Gå til innhold
Hundesonen.no

Alaska husky trenger nytt hjem


Guest Snusmumrikk
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Jeg har en fantastisk huskygutt som jeg dessverre må finne et nytt hjem til. Han er en veldig herlig fyr. Enkel og grei, vant til å bo ute og inne, normalt sett grei med andre hunder, men han har en side som gjør at han ikke passer inn i flokken. Det står mer om han her: https://www.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=111964904 Nå bor jeg jo langt nord, men jeg tenker at det skader ikke å prøve her og.

Det er ikke for hans del at jeg søker nytt hjem til han, det er ikke for min del, jeg skulle veldig gjerne kunnet beholde han, men det er for de andre hundene mine sin skyld. Hadde jeg hatt bare han eller han og en hund til, så hadde det ikke vært noe problem. Men her bor han sammen med en flokk som ofte leker løs sammen, og møter veldig mange andre spann på smale spor. Det går nesten alltid fint, problemet er at han blir skikkelig sint om noen provoserer litt. Nesten som en terrier. Han går fint sammen med de andre, kan gå ved siden av hvem som helst i spannet, men om noen gir litt uttrykk provokasjon eller noen andre stopper litt opp og måler hverandre, så fyker han inn. Det er selvfølgelig stort sett rundt hannhunder det kan skje, men han er ikke egentlig en yppete hannhund. Han har bare vært i en slosskamp, men jeg har stoppet mye som kunne blitt noe. Dessverre er det ikke et godt salgstriks å være ærlig, men dette er også den eneste dårlige siden hans (det står litt mer om det i finnannonsen). Eller, han har ganske sterkt jaktinstinkt også, så han går stort sett i bånd, men han er ikke en sånn som stikker av. Mister jeg båndet hans er det bare å rope på han. Han er aktiv, kosete, sjarmerende klønete når han koser, jobber bra i spannet, kan gå foran og kan kommandoer (men er ikke en veldig god lederhund), har ikke snørekjørt så mye med han alene, men veldig fin å snørekjøre med sammen med andre (og vil sikkert bli fin å snørekjøre med alene også med litt trening), vant til bo inne i leilighet i tettbebygd strøk og ute i hundegård i skogen, trygg og fin, kan slappe av rundt andre hunder og jobber godt rundt andre hunder, sosial med alle folk, veldig turvandt og sover der du binder han, god kløvhund, rolig og fin innendørs og takler fint rolige perioder. Jeg digger den hunden. Men han passer bedre hos noen som ikke har så mange hunder. Gjerne som eneste hund, men kan også funke fint sammen med en tispe. 

Han ønsker seg jo et aktivt hjem. Om det er gåturer, sykkel, ski, pulk el. har ikke så mye å si, men han må få bruke seg litt. Han bryr seg ikke så mye om mental trening, dette er nok ikke hunden for deg om du ønsker deg en hund å komme på landslaget i lydighet med, men han er en fantastisk ukomplisert turkompis. Han bør få en del tur. Han kan ikke gå pent i bånd, men kan gå bak/ved siden av meg på kommando. Han er ganske stor. Høy, veldig langbeint og veier 28 kg. Bilder og sånt ligger på Finn, men dere kan også søke opp Ymse husky på facebook, der ligger det noen av han og mange av resten av flokken. 

Er du interessert eller kjenner noen han kan passe hos, så er det bare å ta kontakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...