Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly coated retriever- erfaringer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner flere individer relativt godt da jeg bor i nærheten av relativt "curly gale"- mennesker ;-)

Den ene hannhunden (snart 8 år) er en sofagris av dimensjoner. Han er ekstremt snill mot mennesker og dyr, men ikke voldsomt glad slik som flat'en kan være. Men han er sær. Han har ingen interesser av å apportere f.eks. 

Ellers har jeg gått mye tur/trening med flere en del yngre curlyer. De er ikke som andre retrivere og er ganske sære. De gjør ikke mer enn de vil. Men de har vært greie å ha med å gjøre, både ovenfor mennesker og dyr. Jeg har mer eller mindre fulgt et kull født sommeren 2016 og der er det mange fine hunder. Om de har arbeidsvilje derimot er jeg mer usikker på . Kanskje de som har blitt stimulert fra de var små. 

Sjekk gjerne ut gruppa "curly coated retriever i Norge" på facebook. Du får nok mange positive svar der, men det kan jo gi deg et inntrykk fra de som faktisk eier en curly. Still konkrete spørsmål er mitt tips :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Vilje skrev:

Er du sikker på at de ikke har chesepeake bay retriever? Trodde jeg hadde god oversikt over curlyene i Norge, og har ikke fått med meg at det er noen godkjente redningshunder. :)

Jo beklager det har du helt rett i. :)

(Den i klubben jeg nevnte, og naboens er curlyer da. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Karianski skrev:

Jeg kjenner flere individer relativt godt da jeg bor i nærheten av relativt "curly gale"- mennesker ;-)

Den ene hannhunden (snart 8 år) er en sofagris av dimensjoner. Han er ekstremt snill mot mennesker og dyr, men ikke voldsomt glad slik som flat'en kan være. Men han er sær. Han har ingen interesser av å apportere f.eks. 

Ellers har jeg gått mye tur/trening med flere en del yngre curlyer. De er ikke som andre retrivere og er ganske sære. De gjør ikke mer enn de vil. Men de har vært greie å ha med å gjøre, både ovenfor mennesker og dyr. Jeg har mer eller mindre fulgt et kull født sommeren 2016 og der er det mange fine hunder. Om de har arbeidsvilje derimot er jeg mer usikker på . Kanskje de som har blitt stimulert fra de var små. 

Sjekk gjerne ut gruppa "curly coated retriever i Norge" på facebook. Du får nok mange positive svar der, men det kan jo gi deg et inntrykk fra de som faktisk eier en curly. Still konkrete spørsmål er mitt tips :)

 

Ditt og Anettes svar var mer oppløftende da :) Manglende treningslyst gjør meg ingenting, for å være ærlig er det bare en fordel til mitt 'bruk' . Jeg er heller ikke ute etter sånn 'adhd' glede som Anette så treffende kaller det,,det syns jeg bare blir anmasende . Det som er viktig for meg er helse , at hunden fungerer godt i egen flokk og at vi er på tur i samme område, når vi er ute. Altså ikke en hund som mener at en radius på en km eller mer er innafor når vi er ute på tur  :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, QUEST skrev:

Ditt og Anettes svar var mer oppløftende da :) Det som er viktig for meg er helse , at hunden fungerer godt i egen flokk og at vi er på tur i samme område, når vi er ute. Altså ikke en hund som mener at en radius på en km eller mer er innafor når vi er ute på tur  :ahappy:

De jeg kjenner fungerer ihvertfall bra i flokk. Vet de har noen helseutfordringer i rasen, men det jobbes det vel med fra alles side. Og fordelen med miljøet i Norge er at det er såpass lite at det er åpenhet om det meste, men det bør nok gjøres en jobb for å sjekke ut helse uansett (som man må med alle raser).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, QUEST said:

Ditt og Anettes svar var mer oppløftende da :) Manglende treningslyst gjør meg ingenting, for å være ærlig er det bare en fordel til mitt 'bruk' . Jeg er heller ikke ute etter sånn 'adhd' glede som Anette så treffende kaller det,,det syns jeg bare blir anmasende . Det som er viktig for meg er helse , at hunden fungerer godt i egen flokk og at vi er på tur i samme område, når vi er ute. Altså ikke en hund som mener at en radius på en km eller mer er innafor når vi er ute på tur  :ahappy:

Den jeg kjenner går fint i flokk med flatter, samt kastes rett inn i min bil med både maller, bordere og andre ting som kan ytre sin mening uten noe bråk :P er glad i å løpe på tur og sånt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 11.12.2017 at 2:52 PM, Kangerlussuaq skrev:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

 

På 11.12.2017 at 3:24 PM, QUEST skrev:

Jupp det er BARE deg det.. :P Curly er jo den absolutt peneste  retrieveren, så det så! :D

Nei da. Ikke bare Kanger som syns det, men jeg syns å karakterisere den som stögg er i overkant, men de ser rare ut. Det blir liksom feil med glatte hode og så kommer det plutselig masse krøller. Det er helt feil. 

Dette var mitt bidrag i tråden. Veldig opplysende, tenker jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, AnnikenK said:

 

Nei da. Ikke bare Kanger som syns det, men jeg syns å karakterisere den som stögg er i overkant, men de ser rare ut. Det blir liksom feil med glatte hode og så kommer det plutselig masse krøller. Det er helt feil. 

Dette var mitt bidrag i tråden. Veldig opplysende, tenker jeg :P

Ja, det kan jeg ta til etteretning, spräket var nok i overkant muntlig :P "mindre pent", er mer politisk korrekt :P Tror du er inne pä noe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
On 11.12.2017 at 2:52 PM, Kangerlussuaq said:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

Stögg? Njææææ - men jeg synes absolutt ikke de på noen måte er estetisk tiltalende - selv om jeg liker puddelpels (den er ikke som puddelpels å ta på da)

 

On 11.12.2017 at 3:25 PM, Kangerlussuaq said:

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

 

On 11.12.2017 at 3:32 PM, QUEST said:

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Jeg synes også chesapeaken er en tiltalende retrievervariant. Og de jeg kjenner er langt fra tunge og overbyde - vi har jo to og en halv her på jobben - relativt pene individer, og ingen av de slår meg som tunge til retriever å være - og de er jo arbeidsjern utav det ville. Liker attituden deres, de kan nok kanskje være noe skarpere i kantene enn øvrige retrivere, men de kan jobbe og de liker å jobbe - de er aktive, men ikke sånn fjåseflat på speed - de kan fokusere liksom. Og nei - de lukter IKKE  - i alle fall ikke de jeg har møtt - og jeg er skikkelig skikkelig var på lukt. For LUKT var grunnen til at jeg aldri skulle ha retriever - min første hund ble allikevel en golden retriever - og han måtte faktisk bade hver 6. uke fordi jeg bare virkelig HATER lukten av retrievere (golden og labrador), og det skal svært lite til før jeg får flass av hundelukt - det har aldri slått meg at de to, som er fast inventar her på jobben, lukter - og eier bedyrer at de bades kanskje 1 gang i året. :)

Der - slo et slag for chesapeaken ha ha ha ha

As for curly - jeg har bare truffet noen få, og de slår meg som litt dævve - det er mulig at den "dødheten" er et utslag av at de blir litt bundne i miljø - men det mangler litt sprut. Dog har de sosialt sett ikke vært vanskelige noen av de jeg har truffet - men to av eierne sa at hunden hjemme og hunden på trening var to forskjellige hunder, for hjemme gjorde den alt - på trening la den bare av. (derav kommentaren om miljøpåvirket).
De er ****** svææææære da ha ha ha ha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Vilje skrev:

Men det der er ingen curly...? 

Det er mulig du har rett, bildet kom opp når jeg googlet rasen og jeg delte det spontant for den var så søt :P:wub:  At den så utypisk og mye grovere ut enn forventet var årsaken til at den var så søt :P 

Ved en nærmere men kjapp undersøkelse ser det ut som bildet er koplet til en Australsk "rase", Murray River Curly Coated retriver,... "They are often mistaken for English Curly Coated Retrievers, or Labradoodles". En slags mix da tenker jeg, uten at jeg har sjekket mer.

Edit:  Info fra Wikipedia;

"The Murray River Curly Coated Retriever is a breed of retrieving gun dog indigenous to Australia, initially bred near the Murray River to retrieve ducks.[1]
The breed has undergone DNA testing and has been confirmed as a distinct and separate breed. The DNA testing also revealed that the Murray River Retriever is most closely related to breeds of spaniel and retriever such as the American Water Spaniel, Chesapeake Bay Retriever, Curly Coated Retriever, English Springer Spaniel, and Irish Water Spaniel.[2]
The Murray River Retriever is currently recognized in Australia by the Sporting Dog Council and the Murray River Retriever Association, which are working to have the breed formally recognized by the Australian Canine Council.[3]"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

42 minutter siden, tmp skrev:

Det er mulig du har rett, bildet kom opp når jeg googlet rasen og jeg delte det spontant for den var så søt :P:wub:  At den så utypisk og mye grovere ut enn forventet var årsaken til at den var så søt :P 

Ved en nærmere men kjapp undersøkelse ser det ut som bildet er koplet til en Australsk "rase", Murray River Curly Coated retriver,... "They are often mistaken for English Curly Coated Retrievers, or Labradoodles". En slags mix da tenker jeg, uten at jeg har sjekket mer.

Edit:  Info fra Wikipedia;

"The Murray River Curly Coated Retriever is a breed of retrieving gun dog indigenous to Australia, initially bred near the Murray River to retrieve ducks.[1]
The breed has undergone DNA testing and has been confirmed as a distinct and separate breed. The DNA testing also revealed that the Murray River Retriever is most closely related to breeds of spaniel and retriever such as the American Water Spaniel, Chesapeake Bay Retriever, Curly Coated Retriever, English Springer Spaniel, and Irish Water Spaniel.[2]
The Murray River Retriever is currently recognized in Australia by the Sporting Dog Council and the Murray River Retriever Association, which are working to have the breed formally recognized by the Australian Canine Council.[3]"

Så vidt jeg har skjønt er vel det der noe litt sånn doodle-opplegg... :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, tmp said:

Mo.jpg

Søøøt :wub:

Utover det har jeg ikke mye å komme med, bortsett at det bor en i nabolaget som jeg ofte ser ute på tur med mennesket sitt. Den ser svært bedagelig ut der den daffer rolig i vei.

 

1 hour ago, Vilje said:

Men det der er ingen curly...? 

Enig med Vilje... Det der ser ikke ut som en Curly. Den er for kraftig og liten... :) Tror den på bildet kan være en amerikansk vannspaniel eller noe sånn. Ikke synes jeg den på bildet, var spesielt pen heller...

Og sånn appropos Curly... Så har jeg møtt 1 individ, for et par år siden. Hunden var snill den, men virket litt reservert og tilbakeholden. Jeg fikk lov å gå tur med den(det var den gang jeg jobbet på dyrepensjonat), men det var liksom ikke "tjohei fadde rullan dei", når vi skulle begynne å gå tur eller under selve turen. Veldig avmålt i temprament liksom... :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, tmp said:

Det er mulig du har rett, bildet kom opp når jeg googlet rasen og jeg delte det spontant for den var så søt :P:wub:  At den så utypisk og mye grovere ut enn forventet var årsaken til at den var så søt :P 

Ved en nærmere men kjapp undersøkelse ser det ut som bildet er koplet til en Australsk "rase", Murray River Curly Coated retriver,... "They are often mistaken for English Curly Coated Retrievers, or Labradoodles". En slags mix da tenker jeg, uten at jeg har sjekket mer.

Edit:  Info fra Wikipedia;

"The Murray River Curly Coated Retriever is a breed of retrieving gun dog indigenous to Australia, initially bred near the Murray River to retrieve ducks.[1]
The breed has undergone DNA testing and has been confirmed as a distinct and separate breed. The DNA testing also revealed that the Murray River Retriever is most closely related to breeds of spaniel and retriever such as the American Water Spaniel, Chesapeake Bay Retriever, Curly Coated Retriever, English Springer Spaniel, and Irish Water Spaniel.[2]
The Murray River Retriever is currently recognized in Australia by the Sporting Dog Council and the Murray River Retriever Association, which are working to have the breed formally recognized by the Australian Canine Council.[3]"

Jeg leser: blaaaaablablabla - blandingshund. :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 15. desember 2017 at 7:20 AM, Belgerpia skrev:

Jeg synes også chesapeaken er en tiltalende retrievervariant. Og de jeg kjenner er langt fra tunge og overbyde - vi har jo to og en halv her på jobben - relativt pene individer, og ingen av de slår meg som tunge til retriever å være - og de er jo arbeidsjern utav det ville. Liker attituden deres, de kan nok kanskje være noe skarpere i kantene enn øvrige retrivere, men de kan jobbe og de liker å jobbe - de er aktive, men ikke sånn fjåseflat på speed - de kan fokusere liksom. Og nei - de lukter IKKE  - i alle fall ikke de jeg har møtt - og jeg er skikkelig skikkelig var på lukt. For LUKT var grunnen til at jeg aldri skulle ha retriever - min første hund ble allikevel en golden retriever - og han måtte faktisk bade hver 6. uke fordi jeg bare virkelig HATER lukten av retrievere (golden og labrador), og det skal svært lite til før jeg får flass av hundelukt - det har aldri slått meg at de to, som er fast inventar her på jobben, lukter - og eier bedyrer at de bades kanskje 1 gang i året. :)

Der - slo et slag for chesapeaken ha ha ha ha

As for curly - jeg har bare truffet noen få, og de slår meg som litt dævve - det er mulig at den "dødheten" er et utslag av at de blir litt bundne i miljø - men det mangler litt sprut. Dog har de sosialt sett ikke vært vanskelige noen av de jeg har truffet - men to av eierne sa at hunden hjemme og hunden på trening var to forskjellige hunder, for hjemme gjorde den alt - på trening la den bare av. (derav kommentaren om miljøpåvirket).
De er ****** svææææære da ha ha ha ha

Nå ble jeg nysgjerrig..du har 2,5 ches på jobb? To voksne og en unghund eller en blanding? :P

Jeg innrømmer glatt at jeg har ingen særlig erfaring å skryte av når det kommer til ches, det lille jeg hr sett/hørt frister dog ikke.. Det er altså lov å være litt overfladisk når det kommer til valg av rase og ches er i den mindre tiltalende bunken i så måte..:P

Manglende 'sprut' er ingen ulempe etter mitt syn/bruk, jeg er ikke ute etter en arbeidshund, jeg er ute etter en 'turhund' :) Det som er viktig er at hunden fungerer uproblematisk i egen ( blandet ) flokk , ikke har behov for 'brukstrening' for å være fornøyd/ikke rasere huset, helse og at rasen ikke har utpreget jaktlyst/stor radius på tur :) At rasen beskrives som reservert( ikke sky!) er et pluss etter mitt syn, jeg foretrekker hunder som overser fremmede .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Just now, QUEST said:

Nå ble jeg nysgjerrig..du har 2,5 ches på jobb? To voksne og en unghund eller en blanding? :P

Jeg innrømmer glatt at jeg har ingen særlig erfaring å skryte av når det kommer til ches, det lille jeg hr sett/hørt frister dog ikke.. Det er altså lov å være litt overfladisk når det kommer til valg av rase og ches er i den mindre tiltalende bunken i så måte..:P

Manglende 'sprut' er ingen ulempe etter mitt syn/bruk, jeg er ikke ute etter en arbeidshund, jeg er ute etter en 'turhund' :) Det som er viktig er at hunden fungerer uproblematisk i egen ( blandet ) flokk , ikke har behov for 'brukstrening' for å være fornøyd/ikke rasere huset, helse og at rasen ikke har utpreget jaktlyst/stor radius på tur :) At rasen beskrives som reservert( ikke sky!) er et pluss etter mitt syn, jeg foretrekker hunder som overser fremmede .

Vi har to som er fast med hver dag, og en som er med av og til - de to første er tisper, og de er trivelige og omgjengelig til alt og alle. Virker lett trente. Jeg er usikker på om det er en rase små MÅ jobbe, men at de kan er det ingen tvil om. Det er sikkert en rase som er super som turkompis også. Helsa tror jeg er helt ok.

Det er jo færre curlier enn ches - flere begynner jo å få øynene opp for sistnevnte. :)

Vær obs på at folk flest bruker ordet reservert om hunder som er pisseredd for folk (jeg har hatt belger noen år, så akkurat den definisjonen vet jeg er skrekkelig vanlig)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Vi har to som er fast med hver dag, og en som er med av og til - de to første er tisper, og de er trivelige og omgjengelig til alt og alle. Virker lett trente. Jeg er usikker på om det er en rase små MÅ jobbe, men at de kan er det ingen tvil om. Det er sikkert en rase som er super som turkompis også. Helsa tror jeg er helt ok.

Det er jo færre curlier enn ches - flere begynner jo å få øynene opp for sistnevnte. :)

Vær obs på at folk flest bruker ordet reservert om hunder som er pisseredd for folk (jeg har hatt belger noen år, så akkurat den definisjonen vet jeg er skrekkelig vanlig)

 

Aha..så det var forklaringen på 2,5 ches :ahappy:

Ches er sikkert en helt grei rase det men..som sagt, jeg unnslår ikke at jeg er en smule overfladisk også  når det kommer til rasevalg og eksteriøret tiltaler meg virklelig ikke..:ustol: 

Ja, jeg er klar over at mange kaller pisseredde hunder 'reserverte'..:hmm: Helt OT men når vi nå kom inn på belger..hva er det som har skjedd med de og her tenker jeg vel først og fremst på terv? Jeg 'kjente' noen av de tidligere tervene ( sånn omtrent 30 år tilbake i tid) og har fulgt rasen litt mer på 'avstand' de påfølgende år. Det er jo påfallende mange som er just pissredde alt mulig og VELDIG langt unna de stødige hundene jeg husker fra tidligere. Når og hvor gikk det galt, kan engstelsen spores tilbake til visse hunder/linjer ? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
4 hours ago, QUEST said:

Aha..så det var forklaringen på 2,5 ches :ahappy:

Ches er sikkert en helt grei rase det men..som sagt, jeg unnslår ikke at jeg er en smule overfladisk også  når det kommer til rasevalg og eksteriøret tiltaler meg virklelig ikke..:ustol: 

Ja, jeg er klar over at mange kaller pisseredde hunder 'reserverte'..:hmm: Helt OT men når vi nå kom inn på belger..hva er det som har skjedd med de og her tenker jeg vel først og fremst på terv? Jeg 'kjente' noen av de tidligere tervene ( sånn omtrent 30 år tilbake i tid) og har fulgt rasen litt mer på 'avstand' de påfølgende år. Det er jo påfallende mange som er just pissredde alt mulig og VELDIG langt unna de stødige hundene jeg husker fra tidligere. Når og hvor gikk det galt, kan engstelsen spores tilbake til visse hunder/linjer ? 

Det er ikke nødvendigvis sånn at de er dårligere nå, men det er flere av de. Temperamentet har alltid vært variabelt - men fra noen oppdrettere har det stort sett vært stødige individer. Jeg har vært utrolig heldig med mine - og de fleste som har hunder fra samme oppdretter har sosiale og trygge hunder - men det ER variabelt, og det er også variabelt hva folk ser på som normalt for rasen. For meg er en belger trygg og sosial, dog behøver den ikke engasjere seg i alle den møter, den får gjerne være litt arrogant. Min første terv var en arrogant djevel - han hilste høflig når folk inviterte, men var tydelig på å vise at de ikke var viktige ved å ikke engasjere seg. Hans sønn, min forrige terv - vel, han engasjerte seg veldig i alt og alle - helt slitsomt glad i folk og i overkant engasjert i alt som foregikk. Sam - han er sosial, og oppriktig glad i folk - dog er han ikke påtrengende, og får han beskjed om å la være så er det greit - om han blir som nummer 1 tror jeg ikke - han er for snill til det - men sosial og uredd er han i alle fall han også :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...