Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaska husky trenger nytt hjem


Recommended Posts

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har en fantastisk huskygutt som jeg dessverre må finne et nytt hjem til. Han er en veldig herlig fyr. Enkel og grei, vant til å bo ute og inne, normalt sett grei med andre hunder, men han har en side som gjør at han ikke passer inn i flokken. Det står mer om han her: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=111964904 Nå bor jeg jo langt nord, men jeg tenker at det skader ikke å prøve her og.

Det er ikke for hans del at jeg søker nytt hjem til han, det er ikke for min del, jeg skulle veldig gjerne kunnet beholde han, men det er for de andre hundene mine sin skyld. Hadde jeg hatt bare han eller han og en hund til, så hadde det ikke vært noe problem. Men her bor han sammen med en flokk som ofte leker løs sammen, og møter veldig mange andre spann på smale spor. Det går nesten alltid fint, problemet er at han blir skikkelig sint om noen provoserer litt. Nesten som en terrier. Han går fint sammen med de andre, kan gå ved siden av hvem som helst i spannet, men om noen gir litt uttrykk provokasjon eller noen andre stopper litt opp og måler hverandre, så fyker han inn. Det er selvfølgelig stort sett rundt hannhunder det kan skje, men han er ikke egentlig en yppete hannhund. Han har bare vært i en slosskamp, men jeg har stoppet mye som kunne blitt noe. Dessverre er det ikke et godt salgstriks å være ærlig, men dette er også den eneste dårlige siden hans (det står litt mer om det i finnannonsen). Eller, han har ganske sterkt jaktinstinkt også, så han går stort sett i bånd, men han er ikke en sånn som stikker av. Mister jeg båndet hans er det bare å rope på han. Han er aktiv, kosete, sjarmerende klønete når han koser, jobber bra i spannet, kan gå foran og kan kommandoer (men er ikke en veldig god lederhund), har ikke snørekjørt så mye med han alene, men veldig fin å snørekjøre med sammen med andre (og vil sikkert bli fin å snørekjøre med alene også med litt trening), vant til bo inne i leilighet i tettbebygd strøk og ute i hundegård i skogen, trygg og fin, kan slappe av rundt andre hunder og jobber godt rundt andre hunder, sosial med alle folk, veldig turvandt og sover der du binder han, god kløvhund, rolig og fin innendørs og takler fint rolige perioder. Jeg digger den hunden. Men han passer bedre hos noen som ikke har så mange hunder. Gjerne som eneste hund, men kan også funke fint sammen med en tispe. 

Han ønsker seg jo et aktivt hjem. Om det er gåturer, sykkel, ski, pulk el. har ikke så mye å si, men han må få bruke seg litt. Han bryr seg ikke så mye om mental trening, dette er nok ikke hunden for deg om du ønsker deg en hund å komme på landslaget i lydighet med, men han er en fantastisk ukomplisert turkompis. Han bør få en del tur. Han kan ikke gå pent i bånd, men kan gå bak/ved siden av meg på kommando. Han er ganske stor. Høy, veldig langbeint og veier 28 kg. Bilder og sånt ligger på Finn, men dere kan også søke opp Ymse husky på facebook, der ligger det noen av han og mange av resten av flokken. 

Er du interessert eller kjenner noen han kan passe hos, så er det bare å ta kontakt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...