Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer pelsstell? -puddel og wheaten


Recommended Posts

Skrevet
8 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor vi alltid må diskutere de få ekstrem-tilfellene, fremfor det som er vanlig/normalen. For ja, jeg veit og om en og annen ekstrem oppdretter/utstiller som ikke vil gå turer i skogen og ikke vil ha for mye muskler på hundene sine og ikke syns de bør leke sammen osv, men det er en og annen. Normalen, gjennomsnittet, har hunder som går turer i skog og mark, som herjer og leker og løper med resten av flokken, der forskjellen på pelsrase og ikke-pelsrase går på at bikkjene i pelsrasen stelles oftere (og for å være ærlig, så syns jeg jo ofte at ikke-pelsrasene bør stelles oftere enn de bør - at de ikke ser møkkete ut betyr ikke at de ikke er møkkete), og at denne halvmeter høye toppen du sliter sånn med settes opp i strikker. Samtlige puddelfolk jeg kjenner går turer med sine pudler på akkurat samme måte som enhver annen hundeeier jeg kjenner. 

Med de kriteriene der, ville det ikke finnes pelsstell-raser i det hele tatt. 

:lol: Jeg finner det svært ironisk at du gjerne kastrerer hundene dine fordi det er enklest for deg, men syns det er problematisk å barbere bort hår. Jeg sliter med å ta det alvorlig, for å være helt ærlig. 

Jeg tror vi er litt uenige om antallet hunder som lever begrensede liv fordi eier er redd for pels/for mye muskler o.s.v. Akkurat den biten kan vi jo diskutere i det evinnelig uten å bli enige , for enkelhets skyld kan man jo si at det er galt , uansett eksakt hvor mange hunder det dreier seg om. 

Ad 'møkkete hunder' . Det fiinnes hunder som ikke behøver noe annet pelstell enn børsting  i den verste røytinga. De behøver slett ikke bades for å både lukte godt( og her er jeg veldig var!) og kjennes rene ut, når man tar på dem. Jeg har noen slike :) Når det er sagt, så finnes det absolutt raser som trenger  bading for å være 'hushavende' ( knappest da heller men det er en annen sak..) puddel hører inn under disse, jeg syns personlig ikke de lukter godt, hvis det blir for lenge mellom hver gang. 

Nja, jeg er ikke så sikker på det..det spørs vel HVOR man la lista da :) 

 

Helt ærlig, jeg har sitti og venta på den! :P Så merkelig det enn kan høres, så er jeg ingen tilhenger av kastrering og det er ingen 'quick fix' i mine øyne. Kastrering er ikke uproblematisk og jeg er ikke i tvil om at en del av de hundene som blir kastrert burde ha sluppet, av flere grunner. Jeg er egentlig et 'hannhundmenneske' men hvis jeg går til det skritt å kjøpe en valp av 'ny' rase( hvis jeg finner en da....) så må det bli tispe. Jeg klarer ikke å 'forsvare' for meg selv å kjøpe en valp med den hensikt å kastrere den, det er unødvendig, rett og slett.

Mine nåværende hannhunder er alle omplasseringshunder. Noen har jeg fått kastrert selv og noen var allerede kastrerte da jeg fikk dem. Gjett hvorfor de som var kastrerte ble kastrerte? Jo, det var pga markering inne det.. Hvilket er et STORT problem på ikke helt få raser og nettopp av hensyn til hundene først og fremst, noe som burde vært tatt tak i, i avlen! Ikke helt få hunder hadde sluppet kastrering, bare av den grunn.. Kastrering kan forøvrig hjelpe på, det behøver ikke å gjøre det..

De jeg har kastrert 'selv' har ikke blitt kastrert av bekvemmelighetsgrunner for egen del. Ett par av de var helt fjerne komplette og tok mildest talt helt av når det var løpetid. Slitsomt ja men fremdeles ikke den reelle årsaken til kastrering. Jeg har som kjent tisper også og dessverre har de ikke løpetid helt samtidig. Det betyr at enten hanner eller tisper måtte tilbringe ikke en ubetydelig del tid i enten bur eller være innestengt på ett rom. Jeg er sterk motstander av bur og det er prøvd her også mtp løpetid, vel..jeg er ingen mindre motstander av bur etter slik erfaring og det å bli utestengt fra oss , på et rom med lukket dør, det trives mine hunder svært dårlig med..

Forskjellen på å kjøpe en valp, der det antagelig er flere interessenter og å overta en omplasseringshund er ikke helt ubetydelig i mine øyne.. Det er nemlig slett ikke alle omplasseringshunder som har flere egnede interessenter i kø.. Så da blir det litt 'pest eller kolera' da..skal man la hunden beholde ballene og enten ikke bli omplassert eller havne hos feil eier eller skal man kastrere? 

For egen del handler det ikke om bekvemmelighet først og fremst..jeg har hatt en hund som spiste meg ut av huset og ble omplassert nettopp av den grunn, ( spiste istykker 'alt' av tekstiler også grisedyrt undertøy...) Hadde det ikke vært for at den angjeldende hunden ikke bare holdt seg til tekstiler men også prøvde å 'spise' opp en annen hund i huset, så hadde den hunden vært her fremdeles, selv om det skal sies at den tekstiltyggingen, medførte betydelige ulemper..

Skrevet
Just now, QUEST said:

Jeg tror vi er litt uenige om antallet hunder som lever begrensede liv fordi eier er redd for pels/for mye muskler o.s.v. Akkurat den biten kan vi jo diskutere i det evinnelig uten å bli enige , for enkelhets skyld kan man jo si at det er galt , uansett eksakt hvor mange hunder det dreier seg om. 

Jeg uttaler meg om det miljøet jeg er i og kjenner, og blant dem er det ingen som holder hund på den måten du beskriver - heldigvis. 

Just now, QUEST said:

Ad 'møkkete hunder' . Det fiinnes hunder som ikke behøver noe annet pelstell enn børsting  i den verste røytinga. De behøver slett ikke bades for å både lukte godt( og her er jeg veldig var!) og kjennes rene ut, når man tar på dem. Jeg har noen slike :) Når det er sagt, så finnes det absolutt raser som trenger  bading for å være 'hushavende' ( knappest da heller men det er en annen sak..) puddel hører inn under disse, jeg syns personlig ikke de lukter godt, hvis det blir for lenge mellom hver gang. 

Jeg veit, jeg har hatt et par sånne sjøl. Men det er flere av de som går for å være "selvrensende" som slettes ikke er det, og samtlige korthårshunder jeg har kjent har trengt bad forholdsvis ofte for å ikke bli feite og gule og ekle i pelsen, selv om eiere av de rasene mener at bikkja deres ikke trenger mer stell. 

Pudler stinker om det går for langt mellom badene - og hva som er for langt er forskjellig fra puddel til puddel. Ali f.eks må bades oftere enn Leah, fordi hennes pels er myk, blir feit og lukter fortere enn Leahs gjør. Men det er jo det man får i stedet for røyting - bikkjer som trenger stell oftere. Selv om man ideelt sett skulle hatt en hund som ikke trengte klipping, ikke trengte å bades så ofte, ikke trengte å børstes noe særlig og ikke røyter, men en sånn hund finnes ikke. 

Just now, QUEST said:

Nja, jeg er ikke så sikker på det..det spørs vel HVOR man la lista da :) 

Alle pelsstellraser trenger å få stelt pelsen sin, det er derfor det heter pelsstellraser :P 

Just now, QUEST said:

Helt ærlig, jeg har sitti og venta på den! :P Så merkelig det enn kan høres, så er jeg ingen tilhenger av kastrering og det er ingen 'quick fix' i mine øyne. Kastrering er ikke uproblematisk og jeg er ikke i tvil om at en del av de hundene som blir kastrert burde ha sluppet, av flere grunner. Jeg er egentlig et 'hannhundmenneske' men hvis jeg går til det skritt å kjøpe en valp av 'ny' rase( hvis jeg finner en da....) så må det bli tispe. Jeg klarer ikke å 'forsvare' for meg selv å kjøpe en valp med den hensikt å kastrere den, det er unødvendig, rett og slett.

Mine nåværende hannhunder er alle omplasseringshunder. Noen har jeg fått kastrert selv og noen var allerede kastrerte da jeg fikk dem. Gjett hvorfor de som var kastrerte ble kastrerte? Jo, det var pga markering inne det.. Hvilket er et STORT problem på ikke helt få raser og nettopp av hensyn til hundene først og fremst, noe som burde vært tatt tak i, i avlen! Ikke helt få hunder hadde sluppet kastrering, bare av den grunn.. Kastrering kan forøvrig hjelpe på, det behøver ikke å gjøre det..

Den burde kommet før, med tanke på hvor kjapt du drar inn det i uhell-tråder at f.eks jeg mener at det er forholdsvis uproblematisk å ha intakte tisper og hanner i hus :P Kastrering for markering fungerer vel bare om hannen er ung og ikke har gjort det til en vane å pisse på alt enda? Uansett - det er vel så OT som vi får kommet. 

Jeg tror ikke egentlig jeg gidder å diskutere puddel og utseende og stell mer, så jeg avslutter med dette; all kritikk jeg har sett av pudler, går på klippinga. Den er jålete, puddeleiere er overfladiske, det er ikke pyntedokker osv. Hvilket jeg syns er ****** ironisk, for det er ikke mindre overfladisk å mislike en rase basert kun på hvordan den klippes. Det er så hyklersk at jeg får krupp av det. 

Det er greit for meg at folk ikke liker pudler, det er greit for meg at folk syns pudler er stygge - da er det bare å ikke skaffe seg en puddel, liksom. Men å beskylde et rasemiljø for å bare bry som om eksteriør og utseendet når kritikken går bare på utseendet selv, det er idiotisk. Skal man ikke like pudler, burde man ikke like de fordi de er for aktive, har for høy jaktlyst, at de er for avhengig av folka sine, at de kan generere støy særlig under lek, men også ellers, at de kan være småspiste eller at de er for klovnete og barnslige. Men at de ikke har barter? Sorry, det er for overfladisk, selv for en puddeleier. 

Skrevet

Da legger vi den ballen død, og går tilbake til topic. 
Dersom dere ønsker å diskutere dette videre, må dere gjerne lage en ny tråd om emnet :)

Moderator Kaja 

Skrevet
6 timer siden, QUEST skrev:

Som jeg oppfatter det så er det jo ikke rasen i seg selv TS ikke liker, hen reagerer på lengde/formklipp av pelsen. 

Jepp, du forstår rett. Jeg vet at ikke puddel og wheaten går for det samme. Jeg liker det jeg leser om begge rasene, gemytt-messig blant annet. Jeg har tro på at puddel er en fin rase å ha i hus. Men man skal jo helst like hele hunden, derfor lurte jeg på om puddelen har det greit med å ikke bli frisert og stæsja. Beklager dårlig formulert spørsmål.

Takk for alle innspill!

Skrevet
50 minutes ago, Håp said:

Jepp, du forstår rett. Jeg vet at ikke puddel og wheaten går for det samme. Jeg liker det jeg leser om begge rasene, gemytt-messig blant annet. Jeg har tro på at puddel er en fin rase å ha i hus. Men man skal jo helst like hele hunden, derfor lurte jeg på om puddelen har det greit med å ikke bli frisert og stæsja. Beklager dårlig formulert spørsmål.

Takk for alle innspill!

Min puddel blir ikke mye frisert og stæsja. Hun klippes ned. Og er ellers bruks-og familiehund. 

Tror hun syns det er helt greit :D 

Skrevet

Jeg har puddel nå; en stor og en mellom, og har hatt wheaten tidligere. Tisper alle sammen. Jeg kan jo bare uttale meg om de individene jeg har hatt, men tror de er/ var ganske rasetypiske. Alle tre veldig glade og lykkelige hunder, glade i mennesker (mellompuddelen likevel aller mest og i absolutt alle, både kjente og ukjente, store og små), medgjørlige og greie hunder. Selv om wheatenterrieren var litt mer «tunghørt» når det passet henne. Jeg har alltid hatt forholdsvis kort pels på alle hundene, men synes pelsstellet var vesentlig mer krevende på wheatenterrieren, som for øvrig hadde pels av amerikansk type. Pelsen var myk og floket seg veldig lett, og flokene kunne være vanskelige å få ut. Storpuddelen har svart pels som stålull, og er enkel å børste gjennom. Mellompuddelen har fortsatt myk valpepels, men likevel med mindre floker enn wheatenpelsen. Klipping foregår dels med maskin og dels med saks, og så lenge en ikke skal stille ut og ellers kan leve med en uperfekt klipp, går det fint an å ta dette selv. Og en lærer jo også etterhvert. Jeg var forresten på et klippekurs da wheatenterrieren var liten, og hadde stor nytte av det. Den største forskjellen på wheaten og puddel, slik jeg har opplevd det, er at wheatenterrieren var en del «tøffere» en pudelene, både at hun tålte mer bråk og støy rundt seg uten å bli urolig (noe som var perfekt i en periode da det var mye unger inn og ut av huset), men også at hun var skarpere i møte med enkelte andre hunder, særlig tisper. Pudelene oppleves som mildere, og at de foretrekker harmoni og fred i huset. Høylytt søskenkrangling gir grunn til å luske seg vekk til et roligere sted i huset. Nydelige hunder alle sammen, men det var først og fremst pelsstellet som gjorde at jeg ikke gikk for en ny wheaten.

Skrevet

Jeg har min første puddel nå, han er bare 4 måneder så har ikke så mye erfaring enda.

Siden 2008 har jeg ønsket meg puddel, men har hele tiden stoppet meg selv fordi jeg har vært redd for pelsstellet. I sommer diskuterte jeg mye frem og tilbake om pelsen til puddelen var noe jeg ønsket å forplikte meg til. Og svaret ble ja, åpenlyst siden jeg har en liten puddelgutt i huset.

Personlig så syntes jeg det er koselig å puttle på med pelsen, det hadde jeg ikke trodd. Jeg børster hver dag mens jeg ser på tv :) også vasker, blåser og barberer jeg en gang i uken (hver halvannen uke). Vet ikke om dette er normalt for puddelfolk eller mye, men syntes det er fint å bli vandt og trygg med pelsstellet. Vi skal jo begge finne ut av hvordan ting fungerer og hvordan vi best kommunisere om å få en hyggelig rutine sammen :)

Jeg syntes ikke det har vært skummelt å barbere ansikt og poter. Men jeg så veldig mye på pelsstell videoer på YouTube på forhånd. Også kjøpte ejg meg en liten barbermaskin til det formålet, så da føles det litt tryggere syntes jeg. Men kan definitivt anbefale YouTube!

Men skal lett innrømme at jeg testet barbermaskinen på mine egne armer og bein før jeg hadde den nær valpen :lol: måtte vite hvordan den kjentes ut før jeg skulle prøve meg på en ekte hund :lol:

Det er mange som har puddel som ikke har puddlene sine i standard barbert ansikt :) det velger man helt selv. Jeg personlig liker dem best når de er barbert i ansiktet, men det er ingen regler som sier de må være det.

La til:

Jeg sliter forøvrig med helsen, noe som gjør at jeg har tenkt mye igjennom dette med når jeg har dårlige perioder og hva man gjør med pelsen da. Jeg har funnet ut at endten så barberer jeg helt ned selv, eller så får jeg bruke hundefrisør :)

  • Like 1
Skrevet

Min puddel er nå kortklipt med samme lengde over hele seg. Ingen videre planer om utstilling, så da er det greit å ha henne i en sporty klipp som ikke krever så mye pelsstell i det daglige.

  • Like 2
  • 10 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...