Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund - tervueren


sniffsniff
 Share

Recommended Posts

Hei!

Tervueren-tispen min er nå blitt 1,5 år. Hun er veldig snill, rolig inne, glad i dyr og mennesker. 

Problemene oppstår på tur. Jeg har vært superkonsekvent med å ikke hilse på andre hunder når vi går i bånd, likevel blir hun fortsatt helt kokos hver gang hun får øye på en hund. Hopper, spretter, biter i båndet og er fra seg av glede. Hvis jeg ikke er våken hopper hun på forbigående mennesker også. Hun er jo bare glad, men det er ikke greit likevel. Hun holder på lenge etter at vi har passert også, så turen blir i det hele tatt ganske slitsom. Det hender at jeg klarer å holde på oppmerksomheten hennes hvis jeg har en leke, men hun girer seg fortsatt veldig opp og det er vanskelig å holde på fokuset hennes. 

Vi har gått grunnkurs, hverdagslydighet og bronsjemerket, men føler ikke at det vises så mye i hverdagen. :icon_redface: Hun er også VELDIG flink til å overse meg, og jeg blir litt lei av å konkurrere med alle de gode luktene på bakken. Får jo alltid høre at man må "gjøre seg spennende" osv, og jeg prøver virkelig! Men hun detter så raskt ut igjen.

Tror dere dette er alderen, at det vil bli bedre når hun blir ordentlig voksen? Hun ser jo så voksen ut, og er så rolig inne, så jeg glemmer nok av og til at hun fortsatt er unghund. Hva er deres erfaringer? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vil nok roe seg en del når hun blir eldre, men de fleste hunder synes at andre hunder er spennende i bånd :) Jeg ville jobbet med passeringstrening. I tillegg ville jeg jobbet mye med kontakt, siden du har gått litt kurs, regner jeg med at du har lært å trene kontakt, så nå gjelder det å bruke dette på tur.

Ta med det mye gode godbiter. Type pølser, skinke, ost, baconost tube eller annet snacks hunden din liker. Du har en rase som er veldig førerorientert og lettlært, så om du har vært flink med grunntrening vil det nok gå ganske fort.

Når du møter en hund eller folk, så trekker du deg ut til siden og jobber med kontakt. Belønn hunden både når den kikker på deg og når den kikker mot hunder/folk. Bruk gjerne klikker til dette om hun har lært det, evt. et belønningsord (bra! f.eks). Når hun begynner å bli flink til å holde fokus på deg når du trekker deg ut, så kan du begynne å gjøre det samme mens dere går. I tillegg bør du belønne når hun tar kontakt med deg når dere bare går også, for å forsterke at det lønner seg å følge med på mor. Etter hvert, når hun begynner å bli flink på dette, kan du kutte ned både på mengde godbiter og kvaliteten på disse(f.eks. gå over til å bare ha med seg tørrfôr). Belønn så ofte du må for at hun skal holde seg med deg og ikke trekke mot det hun har lyst til å hilse på.

Etter en passering ville jeg fortsatt å trent kontakt en stund, hvis hun fortsatt er veldig giret. Eventuelt kan du også gi henne et lite godbitsøk i veikanten, bare for at hun skal roe seg ned litt før dere går videre. Så du slipper hopp, sprett og biting i båndet :)

Lykke til! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to tervueren sjølv, og den unge håpefulle på 5 måna kan være slik ho også. Eg er superfokusert på turene med henne, eller så blir det tull.  Alltid godbiter i lomma, og eg bruker også sladretrening på henne. Altså, kvar gong ho ser på en hund, belønner eg henne for dette.  Fine resultatet til slutt er at ho ser på meg automatisk når ho ser på en annen hund. :-) men Sprettballen sine tips var veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
På 6.1.2018 at 3:32 PM, Sprettballen skrev:

Det vil nok roe seg en del når hun blir eldre, men de fleste hunder synes at andre hunder er spennende i bånd :) Jeg ville jobbet med passeringstrening. I tillegg ville jeg jobbet mye med kontakt, siden du har gått litt kurs, regner jeg med at du har lært å trene kontakt, så nå gjelder det å bruke dette på tur.

Ta med det mye gode godbiter. Type pølser, skinke, ost, baconost tube eller annet snacks hunden din liker. Du har en rase som er veldig førerorientert og lettlært, så om du har vært flink med grunntrening vil det nok gå ganske fort.

Når du møter en hund eller folk, så trekker du deg ut til siden og jobber med kontakt. Belønn hunden både når den kikker på deg og når den kikker mot hunder/folk. Bruk gjerne klikker til dette om hun har lært det, evt. et belønningsord (bra! f.eks). Når hun begynner å bli flink til å holde fokus på deg når du trekker deg ut, så kan du begynne å gjøre det samme mens dere går. I tillegg bør du belønne når hun tar kontakt med deg når dere bare går også, for å forsterke at det lønner seg å følge med på mor. Etter hvert, når hun begynner å bli flink på dette, kan du kutte ned både på mengde godbiter og kvaliteten på disse(f.eks. gå over til å bare ha med seg tørrfôr). Belønn så ofte du må for at hun skal holde seg med deg og ikke trekke mot det hun har lyst til å hilse på.

Etter en passering ville jeg fortsatt å trent kontakt en stund, hvis hun fortsatt er veldig giret. Eventuelt kan du også gi henne et lite godbitsøk i veikanten, bare for at hun skal roe seg ned litt før dere går videre. Så du slipper hopp, sprett og biting i båndet :)

Lykke til! 

Jeg håper virkelig det, for nå er det verre enn noen gang. Ofte går vi på veier som er så smale at det blir vanskelig å få god nok kontakt uten at hun blir fristet av de vi går forbi, men jeg får prøve å oppgradere godbitene. Kanskje det vil hjelpe å trene mer på kontakt utenom når vi møter på noen også ja. Klikkeren skal jeg ta frem igjen! 

På 6.1.2018 at 5:08 PM, Gro og Sienna skrev:

Har to tervueren sjølv, og den unge håpefulle på 5 måna kan være slik ho også. Eg er superfokusert på turene med henne, eller så blir det tull.  Alltid godbiter i lomma, og eg bruker også sladretrening på henne. Altså, kvar gong ho ser på en hund, belønner eg henne for dette.  Fine resultatet til slutt er at ho ser på meg automatisk når ho ser på en annen hund. :-) men Sprettballen sine tips var veldig bra!

Det var lurt, har hørt flere snakke om dette med sladretrening. Skal prøve meg på det fremover. Hvordan er din voksne terv, er den behagelig å gå tur med? Og husker du hvordan den var som tenåring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 22.1.2018 at 10:03 PM, sniffsniff said:

Jeg håper virkelig det, for nå er det verre enn noen gang. Ofte går vi på veier som er så smale at det blir vanskelig å få god nok kontakt uten at hun blir fristet av de vi går forbi, men jeg får prøve å oppgradere godbitene. Kanskje det vil hjelpe å trene mer på kontakt utenom når vi møter på noen også ja. Klikkeren skal jeg ta frem igjen! 

Det var lurt, har hørt flere snakke om dette med sladretrening. Skal prøve meg på det fremover. Hvordan er din voksne terv, er den behagelig å gå tur med? Og husker du hvordan den var som tenåring?

Min voksne er utrolig behagelig å gå med, går rolig og fint, og stopper nesten ikkje for å snuse en gang på turene, da må eg koble henne fri fra alt som heiter seler, da kan ho ta seg tid til å snuse. Ho har egentlig vert en enkel hund fra dag en :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...