Gå til innhold
Hundesonen.no

NTNU professor- norske foreldre er uvitende og feilinformerte


QUEST
 Share

Recommended Posts

"Norske spedbarn ligger 80 prosent av våkentiden sin på ryggen og stirrer i taket." Høres ikke det ekstremt ut? Lurer på hvor det tallet er fra. Dette stemmer overhodet ikke med det jeg observerer i omgangskretsen min og heller ikke med det foreldrene opplever selv.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Sona skrev:

"Norske spedbarn ligger 80 prosent av våkentiden sin på ryggen og stirrer i taket." Høres ikke det ekstremt ut? Lurer på hvor det tallet er fra. Dette stemmer overhodet ikke med det jeg observerer i omgangskretsen min og heller ikke med det foreldrene opplever selv.

Nå skal jeg ikke gå god for den påstanden eller tallmaterialet men derimot har jeg lagt merke til hvor opptatte mange foreldre er av mobilen sin, når de er sammen med barna..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, QUEST skrev:

Nå skal jeg ikke gå god for den påstanden eller tallmaterialet men derimot har jeg lagt merke til hvor opptatte mange foreldre er av mobilen sin, når de er sammen med barna..

Det kan man helt sikkert bli mer bevisste på, ja. Og forskeren har sikkert mange gode poenger. Men å påstå at foreldre kun interagerer med spedbarnet 12 minutter av hver våkne time... Det er ganske drøyt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
13 hours ago, Sona said:

Det kan man helt sikkert bli mer bevisste på, ja. Og forskeren har sikkert mange gode poenger. Men å påstå at foreldre kun interagerer med spedbarnet 12 minutter av hver våkne time... Det er ganske drøyt.

Jeg er usikker på om det er drøyt jeg.
Jeg møter ganske ofte folk på tur med barnevogn, og de gangene jeg ser mammaer sitte på kafe på storsenteret med bebier i vogn - så går/sitter mor konsekvent med nesa i mobilen - og det er ikke shitt engang - uten unntak så går de tur med nesa i mobilen - barna sitter ofte forovervendt i vogna og ser seg rundt, mens mor taster på telefonen.
På kafe, noen har ungen i vogna, andre har den på fange - men surfer på nett gjør de samtidig. Og det er faktisk så vanlig at jeg som overhodet ikke egentlig er opptatt av foreldre med små barn reagerer.

EDIT faktisk - for det er ikke bare de med vogn - men selv de som sverger til bæretøy har samme uvanene, ungen på magen, telefonen i hånda og øya feste på telefonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Belgerpia skrev:

Jeg er usikker på om det er drøyt jeg.
Jeg møter ganske ofte folk på tur med barnevogn, og de gangene jeg ser mammaer sitte på kafe på storsenteret med bebier i vogn - så går/sitter mor konsekvent med nesa i mobilen - og det er ikke shitt engang - uten unntak så går de tur med nesa i mobilen - barna sitter ofte forovervendt i vogna og ser seg rundt, mens mor taster på telefonen.
På kafe, noen har ungen i vogna, andre har den på fange - men surfer på nett gjør de samtidig. Og det er faktisk så vanlig at jeg som overhodet ikke egentlig er opptatt av foreldre med små barn reagerer.

EDIT faktisk - for det er ikke bare de med vogn - men selv de som sverger til bæretøy har samme uvanene, ungen på magen, telefonen i hånda og øya feste på telefonen.

Har observert akkurat det samme som deg. I butikker, på lekeplasser, kafeer og på gata. Joda de har barnet med seg men oppmerksomheten deres er ikke på barnet.. Mobilen har første pri..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen gode poeng, men få spebarn godtar å ligge på ryggen og stirre i taket 80 % av våkentiden. For å få gjort husarbeid legger jeg inn 10 min her og der når hun akkuat har sovet og spist og syntes det er greit å leke for seg selv. Ellers underholder jeg henne på et eller annet vis resten av døgnet. Jeg er også midt i barseltiden selv nå, og treffer mange mødre og de er aldri på mobilen, med mindre ungen sover og da er det helt greit. (Min sover i vuggen akkurat nå btw.) 

Lurer også på hvordan barn i andre kulturer utvikler seg raskere enn i vestlige. Motorisk, sosialt, språklig, emosjonelt, akademisk? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutes ago, Marie said:

Lurer også på hvordan barn i andre kulturer utvikler seg raskere enn i vestlige. Motorisk, sosialt, språklig, emosjonelt, akademisk?

Vet ikke så mye om dette, annet enn at i barnehagen vår er det mange fra andre, spesielt ikkevestlige, kulturer og der har de endel spørsmål fra foreldre om når barna skal begynne å lære og lese og når de skal begynne med matte og sånt. For i mange land så begynner de gjerne i 3årsalderen med lesetrening. Jeg syns barna våre er heldige som får ha leken så lenge som de får ha, og at vi ikke trenger å strebe etter så mye tidligere akademisk utvikling. :ahappy:  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Raksha skrev:

Vet ikke så mye om dette, annet enn at i barnehagen vår er det mange fra andre, spesielt ikkevestlige, kulturer og der har de endel spørsmål fra foreldre om når barna skal begynne å lære og lese og når de skal begynne med matte og sånt. For i mange land så begynner de gjerne i 3årsalderen med lesetrening. Jeg syns barna våre er heldige som får ha leken så lenge som de får ha, og at vi ikke trenger å strebe etter så mye tidligere akademisk utvikling. :ahappy:  

 

Men er det så galt om de lærer å lese og begynner med matte tidlig? Så lenge innlæringen skjer på en 'snill' måte :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Men er det så galt om de lærer å lese og begynner med matte tidlig? Så lenge innlæringen skjer på en 'snill' måte :) 

Overhodet ikke, de lærer jo bokstavlyder og tall, mi har tallforståelse og enkel matte inne allerede som fireåring hun - alt er lekt inn, kan bokstaver, teller til ti på engelsk, kan farger på engelsk ++. Kunne sikkert lært henne å lese også, om vi gikk inn for det. At mi kan så mye som hun kan er fordi hun syns sånt er kjempegøy. Andre på hennes alder kan kanskje ikke halvparten av det hun kan, men kan mye annet som mi syns er drepende kjedelig å drive med og dermed ikke kan.

Men typisk for de ikkevestlige kulturene der dette står sterkt, er jo nettopp at dette ikke blir lekt inn, det følges et relativt rigid opplegg der det ikke legges vekt på barnets interesse og læring gjennom lek. Det er høytlesing, gjentakelse, alle skal gjennom det samme, omat og omat. Til det sitter. Og vettu? I de kulturen, slik landene er, slik livet er, så er nok det livsviktig lærdom!  Så missforstå meg rett, jeg dømmer ikke, overhodet ikke. Vi er så bortskjemte og priviligerte som vi er i her, at vi KAN gi barna leken så lenge som vi kan, det er noe vi må huske. :ahappy: 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Raksha said:

Men typisk for de ikkevestlige kulturene der dette står sterkt, er jo nettopp at dette ikke blir lekt inn, det følges et relativt rigid opplegg der det ikke legges vekt på barnets interesse og læring gjennom lek. Det er høytlesing, gjentakelse, alle skal gjennom det samme, omat og omat. Til det sitter. Og vettu? I de kulturen, slik landene er, slik livet er, så er nok det livsviktig lærdom!  Så missforstå meg rett, jeg dømmer ikke, overhodet ikke. Vi er så bortskjemte og priviligerte som vi er i her, at vi KAN gi barna leken så lenge som vi kan, det er noe vi må huske. :ahappy:

Her føler jeg du skriver: "Jeg dømmer ikke, men jeg dømmer". Hvis du ikke dømmer, så skulle du også vært likegyldig til hvordan vi gjør det ifht andre land, altså at det var likeverdig hva alle gjør. I stedet er det relativt tydelig ("vi er heldige") at du mener din/vår veg er den riktige vegen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Her føler jeg du skriver: "Jeg dømmer ikke, men jeg dømmer". Hvis du ikke dømmer, så skulle du også vært likegyldig til hvordan vi gjør det ifht andre land, altså at det var likeverdig hva alle gjør. I stedet er det relativt tydelig ("vi er heldige") at du mener din/vår veg er den riktige vegen.

 Vår vei gir rom for leken. Jeg synes den er viktig. Men ikke for enhver pris. Så jeg synes vi er heldige som kan bruke tid på leken. Ja,  jeg syns det er riktig å bruke tid på. Det betyr jo ikke at jeg synes land som har et annet fokus er fæle og onde, eller engang har feil. De har sine prioriteringer og fokus. Kommer jo helt an på hvilke land vi ser til og. I noen land , inkluder de ikkevestlige landene som er representert i barnehagen vi bruker, er det ikke gitt at barnet får særlig mange år skolegang av diverse grunner og spesielt da er fokus på leseing og skriving og tall tidlig viktigere enn lek. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...