Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ok... litt mange hermetegn i den overskriften. Hadde egentlig ikke trengt noen, når jeg tenker meg om [emoji23]

 

Casper blir så rar når jeg eller andre steller andre hunder i huset. Altså barberer, klipper klør, senest nå; prøver på potesokker. Den andre hunden synes ikke slik håndtering er så kult, men finner seg pent i det, uten lyd eller rømingsforsøk. Men det ligger tydeligvis stress/frykt i luften?

 

Casper blir iallefall helt fra seg. Han kommer bort og skal sitte på fanget, slår med labben på meg (om jeg ikke er den som utfører mishandlingen av den andre hunden), og blir ekstremt klengete. Hvis jeg er den som driver med den andre hunden, og det ikke er andre folk tilstede, gjemmer han seg under bord, bak huset, etc etc.

 

I stad prøvde den andre hunden potesokker i et annet rom, Casper lå og sov, men våknet og kom krypende opp på fanget mitt...

 

Det er bare innmari sært, og litt komisk, han er iallefall veldig så empatisk [emoji23].

Casper er forøvrig en hund som digger alt av stell, så det er ikke fordi han er redd for at han er nestemann...

 

Andre som opplever lignende med sine hunder?


Skrevet

Kanskje ikke helt det samme, men prinsesse Yasmine blir helt rabiat når jeg skal børste Willy. Hun græbber tak i ett eller annet hun kan ha i kjeften, mens hun bjeffer og styrer og hopper rundt Willy og "mobber" ham skikkelig. Jeg forviser henne gjerne til sofaen, da, men etter kort tid kommer hun og egler seg innpå både meg og Willy også legger hun seg tett inntil Willy :P 

  • Like 1
Skrevet

Svigermors hund er sånn.. hun tok seg av mye av pelsstellet av vår hund når hun var mindre. Og med en gang vår hund ble satt på stellebordet for å børstes, kom svigermors hund å beit seg fast i buksebenet:teehe:en annen gang satt svigermor med vår hund på fanget og børstet henne. Hun var litt for hardhendt så det kom et pip fra hunden vår. Da kom svigers hund og angrep børsten...

  • Like 1
Skrevet

Sølve ble "sjalu" (heia antropomorfisme) når jeg stelte andre hunder. Han kunne stå rett opp og nedpå stuegulvet og kikke på meg mens han bjeffet masse om jeg hadde en annen hund på stellebordet. Om jeg satt på gulvet og stelt hund så gikk han imellom og ville ha børsten for seg selv. Han kunne også prøve å stikke av med karden osv. Nå likte Sølve veldig godt å blir stelt - så jeg tror vel det handlet om ressurser. Det er/var alltid kos og belønning å få ved pelsstell og derfor ville han nok ha det for seg selv.

  • Like 1
Skrevet

I stedet for å komme med anekdotiske historier, forsøker jeg meg på en analyse:

hunder er svært kommunikative, og at Casper plukker opp den andre hundens signaler er utvilsomt det som skjer. Signaler er mer enn å fekte vilt med poter og skrike/hyle, det kan være øyne som viser hviten, det kan være ører, haler eller noe annet i en posisjon som er uvant, pustefrekvens, kroppsholdning. Noe plukker han opp. Og han vil dempe situasjonen - ikke fordi han kanskje vil redde den andre hunden fra ondt, men fordi at en situasjon hvor en annen hund demper så føler vel han også at det er noe muffent og uggent og nå må det dempes.

På samme måte som hunder gjerne demper helt ekstremt om de slår seg, eller om andre slår seg.

Skrevet

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og [emoji38]).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... [emoji41]

Skrevet
Just now, Lola Pagola said:

Sånn tolker jeg det og, det er vill demping på gang, med smiling og ører og hele pakka. Men ikke samme type demping som når han vil lure seg ut av noe han ikke liker (akkurat det å klippe klør er ikke så kult). Det er mye voldsommere, han blir tydeligvis mer berørt av at andre ikke har det bra enn at det er noe som skal gå utover ham selv (litt menneskeliggjøring her og emoji38.png).
Iom at han blir rar selv om han ikke ser den andre hunden må det flakse endel hormoner i lufta og da?
Sære greier iallefall, reaksjonen hans er liksom så over the top.
Samtidig er det jo leit at den andre hunden tydeligvis synes nødvendig stell er kjipere enn jeg selv har trodd. Casper reagerer ikke så mye når andre hunder blir klippet klør på fks. Er forøvrig bare Casper som reagerer, den andre hunden her gir **** i andres lidelser... emoji41.png

Det tipper jeg beror på hundenes personlighet. Noen hunder er mer innesluttet og "lite kommunikative", andre har mer behov for å rope til verden hva de føler inni seg. Min egen hund er stødigheten selv, men er slik at når det dempes skal, så skal det dempes fra bruskassa på torget foran mikrofon og publikum. Jeg tipper det er en blanding av kommunikasjonsbehov så vel som flokkmentalitet ("jeg demper for å redde det andre medlemmet"). Det være sagt så er jo hunder flest (de med gode gener, IMO) slik at de ønsker minst mulig konflikt, og når det ligger uønsket stress i lufta så demper de. Dette er jo en form for flokkmentalitet, selv om det ikke går tilbake til den utdaterte ulve-hierarki-teorien.

Skrevet

Må stenge vekk Kasko hvis jeg skal sjekke skade eller noe på Lupin, for Kasko skal "være med" og passe på - oppfatter ikke som demping av meg direkte, mer at han skal være med og "trøste/dempe" den som blir behandlet. Var samme med Hottie, bare at Hottie syntes det var greit, Lupin lliker IKKE oppførselen hans.

Vanlig stell bryr han seg ikke med, må være noe som er skade/sykdomsrelatert. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...