Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase...valgets kval. Gr.10/mynder


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Turkameraten vår  

Inni bananskall, i kjøleskapet , på alle klær , alle møbler , oppi alle kjøkkenredskaper, i all mat . Alle tekstiler må matche hunden   De røyter noe alldeles forferdelig når de kler av seg men noe er

Som sagt, rasen har sine helseproblemer fra både ulvehund og greyhounds, og selv om rasen kan regnes som en frisk en (lite kroniske sykdommer), så er de få sykdommene som rasen kan få veldig dødelige.

Posted Images

1 time siden, yurij skrev:

Er det hjortehund du vil ha så gå for det vel? http://www.myndeklubben.dk/aktuelt/sundhed/pic/ScotVC.pdf  Gamle tall men allikevel fin oversikt fra Agria. 

Takk :) Interessant og dessverre underbygger tallene her min skepsis.. :/ 

Her er tallene fra Koiranet; https://jalostus.kennelliitto.fi/frmTerveystilastot.aspx?R=164&Lang=sv

Heller ikke disse er  helt optimistiske syns jeg.

1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg har møtt på skotske hjortehunder på utstilling, samme dyrene og eierne flere ganger, og jeg har ingenting negativt å si om disse.. 

 

Som sagt, jeg har hatt lyst på rasen i årevis og mitt inntrykk er som ditt men det er helsebiten som jeg er skeptisk til.

Tillegg; fant denne da jeg søkte litt på nett etter helse. Vet ikke hvor seriøs denne siden kan sies å være men den referer bl.a til raseklubbs helseundersøkelse. 

http://www.yourpurebredpuppy.com/health/scottishdeerhounds.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Det popper jo innimellom opp kull med hjortis/ borzoi . Utrolig pene kule hunder.. 

'Popper opp'? Som i planlagt kryss? 

 

Innbiller meg at det var en eller flere medlemmer her på Sonen , i alle fall tidligere med hjortehund? Jeg prøvde en rasetråd for en stund tilbake siden men det var ingen respons, så de er kanskje ikke her lengre? 

@Taz? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Uhell , enn så lenge men hun ene som hadde kull skal fortsette å krysse for og forbedre helsen til hjortehundene :/  Eget prosjekt altså....   

 

Hvor befinner disse seg hen, i Norge? :) Nå var det jo i utgangspunktet en renraset hjortehund jeg hadde i tankene men.. At noen finner det nødvendig å foreta kryssninger for å forbedre helsen på en rase, sier jo litt syns jeg. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Der har du et godt poeng! Det er jo nemlig akkurat det.. 'bra og dårlig' kommer jo veldig an på ikke bare  hva man selv liker/foretrekker/godtar men også i høy grad av hva man faktisk er vant med.. :) Akkurat det gjør jo at det til tider kan være vanskelig å ta eiere/ oppdretteres beskrivelser for en rase for 'god fisk'. Ikke nødvendigvis fordi eier/oppdretter prøver å glorifisere sin rase men fordi de ut fra sin erfaring syns at rase X er bra med tanke på tidligere erfaring med rase Y.. 

For å ta et enkelt eksempel; for meg er det en selvfølge at man kan kaste mat/godbiter ned på gulvet til hundene, uten at det skjer noe som helst annet enn at hundene prøver å være først ute. For mange andre ville vel noe slikt være utenkelig og ikke engang noe de tenker på som et problem. Jeg vil altså ikke ha hunder med en type ressursforsvar som er med på å betale dyrlegens regninger..

Ikke sant, eller omvent. For meg som har hatt alt annet enn mynder før, så var overgangen til en litt forsiktig salukivalp ganske stor. Spesielt etter å ha hatt en klin gæern riesen og like klin gæern basenji, med masse klovnefakter, valpefakter, valpebiting, hurramegrundt og tjo og hei. :lol:  Mens salukivalpen var peace and love, og litt "Ludvig"  i fremferden sin, altforlange bein og i det heletatt, selv om det ikke manglet meninger så hadde han en helt annen måte å være på enn mine foregående valper. Derfor jeg sier han er en bra saluki, men en j*vlig dårlig riesen. Dvs var. Nå er han en ganske respektabel herremann med meninger som er en riesen verdig. Men han har ikke helt tyngden til å stå for meningene sine på samme måte som en riesen. Og det skal han strengt tatt ikke ha heller. 

 

Matforsvar er vel mer individuelt enn rasebetinget? Eller? Selv gutta mine som ikke er spesielt bestisser inne, barker ikke sammen over sånt. Matforsvar, som i "hold deg unna min mat!" er helt greit her i huset, men er ikke lov å forsvare ting man ikke spiser på. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Raksha skrev:

Matforsvar er vel mer individuelt enn rasebetinget? Eller? Selv gutta mine som ikke er spesielt bestisser inne, barker ikke sammen over sånt. Matforsvar, som i "hold deg unna min mat!" er helt greit her i huset, men er ikke lov å forsvare ting man ikke spiser på. 

Tja..jeg tror det er litt både og.. Enkelte raser har nok noe større sannsynlighet for å utvikle ressursforsvar enn andre. For en god del år siden så var det visstnok visse linjer på bullmastiff her til lands, der tispa ikke kunne være sammen med hvalpene når de begynte å gå.. Kom de bortil matskåla til tispa, så kunne hun finne på å knerte sine egne hvalper.. Slikt er jo mildest tatt ikke normalt og en får håpe at slikt ikke forekommer lengre. 

Nå er det jo ikke så å forstå at jeg mener at alt ressursforsvar er unormalt eller uønsket, på ingen måte. Mine sier også ifra om noen ( andre hunder) prøver å ta bein/godbit fra dem men det utvikler seg ikke til slosskamper med skader. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En i «nabolaget» (ca 1 km fra huset mitt, traff dem ofte på tur) her hadde flere skotske hjortejunder over flere år. Ingen av demvar problematiske i møte m andre hunder. Rasen, iflg eieren, slet m hjertet, og ene hennes hadde behandlingstrengende hjertesvikt fra rundt 4-5- års alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, enna skrev:

En i «nabolaget» (ca 1 km fra huset mitt, traff dem ofte på tur) her hadde flere skotske hjortejunder over flere år. Ingen av demvar problematiske i møte m andre hunder. Rasen, iflg eieren, slet m hjertet, og ene hennes hadde behandlingstrengende hjertesvikt fra rundt 4-5- års alder.

Ja, det er akkurat det.. Rasen har vært på ønskelista i mange år og er i mine øyne en perfekte hund på mange måter. Bare så synd at helsebiten fullstendig gruser drømmen. Skal man stole på en av linkene som jeg la ved lenger opp, så kan man bare regne med at 1av 4 oppnår 10 års alder!  Hvilket er helt hinsides etter min mening, da rasen ikke har et eksteriør som burde tilsi skral helse/kort forventet levetid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, QUEST skrev:

Hvor befinner disse seg hen, i Norge? :) Nå var det jo i utgangspunktet en renraset hjortehund jeg hadde i tankene men.. At noen finner det nødvendig å foreta kryssninger for å forbedre helsen på en rase, sier jo litt syns jeg. :/ 

Sverige. Et par valper er i Norge fra hvert sitt kull og to forskjellige oppdrettere.  En liten ulvehundtispe da? Der har du jo en klubb som tar grep med tanke på helse og levealder. Skulle ønske noen andre raser fulgte dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Sverige. Et par valper er i Norge fra hvert sitt kull og to forskjellige oppdrettere.  En liten ulvehundtispe da? Der har du jo en klubb som tar grep med tanke på helse og levealder. Skulle ønske noen andre raser fulgte dem. 

Takk :) Hvordan ser  disse krysshundene ut? Du skulle vel ikke ha bilder? 

Jeg har vært inne på tanken men jeg syns generellt at IU er for tunge og så skal de jo nappes.. Ellers ære være for at noen tar grep mtp helse! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hjortehund ja. :)
Og ikke skal de nappes heller, kun litt på hodet, og ørene. 

Edit: 

Uten å ha faktisk lest hele tråden, så ville jeg nok ikke valgt en borzoi/hjortehund miks hvis man ikke vil ha jaktinstinktet til en Borzoi. 
Jeg vil si at hjortehunden er blant de myndene med minst jaktinstinkt generelt, og var en av grunnen til at JEG valgte hjortehund. 
Rasen er rolig, bedagelig, lite jaktinstinkt, og temmelig myke i temperamentet, så hvis det er det man vil ha, ikke gå for en miks. :P 
Temmelig lite pelsstell også, noe jeg regner med forandrer seg hvis man blander inn en Borzoi.

Hvis det er noe du lurer på, så er det bare til å spørre. Tuppa mi blir 6 år i år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, QUEST said:

Ja, det er akkurat det.. Rasen har vært på ønskelista i mange år og er i mine øyne en perfekte hund på mange måter. Bare så synd at helsebiten fullstendig gruser drømmen. Skal man stole på en av linkene som jeg la ved lenger opp, så kan man bare regne med at 1av 4 oppnår 10 års alder!  Hvilket er helt hinsides etter min mening, da rasen ikke har et eksteriør som burde tilsi skral helse/kort forventet levetid. 

Skral helse kommer vel først fremst fra at det både er greyhounds og ulvehund i rasen, så da lider jo rasen av typiske sykdommer fra begge rasene. 
Hjerteproblemer, lungebetennelse (dype lunger) og beinkreft er de på topp listen over hva som dreper en hjortehund.
Men 1 av 4 er vel litt overdrevent? Gjennomsnittsalder på rasen er 9-10 år. Så dvs flere enn 1 av 4 blir 10 år.

Liver shunt kan man teste for, blodsykdommen kan man teste for, og hjertet blir også sjekket. 

Så skal jeg ikke si at hjortehunden er den sunneste rasen, langt ifra, men den er heller ikke den verste, og har en høyere gjennomsnittsalder enn Ulvehunden.
Men den er ikke en av de verste rasene heller.
Det er bedre å lese RAS fra norske og svenske hjortehundklubben for å finne ut hvordan tilstanden er, enn å finne en utenlandsk link.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Taz skrev:

Skral helse kommer vel først fremst fra at det både er greyhounds og ulvehund i rasen, så da lider jo rasen av typiske sykdommer fra begge rasene. 
Hjerteproblemer, lungebetennelse (dype lunger) og beinkreft er de på topp listen over hva som dreper en hjortehund.
Men 1 av 4 er vel litt overdrevent? Gjennomsnittsalder på rasen er 9-10 år. Så dvs flere enn 1 av 4 blir 10 år.

Liver shunt kan man teste for, blodsykdommen kan man teste for, og hjertet blir også sjekket. 

Så skal jeg ikke si at hjortehunden er den sunneste rasen, langt ifra, men den er heller ikke den verste, og har en høyere gjennomsnittsalder enn Ulvehunden.
Men den er ikke en av de verste rasene heller.
Det er bedre å lese RAS fra norske og svenske hjortehundklubben for å finne ut hvordan tilstanden er, enn å finne en utenlandsk link.

Er det mange som sjekker hjertet før avl? Gentester? I Norge og Sverige.? Tallene hos Myndeklubben.dk er fra Agria og fra Finland er jo litt mere relevant enn å "finne en link fra utlandet" . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, yurij said:

Er det mange som sjekker hjertet før avl? Gentester? I Norge og Sverige.? Tallene hos Myndeklubben.dk er fra Agria og fra Finland er jo litt mere relevant enn å "finne en link fra utlandet" . 

Mente ikke din link fra Agria, men trådstarters link. Den fra purebredpuppydog. 

Edit: 
Men du har rett, det er ikke mange som sjekker hjertet med UL etc før avl, kun vanlig hjertesjekk som veterinær gjør under vanlig helsesjekk, jeg var sikker på at jeg hadde lest det i min tid når jeg kjøpte Minion. Men vanligst er liver shunt og blodsykdommen.
Jeg har sjekket Minion sitt hjerte, og når jeg forhørte meg rundt angående det, så var ikke hjerteproblemer så vanlig på rasen, men noe som ofte påvirket de største hannhundene. 
Minion er ei lita tispe, veldig nett i kroppen.

Ifølge svenske RAS så har 14% av rasen hjertelidelse, og en annen undersøkelse var nede på 6%.
Hos tispene var gjennomsnittsalderen for hjertefeil 8 år, og 10% av tisper fikk hjertefeil. 
Alderen sank, og prosenten gikk opp hos hannhunder, spesielt store hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2. januar 2018 at 10:16 AM, yurij skrev:

Er det hjortehund du vil ha så gå for det vel? http://www.myndeklubben.dk/aktuelt/sundhed/pic/ScotVC.pdf  Gamle tall men allikevel fin oversikt fra Agria. Siden Podenco ibicenco var absolutt nei - hvorfor?

Glemte å svare på podenco. Tja, nah.. :P For å begynne med det overfladiske først..må bare innrømme at eksteriøret aldri har tiltalt meg..de strihårede går til nød an.. Viktigere er dog det som er 'inne' i rasen. Husker jeg ikke helt feil er det ganske mye lyd i dem? Siden rasen aldri har fanget min interesse, har jeg ikke fulgt særlig med på dem. Hvordan er det med omgjengeligheten mht andre hunder f.eks? Har de ikke et relativt sterkt jaktinstinkt, selv til mynde å være? ( nåja, de er jo i gr.5 nå..) 

1 time siden, Taz skrev:

Skral helse kommer vel først fremst fra at det både er greyhounds og ulvehund i rasen, så da lider jo rasen av typiske sykdommer fra begge rasene. 
Hjerteproblemer, lungebetennelse (dype lunger) og beinkreft er de på topp listen over hva som dreper en hjortehund.
Men 1 av 4 er vel litt overdrevent? Gjennomsnittsalder på rasen er 9-10 år. Så dvs flere enn 1 av 4 blir 10 år.

Liver shunt kan man teste for, blodsykdommen kan man teste for, og hjertet blir også sjekket. 

Så skal jeg ikke si at hjortehunden er den sunneste rasen, langt ifra, men den er heller ikke den verste, og har en høyere gjennomsnittsalder enn Ulvehunden.
Men den er ikke en av de verste rasene heller.
Det er bedre å lese RAS fra norske og svenske hjortehundklubben for å finne ut hvordan tilstanden er, enn å finne en utenlandsk link.

Rasen har stått høyt på ønskelista i mange år hos meg , det er kun helsebiten som har holdt meg igjen.. Som nevnt tidligere , den siste linken jeg la ved var jeg usikker på men så den refererte til raseklubbs helseundersøkelse, derfor tok jeg den med.

Den andre linken er fra finske Koiranet og har vel som sådan muligens større relevans, som også den danske som yurij satte inn. Jeg har lest RAS på 'kryss og tvers', helseundersøkelser ++ i håp om å få motbevist den skrale statistikken.. For selv med min beste vilje ( og den er absolutt tilstede her! :) ) så er en snittalder på rundt 7 og relativt få som oppnår 10 og over, avskrekkende.. :/ 

Jeg er ikke ute etter å 'disse' rasen på noen måte , som sagt så hadde jeg håpet på 'beviselige' tall som motbeviste de nokså nedslående resultatene fra f.eks Koiranet og Agria.. Jeg syns jo at selv ganske store og 'lette' raser bør kunne skilte med en forventet levetid  på minimum 10 år . 

Jeg tar gjerne imot info som 'motbeviser' de oppgitte tall, det ville være gledelig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

 Rasen har stått høyt på ønskelista i mange år hos meg , det er kun helsebiten som har holdt meg igjen.. Som nevnt tidligere , den siste linken jeg la ved var jeg usikker på men så den refererte til raseklubbs helseundersøkelse, derfor tok jeg den med.

Den andre linken er fra finske Koiranet og har vel som sådan muligens større relevans, som også den danske som yurij satte inn. Jeg har lest RAS på 'kryss og tvers', helseundersøkelser ++ i håp om å få motbevist den skrale statistikken.. For selv med min beste vilje ( og den er absolutt tilstede her! :) ) så er en snittalder på rundt 7 og relativt få som oppnår 10 og over, avskrekkende.. :/ 

Jeg er ikke ute etter å 'disse' rasen på noen måte , som sagt så hadde jeg håpet på 'beviselige' tall som motbeviste de nokså nedslående resultatene fra f.eks Koiranet og Agria.. Jeg syns jo at selv ganske store og 'lette' raser bør kunne skilte med en forventet levetid  på minimum 10 år . 

Jeg tar gjerne imot info som 'motbeviser' de oppgitte tall, det ville være gledelig :) 

Som sagt, rasen har sine helseproblemer fra både ulvehund og greyhounds, og selv om rasen kan regnes som en frisk en (lite kroniske sykdommer), så er de få sykdommene som rasen kan få veldig dødelige. Aka de dør i ung alder, og drar ned gjennomsnittsalderen.

Det er vanskelig å få i pose og sekk med raseavl dessverre, jeg har hatt veldig mange forskjellige raser og vil ikke kalle noen av de særlig friske. 
Innavlsgraden og genpool'en hos mange raser er skremmende.
Jeg har hatt hunder med mentale issues, og hunder med kroniske sykdommer, og ingen av delene er å foretrekke fremfor en sykdom med høy dødelighet som gjør at man slipper å ha en syk hund i mange år.
Det er ****** kjipt å miste en hund brått, eller i ung alder, eller når som helst, men det er ikke å kimse av å ha en kronisk syk hund heller.

Men det er jo ikke verre enn at du velger en annen rase, jeg prakker ikke rasen på noen, jeg er ikke ignorant over rasens helseproblemer (men det er fortsatt en frisk rase mens de lever). 
De har en fin anatomi (ikke like ekstrem som greyhounds og ulvehunden nå har blitt), de er lette på beina, bra i bevegelsene og de er egentlig ikke ekstreme på noen måte. 
Men de er store i størrelsen, kanskje større enn du tror, og med størrelse kommer ofte hjerteproblemer. Aka hvorfor det kan være smart å velge en liten tispe hvis man ender opp med rasen.

Det er en rase som jeg liker i væremåte, personlighet, gemytt og alt den mentale biten, og selv med et kronisk sykt (ikke rasesykdom) individ selv, så skal du ikke se bort ifra at det kommer en ny hjortehund her når jeg ikke har Minion lenger.

Er helsebiten for vanskelig å komme over, så er det jo veldig enkelt å velge vekk rasen. :) 
For ja, det er en rase man er heldig hvis man har i 10 år (noe som også gjelder ulvehunden), noen blir eldre enn 10 år, og noen blir mye yngre. 

I en ideel verden så er brachy raser friske og klarer å puste, store raser hadde verken hatt hjerteproblemer eller beinkreft, HD var lett å avle vekk etc etc.
Men er det egentlig noen raser igjen som er uberørt av innavl, liten genpool og mennesker evne til å overse helse og mentalitet?

Jeg tror det smarteste er å slutte med hund. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Taz skrev:

Mente ikke din link fra Agria, men trådstarters link. Den fra purebredpuppydog. 

Edit: 
Men du har rett, det er ikke mange som sjekker hjertet med UL etc før avl, kun vanlig hjertesjekk som veterinær gjør under vanlig helsesjekk, jeg var sikker på at jeg hadde lest det i min tid når jeg kjøpte Minion. Men vanligst er liver shunt og blodsykdommen.
Jeg har sjekket Minion sitt hjerte, og når jeg forhørte meg rundt angående det, så var ikke hjerteproblemer så vanlig på rasen, men noe som ofte påvirket de største hannhundene. 
Minion er ei lita tispe, veldig nett i kroppen.

Ifølge svenske RAS så har 14% av rasen hjertelidelse, og en annen undersøkelse var nede på 6%.
Hos tispene var gjennomsnittsalderen for hjertefeil 8 år, og 10% av tisper fikk hjertefeil. 
Alderen sank, og prosenten gikk opp hos hannhunder, spesielt store hannhunder.

Som å lytte etter bilyd? Men folk gentester før avl for denne "Factor VII"  og for levershunt ? Ser liksom ingen som flagger noen helseresultater. Deerhound neck har jeg hørt om . Min erfaring med mynder er at man må se utenfor Norge og Sverige om man vil ha helseinfo for her hjemme tester man hundene sjuke eller noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Siri skrev:

Finsk statistikk på dødsårsaker og alder på hjortehund:
SkotskHjortehund.jpg.8589c725d1f3d0be825afdcefbb42ad9.jpg

Jeg må helt ærlig si at jeg sliter litt med den når det kommer til min rase. Snitt alderen der er 9 år og 2 mnd. Men det er kun 130 hunder registrert. Og inntrykket er at det er "kun" de som har spesielle sykdommer som registrerer. Om man ser bare på alderdom så er snittet 13 år og 11 mnd. 23 stk har registrert alderdom totalt. Men så må man jo se på antall sammenlagt opp mot registrert antall innen rasen også over en lengre periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...