt å vise seg. Eevee var tydelig urolig og var ikke fornøyd med å føde i valpekassen. Så jeg lot henne få gå litt inne på rommet og hun valgte å legge seg i den lille sengen jeg har til henne. Det var tydeligvis der hun hadde lyst til å føde. Klokken 00.10 var første valp ute :) født i posen og morkaken hadde ikke blitt presset ut enda. Jeg hjalp til med å fjerne posen så Eevee kunne slikke valpen ren. Så var det dette med den navlestrengen. Jeg fikk den tilslutt av etter mye styring. Eevee er litt brutal så jeg hjalp henne med dette. Morkaken kom ut tilslutt og alt virker fint :)

Jeg flyttet så Eevee og valpen over i valpekassen som hadde litt bedre plass og etter ca 30 min begynte riene til neste valp. 

Denne valpen kom ut noe fortere og ble født 02.05. Jeg valgte å ikke sjekke hvor langt valpen var kommet ut på denne ettersom jeg rett og slett bare ble bekymret av det. Virker jo så brutalt at de sitter i åpningen så lenge ? Valpen som ble født var ikke like livlig og virket ikke til å puste men etter litt håndtering med et håndkle var også denne valpen ivrig etter melk.

Valp nr 1: store 143 g og en hanne, hvit dråpe under haken og en hvit halvsokk på ene bakbeinet ( noe dårligere pigmentering enn valp nr 2 men jeg tror nok han vokser det av seg og det ikke blir en fargefeil) 

Valp nr 2: enda større 148 g og en tispe. Kjempe fin pigmentering.

det virket nå som at fødsel var over og eevee dullet med de og hun var vel noe forvirret igrunn. Når valpene var rolige gikk hun fra de for å legge seg et annet sted, men så snart de pep var det rett opp i kassen igjen. Tok noen forsøk på å legge seg vekk fra valpene før hun skjønte at det var visst oppi valpekassen hun skulle være ? 

første natten innebar fint lite søvn for matmor og mye bekymring over hvordan Eevee skulle takle dette. Var hun en god mor eller kom dette til å bli min jobb.. hadde hun melk i det heletatt? 

Den første uken innebar mye bekymring over hvorvidt hun hadde noe særlig melk, det så nemlig ikke slik ut. Men valpene la på seg så noe var det jo, de måtte bare jobbe litt for å få det ut. 

Vekt dag 4: tispe 200 g hanne 195 g 

vekt dag 8: tispe 249 g hanne 240 g 

rundt dag 9 begynte melken å bli godt synlig og valpene må ikke jobbe like mye, men med dette har det også dukket opp noe urolighet etter spising. De roer seg etter litt stryking på mage av meg da så jeg vet ikke helt hva dette er for noe. De legger på seg godt og er tjukke og faste på skrivende dag har de blitt hele 418 g på tispa og 437 g ! På hannen. Så nå har hannen tatt igjen tispa ?? 

Hannen er dog noe lengre enn tispa så alt virker til å være normalt :) 

tispa åpnet øynene på dag 11 og hannen har vel åpnet sine han og men ikke like mye. Så følger litt med på øynene til hannen. 

 

Så det var vel reisen så langt. Min første jordmor opplevelse, en skummel og spennende opplevelse. Og ikke minst ganske mange netter med dårlig søvn og mange bekymringer jeg ikke trodde jeg skulle ha. Jeg anser meg selv som en person som ikke blir så lett bekymret, men ved akkurat dette her så blir jeg virkelig hønemor.

Så om noen har klart å komme seg igjennom hele denne teksten så gratulerer :) jeg kommer til å oppdatere underveis med bilder og helt sikkert flere bekymringer og tanker. Alle har jo startet et sted og dette ble da min start på pomeranian oppdrett, hva som skjer videre vil tiden vise ☺️ 

Bilde av Eevee og nyfødte valper : 

 

F3577A71-E5BF-42F8-AB81-B218E1291586.jpeg

0A9FCE1F-3FC6-4C83-AF9C-223B72026DF5.jpeg

  • Like 6
  • 5 weeks later...
Skrevet

Kan oppdatere litt, nå er valpene 6 uker og er like forskjellige som natt og dag når det kommer til personlighet .. tispa er nysgjerrig, kosete, leken, veldig uredd og veldig imøtekommende mot alle mennesker. Hannen er roligere, mer reservert ( bruker litt mer tid på å komme bort til mennesker) og mer selvstendig men samtidig veldig nysgjerrig og har hinsides med energi. 

De har begge lagt på seg godt og utvikler seg i litt forskjellig tempo. Tispa er minst og er innen normal kategori mtp str i forhold til alder og hannen er noe større og slekter nok mer på moren sin mtp utvikling. eevee var også en stor valp men endte opp midt på treet mellom 18 og 21 cm høyde. 

De er fantastisk morsomme og man kan ikke la være å smile og le samme når på døgnet man blir vekket fordi de vil ha oppmerksomhet. 

Hannen er valpen med hvit hake og litt hvitt på høyre baklabb ☺️

46D8B412-7F6C-4AF8-9610-68619DCFC41F.jpeg

4C6D7C32-9C5C-43AD-A924-5974548120B2.jpeg

0FBAC1CF-9CAB-471F-8639-E59BFA54F746.jpeg

5645B80B-2F2B-40B6-AE8D-73F479FEF9BD.jpeg

  • Like 6
Skrevet

Herregud! ? Jeg elsker pommer! ? Jeg har vurdert å kjøpe en flere ganger, men faller alltid tilbake på at jeg må vente til jeg er gammel og ikke klarer å gå så lange turer mer. Hva bruker du hundene dine til? Finnes det oppdrettere som er aktive i hundesporter med pommen sin? Jeg har inntrykk av at de fleste oppdrettere har 4-8 stk som luftes i hagen og ikke er særlig miljøsterke. Si i fra hvis du ikke synes det passer inn her! :)

  • Like 1
Skrevet
Just now, Lerkefuglen said:

Herregud så søte :wub: Egentlig er ikke pomme en rase jeg noensinne har vurdert, men av og til så frister de altså!

De er helt fantastisk nydelige og så glade og fornøyde ☺️ Hadde ikke egentlig tenkt å beholde noen av de da jeg tenkte at det holdt med en hund... meeeen det virker som tispa her har kapret hjertet mitt helt så spørs om det ikke blir ny valpeperiode i denne heimen 

  • Like 2
Skrevet
Just now, mushi said:

Herregud! ? Jeg elsker pommer! ? Jeg har vurdert å kjøpe en flere ganger, men faller alltid tilbake på at jeg må vente til jeg er gammel og ikke klarer å gå så lange turer mer. Hva bruker du hundene dine til? Finnes det oppdrettere som er aktive i hundesporter med pommen sin? Jeg har inntrykk av at de fleste oppdrettere har 4-8 stk som luftes i hagen og ikke er særlig miljøsterke. Si i fra hvis du ikke synes det passer inn her! :)

Pommer er ikke bare veskehunder og hagehundet ;) jeg har hatt med min på fire timers fjelltur og hun elsker det ☺️ Det som er med pommen er at de MÅ ikke ha lange turer men blir veldig glad dersom de får det :) kjenner til flere som har med sin(e) på turer og skiturer og løpeturer. Flere som driver med agility eller spor. Så det er en liten hund med stor personlighet som er veldig lærevillig og setter pris på aktivitet :) 

 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, mushi skrev:

Herregud! ? Jeg elsker pommer! ? Jeg har vurdert å kjøpe en flere ganger, men faller alltid tilbake på at jeg må vente til jeg er gammel og ikke klarer å gå så lange turer mer. Hva bruker du hundene dine til? Finnes det oppdrettere som er aktive i hundesporter med pommen sin? Jeg har inntrykk av at de fleste oppdrettere har 4-8 stk som luftes i hagen og ikke er særlig miljøsterke. Si i fra hvis du ikke synes det passer inn her! :)

Ei venninne av meg har en pomme hun har gått rally-LP med, og kom til klasse 3. Jeg har også møtte noen med en pomme (evt er det en kleinspitz - litt usikker der) på skitur oppe på Budor opptil flere ganger i vinter. 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Eliza skrev:

Kan oppdatere litt, nå er valpene 6 uker og er like forskjellige som natt og dag når det kommer til personlighet .. tispa er nysgjerrig, kosete, leken, veldig uredd og veldig imøtekommende mot alle mennesker. Hannen er roligere, mer reservert ( bruker litt mer tid på å komme bort til mennesker) og mer selvstendig men samtidig veldig nysgjerrig og har hinsides med energi. 

De har begge lagt på seg godt og utvikler seg i litt forskjellig tempo. Tispa er minst og er innen normal kategori mtp str i forhold til alder og hannen er noe større og slekter nok mer på moren sin mtp utvikling. eevee var også en stor valp men endte opp midt på treet mellom 18 og 21 cm høyde. 

De er fantastisk morsomme og man kan ikke la være å smile og le samme når på døgnet man blir vekket fordi de vil ha oppmerksomhet. 

Hannen er valpen med hvit hake og litt hvitt på høyre baklabb ☺️

46D8B412-7F6C-4AF8-9610-68619DCFC41F.jpeg

4C6D7C32-9C5C-43AD-A924-5974548120B2.jpeg

0FBAC1CF-9CAB-471F-8639-E59BFA54F746.jpeg

5645B80B-2F2B-40B6-AE8D-73F479FEF9BD.jpeg

Gurimalla..søtere  enn sukker jo! :wub:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...