Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Bare lurte generelt på hva som egt er forskjellene mellom groendael, lakenois, malionis og tervuren uten om utseende? 

Er det eksempel sånn at en rase kan være annerledes i mentaliteten enn andre eller krever noe annet? Vil gjerne vite så mye som mulig om hva som skiller dem utenom utseende. 

Bare lurer fordi jeg er nysgjerrig ?

belg5_orig.jpg

Skrevet

Ja, det er forskjell på variantene. Groen og terv er mer type aktiv familiehund som gjerne kan jobbes med, mens lakke og malle krever jevnt over mer jobb/aktivitet for å ha det bra. Lakke er ikke så vanlig i Norge, mens malle kan du se som tjenestehund, eller hund brukt til IPO evnt som redningshund. 

Skrevet

De langhårete er vell ganske like men det er jo to forskjellige raser, dermed forskjellige linjer iværtfall. Slik jeg har skjønt det :)

Terv og groen er vell litt mildere, kontra malle og lakke. :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Groenendael - ok hunder, dog så kan det skorte litt på evnen til konsentrajon, og også intensitet i lek/arbeid. Den mest laidbacke av variantene vil jeg påstå. Oppleves som litt "seig" (men ikke schæferseig)
Tervueren - kvikk, arbeidsvillig og skal i prinsippet være lik groenendael, men erfaringsmessig så har terven gjennomsnittlig bedre arbeidskapasitet, bedre konsentrasjon og ligger høyere i forhold til lek.
Malinois - fra utstillingslinjer - ekstremt varierende mentalt - men de som er bra er hakket hardere i nøtta enn de langhåra, og også hefigere i lek osv. - dog ikke værre enn at de fleste vil like å leve med en såfremt de ikke er nevrotiske. Fra brukslinjer - med mindre du er spesielt interessert - styr unna.
Laeken - varierende mentalt, men de som er bra er bra - litt mer alvor i ting enn hos de andre.
 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
14 minutter siden, Kristiin skrev:

De langhårete er vell ganske like men det er jo to forskjellige raser, dermed forskjellige linjer iværtfall. Slik jeg har skjønt det :)

Terv og groen er vell litt mildere, kontra malle og lakke. :)

Det er ikke to forskjellige raser. Det er varianter av samme rase. Det betyr at det kan fødes valper av de forskjellige variantene i samme kull (med noen unntak genetisk), og de kan kryssparres.

Skrevet
1 minutt siden, Snusmumrikk skrev:

Det er ikke to forskjellige raser. Det er varianter av samme rase. Det betyr at det kan fødes valper av de forskjellige variantene i samme kull (med noen unntak genetisk), og de kan kryssparres.

Det jeg tenkte på at den største forskjellen mellom dem er linjene? Eller er jeg på bærtur? Likevel om det kan komme groen i tervkull og motsatt. Så er de ikke helt mikset? :P

 

Guest Michellus
Skrevet
7 hours ago, Kristiin said:

Det jeg tenkte på at den største forskjellen mellom dem er linjene? Eller er jeg på bærtur? Likevel om det kan komme groen i tervkull og motsatt. Så er de ikke helt mikset? :P

 

Jeg skjønner hva du mener, og vil si ja, den største forskjellen på dem er linjene. :) På generell basis, er jeg dog enig med @Belgerpia

Groenendael i tervuerenkull er sjeldent, men jeg vet om ett tilfelle i Norge. Tervueren i groenendaelkull er mer vanlig å se. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Dette høres veldig typisk ut for en unghund som har kommet i en alder hvor følelser, forventning, frustrasjon og usikkerhet kan bli mye sterkere ute på tur. Det er absolutt biologi inne i bildet, og mange hunder blir mer intense i denne alderen. Men jeg ville ikke tenkt at dette automatisk går over av seg selv når hormonene roer seg. Det som ofte skjer, er at hunden samtidig får mer erfaring med å pipe, dra, låse seg eller stå i båndet når den ser andre hunder. Da kan mønsteret sette seg, selv om hunden ellers er lydig, trygg og enkel i hverdagen. Siden du beskriver at han aldri har vært spesielt begeistret for hunder, og at det er ekstra usikkerhet rundt enkelte hunder, ville jeg jobbet med dette som både frustrasjon og usikkerhet — ikke bare “han vil hilse”. Målet bør ikke være at han skal bort til hundene, men at han gradvis lærer: “jeg kan se en hund på avstand, holde kontakt med eier og gå videre uten at det blir vanskelig”. Du gjør helt rett i å tenke avstand. Jeg ville også vært ekstra nøye med å ikke havne for tett på, spesielt med hunder han allerede reagerer på. Rolige parallelle turer med trygge hunder på god avstand kan være nyttigere enn vanlige hilsesituasjoner. Jeg har skrevet litt mer om dette her, som kan være relevant for dere: Hvordan få en hund som bjeffer mindre på tur Kort sagt: ja, alder kan hjelpe litt, men trening og gode erfaringer er det som mest sannsynlig vil gjøre den største forskjellen. Hilsen Oslo Hundetrener
    • Da jeg skulle ha meg ny hund ble jeg fortalt at en australsk kelpie ville passe bra. Trener lydighet og går blodspor. Har trent litt rallylydighet tidligere. Det ble flat coated retriever. Den rasen fyller mine behov for treningsglede og har aldri gått mer enn 20-25 meter fra meg på tur.
    • Har du hunder som krever pelsstell på utstilling er stroller med stellebord gull verdt. Angrer nesten hver gang jeg er på utstilling at jeg ikke har det, men stiller ikke så mye at jeg synes jeg kan bruke mange tusen på det. Det krever jo at hundene kan være i strolleren uten å ødlegge den da. Metallbur er tungt å bære med seg sammen med alt annet, men er jo sikrere enn stoffbur/stroller. Selv bruker jeg stoffbur, mest på agility men også utstilling, dog er jeg avhengig av lås til glidelåsen når jeg har med eldste da han kan åpne glidelås. (Har Maelson slev)
    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...