Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Jeg har en senior hund av rasen chihuahua som nå er 12,5 år. Han har vært hos meg hele livet sitt. Mamma bor der hun alltid har bodd og der Leo har bodd store deler av livet sitt. Nå bor jeg i en annen by langt unna, og hunden har de siste årene vært hos meg i perioder og hos mamma i perioder. Nå begynner han å bli sliten; han har gikt i beina og de låser seg/ blir stive hvis han ikke beveger seg nok. Han er nesten blind. Men ellers er han ved god helse.

 

Problemet mitt er dette: han er veldig stilleliggende her hos meg. Jeg bor i et kollektiv og han blir dermed veldig begrenset sånn i forhold til bevegelsesmuligheter når vi er inne; han har strengt tatt mulighet til å gå rundt i kollektivet, men han vil ikke det. Han vil bare ligge på plassen sin. Jeg går ut med han ca 8 ganger om dagen, og han får tilbud om tur alle gangene, men han vil helst bare surre litt rundt i gaten noen minutter. Lukte litt, tisse litt. Inn igjen. Hos mamma har han et hus han kjenner godt og en liten hageflekk som han går litt rundt 10-20 ganger for dagen (det blir dog mindre turer hos mamma; 2-3 per dag). Så han er altså i mer bevegelse når han er hos min mor. 

...hadde det vært det, så hadde jeg tenkt at han har det best hos min mor og at jeg burde la han være der, men: han er ekstremt knyttet til meg.. Jeg er hans menneske, og han er over gjennomsnittlig knyttet til meg.. Så jeg er i en vanskelig situasjon og jeg vet ikke hva som er det beste for Leo min.. 

 

Noen tanker?

Skrevet

Om han uansett er hos din mor i perioder så tviler jeg på at det er noe mer belastende å være der over lengre tid, selv om han er knyttet til deg. Om noe vil jeg nok heller tro det er mer belastende å reise i mellom, om det er noe problem over hodet da, de fleste tåler jo sånt helt fint selv om de har sine favorittmennesker. Jeg vil tro det sikkert er verre for deg enn for hunden, fordi du tenker på det. 

Skrevet

Jeg tenker at det at han nesten er blind kan gjøre han usikker på å bevege seg rundt i kollektivet siden det sikkert er mer uforutsigbarhet i hva som ligger rundt og sånn enn hos din mor? Jeg tror jeg ville latt han være i fred hos din mor og dratt og besøkt han når du kan. Det kan være godt for han å få være i ro der nå og bare tusle rundt i huset og hagen i sitt eget tempo. Tror det er mer belastende for han å reise frem og tilbake og innstille seg på de forskjellige stedene når han ser dårlig, enn det er å være sammen med henne selv om du kanskje er favoritten hans. Skjønner det er vanskelig, men så lenge han får den omsorgen og oppfølgingen han trenger til henne så er følelsen kanskje sterkere for deg at han helst skulle vært hos deg. 

Skrevet

Hei.

Tusen takk for svar - det verdsettes! Ja, jeg tenker at det nok har litt å si at han kjenner omgivelsene hjemme hos mamma bedre. Men han er altså ikke helt blind enda; i dagslyset så klarer han å se litt foreløpig, og i mørket kan han fortsatt skimte former og lys/ skygge - så han har orientert seg rundt her jeg bor og i hjemmet. Han har også vært her før når synet hans var bedre. Jeg var hos veterinær i romjulen og han forsikret meg om at hunder ikke får noen psykiske problemer av å bli blinde på sine eldre dager; det er naturlig og greit for dem, kunne han fortelle. Men han sa også at jeg skulle sørge for å gå opp en fast runde nå som han ennå har syn, og det har jeg gjort. En kort grei runde i parken (som ligger rett utenfor døren min, bokstavelig talt). 

Det er 8 timer med tog mellom oss dersom jeg skal la han være hos mamma, så jeg får ikke reist på besøk og hilst på han.. Og i den forbindelse så er det et poeng at han ikke har reist frem og tilbake hver uke eller hver mnd, typ, men at han har vært noen måneder hos meg og så noen mnd hos mamma. Så vidt jeg vet er hunder knyttet til mennesker, og ikke steder (versus katter som er stedsbundne)? 

Men jeg hører det dere sier, og tar det til etterretning. For meg ligger løsningen i å finne ut om han sover fordi han finner roen (,og er gammel,) når han er med meg; han er "at peace" liksom - eller om det er fordi han føler seg begrenset her. Her kan også da sies at når jeg besøker min mor og f.eks. skal i butikken eller av andre grunner skal ut - og da i forlengelsen ordner meg og gjør forberedelser til å gå ut; så hopper Leo alltid oppi hundevesken sin fordi han vil være med. Han blir genuint stressa for at jeg skal dra fra han og ikke komme tilbake. Og mens jeg er borte så pleier han bare å ligge å se på døra og vente på at jeg skal komme tilbake.. 

Skal jeg fortsatt reise hjem til mor med han?

Skrevet

Naturlig og greit å bli blind er det vel neppe, men de klarer seg så lenge de befinner seg på kjente steder, og er sammen med folk og hunder de kjenner.  Når hunden er så sterkt knyttet til deg, er det kanskje best for ham å bli hos deg? Han er jo en gmmel herremann, gamle hunder vil gjerne ta det med ro, og de sover mye. Ikke har han bruk for så mye turgåing heller. Tror han har best av å være hos deg, jeg.

Guest Klematis
Skrevet

Jeg synes det høres ut som om han har det bra hos dere begge, jeg. Han har muligheten til å gå rundt i kollektivet, men velger selv å ikke gjøre det. Han er gammel, sover mye, og vil ikke gå så mye tur lengre. Han er veldig knyttet til deg og vil gjerne være der du er. Høres ut på meg som om du med god samvittighet kan beholde han hos deg hvis du helst vil det.

Skrevet

Tja, kanskje det er bedre for han å være hos deg likevel da. Hvis han er så knyttet til deg. Hunden min var også sånn. Selv om hele familien var hjemme utenom meg lå han i gangen og ventet på meg. Han brydde seg kun om meg, tok flere dager før han spiste og var seg selv når han ble passet av andre selv om de som passet han kjente han godt og han hadde vært der mange ganger. Når de er sånn så tror jeg det er best for de æ være hos det mennesket selv om boforholdene kanskje er mer optimale andre steder. Kanskje han bare vil ha ro, og ikke synes det er så stas med så mye aktivitet lenger, at han bare vil være iro sammen med deg.

Jeg ville nok regnet med at en hund kan bli litt preget av å ikke se noe særlig selv om han er gammel. Han er tross alt vant til å se, og en av sansene blir gradvis borte, det gjør jo noe med en vil jeg tro.. 

Skrevet

En ting er jo når du er der og forlater han i kort tid, det er vanskelig, antagelig. Men om hunden er noen mnd hos din mor, ligger den da i mndsvis å stirrer på døren og venter på noen som ikke kommer?

Hunder knytter seg til folk ja, og det er nok ingen tvil om at noen knytter seg mer til enkelte folk, men hunder er også tilpasningsdyktige. De fleste har ingen problem med å bli etterlat hos noen andre, spesielt ikke noen de kjenner godt og skal bo hos over lengre tid. Da hadde jeg nok kjent mye mer på at det er som det er nå, med litt her og litt der. Da blir det jo liksom et nytt brudd hver gang istedet for at hunden kan få bli kjent med en situasjon som den kan forholde seg til. Om det nå er et problem. 

 

Men nå sier jeg ikke nødvendigvisat hunden skal bo hos din mor, I startinnlegget ditt så leste jeg at du selv ikke mente det var helt optimalt for hunden i kollektivet ditt, pga dens alder og helse. Men så ser det jo kanskje ut som nå at du ikke mente det? Det var isåfall det min uttalelse var basert på. Om det ikke er optimalt hos deg nå, så ville jeg heller latt hunden bo permanent hos din mor. Med mindre den da ikke er berørt i månedsvis av at du ikke er der. Er den det så er vell ikke det alternativet noe bedre antagelig. 

Skrevet

Hei folkens.

Malamuten; ja, jeg var nok litt upresis i den innledende beskrivelsen av situasjonen.. Han ligger ikke og stirrer på døren i flere måneder, men i noen dager - til han skjønner at jeg ikke kommer tilbake, antar jeg. Deretter har han det jo bra. Som det påpekes så tilpasser han seg godt til situasjonen. Men han er annerledes når jeg ikke er der, sier mamma. 

patricia: det var nok upresist å skrive "naturlig og greit" også. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke ord veterinæren brukte, men det var i alle fall i de baner av at de (også her) tilpasser seg greit til å miste synet. Og jeg husker veldig spesifikt at han sa at hunden heller ikke utviklet noen psykiske problemer av det. 

I forhold til det med kollektivet, så er det i og for seg et greit lokale, med god plass, så det skulle i utgangspunktet ikke være noe i veien med arealene. 

Ellers, tusen takk for gode råd, folkens. Jeg har en åpen togbillett om et par uker, så skal jeg vurdere det, og studere Leo, nøye frem til det. Jeg tror han blir her hos meg. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...