Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og katt - er det håp?


Smartingen
 Share

Recommended Posts

Jeg har fått meg kjæreste (yay!), men han har katt (ney -.-). Bjørnen er ikke vant med katt og jager når han får mulighet. Dessverre har han fått mulighet til dette, da det kryr av katter i nabolaget.

Men jeg har jo et håp om at katten til kjæresten og bjørnen min kan gå overens. Problemet er at ingen av de er så veldig begeistret for hverandre.

I helgen tenkte vi å gjøre et forsøk på å ha de i samme rom. Etter en lang og mentalt utfordrende tur hadde jeg hunden i bånd i stuen og katten der også. Hunden lå og stirra på katten uten stopp. Første halvtimen ville han ikke en gang ha godbiter. Forsvant katten ut av synet gikk det liksom greit. Når katten beveget seg brått spratt hunden opp og etter, stoppet av båndet.

Så gikk det liksom greit, både hund og katt roet seg ned og slappet av (fortsatt i bånd og katten på trygg avstand), men etter en tissetur så var det intense killerblikket på på hunden.

 

Dette må virke om vi noen gang skal tilbringe mer enn et par dager sammen og i alle fall om vi eventuelt flytter sammen. Dessverre seg jeg ikke helt hvordan jeg skal få det til...
Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er grunnen til at jeg så langt det lar seg gjøre, kommer til å unngå å la meg selv falle for noen som har eller ønsker seg katt. Som har hund også i grunnen. Det virker så innmari slitsomt og det ER vel en sjanse for at det ikke vil fungere? Ingen vil jo gi opp dyret sitt. Kanskje ikke så veldig hjelpsomt men... Nå er det ikke menignen å være så pessimistisk. Med de fleste går det nok fint med tiden. Det vil bare bli ganske styrete. Men har troa på at det vil løse seg om dere er tålmodige. La katten ha et fristed, gjerne et annet rom eller nok med hyller og steder å være i høyden. Har desverre ingen erfaring å komme med, forhåpentligvis har noen andre det. Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Min "approuch" til det hadde vært å fortelle bikkjelurven at katten er skikkelig "off limit" - og bedt den legge seg og bli der.
Inntil bikkja har skjønt det så får du ha den å bånd, ferdig arbeid - det kan ta tid om du skal bestikke hunden med godbiter - å fortelle hunden skikkelig at katt er NEI går raskere, men er kanskje ikke pedagogisk helt korrekt å foreslå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i det Belgerpia sier. Det virker som hunden er temmelig besatt av å få tatt knekken på katten og da holder det ikke med lokking og belønning for å se bort sånn som jeg ser det. I tillegg har jeg tro på å fortsette å ha de sammen, men at hunden må være i bånd. Kanskje nyhetsverdien etterhvert vil synke og at han blir mer avslappet hvis han blir vant til å ha katten der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lært den ene whippeten min det, 2,5 år gammel da hun kom til meg i høst. Hun hadde aldri hilst på katt annet enn sett dem ute i byen der hun bodde før. Vi begynte inne med bånd på, og de måtte være i samme rom. Hun avreagerte ganske fort, men som du sier var hun på beina og "stiv" igjen med en gang katten rørte seg. Hun fikk streng beskjed om "nei" hvis hun prøvde seg fremover i båndet. 
Det jeg tenkte var viktigst var at hun ikke fikk jage katten, at katten var trygg og ikke noen sjans for at han ble skadet. 
Etter ca en måned turte jeg å la dem være alene hjemme, men stengte av den ene døra så bare katten var liten nok til å gå inn og ut av det ene rommet hvis han ville ha fri for hundene. 

Merk: fikk god hjelp av katten, fordi han er utrolig selvsikker og sitter bare stille hvis hun prøver å bølle litt. Det fikk hun såklart ikke i starten, men hun ville jo prøve å hoppe mot han og slikt for å se hva som skjedde. Hun var nok ikke helt sikker på om han var venn, mat eller leke. 
Jeg pleier å sjekke hvor han er før jeg slipper dem ut døra (dette er hos moren min), så de ikke får løpet etter han ute, men det skjer jo av og til. Da går han under bilen etter setter seg bom stille på trappa, så gidder de ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..kanskje ,kanskje ikke.. Det vil avhenge av både hunden og katten. Hvis katten tar til flukten hver gang hunden viser litt for mye interesse, så vil det bare trigge hundens jaktlyst og forlenge en eventuell 'innkjøringsperiode'. 

Det finnes hunder som du aldri vil kunne stole på når det kommer til katt, selv om katten har vært der fra den var kattunge. 

Enkleste løsningen tror jeg er å droppe fyren og heller finne deg en kar uten katt..  ( btw..kar med katt..erru sikker på at'n er streit? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at en trygg katt (på hund) ikke trigger hunden så mye som en redd en. Så jeg ville hatt de masse i samme rom, med bånd på hunden så de blir vante til hverandre. Tror det blir en veldig kjedereaksjon om katten blir rett å fyker, også fyker hunden etter. 

Ville forsåvidt ikke maset med godbiter, men heller forhold det rolig å ikke godta noe stirring eller jaging. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar dere! Og jeg vil gjerne høre mer erfaringer og tips og triks :) 

 

Jeg vil gjerne prøve, før jeg gir opp. Derfor jeg søker råd.
Det er hunden som er problemet, synes katten tar det etter forholdene ganske chill.
"Dessverre" så kan ikke hunden NEI. Jeg kan brøle og gape og skremme den, men vet ikke helt hva nytte det vil gjøre. Men for all del, kan hende det virker.

Men ja, alle tips og erfaringer tas gledelig imot :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan trene på at han lærer seg selvkontroll uten at katten er tilstede først? Altså at du legger noe han liker godt lett tilgjengelig, for så å nekte ham tilgang til det før han f eks tar kontakt med deg? Og gjøre denne treningen mer og mer "avansert" liksom? Og at du da også får trent inn NEI dersom han prøver seg på å ta "godisen" eller leken eller hva du nå bruker? 

Katter som beveger seg ER jo et fristende bytte, og jeg tror vel ikke du har noen enkel jobb foran deg med en driftig hund som han der er. Det skal nok litt kraftig lut til før ting går inn i hodet hans, og når han er i "jaktmodus" så vil han jo ikke lære noe som helst. Da er han låst og det er vanskelig å nå inn, så her tror jeg en eller annen form for "forebyggende" trening er en vei å gå... men jeg håper noen andre har en god idé til hvordan det kan foregå - jeg aner faktisk ikke :lol: Det handler om å endre modusen hans liksom... men jeg er vel ikke direkte optimistisk, må jeg innrømme... 

Greier du å avlede ham på noe som helst vis når katta er i samme rom? 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Smartingen skrev:

Denne setningen er så fordomsfull at jeg ikke klarer å la være å kommentere. Det var sikkert tullete ment, men herregud, jeg trodde vi var kommet lengre i 2017. Så feil kan man ta.

He.he.he..haddu du kjent meg, så hadde du skjønt veldig godt at det var spøk.. ;)  :D 

For å være litt seriøs..jeg hadde en hund/katt tråd her på Sonen for en tid tilbake siden og det var ikke udelt positive erfaringer, for å si det sånn.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk kattunge mens forrige hund var ganske ung, og jeg brukte den metoden du beskriver. Hadde hunden i bånd inne, og lot katten nærme seg hunden i sitt eget tempo. Eller bare ha katten i samme rom, om den ikke vil nærme seg hund :P Hunden min var veldig klar for å jage, men han fikk ikke lov til å bevege seg mot katten i det hele tatt. Holdt på slik ganske lenge. Det tok uker før det var mulig å ha dem i samme rom uten full kontroll og fokus på hunden. Men det gikk seg til! De endte opp som veldig gode venner, og sov i samme hundeseng :P Gi dem tid altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Kanskje du kan trene på at han lærer seg selvkontroll uten at katten er tilstede først? Altså at du legger noe han liker godt lett tilgjengelig, for så å nekte ham tilgang til det før han f eks tar kontakt med deg? Og gjøre denne treningen mer og mer "avansert" liksom? Og at du da også får trent inn NEI dersom han prøver seg på å ta "godisen" eller leken eller hva du nå bruker? 

Katter som beveger seg ER jo et fristende bytte, og jeg tror vel ikke du har noen enkel jobb foran deg med en driftig hund som han der er. Det skal nok litt kraftig lut til før ting går inn i hodet hans, og når han er i "jaktmodus" så vil han jo ikke lære noe som helst. Da er han låst og det er vanskelig å nå inn, så her tror jeg en eller annen form for "forebyggende" trening er en vei å gå... men jeg håper noen andre har en god idé til hvordan det kan foregå - jeg aner faktisk ikke :lol: Det handler om å endre modusen hans liksom... men jeg er vel ikke direkte optimistisk, må jeg innrømme... 

Greier du å avlede ham på noe som helst vis når katta er i samme rom? 

Nå prøvde vi bare i helgen, en dag. I begynnelsen klarte jeg ikke å avlede, men så begynte han å fokusere på andre ting, søke kontakt med meg og kjede seg. Mens katten var i rommet, synlig. Så det er når han er ute av jaktmodus at ting kan dette inn. Kanskje det er da man kan begynne å trene på alt annet, bare for å få kontakt og samarbeid.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

27 minutter siden, Smartingen skrev:

Nå prøvde vi bare i helgen, en dag. I begynnelsen klarte jeg ikke å avlede, men så begynte han å fokusere på andre ting, søke kontakt med meg og kjede seg. Mens katten var i rommet, synlig. Så det er når han er ute av jaktmodus at ting kan dette inn. Kanskje det er da man kan begynne å trene på alt annet, bare for å få kontakt og samarbeid.

Ja, det er først når han er i riktig modus det er noe poeng å trene, så det høres lovende ut at du greier å få fokuset vekk fra katta. Da vil det nok gå seg til etter hvert tenker jeg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Sanne skrev:

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

Det kan kanskje gå. Kjøkkenet har en dør inn til stuen, men både stue og kjøkken har egne dører... Kunne satt opp en barnegrind der kanskje. Takk for tips! :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en katt på snart 6 år (innekatt), og når vi skulle hente valp for 4 måneder siden, hadde vi bestemt oss for at vi skulle "la naturen gå sin gang". Vi passet på at pus hadde muligheten til å klatre opp i høyden, og begge fikk gå fritt i rommet, så lenge vi var til stede. Skulle vi ut av rommet, måtte vi skille dem. 

I starten virket det veldig håpløst. Pus hatet den nye valpen, og nektet å være i samme rom. Når pus løp, løp også valpen etter, og virket veldig stresset over å være rundt pus. Jeg begynte vel å miste håpe litt..

Men nå har 4 måneder gått, og det er myyyyye bedre. De leker sammen, de kan ligge ved siden av hverandre og sove, og jeg kan ha de alene hjemme i samme rom uten at jeg trenger å bekymre meg for at noe skal gå galt. Det er alltid håp, det tar bare tid.

23897072_957094404460136_231008345_o.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
På 11.12.2017 at 7:27 PM, Sanne skrev:

Kanskje denne metoden kan funke om alt annet failer, om ikke annet så for maksimal sikkerhet for både katt og hund:

Har du et soverom e.l vendt ut mot stue? Da er det mulig å sette opp "gitterdør" i døråpningen til det rommet, ha katten innpå der til enhver tid og la hunden gå løs i stua. Da kan de snuse på hverandre, se hverandre og lære hverandre å kjenne/akseptere hverandre, men de får ikke tak på hverandre. Det er en metode som gjerne brukes mellom katter og det er veldig effektivt! :) Men jeg har aldri sett det brukt mellom hund og katt altså, så jeg vet ikke om det funker. 
I verste fall får du hvertfall sett han løs og får sett om han prøver angripe liksom, men katten vil være hundre prosent trygg bak gitter :)

For å gjøre det bør du kjenne hunden din, hvordan det reagerer. Min hadde med all sannsynlighet "bøsa" rett mot dør/grind for å skremme, og står katten inntil på andre siden blir den garantert redd å fyker - dette hadde bare gjentatt seg = mer og mer redd katt. Så for min del hadde jeg startet med hund i bånd any day. 

(Brukte selv den metoden med kaniner med godt hell, men hund/katt blir litt annerledes) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...