Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger litt input - hund som knurrer og snapper


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke sett på dette som et problem - før nå. Eller det er kanskje ikke et problem men det kan fort utvikle seg til å bli et.. hunden bjeffer på folk vi treffer utenfor her vi bor, og de som går forbi. Vi har en hel vegg med vinduer som går fra gulv til tak. Her står hun og knurrer og/eller bjeffer på folk som går forbi. Og det er tidvis ganske mye trafikk i den gata. Jeg har da bare tatt henne bort eller avledet henne. Men de siste gangene så har hun blåst seg mer opp når jeg tar på henne i disse situasjonene. Og knurrer dypere og "snapper" etter meg. Kan vel ikke kalle det snapping en gang, men hun snur seg mot hånden min og legger tennene over, uten å bite...

Mtp på historien til mor og kullsøsken så er jeg nervøs for at dette skal utvikle seg hvis jeg ikke håndterer det riktig. Alle hennes søsken + mor har bitt eierene sine. Mor og 2 av søsknene er avlivet pga det... så spørsmålet et jo hvordan jeg skal angripe dette og hindre at det utvikler seg til noe mer.. for jeg anser det hun gjør som en slags trussel/advarsel. 

Jeg klarer ikke å hindre henne i å se ut. Vi har lameller i vinduet som fulgte med leiligheten (vi leier), så det er lett for henne å bare stappe hodet i mellom. Pluss at vi har sofaen rett foran, så hun ser ut mens hun ligger i sofaen også...

Skrevet

Har selv vindu og hund som sier fra men ikke sier fra så mye som din da.

Ligger hu i sofaen og ser ut ja så får hun ikke bli i sofaen.Står hun i vinduet og ser ut ja da blir hun fjernet. Det må tas før hun begynenr å vakte men bare er intressert.  Tren dressur inne også. Grensesetting.

Jeg har for sikkerhets skyld panoramavinduer i begge ender av stua hehe så de som dukker opp i det ene vinduet dukker opp i det andre. JA og i tillegg så kan en da følge med dem fra kjøkkenet også. Han får da ikke lov til å forfølge dem som går forbi for å få belønning. Ja det belønner seg selv

 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, lijenta skrev:

Har selv vindu og hund som sier fra men ikke sier fra så mye som din da.

Ligger hu i sofaen og ser ut ja så får hun ikke bli i sofaen.Står hun i vinduet og ser ut ja da blir hun fjernet. Det må tas før hun begynenr å vakte men bare er intressert.  Tren dressur inne også. Grensesetting.

Jeg har for sikkerhets skyld panoramavinduer i begge ender av stua hehe så de som dukker opp i det ene vinduet dukker opp i det andre. JA og i tillegg så kan en da følge med dem fra kjøkkenet også. Han får da ikke lov til å forfølge dem som går forbi for å få belønning. Ja det belønner seg selv

 

 

 

Men det er når jeg fjerner henne at hun blåser seg opp mot meg..og når hun bjeffer mens hun ligger i sofaen, så har jeg tatt henne ned, men det innebærer jo også å ta på henne, og da er det samme greia. Nytter ikke å bare snakke til henne for hun går liksom i transe:|

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Men det er når jeg fjerner henne at hun blåser seg opp mot meg..og når hun bjeffer mens hun ligger i sofaen, så har jeg tatt henne ned, men det innebærer jo også å ta på henne, og da er det samme greia. Nytter ikke å bare snakke til henne for hun går liksom i transe:|

Skal du fjerne så må det skje før hun blåser seg opp du må være først ute da. Men kan være at det blir for vanskelig.

Kanskje lese om sladre trening. Da kommer hun og gir beskjed til deg at det er noe der ute

Skrevet

I stedet for å fysisk ta henne bort, kan du heller lære henne en kontaktlyd? Da vil hun heller ønske å komme til deg, i stedet for å føle trangen til å gi deg advarsler når hun allerede er usikker fra før. Ellers ville jeg tenkt litt på hva du kunne gjort for å hindre henne i å se ut. Finnes det noe kontaktplast(sånn som på baderomsvinduer etc.) f.eks. som kan limes på, og deretter fjernes når du flytter? Evt. noe annet du kan smøre på vinduet som hindrer utsyn, men som kan vaskes bort? Bare for å i det minste gjøre et forsøk på å begrense tilgangen til noe å bjeffe på. 

Edit: 
Skal du bruke kontaktlyd når hun løper og bjeffer i vinduet, er det viktig at du avleder med noe etterpå. Kontakttrening til hun er rolig, evt. sladretrening/kinderegg på det som passerer eller finne på noe annet. Sånn at hun ikke lærer seg å løpe til vinduet=belønning, og derfor løper oftere til vinduet FOR å bli belønnet :)

Skrevet
3 hours ago, Sprettballen said:

I stedet for å fysisk ta henne bort, kan du heller lære henne en kontaktlyd? Da vil hun heller ønske å komme til deg, i stedet for å føle trangen til å gi deg advarsler når hun allerede er usikker fra før. Ellers ville jeg tenkt litt på hva du kunne gjort for å hindre henne i å se ut. Finnes det noe kontaktplast(sånn som på baderomsvinduer etc.) f.eks. som kan limes på, og deretter fjernes når du flytter? Evt. noe annet du kan smøre på vinduet som hindrer utsyn, men som kan vaskes bort? Bare for å i det minste gjøre et forsøk på å begrense tilgangen til noe å bjeffe på. 

Edit: 
Skal du bruke kontaktlyd når hun løper og bjeffer i vinduet, er det viktig at du avleder med noe etterpå. Kontakttrening til hun er rolig, evt. sladretrening/kinderegg på det som passerer eller finne på noe annet. Sånn at hun ikke lærer seg å løpe til vinduet=belønning, og derfor løper oftere til vinduet FOR å bli belønnet :)

Søk på vindusfolie så dukker det opp alternativer. "Festes" med såpevann, og er enkelt å ta ned.

Skrevet
8 timer siden, lijenta skrev:

Skal du fjerne så må det skje før hun blåser seg opp du må være først ute da. Men kan være at det blir for vanskelig.

Kanskje lese om sladre trening. Da kommer hun og gir beskjed til deg at det er noe der ute

Ja det blir vanskelig å fjerne henne før det skjer...jeg har ikke sjans hvis jeg er et annet sted i leiligheten, for et knurr, så er det forsent...

4 timer siden, Sprettballen skrev:

I stedet for å fysisk ta henne bort, kan du heller lære henne en kontaktlyd? Da vil hun heller ønske å komme til deg, i stedet for å føle trangen til å gi deg advarsler når hun allerede er usikker fra før. Ellers ville jeg tenkt litt på hva du kunne gjort for å hindre henne i å se ut. Finnes det noe kontaktplast(sånn som på baderomsvinduer etc.) f.eks. som kan limes på, og deretter fjernes når du flytter? Evt. noe annet du kan smøre på vinduet som hindrer utsyn, men som kan vaskes bort? Bare for å i det minste gjøre et forsøk på å begrense tilgangen til noe å bjeffe på. 

Edit: 
Skal du bruke kontaktlyd når hun løper og bjeffer i vinduet, er det viktig at du avleder med noe etterpå. Kontakttrening til hun er rolig, evt. sladretrening/kinderegg på det som passerer eller finne på noe annet. Sånn at hun ikke lærer seg å løpe til vinduet=belønning, og derfor løper oftere til vinduet FOR å bli belønnet :)

Vi har en ganske solid kontaktlyd som vi har brukt siden hun var valp :) dette er den eneste situasjonen den ikke funker i... jeg syns ikke det funket så bra å bruke den, for den også krever at jeg er DER med en gang og får henne ut av det før hun blåser seg for mye opp. Når hun er blåst seg opp så er hun liksom ikke kontaktbar.. Så når jeg har prøvd å bruke kontaktlyden så har jeg bare klart det noen ganget ila dagen. De andre gangene det skjedde var jeg opptatt, på do etc.. skal jeg trene på det må må jeg liksom sitte pal i sofaen hele dagen og være "klar". så det beste hadde nok vært å kunne klare å hindre utsyn ja... eventuelt lære henne at hun ikke får gå bort å stappe hodet mellom lamellene og stå å stirre ut. Men kjenner jeg henne rett så blir det til at hun lyer når jeg er der, og med en gang jeg forlater rommet så går hun i vinduet:aww:

23 minutter siden, Ingidano skrev:

Søk på vindusfolie så dukker det opp alternativer. "Festes" med såpevann, og er enkelt å ta ned.

Skal sjekke det ut! :)

Skrevet

Det enkle er ofte det beste: Ta på bikkja «slips» og bare led henne unna vinduet når hun begynner å jazze seg opp. Da slipper du å ta på henne og hun slipper å ta stilling til at noen ødelegger hennes livsviktige oppgave med å være kjeftesmelle. Idet hun snur seg mot deg og kommer, kan du være pedagogisk og hyggelig og snakke med blid stemme, så det å komme til deg blir mer stas enn å stå i vinduet. Eller du kan bare ta henne vekk og be henne legge seg uten noe dikkedarer. Jeg hadde nok gått for det siste. :P 

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Det enkle er ofte det beste: Ta på bikkja «slips» og bare led henne unna vinduet når hun begynner å jazze seg opp. Da slipper du å ta på henne og hun slipper å ta stilling til at noen ødelegger hennes livsviktige oppgave med å være kjeftesmelle. Idet hun snur seg mot deg og kommer, kan du være pedagogisk og hyggelig og snakke med blid stemme, så det å komme til deg blir mer stas enn å stå i vinduet. Eller du kan bare ta henne vekk og be henne legge seg uten noe dikkedarer. Jeg hadde nok gått for det siste. :P 

Slips? Snakker du om et ordentlig slips eller?:lol: jeg er ikke spesielt redd for at hun skal bite meg. Men det er jo kjipt hvis det skjer liksom.. men det jeg er redd for, er å gjøre noe feil. Hun er en sånn type hund som liksom blir litt "ødelagt" hvis man gjør feil...veldig svak mentalt. jeg vet jo ikke noe sikkert, men jeg tror ikke hun varsler for å varsle. Hun er redd fremmede, så jeg tror jo at det er frykt som gjør at hun reagerer så voldsomt på de som går forbi. Men jeg kan jo prøve slips. Alt er verdt et forsøk. Men hun kommer nok til å spise det opp, for hun spiser alt:whistle:

Skrevet

«Slips» er en betegnelse på et kort bånd hunden går med hele hele tida så det er lett å få tak dem uten å måtte være helt innpå. :lol: 

Det er helt likegyldig om hun kjefter ved vinduet fordi hun er redd eller fordi hun vil passe på. Ingen av delene er nødvendige, og er det første riktig, så gjør du henne en tjeneste ved å ikke la henne jazze seg opp og forholde seg til noe hun synes er ubehagelig. Er det andre greia, gjør du deg sjøl en tjeneste ved å ikke måtte høre på gnålet og ved å frata henne ansvaret. :) 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

«Slips» er en betegnelse på et kort bånd hunden går med hele hele tida så det er lett å få tak dem uten å måtte være helt innpå. :lol: 

Det er helt likegyldig om hun kjefter ved vinduet fordi hun er redd eller fordi hun vil passe på. Ingen av delene er nødvendige, og er det første riktig, så gjør du henne en tjeneste ved å ikke la henne jazze seg opp og forholde seg til noe hun synes er ubehagelig. Er det andre greia, gjør du deg sjøl en tjeneste ved å ikke måtte høre på gnålet og ved å frata henne ansvaret. :) 

Åååh nå føler jeg meg dum. Jeg trodde faktisk du mente et slips jeg:whistle: :lol:

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er skikkelig lite pedagogisk korrekt i sånne settinger - jeg ville satt på ett kort bånd, innført fullstendig forbud mot sofaryggsurfing og jeg ville ikke bare tatt tak i båndet og ledet hunden vekk, jeg ville nappa til, sagt nei så jeg virkelig virklige mente det og taua bikkje langt vekk fra vinduet og bedt den til pokker om å legge seg ned. Mener du det så slipper du antagelig å gjenta det.

For en ting er sikkert, for hver gang hun lykkes - dess værre blir det å få korrigert det.
 

Skrevet
1 time siden, Belgerpia skrev:

Jeg er skikkelig lite pedagogisk korrekt i sånne settinger - jeg ville satt på ett kort bånd, innført fullstendig forbud mot sofaryggsurfing og jeg ville ikke bare tatt tak i båndet og ledet hunden vekk, jeg ville nappa til, sagt nei så jeg virkelig virklige mente det og taua bikkje langt vekk fra vinduet og bedt den til pokker om å legge seg ned. Mener du det så slipper du antagelig å gjenta det.

For en ting er sikkert, for hver gang hun lykkes - dess værre blir det å få korrigert det.
 

Egentlig er vel jeg også det, men hun er veldig vár for sånne ting, og det var noe som dette som fikk broren hennes til å bikke over og bite. Derfor har jeg liksom ikke helt tørd å være for brå/streng etc:icon_redface: desverre så har hun jo fått lykkes med dette i...tja.. siden mars når vi flytta inn. Det er jo 9 mnd, så hun har jo fått holde på en stund.. så det har kanskje blitt en uvane også. Hun går liksom målrettet bort til vinduet og står og venter på noe å bjeffe på (det stemmer nok ikke, men det føles i hvertfall sånn). min første tanke er at jeg må hindre at sånne situasjoner oppstår i det hele tatt. Jeg kom på at jeg har en haug med kompostgrinder nede i boden. Så hvis jeg har lamellene foran, og kompostgrindene inntil, så kommer hun jo ikke til. Det er i hvertfall en midlertidig løsning, selvom det ser helt kørka ut:lol:

  • Like 4
Skrevet
5 timer siden, Belgerpia skrev:

Jeg er skikkelig lite pedagogisk korrekt i sånne settinger - jeg ville satt på ett kort bånd, innført fullstendig forbud mot sofaryggsurfing og jeg ville ikke bare tatt tak i båndet og ledet hunden vekk, jeg ville nappa til, sagt nei så jeg virkelig virklige mente det og taua bikkje langt vekk fra vinduet og bedt den til pokker om å legge seg ned. Mener du det så slipper du antagelig å gjenta det.

For en ting er sikkert, for hver gang hun lykkes - dess værre blir det å få korrigert det.
 

Det er ikke noe jeg ville gjort med en hund som 1. er svak mentalt og har mor og søsken som har bitt sine eiere i lignende situasjoner og 2. hunden bjeffer fordi den er redd. Skal man korrigere en hund, så bør man ikke gjør det når den bruker språket sitt for å fortelle at den er redd. Den blir hvert fall ikke tryggere av å bli straffa. 

  • Like 5
Guest Belgerpia
Skrevet
10 minutes ago, Sprettballen said:

Det er ikke noe jeg ville gjort med en hund som 1. er svak mentalt og har mor og søsken som har bitt sine eiere i lignende situasjoner og 2. hunden bjeffer fordi den er redd. Skal man korrigere en hund, så bør man ikke gjør det når den bruker språket sitt for å fortelle at den er redd. Den blir hvert fall ikke tryggere av å bli straffa. 

Engstlige hunder blir ofte tryggere om de får klare og tydelige retningslinjer og ikke har en eier som spør pent hele tiden og lar avgjørelsen være opp til hunden.
Men man skal aldri være sint, bare kontant og tydelig. Da blir ikke hunden redd, men tar forhåpentligvis tegninga om at eier har kontroll - for tro det eller ei - en svak hund som ikke har tydelige grenser å forholde seg til vil bare bli mer usikker, og ikke tryggere om eier forsøker å forhandle seg frem til en løsning.

Jeg synes forøvrig ideen med å hindre hunden å komme til vinduet er en god ide, da slipper man å gå i konflikt.

Skrevet
Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Engstlige hunder blir ofte tryggere om de får klare og tydelige retningslinjer og ikke har en eier som spør pent hele tiden og lar avgjørelsen være opp til hunden.
Men man skal aldri være sint, bare kontant og tydelig. Da blir ikke hunden redd, men tar forhåpentligvis tegninga om at eier har kontroll - for tro det eller ei - en svak hund som ikke har tydelige grenser å forholde seg til vil bare bli mer usikker, og ikke tryggere om eier forsøker å forhandle seg frem til en løsning.

Jeg synes forøvrig ideen med å hindre hunden å komme til vinduet er en god ide, da slipper man å gå i konflikt.

Tja, jeg greier ikke helt å se at det å tilføre hunden ubehag for å slutte med noe, som er et resultat av noe den er redd for, gjør hunden tryggere. For å overstyre hundens trang til å skremme bort det den er redd for, så må du inn med såpass mye ubehag at den faktisk slutter, og det tviler jeg på at gjør hunden trygg. 

Jeg mener ikke at man skal dille eller ikke sette grenser for hunden, men det finnes andre måter å gjøre det på enn å straffe hunden. I min bok hvert fall. 

Hvis kontaktlyden til TS er såpass godt innlært som jeg får inntrykk av, men likevel ikke fungerer når hunden bjeffer i vinduet, så sier det noe om graden av usikkerhet og stresset i hunden. Jeg greier ikke se hvordan straff skal gjøre det bedre, heller bare å legge enda mer stress og usikkerhet på hunden. 

Jeg tror at å hindre tilgang til vinduet og parallelt jobbe med hundens usikkerhet mot mennesker er en mye bedre løsning. 

  • Like 4
Skrevet
1 minutt siden, Sprettballen skrev:

Tja, jeg greier ikke helt å se at det å tilføre hunden ubehag for å slutte med noe, som er et resultat av noe den er redd for, gjør hunden tryggere. For å overstyre hundens trang til å skremme bort det den er redd for, så må du inn med såpass mye ubehag at den faktisk slutter, og det tviler jeg på at gjør hunden trygg. 

Jeg mener ikke at man skal dille eller ikke sette grenser for hunden, men det finnes andre måter å gjøre det på enn å straffe hunden. I min bok hvert fall. 

Hvis kontaktlyden til TS er såpass godt innlært som jeg får inntrykk av, men likevel ikke fungerer når hunden bjeffer i vinduet, så sier det noe om graden av usikkerhet og stresset i hunden. Jeg greier ikke se hvordan straff skal gjøre det bedre, heller bare å legge enda mer stress og usikkerhet på hunden. 

Jeg tror at å hindre tilgang til vinduet og parallelt jobbe med hundens usikkerhet mot mennesker er en mye bedre løsning. 

Må bare komme med en kommentar ang dette. Tidligere så var hun så redd for mennesker at vi ikke kunne gå tur med henne. Vi gikk bare på tider det ikke var mye folk ute. Men begynte gradvis å eksponere henne for flere mennesker. Og vi kan nå fint passere andre mennesker på tur uten noe tull :)  hun knurrer litt hvis ukjente vil ha kontakt med henne, men da er hun relativt lett å avlede. Prøver å unngå sånne situasjoner, men det er ikke alltid like lett. Noen ukjente velger hun selv å hilse på også. Men utenfor leiligheten har jeg aldri fått henne helt trygg virker det som. MÅ bjeffe hvis det står noen i gaten når vi går ut etc. Han som bor over oss har en terrier som vi treffer ganske ofte. Hun forguder denne mannen og blir helt i hundre og koko når vi treffer han utenfor. Men gud forby at han går forbi vinduet vårt...da kjefter hun på han også:icon_confused:

Jeg bare skjønner ikke alltid helt logikken i oppførselen hennes:lol:

Skrevet
Akkurat nå, Kaisen skrev:

Må bare komme med en kommentar ang dette. Tidligere så var hun så redd for mennesker at vi ikke kunne gå tur med henne. Vi gikk bare på tider det ikke var mye folk ute. Men begynte gradvis å eksponere henne for flere mennesker. Og vi kan nå fint passere andre mennesker på tur uten noe tull :)  hun knurrer litt hvis ukjente vil ha kontakt med henne, men da er hun relativt lett å avlede. Prøver å unngå sånne situasjoner, men det er ikke alltid like lett. Noen ukjente velger hun selv å hilse på også. Men utenfor leiligheten har jeg aldri fått henne helt trygg virker det som. MÅ bjeffe hvis det står noen i gaten når vi går ut etc. Han som bor over oss har en terrier som vi treffer ganske ofte. Hun forguder denne mannen og blir helt i hundre og koko når vi treffer han utenfor. Men gud forby at han går forbi vinduet vårt...da kjefter hun på han også:icon_confused:

Jeg bare skjønner ikke alltid helt logikken i oppførselen hennes:lol:

Det er ikke alltid så lett å forstå seg på hva som trigger redselen alltid heller. F.eks. så var schäferen min usikker på folk(ikke i den grad du snakker om da), og hun overså folk ute. Kom de på besøk derimot, så ble de overfalt i pur glede. De ble likevel oversett neste gang vi traff de ute :P De var med andre ord ikke "godkjent" ute, selv om hun hadde sittet på fanget deres og tigget kos hjemme hos oss. 

Men, jeg tenker at når hun er så usikker og stressa over at folk går forbi utenfor vinduet, så er det lite som nytter å gjøre av trening der og da. Når hunder er høye i stress, så er de ikke like mottagelig for læring rett og slett. Man må inn å forebygge og hindre tilgang.

Det du KAN gjøre, er jo å trene på å kikke rolig ut vinduet når du har overskudd og energi til det. At når du vil trene på det(kinderegg), så gir du tilgang til vinduet og er der sammen med henne for å trene. Når du ikke vil trene og ikke har overskudd, hindrer du helt tilgangen til vinduet. Da får du trent på selve problemet, men er ikke avhengig av å være tilstede til en hver tid. 

Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det er ikke alltid så lett å forstå seg på hva som trigger redselen alltid heller. F.eks. så var schäferen min usikker på folk(ikke i den grad du snakker om da), og hun overså folk ute. Kom de på besøk derimot, så ble de overfalt i pur glede. De ble likevel oversett neste gang vi traff de ute :P De var med andre ord ikke "godkjent" ute, selv om hun hadde sittet på fanget deres og tigget kos hjemme hos oss. 

Men, jeg tenker at når hun er så usikker og stressa over at folk går forbi utenfor vinduet, så er det lite som nytter å gjøre av trening der og da. Når hunder er høye i stress, så er de ikke like mottagelig for læring rett og slett. Man må inn å forebygge og hindre tilgang.

Det du KAN gjøre, er jo å trene på å kikke rolig ut vinduet når du har overskudd og energi til det. At når du vil trene på det(kinderegg), så gir du tilgang til vinduet og er der sammen med henne for å trene. Når du ikke vil trene og ikke har overskudd, hindrer du helt tilgangen til vinduet. Da får du trent på selve problemet, men er ikke avhengig av å være tilstede til en hver tid. 

Det var lurt! Det skal jeg gjøre. :)

Nei de er jammen ikke lette å forstå seg på alltid... vi hadde nettopp besøk av husvertene pga vaskemaskinen. De er hundevandte folk og har hund selv. Hun ble helt "forelsket" i mannen. Overfalt han og skulle bare slikke han i ansiktet, mens dama var no go. Kjempe skummel, og fikk kjeft bare hun så på henne:aww:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...