Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Idag fikk vi vite at jeg trolig blir mamma til en liten jente  Helt surrealistisk følelse å se lille sprelle rundt der inne, turne og bevege alle bein og armer 

Idag, 32+1, er vi kvitt pustehjelpen helt  

Fine frøkna puster av seg selv og overrasker stadig ❤️

Posted Images

Skrevet
58 minutter siden, Mira2.0 skrev:

Jeg så den i går, jeg kjente meg absolutt ikke igjen. Jeg ble egentlig litt sur på det programmet. 

Jeg har ikke fått sett programmet selv ennå, hva var det du reagerte på? :) 

Guest Mira2.0
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg har ikke fått sett programmet selv ennå, hva var det du reagerte på? :) 

Det er en irrasjonell reaksjon fra meg, fullstendig klar over det. Men jeg ble truffet av at disse mammaene hadde mulighet til å ha bekymringer for ingenting, fikk ha kroppen i fred, kunne reagere på bagateller. Jeg var aldri full av glede når jeg fikk barn, hadde ikke mulighet til å være i noen «boble», osv. Som sagt, helt irrasjonelt. 

Det som programmet viser blir for meg litt langt unna min virkelighet. 

Skrevet (endret)
2 timer siden, QUEST skrev:

https://tv.nrk.no/program/NNFA30000318/mammasjokket

Noen her som har sett denne og kjenner seg igjen? :) 

Sett deler av det, og noe av det kan jeg kjenne godt igjen.. i mens andre ting ikke passer, men sånn er det jo vel hos de fleste hus og hjem, ingen er like eller opplever ting likt :) 

syntes det var ganske kjekt å se det og le litt av at jeg ikke er alene om en del sånne ting som de snakket om der, blant annet googlingen :lol: 

Endret av Krilo
Skrevet (endret)
38 minutter siden, Mira2.0 skrev:

Det er en irrasjonell reaksjon fra meg, fullstendig klar over det. Men jeg ble truffet av at disse mammaene hadde mulighet til å ha bekymringer for ingenting, fikk ha kroppen i fred, kunne reagere på bagateller. Jeg var aldri full av glede når jeg fikk barn, hadde ikke mulighet til å være i noen «boble», osv. Som sagt, helt irrasjonelt. 

Det som programmet viser blir for meg litt langt unna min virkelighet. 

Nå var hele det første året til yngste her preget av operasjoner hver 3 mnd siden han ble født til han var 1 år, og hele graviditeten gikk med til bekymringer om tiden som ventet.. pluss en artig overaskelse med alvorlig hoftefeil etter fødsel på han.. men jeg klarte fint å bekymre neg over helt tullete ting med han også, akkurat som jeg gjorde med storesøster.. boble var jeg ikke i med noen av dem, og nå har senvirkningene på det første året kicket inn og jeg er psykisk dritsliten om dagen, men likte programmet godt forde, bekynrer meg over bagateller stadig vekk og synes det egentlig er godt å se at det er vanlig selvom man ikke har barn med ekstra utfordringer i forhold til alle de glansa instabildene og snappene man stadig ser.

 

og deler av de de tar opp er jo kjempe viktig og fint at kommer frem i lyset, blant annet fødseldepresjon.. og hun som fikk ekstea oppfølging i graviditeten pga av fortige svangerskap som måtte avbrytes, viktig at slike sider også kommer frem i lysey og er nok med på å gjøre at andre har lettere for å oppsøke hjelp.

Endret av Krilo
Skrevet

Tror jeg må se den, for jeg bekymrer meg alltid over bagateller - bare er sånn :lol:  

Men jeg opplevde aldri noe "sjokk" egentlig, det var veldig som forventet. Kan ha noe med at jeg har jobbet med barn? Vet ikke. 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tror jeg må se den, for jeg bekymrer meg alltid over bagateller - bare er sånn :lol:  

Men jeg opplevde aldri noe "sjokk" egentlig, det var veldig som forventet. Kan ha noe med at jeg har jobbet med barn? Vet ikke. 

 

Kronisk bagtell bekymrer her også :P 

 

vil heller ikke si jeg opplevde det daglige som noe sjokk sånn sett, men noen ting ble ikke helt som jeg så for meg fordet :) og er noen ting jeg gjerne skulle vist om på forhånd at er helt naturlig og at andre ting man gjerne ser i sosialemedier rundt om ikke er det :P 

  • Like 1
Skrevet
Just now, Krilo said:

Kronisk bagtell bekymrer her også :P 

 

vil heller ikke si jeg opplevde det daglige som noe sjokk sånn sett, men noen ting ble ikke helt som jeg så for meg fordet :) og er noen ting jeg gjerne skulle vist om på forhånd at er helt naturlig og at andre ting man gjerne ser i sosialemedier rundt om ikke er det :P 

Godt vi er flere :lol: Tror muligens det finnes diagnoser for slikt *fnis* 

Vant med at ting ikke blir som man ser for seg :lol:  Her var det endel ting "rundt" som ødela, med helsa mi og litt sånt. + Kollik og kroniske søvnvansker på henne.  Så ting ble jo ikke helt som man håpet, men sånn er det nå alltid. :) 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Godt vi er flere :lol: Tror muligens det finnes diagnoser for slikt *fnis* 

Vant med at ting ikke blir som man ser for seg :lol:  Her var det endel ting "rundt" som ødela, med helsa mi og litt sånt. + Kollik og kroniske søvnvansker på henne.  Så ting ble jo ikke helt som man håpet, men sånn er det nå alltid. :) 

Jupp, helsesøster sa faktisk til meg i starten med Henrik at det var godt å se at jeg kunne bekymre meg for bagateller også å ikke bare bli helt altoppslukt i det vi hadde i vente med han :)  Og ene psykologen jeg pratet litt med tidligere sa også at, i hvertfall i mitt tilfelle, så var det en form for å få kontroll på når det var ting man ikke kunne kontrollere som også tok plass i tankene..

Beste tipset mitt til vordende foreldre er å prøve å henge med i svingene for ingen dager er like, de går opp og ned :P 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, QUEST skrev:

Jeg har ikke fått sett programmet selv ennå, hva var det du reagerte på? :) 

Jeg ser det nå, bare sett 6 minutter, og jeg blir helt stressa av å se på :blink:

Foreløpig ikke så mye jeg kjenner meg igjen i, men vet ikke om jeg orker å se ferdig.

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Jeg ser det nå, bare sett 6 minutter, og jeg blir helt stressa av å se på :blink:

Foreløpig ikke så mye jeg kjenner meg igjen i, men vet ikke om jeg orker å se ferdig.

Hun første er på en måte hun som kan virke litt overfladisk og mye, men hun er innom litt gode poeng i forhold til forventningspress og selvbilde som småbarnsforeldre i dagens samfunn, synes jeg, kommer to til litt senere med mer alvrolig historikk, avbrytt svangerskap grunnet halvt hjerte og tankene hun hadde i neste graviditet og hun andre med fødseldepresjon med 2 av 3 barn..dette er jo gjerne ting som ikke er så synlig i hverdagen når man ser og hører små glimt her og der, men desto viktigere at man har fokus på rundt om også..

Endret av Krilo
  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev:

Hun første er på en måte hun som kan virke litt overfladisk og mye, men hun er innom litt gode poeng i forhold til forventningspress og selvbilde som småbarnsforeldre i dagens samfunn, synes jeg, kommer to til litt senere med mer alvrolig historikk, avbrytt svangerskap grunnet halvt hjerte og tankene hun hadde i neste graviditet og hun andre med fødseldepresjon med 2 av 3 barn..dette er jo gjerne ting som ikke er så synlig i hverdagen når man ser og hører små glimt her og der, men desto viktigere at man har fokus på rundt om også..

Ja, hun fra Rogaland kjenner jeg meg litt mer igjen i. Jeg hadde tett oppfølging i begge svangerskapene, med mange ultralyder og samtaler med jordmor. Trodde ikke helt det skulle gå bra, før ungene var ute.

Dette med kroppspress har jeg ikke kjent på, kanskje fordi jeg er mer voksen og trygg på meg selv. 

Kjenner meg også litt igjen i dette med fødselsdepresjon. Vet ikke om jeg hadde dette, men jeg synes iallefall spedbarnstida var veldig tøff, jeg gråt mye, og synes ikke det var så fantastisk som det virket som andre folk mente. 

  • Like 1
Skrevet

:lol: Nå har jeg sett den! Og må vel inrømme at jeg kjente meg igjen i mye. Spesielt det med å ikke tørre å tro at det går bra før man har babyen i armene. 

 

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Du skal føde før meg altså @Annik!!

Det skal jeg. For alle oss fire sin del :ahappy:

Foreløpig lite som skjer her enda. Sitter i lekeparken med Karoline akkurat nå, og jeg kan ikke akkurat si at jeg merker så mye til at jeg faktisk er på overtid :P

Skrevet
30 minutter siden, Annik skrev:

Det skal jeg. For alle oss fire sin del :ahappy:

Foreløpig lite som skjer her enda. Sitter i lekeparken med Karoline akkurat nå, og jeg kan ikke akkurat si at jeg merker så mye til at jeg faktisk er på overtid :P

Det gjorde ikke jeg heller selvom jeg gikk å lakk fostervann ? 

Skrevet
2 timer siden, Annik skrev:

Det skal jeg. For alle oss fire sin del :ahappy:

Foreløpig lite som skjer her enda. Sitter i lekeparken med Karoline akkurat nå, og jeg kan ikke akkurat si at jeg merker så mye til at jeg faktisk er på overtid :P

Planer om å ruge i fred en stund jeg :P 

Skrevet
Akkurat nå, Absolute Entertainer skrev:
Oppdatering: 
 
Da var man ferdig med drypp. 48 timer siden første lungemodning. Så da satser vi på at lite skjer den kommende tiden ;)
 
Klart oss 3 døgn nå etter første rie, frøkna og jeg ❤️

Heier på dere? 

  • Like 1
Skrevet
20 timer siden, Absolute Entertainer skrev:
Oppdatering: 
 
Da var man ferdig med drypp. 48 timer siden første lungemodning. Så da satser vi på at lite skjer den kommende tiden ;)
 
Klart oss 3 døgn nå etter første rie, frøkna og jeg ❤️

Heia heia! Hver dag teller, men du skal jo ruge lenge ennå :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Tre dager på overtid, så fikk hun det plutselig travelt, gitt :P Hun skulle ut. Og hun skulle ut NÅ :aww:

2910 gr og 50 cm :wub:

 

5FCA54BB-560F-4476-9FEF-EEF46ADFA05A.jpeg

Gratulerer? håper fødselen gikk bra selv med dårlig tid?

  • Thanks 1
Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

Gratulerer? håper fødselen gikk bra selv med dårlig tid?

Jeg var i fin form med en gang etterpå, og ble bare sydd et par sting denne gangen. Så jeg sier meg fornøyd, selv om jeg gjerne skulle hatt noe smertelindring under fødselen :ahappy:

Har noen sinnsyke etterrier, og sliter litt med å finne en dose smertestillende som gjør at jeg får slappe av nå når kroppen ikke er like full av adrenalin og andre slike greier. Men satser på at det ordner seg :P

Skrevet
Akkurat nå, Annik skrev:

Jeg var i fin form med en gang etterpå, og ble bare sydd et par sting denne gangen. Så jeg sier meg fornøyd, selv om jeg gjerne skulle hatt noe smertelindring under fødselen :ahappy:

Har noen sinnsyke etterrier, og sliter litt med å finne en dose smertestillende som gjør at jeg får slappe av nå når kroppen ikke er like full av adrenalin og andre slike greier. Men satser på at det ordner seg :P

Så bra? husker de etterriene ja? for meg som tok ks var det nesten det værste (fram til de trappet ned smertestillende da?)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...