Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaska husky trenger nytt hjem


Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har en fantastisk huskygutt som jeg dessverre må finne et nytt hjem til. Han er en veldig herlig fyr. Enkel og grei, vant til å bo ute og inne, normalt sett grei med andre hunder, men han har en side som gjør at han ikke passer inn i flokken. Det står mer om han her: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=111964904 Nå bor jeg jo langt nord, men jeg tenker at det skader ikke å prøve her og.

Det er ikke for hans del at jeg søker nytt hjem til han, det er ikke for min del, jeg skulle veldig gjerne kunnet beholde han, men det er for de andre hundene mine sin skyld. Hadde jeg hatt bare han eller han og en hund til, så hadde det ikke vært noe problem. Men her bor han sammen med en flokk som ofte leker løs sammen, og møter veldig mange andre spann på smale spor. Det går nesten alltid fint, problemet er at han blir skikkelig sint om noen provoserer litt. Nesten som en terrier. Han går fint sammen med de andre, kan gå ved siden av hvem som helst i spannet, men om noen gir litt uttrykk provokasjon eller noen andre stopper litt opp og måler hverandre, så fyker han inn. Det er selvfølgelig stort sett rundt hannhunder det kan skje, men han er ikke egentlig en yppete hannhund. Han har bare vært i en slosskamp, men jeg har stoppet mye som kunne blitt noe. Dessverre er det ikke et godt salgstriks å være ærlig, men dette er også den eneste dårlige siden hans (det står litt mer om det i finnannonsen). Eller, han har ganske sterkt jaktinstinkt også, så han går stort sett i bånd, men han er ikke en sånn som stikker av. Mister jeg båndet hans er det bare å rope på han. Han er aktiv, kosete, sjarmerende klønete når han koser, jobber bra i spannet, kan gå foran og kan kommandoer (men er ikke en veldig god lederhund), har ikke snørekjørt så mye med han alene, men veldig fin å snørekjøre med sammen med andre (og vil sikkert bli fin å snørekjøre med alene også med litt trening), vant til bo inne i leilighet i tettbebygd strøk og ute i hundegård i skogen, trygg og fin, kan slappe av rundt andre hunder og jobber godt rundt andre hunder, sosial med alle folk, veldig turvandt og sover der du binder han, god kløvhund, rolig og fin innendørs og takler fint rolige perioder. Jeg digger den hunden. Men han passer bedre hos noen som ikke har så mange hunder. Gjerne som eneste hund, men kan også funke fint sammen med en tispe. 

Han ønsker seg jo et aktivt hjem. Om det er gåturer, sykkel, ski, pulk el. har ikke så mye å si, men han må få bruke seg litt. Han bryr seg ikke så mye om mental trening, dette er nok ikke hunden for deg om du ønsker deg en hund å komme på landslaget i lydighet med, men han er en fantastisk ukomplisert turkompis. Han bør få en del tur. Han kan ikke gå pent i bånd, men kan gå bak/ved siden av meg på kommando. Han er ganske stor. Høy, veldig langbeint og veier 28 kg. Bilder og sånt ligger på Finn, men dere kan også søke opp Ymse husky på facebook, der ligger det noen av han og mange av resten av flokken. 

Er du interessert eller kjenner noen han kan passe hos, så er det bare å ta kontakt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...