Gå til innhold
Hundesonen.no

Ny rase...valgets kval. Gr.10/mynder


QUEST
 Share

Recommended Posts

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Turkameraten vår  

Inni bananskall, i kjøleskapet , på alle klær , alle møbler , oppi alle kjøkkenredskaper, i all mat . Alle tekstiler må matche hunden   De røyter noe alldeles forferdelig når de kler av seg men noe er

Som sagt, rasen har sine helseproblemer fra både ulvehund og greyhounds, og selv om rasen kan regnes som en frisk en (lite kroniske sykdommer), så er de få sykdommene som rasen kan få veldig dødelige.

Posted Images

1 time siden, yurij skrev:

Er det hjortehund du vil ha så gå for det vel? http://www.myndeklubben.dk/aktuelt/sundhed/pic/ScotVC.pdf  Gamle tall men allikevel fin oversikt fra Agria. 

Takk :) Interessant og dessverre underbygger tallene her min skepsis.. :/ 

Her er tallene fra Koiranet; https://jalostus.kennelliitto.fi/frmTerveystilastot.aspx?R=164&Lang=sv

Heller ikke disse er  helt optimistiske syns jeg.

1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg har møtt på skotske hjortehunder på utstilling, samme dyrene og eierne flere ganger, og jeg har ingenting negativt å si om disse.. 

 

Som sagt, jeg har hatt lyst på rasen i årevis og mitt inntrykk er som ditt men det er helsebiten som jeg er skeptisk til.

Tillegg; fant denne da jeg søkte litt på nett etter helse. Vet ikke hvor seriøs denne siden kan sies å være men den referer bl.a til raseklubbs helseundersøkelse. 

http://www.yourpurebredpuppy.com/health/scottishdeerhounds.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Det popper jo innimellom opp kull med hjortis/ borzoi . Utrolig pene kule hunder.. 

'Popper opp'? Som i planlagt kryss? 

 

Innbiller meg at det var en eller flere medlemmer her på Sonen , i alle fall tidligere med hjortehund? Jeg prøvde en rasetråd for en stund tilbake siden men det var ingen respons, så de er kanskje ikke her lengre? 

@Taz? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Uhell , enn så lenge men hun ene som hadde kull skal fortsette å krysse for og forbedre helsen til hjortehundene :/  Eget prosjekt altså....   

 

Hvor befinner disse seg hen, i Norge? :) Nå var det jo i utgangspunktet en renraset hjortehund jeg hadde i tankene men.. At noen finner det nødvendig å foreta kryssninger for å forbedre helsen på en rase, sier jo litt syns jeg. :/ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Der har du et godt poeng! Det er jo nemlig akkurat det.. 'bra og dårlig' kommer jo veldig an på ikke bare  hva man selv liker/foretrekker/godtar men også i høy grad av hva man faktisk er vant med.. :) Akkurat det gjør jo at det til tider kan være vanskelig å ta eiere/ oppdretteres beskrivelser for en rase for 'god fisk'. Ikke nødvendigvis fordi eier/oppdretter prøver å glorifisere sin rase men fordi de ut fra sin erfaring syns at rase X er bra med tanke på tidligere erfaring med rase Y.. 

For å ta et enkelt eksempel; for meg er det en selvfølge at man kan kaste mat/godbiter ned på gulvet til hundene, uten at det skjer noe som helst annet enn at hundene prøver å være først ute. For mange andre ville vel noe slikt være utenkelig og ikke engang noe de tenker på som et problem. Jeg vil altså ikke ha hunder med en type ressursforsvar som er med på å betale dyrlegens regninger..

Ikke sant, eller omvent. For meg som har hatt alt annet enn mynder før, så var overgangen til en litt forsiktig salukivalp ganske stor. Spesielt etter å ha hatt en klin gæern riesen og like klin gæern basenji, med masse klovnefakter, valpefakter, valpebiting, hurramegrundt og tjo og hei. :lol:  Mens salukivalpen var peace and love, og litt "Ludvig"  i fremferden sin, altforlange bein og i det heletatt, selv om det ikke manglet meninger så hadde han en helt annen måte å være på enn mine foregående valper. Derfor jeg sier han er en bra saluki, men en j*vlig dårlig riesen. Dvs var. Nå er han en ganske respektabel herremann med meninger som er en riesen verdig. Men han har ikke helt tyngden til å stå for meningene sine på samme måte som en riesen. Og det skal han strengt tatt ikke ha heller. 

 

Matforsvar er vel mer individuelt enn rasebetinget? Eller? Selv gutta mine som ikke er spesielt bestisser inne, barker ikke sammen over sånt. Matforsvar, som i "hold deg unna min mat!" er helt greit her i huset, men er ikke lov å forsvare ting man ikke spiser på. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 timer siden, Raksha skrev:

Matforsvar er vel mer individuelt enn rasebetinget? Eller? Selv gutta mine som ikke er spesielt bestisser inne, barker ikke sammen over sånt. Matforsvar, som i "hold deg unna min mat!" er helt greit her i huset, men er ikke lov å forsvare ting man ikke spiser på. 

Tja..jeg tror det er litt både og.. Enkelte raser har nok noe større sannsynlighet for å utvikle ressursforsvar enn andre. For en god del år siden så var det visstnok visse linjer på bullmastiff her til lands, der tispa ikke kunne være sammen med hvalpene når de begynte å gå.. Kom de bortil matskåla til tispa, så kunne hun finne på å knerte sine egne hvalper.. Slikt er jo mildest tatt ikke normalt og en får håpe at slikt ikke forekommer lengre. 

Nå er det jo ikke så å forstå at jeg mener at alt ressursforsvar er unormalt eller uønsket, på ingen måte. Mine sier også ifra om noen ( andre hunder) prøver å ta bein/godbit fra dem men det utvikler seg ikke til slosskamper med skader. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En i «nabolaget» (ca 1 km fra huset mitt, traff dem ofte på tur) her hadde flere skotske hjortejunder over flere år. Ingen av demvar problematiske i møte m andre hunder. Rasen, iflg eieren, slet m hjertet, og ene hennes hadde behandlingstrengende hjertesvikt fra rundt 4-5- års alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, enna skrev:

En i «nabolaget» (ca 1 km fra huset mitt, traff dem ofte på tur) her hadde flere skotske hjortejunder over flere år. Ingen av demvar problematiske i møte m andre hunder. Rasen, iflg eieren, slet m hjertet, og ene hennes hadde behandlingstrengende hjertesvikt fra rundt 4-5- års alder.

Ja, det er akkurat det.. Rasen har vært på ønskelista i mange år og er i mine øyne en perfekte hund på mange måter. Bare så synd at helsebiten fullstendig gruser drømmen. Skal man stole på en av linkene som jeg la ved lenger opp, så kan man bare regne med at 1av 4 oppnår 10 års alder!  Hvilket er helt hinsides etter min mening, da rasen ikke har et eksteriør som burde tilsi skral helse/kort forventet levetid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 timer siden, QUEST skrev:

Hvor befinner disse seg hen, i Norge? :) Nå var det jo i utgangspunktet en renraset hjortehund jeg hadde i tankene men.. At noen finner det nødvendig å foreta kryssninger for å forbedre helsen på en rase, sier jo litt syns jeg. :/ 

Sverige. Et par valper er i Norge fra hvert sitt kull og to forskjellige oppdrettere.  En liten ulvehundtispe da? Der har du jo en klubb som tar grep med tanke på helse og levealder. Skulle ønske noen andre raser fulgte dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, yurij skrev:

Sverige. Et par valper er i Norge fra hvert sitt kull og to forskjellige oppdrettere.  En liten ulvehundtispe da? Der har du jo en klubb som tar grep med tanke på helse og levealder. Skulle ønske noen andre raser fulgte dem. 

Takk :) Hvordan ser  disse krysshundene ut? Du skulle vel ikke ha bilder? 

Jeg har vært inne på tanken men jeg syns generellt at IU er for tunge og så skal de jo nappes.. Ellers ære være for at noen tar grep mtp helse! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hjortehund ja. :)
Og ikke skal de nappes heller, kun litt på hodet, og ørene. 

Edit: 

Uten å ha faktisk lest hele tråden, så ville jeg nok ikke valgt en borzoi/hjortehund miks hvis man ikke vil ha jaktinstinktet til en Borzoi. 
Jeg vil si at hjortehunden er blant de myndene med minst jaktinstinkt generelt, og var en av grunnen til at JEG valgte hjortehund. 
Rasen er rolig, bedagelig, lite jaktinstinkt, og temmelig myke i temperamentet, så hvis det er det man vil ha, ikke gå for en miks. :P 
Temmelig lite pelsstell også, noe jeg regner med forandrer seg hvis man blander inn en Borzoi.

Hvis det er noe du lurer på, så er det bare til å spørre. Tuppa mi blir 6 år i år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 hours ago, QUEST said:

Ja, det er akkurat det.. Rasen har vært på ønskelista i mange år og er i mine øyne en perfekte hund på mange måter. Bare så synd at helsebiten fullstendig gruser drømmen. Skal man stole på en av linkene som jeg la ved lenger opp, så kan man bare regne med at 1av 4 oppnår 10 års alder!  Hvilket er helt hinsides etter min mening, da rasen ikke har et eksteriør som burde tilsi skral helse/kort forventet levetid. 

Skral helse kommer vel først fremst fra at det både er greyhounds og ulvehund i rasen, så da lider jo rasen av typiske sykdommer fra begge rasene. 
Hjerteproblemer, lungebetennelse (dype lunger) og beinkreft er de på topp listen over hva som dreper en hjortehund.
Men 1 av 4 er vel litt overdrevent? Gjennomsnittsalder på rasen er 9-10 år. Så dvs flere enn 1 av 4 blir 10 år.

Liver shunt kan man teste for, blodsykdommen kan man teste for, og hjertet blir også sjekket. 

Så skal jeg ikke si at hjortehunden er den sunneste rasen, langt ifra, men den er heller ikke den verste, og har en høyere gjennomsnittsalder enn Ulvehunden.
Men den er ikke en av de verste rasene heller.
Det er bedre å lese RAS fra norske og svenske hjortehundklubben for å finne ut hvordan tilstanden er, enn å finne en utenlandsk link.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Taz skrev:

Skral helse kommer vel først fremst fra at det både er greyhounds og ulvehund i rasen, så da lider jo rasen av typiske sykdommer fra begge rasene. 
Hjerteproblemer, lungebetennelse (dype lunger) og beinkreft er de på topp listen over hva som dreper en hjortehund.
Men 1 av 4 er vel litt overdrevent? Gjennomsnittsalder på rasen er 9-10 år. Så dvs flere enn 1 av 4 blir 10 år.

Liver shunt kan man teste for, blodsykdommen kan man teste for, og hjertet blir også sjekket. 

Så skal jeg ikke si at hjortehunden er den sunneste rasen, langt ifra, men den er heller ikke den verste, og har en høyere gjennomsnittsalder enn Ulvehunden.
Men den er ikke en av de verste rasene heller.
Det er bedre å lese RAS fra norske og svenske hjortehundklubben for å finne ut hvordan tilstanden er, enn å finne en utenlandsk link.

Er det mange som sjekker hjertet før avl? Gentester? I Norge og Sverige.? Tallene hos Myndeklubben.dk er fra Agria og fra Finland er jo litt mere relevant enn å "finne en link fra utlandet" . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, yurij said:

Er det mange som sjekker hjertet før avl? Gentester? I Norge og Sverige.? Tallene hos Myndeklubben.dk er fra Agria og fra Finland er jo litt mere relevant enn å "finne en link fra utlandet" . 

Mente ikke din link fra Agria, men trådstarters link. Den fra purebredpuppydog. 

Edit: 
Men du har rett, det er ikke mange som sjekker hjertet med UL etc før avl, kun vanlig hjertesjekk som veterinær gjør under vanlig helsesjekk, jeg var sikker på at jeg hadde lest det i min tid når jeg kjøpte Minion. Men vanligst er liver shunt og blodsykdommen.
Jeg har sjekket Minion sitt hjerte, og når jeg forhørte meg rundt angående det, så var ikke hjerteproblemer så vanlig på rasen, men noe som ofte påvirket de største hannhundene. 
Minion er ei lita tispe, veldig nett i kroppen.

Ifølge svenske RAS så har 14% av rasen hjertelidelse, og en annen undersøkelse var nede på 6%.
Hos tispene var gjennomsnittsalderen for hjertefeil 8 år, og 10% av tisper fikk hjertefeil. 
Alderen sank, og prosenten gikk opp hos hannhunder, spesielt store hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2. januar 2018 at 10:16 AM, yurij skrev:

Er det hjortehund du vil ha så gå for det vel? http://www.myndeklubben.dk/aktuelt/sundhed/pic/ScotVC.pdf  Gamle tall men allikevel fin oversikt fra Agria. Siden Podenco ibicenco var absolutt nei - hvorfor?

Glemte å svare på podenco. Tja, nah.. :P For å begynne med det overfladiske først..må bare innrømme at eksteriøret aldri har tiltalt meg..de strihårede går til nød an.. Viktigere er dog det som er 'inne' i rasen. Husker jeg ikke helt feil er det ganske mye lyd i dem? Siden rasen aldri har fanget min interesse, har jeg ikke fulgt særlig med på dem. Hvordan er det med omgjengeligheten mht andre hunder f.eks? Har de ikke et relativt sterkt jaktinstinkt, selv til mynde å være? ( nåja, de er jo i gr.5 nå..) 

1 time siden, Taz skrev:

Skral helse kommer vel først fremst fra at det både er greyhounds og ulvehund i rasen, så da lider jo rasen av typiske sykdommer fra begge rasene. 
Hjerteproblemer, lungebetennelse (dype lunger) og beinkreft er de på topp listen over hva som dreper en hjortehund.
Men 1 av 4 er vel litt overdrevent? Gjennomsnittsalder på rasen er 9-10 år. Så dvs flere enn 1 av 4 blir 10 år.

Liver shunt kan man teste for, blodsykdommen kan man teste for, og hjertet blir også sjekket. 

Så skal jeg ikke si at hjortehunden er den sunneste rasen, langt ifra, men den er heller ikke den verste, og har en høyere gjennomsnittsalder enn Ulvehunden.
Men den er ikke en av de verste rasene heller.
Det er bedre å lese RAS fra norske og svenske hjortehundklubben for å finne ut hvordan tilstanden er, enn å finne en utenlandsk link.

Rasen har stått høyt på ønskelista i mange år hos meg , det er kun helsebiten som har holdt meg igjen.. Som nevnt tidligere , den siste linken jeg la ved var jeg usikker på men så den refererte til raseklubbs helseundersøkelse, derfor tok jeg den med.

Den andre linken er fra finske Koiranet og har vel som sådan muligens større relevans, som også den danske som yurij satte inn. Jeg har lest RAS på 'kryss og tvers', helseundersøkelser ++ i håp om å få motbevist den skrale statistikken.. For selv med min beste vilje ( og den er absolutt tilstede her! :) ) så er en snittalder på rundt 7 og relativt få som oppnår 10 og over, avskrekkende.. :/ 

Jeg er ikke ute etter å 'disse' rasen på noen måte , som sagt så hadde jeg håpet på 'beviselige' tall som motbeviste de nokså nedslående resultatene fra f.eks Koiranet og Agria.. Jeg syns jo at selv ganske store og 'lette' raser bør kunne skilte med en forventet levetid  på minimum 10 år . 

Jeg tar gjerne imot info som 'motbeviser' de oppgitte tall, det ville være gledelig :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

 Rasen har stått høyt på ønskelista i mange år hos meg , det er kun helsebiten som har holdt meg igjen.. Som nevnt tidligere , den siste linken jeg la ved var jeg usikker på men så den refererte til raseklubbs helseundersøkelse, derfor tok jeg den med.

Den andre linken er fra finske Koiranet og har vel som sådan muligens større relevans, som også den danske som yurij satte inn. Jeg har lest RAS på 'kryss og tvers', helseundersøkelser ++ i håp om å få motbevist den skrale statistikken.. For selv med min beste vilje ( og den er absolutt tilstede her! :) ) så er en snittalder på rundt 7 og relativt få som oppnår 10 og over, avskrekkende.. :/ 

Jeg er ikke ute etter å 'disse' rasen på noen måte , som sagt så hadde jeg håpet på 'beviselige' tall som motbeviste de nokså nedslående resultatene fra f.eks Koiranet og Agria.. Jeg syns jo at selv ganske store og 'lette' raser bør kunne skilte med en forventet levetid  på minimum 10 år . 

Jeg tar gjerne imot info som 'motbeviser' de oppgitte tall, det ville være gledelig :) 

Som sagt, rasen har sine helseproblemer fra både ulvehund og greyhounds, og selv om rasen kan regnes som en frisk en (lite kroniske sykdommer), så er de få sykdommene som rasen kan få veldig dødelige. Aka de dør i ung alder, og drar ned gjennomsnittsalderen.

Det er vanskelig å få i pose og sekk med raseavl dessverre, jeg har hatt veldig mange forskjellige raser og vil ikke kalle noen av de særlig friske. 
Innavlsgraden og genpool'en hos mange raser er skremmende.
Jeg har hatt hunder med mentale issues, og hunder med kroniske sykdommer, og ingen av delene er å foretrekke fremfor en sykdom med høy dødelighet som gjør at man slipper å ha en syk hund i mange år.
Det er ****** kjipt å miste en hund brått, eller i ung alder, eller når som helst, men det er ikke å kimse av å ha en kronisk syk hund heller.

Men det er jo ikke verre enn at du velger en annen rase, jeg prakker ikke rasen på noen, jeg er ikke ignorant over rasens helseproblemer (men det er fortsatt en frisk rase mens de lever). 
De har en fin anatomi (ikke like ekstrem som greyhounds og ulvehunden nå har blitt), de er lette på beina, bra i bevegelsene og de er egentlig ikke ekstreme på noen måte. 
Men de er store i størrelsen, kanskje større enn du tror, og med størrelse kommer ofte hjerteproblemer. Aka hvorfor det kan være smart å velge en liten tispe hvis man ender opp med rasen.

Det er en rase som jeg liker i væremåte, personlighet, gemytt og alt den mentale biten, og selv med et kronisk sykt (ikke rasesykdom) individ selv, så skal du ikke se bort ifra at det kommer en ny hjortehund her når jeg ikke har Minion lenger.

Er helsebiten for vanskelig å komme over, så er det jo veldig enkelt å velge vekk rasen. :) 
For ja, det er en rase man er heldig hvis man har i 10 år (noe som også gjelder ulvehunden), noen blir eldre enn 10 år, og noen blir mye yngre. 

I en ideel verden så er brachy raser friske og klarer å puste, store raser hadde verken hatt hjerteproblemer eller beinkreft, HD var lett å avle vekk etc etc.
Men er det egentlig noen raser igjen som er uberørt av innavl, liten genpool og mennesker evne til å overse helse og mentalitet?

Jeg tror det smarteste er å slutte med hund. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Taz skrev:

Mente ikke din link fra Agria, men trådstarters link. Den fra purebredpuppydog. 

Edit: 
Men du har rett, det er ikke mange som sjekker hjertet med UL etc før avl, kun vanlig hjertesjekk som veterinær gjør under vanlig helsesjekk, jeg var sikker på at jeg hadde lest det i min tid når jeg kjøpte Minion. Men vanligst er liver shunt og blodsykdommen.
Jeg har sjekket Minion sitt hjerte, og når jeg forhørte meg rundt angående det, så var ikke hjerteproblemer så vanlig på rasen, men noe som ofte påvirket de største hannhundene. 
Minion er ei lita tispe, veldig nett i kroppen.

Ifølge svenske RAS så har 14% av rasen hjertelidelse, og en annen undersøkelse var nede på 6%.
Hos tispene var gjennomsnittsalderen for hjertefeil 8 år, og 10% av tisper fikk hjertefeil. 
Alderen sank, og prosenten gikk opp hos hannhunder, spesielt store hannhunder.

Som å lytte etter bilyd? Men folk gentester før avl for denne "Factor VII"  og for levershunt ? Ser liksom ingen som flagger noen helseresultater. Deerhound neck har jeg hørt om . Min erfaring med mynder er at man må se utenfor Norge og Sverige om man vil ha helseinfo for her hjemme tester man hundene sjuke eller noe. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Siri skrev:

Finsk statistikk på dødsårsaker og alder på hjortehund:
SkotskHjortehund.jpg.8589c725d1f3d0be825afdcefbb42ad9.jpg

Jeg må helt ærlig si at jeg sliter litt med den når det kommer til min rase. Snitt alderen der er 9 år og 2 mnd. Men det er kun 130 hunder registrert. Og inntrykket er at det er "kun" de som har spesielle sykdommer som registrerer. Om man ser bare på alderdom så er snittet 13 år og 11 mnd. 23 stk har registrert alderdom totalt. Men så må man jo se på antall sammenlagt opp mot registrert antall innen rasen også over en lengre periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...