Gå til innhold
Hundesonen.no

Spor


Hannah
 Share

Recommended Posts

Kunne noen kanskje ha fortalt meg litt om spor, hva det går ut på og hvordan man trener?

Tenkte jeg skulle starte litt med det da samojeden min virker interessert i å lukte seg frem til ting, i tillegg til at det er god trim for både hjernen og kroppen.

Har prøvd å søkt litt opp på nettet om det, men skjønner ikke helt. Det finnes ulike type spor, blodspor, spor der de søker etter en gjenstand? Eller godbiter. Hva er det vanlige å lære hunden å spore, og hvilke andre spor finnes det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes som du skriver flere typer spor, gå etter menneske fert, blod feks.
Så kommer det an på hvilken metode du vil bruke. Ipo ( RIK) går litt anderledes enn feks vi som går spor etter menneskefert i NBF. 
Så du må finne ut hvilken type spor du vil holde på med, også er det alltid lurt å gå et kurs først.
 Du kan kombinere flere typer spor, men det er alltid lurt å lære hunden å gå spor på en type fert først.

Min hund går etter menneske fert/tråkk, og også her er det flere måter å gjøre dette på. Du har de som legger mat/godbiter i hvert fotavtrykk, de som legger matdepo med gjevne mellomrom, til de som bruker påvirkning ved feks å dra favoritt leken etter seg når de går ut sporet ( hunden ser på at dette skjer). Leken blir lagt igjen i slutten.
Så har du de som legger sporene i medvind i nyinnlæring, slik at de ikke bruker overværet på å løse oppgaven. Noen tenker ikke over det, de legger spor uansett vindretning.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørs jo litt hva du ønsker? Skal du bare aktivisere hunden din så er det jo ikke så nøye hvem av de du velger, så da ville jeg valgt etter hva du føler blir enklest for deg og for hunden din. Om hunden din ikke er så interessert i leker eller gjenstander feks så er det kanskje lettere å lære inn godbitspor, og om hunden ikke er glad i mat, men liker å leke så er kanskje det enkleste slepespor etter en leke eller noe. :) Eller kanskje bare en person hun liker godt som løper inn i skogen å gjemmer seg. 

Uansett så lærer de å spore og det er feks ikke noe problem å gå fra pressisjonsspor ala ipo/rik innlært med godbiter i hvert tråkk til å spore i skogen eller på andre underlag når de skjønner hva de holder på med. Litt verre motsatt, fra skogsspor til ipo spor, ikke fordi de ikke kan spore, men fordi ofte tempo og sporemetode er litt annerledes. Og det er vanskeligere å dempe etterpå enn å lære inn rett fra starten av. 

Blodspor kan du jo være med på prøver i om det er noe du vil, viss ikke så er det vell like greit å bare droppe blodet å bare gå opp vanlige spor uten noe mer om og men enn det. :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har undersøkt med nærmeste hundeklubb og de har ikke planlagt noe sporkurs.

Vet ikke helt hva jeg vil, men tenker hovedsakelig mest for aktivisering, men hvis dette blir noe han liker godt kunne det jo være greit med menneskefert, hvis vi da senere vil gjøre noe større ut av det. Men hvis du går et spor, hvordan vet hunden at det er akkurat det sporet han skal og etter og ikke et annet? Og hvis man legger godbiter i fotsporene vil ikke hunden da tro det er godbiter han leter etter?

Forresten, når de går spor, må snuten alltid være i bakken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...