Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma rundt min senior hund


Recommended Posts

Hei.

Jeg har en senior hund av rasen chihuahua som nå er 12,5 år. Han har vært hos meg hele livet sitt. Mamma bor der hun alltid har bodd og der Leo har bodd store deler av livet sitt. Nå bor jeg i en annen by langt unna, og hunden har de siste årene vært hos meg i perioder og hos mamma i perioder. Nå begynner han å bli sliten; han har gikt i beina og de låser seg/ blir stive hvis han ikke beveger seg nok. Han er nesten blind. Men ellers er han ved god helse.

 

Problemet mitt er dette: han er veldig stilleliggende her hos meg. Jeg bor i et kollektiv og han blir dermed veldig begrenset sånn i forhold til bevegelsesmuligheter når vi er inne; han har strengt tatt mulighet til å gå rundt i kollektivet, men han vil ikke det. Han vil bare ligge på plassen sin. Jeg går ut med han ca 8 ganger om dagen, og han får tilbud om tur alle gangene, men han vil helst bare surre litt rundt i gaten noen minutter. Lukte litt, tisse litt. Inn igjen. Hos mamma har han et hus han kjenner godt og en liten hageflekk som han går litt rundt 10-20 ganger for dagen (det blir dog mindre turer hos mamma; 2-3 per dag). Så han er altså i mer bevegelse når han er hos min mor. 

...hadde det vært det, så hadde jeg tenkt at han har det best hos min mor og at jeg burde la han være der, men: han er ekstremt knyttet til meg.. Jeg er hans menneske, og han er over gjennomsnittlig knyttet til meg.. Så jeg er i en vanskelig situasjon og jeg vet ikke hva som er det beste for Leo min.. 

 

Noen tanker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om han uansett er hos din mor i perioder så tviler jeg på at det er noe mer belastende å være der over lengre tid, selv om han er knyttet til deg. Om noe vil jeg nok heller tro det er mer belastende å reise i mellom, om det er noe problem over hodet da, de fleste tåler jo sånt helt fint selv om de har sine favorittmennesker. Jeg vil tro det sikkert er verre for deg enn for hunden, fordi du tenker på det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det at han nesten er blind kan gjøre han usikker på å bevege seg rundt i kollektivet siden det sikkert er mer uforutsigbarhet i hva som ligger rundt og sånn enn hos din mor? Jeg tror jeg ville latt han være i fred hos din mor og dratt og besøkt han når du kan. Det kan være godt for han å få være i ro der nå og bare tusle rundt i huset og hagen i sitt eget tempo. Tror det er mer belastende for han å reise frem og tilbake og innstille seg på de forskjellige stedene når han ser dårlig, enn det er å være sammen med henne selv om du kanskje er favoritten hans. Skjønner det er vanskelig, men så lenge han får den omsorgen og oppfølgingen han trenger til henne så er følelsen kanskje sterkere for deg at han helst skulle vært hos deg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Tusen takk for svar - det verdsettes! Ja, jeg tenker at det nok har litt å si at han kjenner omgivelsene hjemme hos mamma bedre. Men han er altså ikke helt blind enda; i dagslyset så klarer han å se litt foreløpig, og i mørket kan han fortsatt skimte former og lys/ skygge - så han har orientert seg rundt her jeg bor og i hjemmet. Han har også vært her før når synet hans var bedre. Jeg var hos veterinær i romjulen og han forsikret meg om at hunder ikke får noen psykiske problemer av å bli blinde på sine eldre dager; det er naturlig og greit for dem, kunne han fortelle. Men han sa også at jeg skulle sørge for å gå opp en fast runde nå som han ennå har syn, og det har jeg gjort. En kort grei runde i parken (som ligger rett utenfor døren min, bokstavelig talt). 

Det er 8 timer med tog mellom oss dersom jeg skal la han være hos mamma, så jeg får ikke reist på besøk og hilst på han.. Og i den forbindelse så er det et poeng at han ikke har reist frem og tilbake hver uke eller hver mnd, typ, men at han har vært noen måneder hos meg og så noen mnd hos mamma. Så vidt jeg vet er hunder knyttet til mennesker, og ikke steder (versus katter som er stedsbundne)? 

Men jeg hører det dere sier, og tar det til etterretning. For meg ligger løsningen i å finne ut om han sover fordi han finner roen (,og er gammel,) når han er med meg; han er "at peace" liksom - eller om det er fordi han føler seg begrenset her. Her kan også da sies at når jeg besøker min mor og f.eks. skal i butikken eller av andre grunner skal ut - og da i forlengelsen ordner meg og gjør forberedelser til å gå ut; så hopper Leo alltid oppi hundevesken sin fordi han vil være med. Han blir genuint stressa for at jeg skal dra fra han og ikke komme tilbake. Og mens jeg er borte så pleier han bare å ligge å se på døra og vente på at jeg skal komme tilbake.. 

Skal jeg fortsatt reise hjem til mor med han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Naturlig og greit å bli blind er det vel neppe, men de klarer seg så lenge de befinner seg på kjente steder, og er sammen med folk og hunder de kjenner.  Når hunden er så sterkt knyttet til deg, er det kanskje best for ham å bli hos deg? Han er jo en gmmel herremann, gamle hunder vil gjerne ta det med ro, og de sover mye. Ikke har han bruk for så mye turgåing heller. Tror han har best av å være hos deg, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg synes det høres ut som om han har det bra hos dere begge, jeg. Han har muligheten til å gå rundt i kollektivet, men velger selv å ikke gjøre det. Han er gammel, sover mye, og vil ikke gå så mye tur lengre. Han er veldig knyttet til deg og vil gjerne være der du er. Høres ut på meg som om du med god samvittighet kan beholde han hos deg hvis du helst vil det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, kanskje det er bedre for han å være hos deg likevel da. Hvis han er så knyttet til deg. Hunden min var også sånn. Selv om hele familien var hjemme utenom meg lå han i gangen og ventet på meg. Han brydde seg kun om meg, tok flere dager før han spiste og var seg selv når han ble passet av andre selv om de som passet han kjente han godt og han hadde vært der mange ganger. Når de er sånn så tror jeg det er best for de æ være hos det mennesket selv om boforholdene kanskje er mer optimale andre steder. Kanskje han bare vil ha ro, og ikke synes det er så stas med så mye aktivitet lenger, at han bare vil være iro sammen med deg.

Jeg ville nok regnet med at en hund kan bli litt preget av å ikke se noe særlig selv om han er gammel. Han er tross alt vant til å se, og en av sansene blir gradvis borte, det gjør jo noe med en vil jeg tro.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er jo når du er der og forlater han i kort tid, det er vanskelig, antagelig. Men om hunden er noen mnd hos din mor, ligger den da i mndsvis å stirrer på døren og venter på noen som ikke kommer?

Hunder knytter seg til folk ja, og det er nok ingen tvil om at noen knytter seg mer til enkelte folk, men hunder er også tilpasningsdyktige. De fleste har ingen problem med å bli etterlat hos noen andre, spesielt ikke noen de kjenner godt og skal bo hos over lengre tid. Da hadde jeg nok kjent mye mer på at det er som det er nå, med litt her og litt der. Da blir det jo liksom et nytt brudd hver gang istedet for at hunden kan få bli kjent med en situasjon som den kan forholde seg til. Om det nå er et problem. 

 

Men nå sier jeg ikke nødvendigvisat hunden skal bo hos din mor, I startinnlegget ditt så leste jeg at du selv ikke mente det var helt optimalt for hunden i kollektivet ditt, pga dens alder og helse. Men så ser det jo kanskje ut som nå at du ikke mente det? Det var isåfall det min uttalelse var basert på. Om det ikke er optimalt hos deg nå, så ville jeg heller latt hunden bo permanent hos din mor. Med mindre den da ikke er berørt i månedsvis av at du ikke er der. Er den det så er vell ikke det alternativet noe bedre antagelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei folkens.

Malamuten; ja, jeg var nok litt upresis i den innledende beskrivelsen av situasjonen.. Han ligger ikke og stirrer på døren i flere måneder, men i noen dager - til han skjønner at jeg ikke kommer tilbake, antar jeg. Deretter har han det jo bra. Som det påpekes så tilpasser han seg godt til situasjonen. Men han er annerledes når jeg ikke er der, sier mamma. 

patricia: det var nok upresist å skrive "naturlig og greit" også. Jeg husker ikke nøyaktig hvilke ord veterinæren brukte, men det var i alle fall i de baner av at de (også her) tilpasser seg greit til å miste synet. Og jeg husker veldig spesifikt at han sa at hunden heller ikke utviklet noen psykiske problemer av det. 

I forhold til det med kollektivet, så er det i og for seg et greit lokale, med god plass, så det skulle i utgangspunktet ikke være noe i veien med arealene. 

Ellers, tusen takk for gode råd, folkens. Jeg har en åpen togbillett om et par uker, så skal jeg vurdere det, og studere Leo, nøye frem til det. Jeg tror han blir her hos meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...