Gå til innhold
Hundesonen.no

Har plutselig blitt nervøs i bil..


JK9
 Share

Recommended Posts

Hei :ahappy:

Vi har en valp på snart et halvt år. Helt siden vi hentet henne har vi passet på å ha henne mye med i bil, fordi vi er ute å kjører en del, og også over lange avstander, og ville gjerne ha en hund som var trygg i bil!

Dette har vi fått til, og hun har siden da vært eksemplarisk i bilen. Hver gang vi har tatt henne inn i bilen, har hun lagt seg til å sove, og vi har aldri hatt noe problem knyttet til dette...

Før nå...

Lille julaften skulle jeg reise til Telemark, som ligger ca. 4 timer unna. I det vi skulle kjøre merket jeg at hun virket litt stresset. Jeg tenkte ikke noe mer på det, men etter litt begynte hun å hyperventiler og skjelve som bare det... Jeg prøvde å stoppe, og se om det roet seg, men når jeg tok henne ut av bilen, virket hun fortsatt stresset, og var veldig vanskelig å få med inn i bilen igjen.

Jeg ringte dyrlegen for å høre om de hadde noen tips, i og med at jeg ikke helt viste hvordan jeg skulle klare å roe henne ned, siden dette aldri hadde skjedd før. Jeg endte derfor med å kjøpe et halsbånd på dyrebutikken, som skulle hjelpe å roe henne ned. Jeg la et pledd over henne, for å skjerme henne litt. Det hjalp veldig, men jeg kunne fortsatt se at hun pustet fort, dog ikke i nærheten av like voldsomt som tidligere.

Når vi kom frem, og jeg tok henne ut av bilen, var hun normal igjen, og virket ikke stresset.

I dag skulle vi igjen ut å kjøre, og siden jeg ikke er helt komfertabel med å forlate henne hjemme alene enda, så måtte hun selvfølgelig være med. Med en gang hun kom seg inn i bilen begynte hun å skjelve. Jeg måtte derfor sette meg bak sammen med henne, og nå ligger hun helt rolig på fanget mitt, og ser ikke ut til å være stresset.

Tidligere har vi hatt henne i baksetet med sikkerhetsbelte da vi ikke har plass til bur. De siste tre ukene har både jeg og samboer kjørt hver vår kassebil, og hun har fått ligge forran med oss, i sikkerhetsbelte. Da har hun stort sett ligget med ansiktet godt plantet i fanget vårt, og sovet. 

Den første turen i den andre (lille) bilen gikk fint, men det var først når vi skulle reise at hun ble sånn.

Ingen av oss kan fatte og forstå hvorfor hun plutselig er sånn. Hun har ALLTID vært rolig og trygg i bil. Vi kan heller ikke finne ut av hva som evt. kan ha foråsaket det.

Noen som har opplevd det samme, eller som kan ha en formening om hva det kan være?

Hvis det er noe dere lurer på rundt dette, så er det bare å spørre. 

Setter pris på all hjelp ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liten update ; hun ligger på fanget mitt og puster tungt nå, og småskjelver litt! Vi måtte ta på hun halsbåndet vi kjøpte på dyrlegen når vi dro. Planen var å prøve uten, men når jeg så hvor nervøs henne var, måtte det på.

Hun er altså ikke rolig nå..

Forstår ikke dette..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Noen oppklarende spørsmål:

Før satt hun i baksetet i sele, så satt hun i framsetet i sele - men hvor er hun nå?

Dere har pleid å kjøre kassebil, men nå har dere byttet bil?

Vi har siden vi fikk henne kjørt en liten bil, og da har hun ligget i baksetet. For 2 uker siden måtte den på verksted, og jeg fikk låne en varebil, samtidig som at vi brukte jobb bilen til samboer, da lå hun i fremsetet (3-seter) i begge bilene. Nå kjører vi den lille bilen igjen, og da ligger hun bak. Jeg har vært syk i 3 uker, så vi har ikke kjørt så alt for mye, men hun har forsatt vært rolig de få gangene vi har kjørt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så reaksjonen kommer i baksetet på liten bil, har dere testet framsetet på kassebil nylig, bare for å eliminere om det er bilkjøring generelt eller bilen som er problemet? 

Jeg antar det er en liten hund, så hun kan nærme seg første løpetid, som kan gjøre dem litt uvel. Hun kan ha blitt vandt til å sitte framme, slik at baksetet nå gjør henne bilsyk. Kan reparasjonen ha gitt bilen annen lyd og vibrasjon? Er det noen andre situasjoner hvor hun har endret atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...