Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kor mykje sannhet er det i at valper ikkje skal gå i trapper når dei er små? Har min andre kvalp no, men den første budde eg slik til at eg hadde heis, så ho gjekk aldri o trappa. No er eg bosatt i 3.etasje, og lurer litt på dette med å gå/bære kvalpen? 

Skrevet

Selv om argumentene mot å la valper få gå i trapper ikke høres helt tatt ut av lufta ut, så har jeg ikke sett noe forskning på det der, bare synsing.

En skal selvsagt passe på å ikke overbelaste et valpeskjelett i utvikling. Men for det første er det forskjell på å gå opp og ned i trapper (ned er mest belastende), for det andre er det forskjell på å rase opp og ned en trapp som «lek» og det å kontrollert gå opp og ned en trapp ved behov. Dessuten er det forskjell på trapper (lengde, underlag, størrelse og høyde på trinn) - her var trappen så glatt at jeg valgte å bære valpen ned de første månedene. Og da vi var på juleferie hvor det var en trapp innomhus som hun begynte å rase opp og ned i fordi det var så gøy, så sa jeg stopp.

Jeg kan ikke skjønne at det å gå ned (eller opp) en trapp i kontrollerte former noen ganger om dagen skal være noe problem. I alle fall ikke så lenge trappen er trygg, feks at det ikke er mulig å falle ned mellom trinnene eller noe. Jeg ville tvert i mot tenkt at det er fin eksentrisk trening å gå rolig ned en trapp - det gir ikke noe støt til leddene og det utvikler stabiliserende muskulatur i spesielt skuldrene. Men skal innrømme at dette også bare er synsing.

Kort oppsummert: Bruk en posjon sunt bondevett, så går det bra.

  • Like 3
Skrevet

Eg tenker at å gå ned og opp igjen tre etasjer mange ganger for dagen høres litt mye ut i starten ihvertfall. Når eg hadde schæfervalp hadde eg ingen problemer med å la hun gå den lille trappen (en halv etasje ned) til garasjen når vi skulle et sted. Ei heller i trapper andre steder siden vi hadde så lite trapper hjemme. Hun syns det var litt skummelt med trapper da, og gikk rolig rett bak den gamle hunden for der følte hun seg tryggest.

Hun ble nettopp to år, og har ingen hofte/albuefeil ihvertfall. Ser ikke ut som det er noe som plager henne ellers heller, men det er hun kanskje litt for ung til å si noe om enda :)

Skrevet

Jeg er en av de som bærer valp i trappa så lenge jeg klarer - uten at det er så veldig lenge, egentlig, de veier jo fort ni-ti kilo allerede ved leveringsalder.

Jeg har også opplevd at folk ler litt av meg fordi jeg gjør det - inntil de kommer på besøk og ser hvor relativt "klønete" en bernervalp på åtte uker er sammenlignet med sine egne raser. Jeg bruker ordet klønete i mangel på et bedre ord - det jeg mener er at mange raser i samme alder har en helt annen kroppskontroll og mobilitet, de traver nesten rent og har koordinasjon og balanse, mens en bernervalp jumper rundt, snubler i egne poter og ikke har den samme "flyten". Dette går selvfølgelig over, men raser utvikler seg i ulikt tempo, og kan være på ulike stadier selv om de er jevngamle. Jeg har når jeg har valpekull tatt med valpene til venner med valpekull av annen rase, og selv om deres valper har vært yngre så har de vært kjappere til labbs og kommet seg lettere fram. Denne forskjellen utviskes for det meste rimelig kjapt, men den første tiden så bærer jeg valpene i trappa, ja. Særlig nedover, både fordi det gir større tyngdestøt mot fronten, og fordi det er lettere å snuble nedover.

Jeg er ingen superkvinne, så det er ikke i mange uker jeg orker å bære. For meg handler det om hva som er fornuftig i mitt hode - jeg tar valpene med på turer, og de får snuble i lyng og lære seg å løfte beina over kvist og kvast. Men en trapp er ikke like "naturlig" å bevege seg i - en forventer ikke at en liten valp av liten rase med korte bein forserer alle trapper fra åtte ukersalderen heller. En ser an rase og individ. 

Når det er sagt, så hadde jeg en trapp med fire eller fem trappetrinn fra stue til hage der jeg bodde før, og valpene fikk gå opp på den trappa før levering når de selv viste interesse og evne til å få det til. Jeg bar de ut, og om de forsøkte å gå opp så fikk de det - men jeg ønsket ikke at trappa skulle være et lekeapparat, så jeg kontrollerte om de gikk opp trappa for å gå inn, eller om de var i lekerus og kunne risikere å falle ned fra øverste trinn (det var ikke tett gelender). Trapper er ikke til å leke i, og dermed har jeg gjerne grinder på toppen og i bunnen av trappa når jeg har små valper, for å beskytte dem - de kan gå opp trappa når jeg åpner grinda og vi skal legge oss, de trenger ikke å burne opp og ned uten mål og mening. 

Jeg tviler på at trappegåing kan gi en hund AD eller HD - men ufornuftig aktivitet kan gi skader og overbelastning. Jeg vet om de som har skadet seg alvorlig på grunn av for røff lek, og jeg vet om valper som har falt ned trapper og blitt halt en periode. På samme måte som at jeg vet om hunder som lever på betong og går i alle trapper, og likevel er fri fram og bak. En hund må være genetisk disponert for å utvikle HD eller AD, men jeg skal ha god samvittighet når jeg legger hunden på røntgenbordet, og vite at jeg ikke har gjort noe som kan forverre situasjonen. 

  • Like 1
Skrevet
14 minutes ago, SFX said:

Jeg er en av de som bærer valp i trappa så lenge jeg klarer - uten at det er så veldig lenge, egentlig, de veier jo fort ni-ti kilo allerede ved leveringsalder.

Jeg har også opplevd at folk ler litt av meg fordi jeg gjør det - inntil de kommer på besøk og ser hvor relativt "klønete" en bernervalp på åtte uker er sammenlignet med sine egne raser. Jeg bruker ordet klønete i mangel på et bedre ord - det jeg mener er at mange raser i samme alder har en helt annen kroppskontroll og mobilitet, de traver nesten rent og har koordinasjon og balanse, mens en bernervalp jumper rundt, snubler i egne poter og ikke har den samme "flyten". Dette går selvfølgelig over, men raser utvikler seg i ulikt tempo, og kan være på ulike stadier selv om de er jevngamle. Jeg har når jeg har valpekull tatt med valpene til venner med valpekull av annen rase, og selv om deres valper har vært yngre så har de vært kjappere til labbs og kommet seg lettere fram. Denne forskjellen utviskes for det meste rimelig kjapt, men den første tiden så bærer jeg valpene i trappa, ja. Særlig nedover, både fordi det gir større tyngdestøt mot fronten, og fordi det er lettere å snuble nedover.

Jeg tenkte faktisk på dette her om dagen - ikke at du bærer valpene dine altså, men at eiere av store raser bærer valpene sine til de er så tunge at man ikke orker å bære dem lenger. Grunnen til at jeg tenkte på det var at jeg lar Monster gå i trapper, så mye hun bare orker. Hun orker neppe 3 etasjer, hun er jo så vidt det er et trinn høy, men hun løper opp og ned trappa på verandaene her, flere ganger om dagen, og gjerne i full fart. Enda hun, som nevnt, er så vidt det er et trinn høy selv. Det krever jo faktisk litt av henne å komme seg opp, og det er jo faktisk et stykke ned for en sånn liten fjert. 

Men puddelvalper har jevnt over god kroppskontroll fra de er ganske unge av. Det er ikke veldig mye sjangling og snubling mens de lærer å gå, og når de har lært å gå begynner de å løpe. De eneste gangene Monster sjangler og svimer er når hun blir løpt på av de andre hundene :P 

Men det er jo greit å ikke bære henne til jeg ikke orker å bære henne mer da, da ville hun jo aldri gått i ei trapp :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg tenkte faktisk på dette her om dagen - ikke at du bærer valpene dine altså, men at eiere av store raser bærer valpene sine til de er så tunge at man ikke orker å bære dem lenger. Grunnen til at jeg tenkte på det var at jeg lar Monster gå i trapper, så mye hun bare orker. Hun orker neppe 3 etasjer, hun er jo så vidt det er et trinn høy, men hun løper opp og ned trappa på verandaene her, flere ganger om dagen, og gjerne i full fart. Enda hun, som nevnt, er så vidt det er et trinn høy selv. Det krever jo faktisk litt av henne å komme seg opp, og det er jo faktisk et stykke ned for en sånn liten fjert. 

Men puddelvalper har jevnt over god kroppskontroll fra de er ganske unge av. Det er ikke veldig mye sjangling og snubling mens de lærer å gå, og når de har lært å gå begynner de å løpe. De eneste gangene Monster sjangler og svimer er når hun blir løpt på av de andre hundene :P 

Men det er jo greit å ikke bære henne til jeg ikke orker å bære henne mer da, da ville hun jo aldri gått i ei trapp :lol: 

Hahahhaha, ja, jeg mener ikke at det er en universell tommelfingerregel at en bærer hunden til en ikke klarer mer - det er mer det at det fader ut av seg selv hvor lenge en bærer for eksempel en bernervalp. For en bygger ikke biceps så effektivt at en orker å bære de til de bikker året :D 

Jeg husker for eksempel da Foenix og søsken var godt over fem uker. Da hadde hun enda ikke klart å gå normal gange, hun bare kravlet og vraltet. Hun slet med å sette beina innunder seg, enda jeg forsøkte å legge til rette for det ved å unngå glatte underlag. De var tre i kullet, hun var bolletjukk, og hun trengte rett og slett tid på å få løftet magen opp fra gulvet. Brødrene var tidligere ute enn henne, som kanskje gjorde det ekstra ille for meg, det er lettere når alle er trege på et utviklingstrinn. Jeg skal innrømme at jeg var mildt bekymret og fryktet det verste, jeg hadde noen mareritt om hofteledd og hoftekuler som bare sto og vinket til hverandre, men aldri møttes. Jeg trodde også at hun var dødssyk da hun var bitteliten, kanskje en uke gammel, og plutselig kastet opp så melkefontenen sto ut av munnen på henne. Hun var bare forspist... Jeg var antageligvis ikke så avslappet den tiden der :P Anyway, hun kom seg på beina da de bikket seks uker, er fri fram og bak, og har veldig gode bevegelser. Men hun var ikke klar for å gå opp trappa til andreetasjen da hun var åtte uker.

Skrevet
1 time siden, SFX skrev:

Jeg er ingen superkvinne, så det er ikke i mange uker jeg orker å bære. For meg handler det om hva som er fornuftig i mitt hode - jeg tar valpene med på turer, og de får snuble i lyng og lære seg å løfte beina over kvist og kvast. Men en trapp er ikke like "naturlig" å bevege seg i - en forventer ikke at en liten valp av liten rase med korte bein forserer alle trapper fra åtte ukersalderen heller. En ser an rase og individ. 

En trapp er jo ikke noe annet enn en bakke liksom :P 

1 time siden, SFX skrev:

Jeg tviler på at trappegåing kan gi en hund AD eller HD - men ufornuftig aktivitet kan gi skader og overbelastning. Jeg vet om de som har skadet seg alvorlig på grunn av for røff lek, og jeg vet om valper som har falt ned trapper og blitt halt en periode. 

Jeg er nok langt mer engstelig for røff og ukontrollert lek enn å la valpen gå kontrollert opp og ned trapper. Det er vel temmelig mange valper som har fått skader etter tøff lek, men jeg vet ikke om noen som har fått varige skader av å gå i ei trapp (så frem de ikke har falt på hodet ned og slått seg). 

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...