Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly coated retriever- erfaringer?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner flere individer relativt godt da jeg bor i nærheten av relativt "curly gale"- mennesker ;-)

Den ene hannhunden (snart 8 år) er en sofagris av dimensjoner. Han er ekstremt snill mot mennesker og dyr, men ikke voldsomt glad slik som flat'en kan være. Men han er sær. Han har ingen interesser av å apportere f.eks. 

Ellers har jeg gått mye tur/trening med flere en del yngre curlyer. De er ikke som andre retrivere og er ganske sære. De gjør ikke mer enn de vil. Men de har vært greie å ha med å gjøre, både ovenfor mennesker og dyr. Jeg har mer eller mindre fulgt et kull født sommeren 2016 og der er det mange fine hunder. Om de har arbeidsvilje derimot er jeg mer usikker på . Kanskje de som har blitt stimulert fra de var små. 

Sjekk gjerne ut gruppa "curly coated retriever i Norge" på facebook. Du får nok mange positive svar der, men det kan jo gi deg et inntrykk fra de som faktisk eier en curly. Still konkrete spørsmål er mitt tips :)

 

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Vilje skrev:

Er du sikker på at de ikke har chesepeake bay retriever? Trodde jeg hadde god oversikt over curlyene i Norge, og har ikke fått med meg at det er noen godkjente redningshunder. :)

Jo beklager det har du helt rett i. :)

(Den i klubben jeg nevnte, og naboens er curlyer da. )

Skrevet
3 timer siden, Karianski skrev:

Jeg kjenner flere individer relativt godt da jeg bor i nærheten av relativt "curly gale"- mennesker ;-)

Den ene hannhunden (snart 8 år) er en sofagris av dimensjoner. Han er ekstremt snill mot mennesker og dyr, men ikke voldsomt glad slik som flat'en kan være. Men han er sær. Han har ingen interesser av å apportere f.eks. 

Ellers har jeg gått mye tur/trening med flere en del yngre curlyer. De er ikke som andre retrivere og er ganske sære. De gjør ikke mer enn de vil. Men de har vært greie å ha med å gjøre, både ovenfor mennesker og dyr. Jeg har mer eller mindre fulgt et kull født sommeren 2016 og der er det mange fine hunder. Om de har arbeidsvilje derimot er jeg mer usikker på . Kanskje de som har blitt stimulert fra de var små. 

Sjekk gjerne ut gruppa "curly coated retriever i Norge" på facebook. Du får nok mange positive svar der, men det kan jo gi deg et inntrykk fra de som faktisk eier en curly. Still konkrete spørsmål er mitt tips :)

 

Ditt og Anettes svar var mer oppløftende da :) Manglende treningslyst gjør meg ingenting, for å være ærlig er det bare en fordel til mitt 'bruk' . Jeg er heller ikke ute etter sånn 'adhd' glede som Anette så treffende kaller det,,det syns jeg bare blir anmasende . Det som er viktig for meg er helse , at hunden fungerer godt i egen flokk og at vi er på tur i samme område, når vi er ute. Altså ikke en hund som mener at en radius på en km eller mer er innafor når vi er ute på tur  :ahappy:

Skrevet
36 minutter siden, QUEST skrev:

Ditt og Anettes svar var mer oppløftende da :) Det som er viktig for meg er helse , at hunden fungerer godt i egen flokk og at vi er på tur i samme område, når vi er ute. Altså ikke en hund som mener at en radius på en km eller mer er innafor når vi er ute på tur  :ahappy:

De jeg kjenner fungerer ihvertfall bra i flokk. Vet de har noen helseutfordringer i rasen, men det jobbes det vel med fra alles side. Og fordelen med miljøet i Norge er at det er såpass lite at det er åpenhet om det meste, men det bør nok gjøres en jobb for å sjekke ut helse uansett (som man må med alle raser).

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

Ditt og Anettes svar var mer oppløftende da :) Manglende treningslyst gjør meg ingenting, for å være ærlig er det bare en fordel til mitt 'bruk' . Jeg er heller ikke ute etter sånn 'adhd' glede som Anette så treffende kaller det,,det syns jeg bare blir anmasende . Det som er viktig for meg er helse , at hunden fungerer godt i egen flokk og at vi er på tur i samme område, når vi er ute. Altså ikke en hund som mener at en radius på en km eller mer er innafor når vi er ute på tur  :ahappy:

Den jeg kjenner går fint i flokk med flatter, samt kastes rett inn i min bil med både maller, bordere og andre ting som kan ytre sin mening uten noe bråk :P er glad i å løpe på tur og sånt :)

  • Like 1
Skrevet
På 11.12.2017 at 10:07 PM, Anette skrev:

Den jeg kjenner går fint i flokk med flatter, samt kastes rett inn i min bil med både maller, bordere og andre ting som kan ytre sin mening uten noe bråk :P er glad i å løpe på tur og sånt :)

Er ikke tilfeldigvis curlyen Lina du kjenner eller?

Skrevet
59 minutes ago, Karianski said:

Er ikke tilfeldigvis curlyen Lina du kjenner eller?

Jo :) hatt henne på kurs siden hun var itty bitty, nå er hun stooor :P

Skrevet
På 11.12.2017 at 2:52 PM, Kangerlussuaq skrev:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

 

På 11.12.2017 at 3:24 PM, QUEST skrev:

Jupp det er BARE deg det.. :P Curly er jo den absolutt peneste  retrieveren, så det så! :D

Nei da. Ikke bare Kanger som syns det, men jeg syns å karakterisere den som stögg er i overkant, men de ser rare ut. Det blir liksom feil med glatte hode og så kommer det plutselig masse krøller. Det er helt feil. 

Dette var mitt bidrag i tråden. Veldig opplysende, tenker jeg :P

Skrevet
4 minutes ago, AnnikenK said:

 

Nei da. Ikke bare Kanger som syns det, men jeg syns å karakterisere den som stögg er i overkant, men de ser rare ut. Det blir liksom feil med glatte hode og så kommer det plutselig masse krøller. Det er helt feil. 

Dette var mitt bidrag i tråden. Veldig opplysende, tenker jeg :P

Ja, det kan jeg ta til etteretning, spräket var nok i overkant muntlig :P "mindre pent", er mer politisk korrekt :P Tror du er inne pä noe!

Guest Belgerpia
Skrevet
On 11.12.2017 at 2:52 PM, Kangerlussuaq said:

Bare jeg som synes de er stögg? :icon_redface::P Ekkel pels...

Stögg? Njææææ - men jeg synes absolutt ikke de på noen måte er estetisk tiltalende - selv om jeg liker puddelpels (den er ikke som puddelpels å ta på da)

 

On 11.12.2017 at 3:25 PM, Kangerlussuaq said:

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

 

On 11.12.2017 at 3:32 PM, QUEST said:

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Jeg synes også chesapeaken er en tiltalende retrievervariant. Og de jeg kjenner er langt fra tunge og overbyde - vi har jo to og en halv her på jobben - relativt pene individer, og ingen av de slår meg som tunge til retriever å være - og de er jo arbeidsjern utav det ville. Liker attituden deres, de kan nok kanskje være noe skarpere i kantene enn øvrige retrivere, men de kan jobbe og de liker å jobbe - de er aktive, men ikke sånn fjåseflat på speed - de kan fokusere liksom. Og nei - de lukter IKKE  - i alle fall ikke de jeg har møtt - og jeg er skikkelig skikkelig var på lukt. For LUKT var grunnen til at jeg aldri skulle ha retriever - min første hund ble allikevel en golden retriever - og han måtte faktisk bade hver 6. uke fordi jeg bare virkelig HATER lukten av retrievere (golden og labrador), og det skal svært lite til før jeg får flass av hundelukt - det har aldri slått meg at de to, som er fast inventar her på jobben, lukter - og eier bedyrer at de bades kanskje 1 gang i året. :)

Der - slo et slag for chesapeaken ha ha ha ha

As for curly - jeg har bare truffet noen få, og de slår meg som litt dævve - det er mulig at den "dødheten" er et utslag av at de blir litt bundne i miljø - men det mangler litt sprut. Dog har de sosialt sett ikke vært vanskelige noen av de jeg har truffet - men to av eierne sa at hunden hjemme og hunden på trening var to forskjellige hunder, for hjemme gjorde den alt - på trening la den bare av. (derav kommentaren om miljøpåvirket).
De er ****** svææææære da ha ha ha ha

Skrevet

Mo.jpg

Søøøt :wub:

Utover det har jeg ikke mye å komme med, bortsett at det bor en i nabolaget som jeg ofte ser ute på tur med mennesket sitt. Den ser svært bedagelig ut der den daffer rolig i vei.

Skrevet
1 minutt siden, tmp skrev:

Mo.jpg

Søøøt :wub:

Utover det har jeg ikke mye å komme med, bortsett at det bor en i nabolaget som jeg ofte ser ute på tur med mennesket sitt. Den ser svært bedagelig ut der den daffer rolig i vei.

Men det der er ingen curly...? 

  • Like 2
Skrevet
17 minutter siden, Vilje skrev:

Men det der er ingen curly...? 

Det er mulig du har rett, bildet kom opp når jeg googlet rasen og jeg delte det spontant for den var så søt :P:wub:  At den så utypisk og mye grovere ut enn forventet var årsaken til at den var så søt :P 

Ved en nærmere men kjapp undersøkelse ser det ut som bildet er koplet til en Australsk "rase", Murray River Curly Coated retriver,... "They are often mistaken for English Curly Coated Retrievers, or Labradoodles". En slags mix da tenker jeg, uten at jeg har sjekket mer.

Edit:  Info fra Wikipedia;

"The Murray River Curly Coated Retriever is a breed of retrieving gun dog indigenous to Australia, initially bred near the Murray River to retrieve ducks.[1]
The breed has undergone DNA testing and has been confirmed as a distinct and separate breed. The DNA testing also revealed that the Murray River Retriever is most closely related to breeds of spaniel and retriever such as the American Water Spaniel, Chesapeake Bay Retriever, Curly Coated Retriever, English Springer Spaniel, and Irish Water Spaniel.[2]
The Murray River Retriever is currently recognized in Australia by the Sporting Dog Council and the Murray River Retriever Association, which are working to have the breed formally recognized by the Australian Canine Council.[3]"

Skrevet
42 minutter siden, tmp skrev:

Det er mulig du har rett, bildet kom opp når jeg googlet rasen og jeg delte det spontant for den var så søt :P:wub:  At den så utypisk og mye grovere ut enn forventet var årsaken til at den var så søt :P 

Ved en nærmere men kjapp undersøkelse ser det ut som bildet er koplet til en Australsk "rase", Murray River Curly Coated retriver,... "They are often mistaken for English Curly Coated Retrievers, or Labradoodles". En slags mix da tenker jeg, uten at jeg har sjekket mer.

Edit:  Info fra Wikipedia;

"The Murray River Curly Coated Retriever is a breed of retrieving gun dog indigenous to Australia, initially bred near the Murray River to retrieve ducks.[1]
The breed has undergone DNA testing and has been confirmed as a distinct and separate breed. The DNA testing also revealed that the Murray River Retriever is most closely related to breeds of spaniel and retriever such as the American Water Spaniel, Chesapeake Bay Retriever, Curly Coated Retriever, English Springer Spaniel, and Irish Water Spaniel.[2]
The Murray River Retriever is currently recognized in Australia by the Sporting Dog Council and the Murray River Retriever Association, which are working to have the breed formally recognized by the Australian Canine Council.[3]"

Så vidt jeg har skjønt er vel det der noe litt sånn doodle-opplegg... :hmm:

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, tmp said:

Mo.jpg

Søøøt :wub:

Utover det har jeg ikke mye å komme med, bortsett at det bor en i nabolaget som jeg ofte ser ute på tur med mennesket sitt. Den ser svært bedagelig ut der den daffer rolig i vei.

 

1 hour ago, Vilje said:

Men det der er ingen curly...? 

Enig med Vilje... Det der ser ikke ut som en Curly. Den er for kraftig og liten... :) Tror den på bildet kan være en amerikansk vannspaniel eller noe sånn. Ikke synes jeg den på bildet, var spesielt pen heller...

Og sånn appropos Curly... Så har jeg møtt 1 individ, for et par år siden. Hunden var snill den, men virket litt reservert og tilbakeholden. Jeg fikk lov å gå tur med den(det var den gang jeg jobbet på dyrepensjonat), men det var liksom ikke "tjohei fadde rullan dei", når vi skulle begynne å gå tur eller under selve turen. Veldig avmålt i temprament liksom... :) 

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, tmp said:

Det er mulig du har rett, bildet kom opp når jeg googlet rasen og jeg delte det spontant for den var så søt :P:wub:  At den så utypisk og mye grovere ut enn forventet var årsaken til at den var så søt :P 

Ved en nærmere men kjapp undersøkelse ser det ut som bildet er koplet til en Australsk "rase", Murray River Curly Coated retriver,... "They are often mistaken for English Curly Coated Retrievers, or Labradoodles". En slags mix da tenker jeg, uten at jeg har sjekket mer.

Edit:  Info fra Wikipedia;

"The Murray River Curly Coated Retriever is a breed of retrieving gun dog indigenous to Australia, initially bred near the Murray River to retrieve ducks.[1]
The breed has undergone DNA testing and has been confirmed as a distinct and separate breed. The DNA testing also revealed that the Murray River Retriever is most closely related to breeds of spaniel and retriever such as the American Water Spaniel, Chesapeake Bay Retriever, Curly Coated Retriever, English Springer Spaniel, and Irish Water Spaniel.[2]
The Murray River Retriever is currently recognized in Australia by the Sporting Dog Council and the Murray River Retriever Association, which are working to have the breed formally recognized by the Australian Canine Council.[3]"

Jeg leser: blaaaaablablabla - blandingshund. :P 

Skrevet
På 15. desember 2017 at 7:20 AM, Belgerpia skrev:

Jeg synes også chesapeaken er en tiltalende retrievervariant. Og de jeg kjenner er langt fra tunge og overbyde - vi har jo to og en halv her på jobben - relativt pene individer, og ingen av de slår meg som tunge til retriever å være - og de er jo arbeidsjern utav det ville. Liker attituden deres, de kan nok kanskje være noe skarpere i kantene enn øvrige retrivere, men de kan jobbe og de liker å jobbe - de er aktive, men ikke sånn fjåseflat på speed - de kan fokusere liksom. Og nei - de lukter IKKE  - i alle fall ikke de jeg har møtt - og jeg er skikkelig skikkelig var på lukt. For LUKT var grunnen til at jeg aldri skulle ha retriever - min første hund ble allikevel en golden retriever - og han måtte faktisk bade hver 6. uke fordi jeg bare virkelig HATER lukten av retrievere (golden og labrador), og det skal svært lite til før jeg får flass av hundelukt - det har aldri slått meg at de to, som er fast inventar her på jobben, lukter - og eier bedyrer at de bades kanskje 1 gang i året. :)

Der - slo et slag for chesapeaken ha ha ha ha

As for curly - jeg har bare truffet noen få, og de slår meg som litt dævve - det er mulig at den "dødheten" er et utslag av at de blir litt bundne i miljø - men det mangler litt sprut. Dog har de sosialt sett ikke vært vanskelige noen av de jeg har truffet - men to av eierne sa at hunden hjemme og hunden på trening var to forskjellige hunder, for hjemme gjorde den alt - på trening la den bare av. (derav kommentaren om miljøpåvirket).
De er ****** svææææære da ha ha ha ha

Nå ble jeg nysgjerrig..du har 2,5 ches på jobb? To voksne og en unghund eller en blanding? :P

Jeg innrømmer glatt at jeg har ingen særlig erfaring å skryte av når det kommer til ches, det lille jeg hr sett/hørt frister dog ikke.. Det er altså lov å være litt overfladisk når det kommer til valg av rase og ches er i den mindre tiltalende bunken i så måte..:P

Manglende 'sprut' er ingen ulempe etter mitt syn/bruk, jeg er ikke ute etter en arbeidshund, jeg er ute etter en 'turhund' :) Det som er viktig er at hunden fungerer uproblematisk i egen ( blandet ) flokk , ikke har behov for 'brukstrening' for å være fornøyd/ikke rasere huset, helse og at rasen ikke har utpreget jaktlyst/stor radius på tur :) At rasen beskrives som reservert( ikke sky!) er et pluss etter mitt syn, jeg foretrekker hunder som overser fremmede .

Guest Belgerpia
Skrevet
Just now, QUEST said:

Nå ble jeg nysgjerrig..du har 2,5 ches på jobb? To voksne og en unghund eller en blanding? :P

Jeg innrømmer glatt at jeg har ingen særlig erfaring å skryte av når det kommer til ches, det lille jeg hr sett/hørt frister dog ikke.. Det er altså lov å være litt overfladisk når det kommer til valg av rase og ches er i den mindre tiltalende bunken i så måte..:P

Manglende 'sprut' er ingen ulempe etter mitt syn/bruk, jeg er ikke ute etter en arbeidshund, jeg er ute etter en 'turhund' :) Det som er viktig er at hunden fungerer uproblematisk i egen ( blandet ) flokk , ikke har behov for 'brukstrening' for å være fornøyd/ikke rasere huset, helse og at rasen ikke har utpreget jaktlyst/stor radius på tur :) At rasen beskrives som reservert( ikke sky!) er et pluss etter mitt syn, jeg foretrekker hunder som overser fremmede .

Vi har to som er fast med hver dag, og en som er med av og til - de to første er tisper, og de er trivelige og omgjengelig til alt og alle. Virker lett trente. Jeg er usikker på om det er en rase små MÅ jobbe, men at de kan er det ingen tvil om. Det er sikkert en rase som er super som turkompis også. Helsa tror jeg er helt ok.

Det er jo færre curlier enn ches - flere begynner jo å få øynene opp for sistnevnte. :)

Vær obs på at folk flest bruker ordet reservert om hunder som er pisseredd for folk (jeg har hatt belger noen år, så akkurat den definisjonen vet jeg er skrekkelig vanlig)

 

Skrevet
Akkurat nå, Belgerpia skrev:

Vi har to som er fast med hver dag, og en som er med av og til - de to første er tisper, og de er trivelige og omgjengelig til alt og alle. Virker lett trente. Jeg er usikker på om det er en rase små MÅ jobbe, men at de kan er det ingen tvil om. Det er sikkert en rase som er super som turkompis også. Helsa tror jeg er helt ok.

Det er jo færre curlier enn ches - flere begynner jo å få øynene opp for sistnevnte. :)

Vær obs på at folk flest bruker ordet reservert om hunder som er pisseredd for folk (jeg har hatt belger noen år, så akkurat den definisjonen vet jeg er skrekkelig vanlig)

 

Aha..så det var forklaringen på 2,5 ches :ahappy:

Ches er sikkert en helt grei rase det men..som sagt, jeg unnslår ikke at jeg er en smule overfladisk også  når det kommer til rasevalg og eksteriøret tiltaler meg virklelig ikke..:ustol: 

Ja, jeg er klar over at mange kaller pisseredde hunder 'reserverte'..:hmm: Helt OT men når vi nå kom inn på belger..hva er det som har skjedd med de og her tenker jeg vel først og fremst på terv? Jeg 'kjente' noen av de tidligere tervene ( sånn omtrent 30 år tilbake i tid) og har fulgt rasen litt mer på 'avstand' de påfølgende år. Det er jo påfallende mange som er just pissredde alt mulig og VELDIG langt unna de stødige hundene jeg husker fra tidligere. Når og hvor gikk det galt, kan engstelsen spores tilbake til visse hunder/linjer ? 

Guest Belgerpia
Skrevet
4 hours ago, QUEST said:

Aha..så det var forklaringen på 2,5 ches :ahappy:

Ches er sikkert en helt grei rase det men..som sagt, jeg unnslår ikke at jeg er en smule overfladisk også  når det kommer til rasevalg og eksteriøret tiltaler meg virklelig ikke..:ustol: 

Ja, jeg er klar over at mange kaller pisseredde hunder 'reserverte'..:hmm: Helt OT men når vi nå kom inn på belger..hva er det som har skjedd med de og her tenker jeg vel først og fremst på terv? Jeg 'kjente' noen av de tidligere tervene ( sånn omtrent 30 år tilbake i tid) og har fulgt rasen litt mer på 'avstand' de påfølgende år. Det er jo påfallende mange som er just pissredde alt mulig og VELDIG langt unna de stødige hundene jeg husker fra tidligere. Når og hvor gikk det galt, kan engstelsen spores tilbake til visse hunder/linjer ? 

Det er ikke nødvendigvis sånn at de er dårligere nå, men det er flere av de. Temperamentet har alltid vært variabelt - men fra noen oppdrettere har det stort sett vært stødige individer. Jeg har vært utrolig heldig med mine - og de fleste som har hunder fra samme oppdretter har sosiale og trygge hunder - men det ER variabelt, og det er også variabelt hva folk ser på som normalt for rasen. For meg er en belger trygg og sosial, dog behøver den ikke engasjere seg i alle den møter, den får gjerne være litt arrogant. Min første terv var en arrogant djevel - han hilste høflig når folk inviterte, men var tydelig på å vise at de ikke var viktige ved å ikke engasjere seg. Hans sønn, min forrige terv - vel, han engasjerte seg veldig i alt og alle - helt slitsomt glad i folk og i overkant engasjert i alt som foregikk. Sam - han er sosial, og oppriktig glad i folk - dog er han ikke påtrengende, og får han beskjed om å la være så er det greit - om han blir som nummer 1 tror jeg ikke - han er for snill til det - men sosial og uredd er han i alle fall han også :)

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...