Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

hei =) jeg har problem med min lille papillon jente på 10 år. Det startet i helgen ( eller hun har hatt en episode med dette før men det gikk over rimelig fort) det begynte med at hun ble fryktelig oppblåst på kort tid, og store smerter ved berøring, ringe akutt dyrelege og vi fikk komme inn med en gang. De tok røntgen av henne og fant ut at hun var full av luft i tarmene og like etter var det avføring som ville ut. Hun fikk klyster og medisiner for å bedre tarmpassasjen. Det gikk over for en stund og vi fikk reise hjem med henne. Dagen etter var formen vekslende og jeg hadde dialog med vetrinæren hun mente jeg bare skulle la det bero og vente til mandagen å dra til vetrinæren på dagtid siden hun ikke viste tegn på noe magedreining eller andre ting på akutten. 

Mandagen var vi igjen hos dyrelegen. Hun hadde litt feber, Det ble tatt nytt røntgen og på det kunne de se en litt forstørret magesekk. Dyrelegen mente det kanskje kunne være magesår, eller en infeksjon i magen hennes. Hun fikk kvalmestillende og febernedsettende sprøyte samt at  Hun ble satt på antibiotika og medisin mot magesår. De tok også blodprøver av lever og bukspyttkjertel for å utelukke det(ikke fått svar på disse)  Etter vi kom hjem ga jeg henne første dose med antiobiotika og magesår medisin. Hun ble en helt annen hund etter det, og virket i mye bedre form! hun fikk gått på do også og virket normal. Men rett etter hun hadde hatt avføring så ble magen oppblåst igjen og hun fikk smerter..sånn rett etter hun hadde hatt avføring? dette skjer ikke når hun tisser.. det er et mysterium for meg hvorfor det bare skjer når hun har avføring? det tar en liten stund før magen går over til normal igjen og hun har tydelig vondt ved berøring når den er oppblåst..jeg blir bekymret! noen som har opplevd eller hørt noe lignende?  avføringen er forresten helt fin og ikke noe tegn til blod eller fette avføring.

idag måtte vi opp til vetrinæren igjen da hun fikk smerter når hun begynte og sluke mat (var veldig sulten) begynte og hyle og pipe så det bar rett opp på akutten. De tok røntgen og kunne se at hun var veldig oppblåst, men ikke magedreining symptomer. Vi har fått svar på blodprøvene nå men ikke hovedsvaret  på bukspyttkjertel, legger ved så dere kan se på det.

Det virker som magesmertene kommer i bølger, hun spenner seg skikkelig og ligger som og skjelver og piper =( så går det over igjen og magen er ikke lenger oppblåst. ingen oppkast, og fin avføring..hva kan dette være?? jeg er kjempe bekymret!

kan mageinfeksjon gi slike symptomer som dette? hun kaster ikke opp men kan gulpe når hun får den oppblåste magen, hun har vondt ved berøring, men magen går tilbake til normal etter noen minutter..veldig rart dette!! 

hun har litt forhøyet SDMA (som jeg ble forklart var nyrefunksjon) var vist veldig vanlig med litt forhøyet på eldre tisper: hun har 16 og refereanse er( 0-14)

GLDH( noe med lever..er også litt forhøyet men de sa at det var ikke tegn på noe sykdom.

i tilegg har hun lave lymphocytes? under referasne områet

 

Skrevet

Ingen anelse, men prøv en kur med zoolac og se om det hjelper på magen? Kanskje det bare er blitt noe ubalanse der? Det er kanskje ikke der det ligger, men verdt å prøve om dere står fast og ikke har noen bedre ideer for øyeblikket. Ville prøvd å gi feks hver dag i en uke. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...