Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Ganzie
 Share

Recommended Posts

Etter å ha lest litt i AN-tråden om bjeffing, så tenkte jeg at "pytt, det er verd et forsøk":whistle:

Inya er verdens snilleste, godeste hund, men du ***** for et kjeftament det er på den lille hårdotten:vegg: Jeg skylder på at hun er nordfra, de er store i kjeften:aww: (sa nordlendingen)
Eller, hun bjeffer jo kun om hun er glad eller opphisset, men hun er veldig ofte glad og/eller opphisset:aww:

For å ta noen eksempler: når jeg slipper henne løs: "vovovovovov! mens hun løper, hopper og bjeffer litt mer. Hun synes det er ekstra festlig å ta en stor sirkel rundt meg og komme bak mens hun gjør skinnutfall mot beina mine og galbjeffer. 
Om jeg slipper dem ut i hagen: et helsikes spetakkel til jeg enten tar på meg skoene og går ut, eller brøler til henne.
Om noen herjer litt inne: bjeffing.
Om hun tror noen kommer: bjeffing.
Om det faktisk kommer noen: bjeffing.
Ser hun hunder når vi er på tur: bjeffing

Helt ærlig, hun bjeffer for alt. Hun er ikke sint eller redd, hun bare måååå snakke om ting. Hele. Forbannede. Tiden!

Hvordan ville dere fått det bort? (utenom å kaldkvele bikkja, selv om det har vært vurdert et par ganger:aww:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynne ved valpestadiet? :D

Det kommer litt an på hva hun vil oppnå med det. Bjeffing ute, sporenstreks inn. Bjeffing inne kommer litt an på reaksjonene hennes og hva som betyr noe for henne, og hva som får henne til å holde opp. Timeout, alternativ oppgave (gå på plassen, evt bite i noe/apportere noe så det umuliggjør bjeffing), ut i hagen osv.

På tur ville jeg brukt sladretrening.

Men det er litt jobb. Her har vi mest bjeffing inne på døra, og en hund som tar helt av når det ringer på. Jeg jobber med det i perioder, og så gidder jeg ikke, og så... kaldkveling? Nå er bikkja 11, så jeg gir ham et par år til. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått meg bonushund som er en liten bjeffejævel og jeg har foreløbig truet med å kaste han utenfor verandaen eller å teipe igjen kjeften med gaffateip :P Og jeg har sagt at han må flytte ut hvis han så mye som tenker på å lære nykommeren å bjeffe sånn som han gjør :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en bjeffejævel som jeg for alt i verden IKKE klarer å få til å holde kjeft. 

Men han bjeffer ikke på folk ute på tur, eller på andre hunder. 
Han bjeffer fordi han blir glad, altfor glad, for ALT!

Han kan være helt rolig og stille, så kommer noen å klapper på han, og da blir han så glad at han står med rumpa til (rumpekos ftw) og bjeffer. 
Når samboer komme hjem, eller vi får folk på besøk "bjeff bjeff bjeff", når de andre hundene får oppmerksomhet og kos "bjeff bjeff bjeff". 
Hvis noen han kjenner og liker ser på han og smiler? "bjeff bjeff bjeff". 
Aldri opplevd makan til glad drittungehund før.
Det skal absolutt ingenting for å gjøre han glad, og da blir han vokal, veldig vokal. 
Når han leker? Bjeff bjeff bjeff. Når du klapper han? bjeff bjeff bjeff. 

Hva gjør han hvis du blir forbanna på han og ber han legge seg? Han legger seg og bjeffer liggende!! Fordi han er fortsatt glad.

Så tror jeg skal følge denne tråden, i håp om tips, for jeg har egentlig gitt opp. :P
Han blir 5 år i år, og oppfører seg fortsatt som den største drittungen i verden! 

Må legge inn at han ellers er en veldig omgjengelig og koselig hund. :P 
Han kan omgås alt og alle, han bjeffer ikke på unger som klapper på han (da blir han merkelig nok helt taus og rolig), han er født lydig (utenom bjeffingen, han blir så glad at han klarer ikke kontrollere seg selv). 

Det er bare litt slitsomt å måtte fortelle folk at "nei, han er ikke aggressiv eller sur på deg, han blir bare litt for glad når han får oppmerksomhet." mens han står å bjeffer de i ansiktet. (Nei, han får ikke lov til det, så jeg ber han kutte ut, eller gir han godbiter for å sitte rolig og gi meg oppmerksomhet, så kan folk ta på han da. :P )

Han er bare pratsom, veldig pratsom! 
Det er nok til at det aldri blir collie igjen her! Jeg orker ikke sånn bjeffing igjen. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...