Gå til innhold
Hundesonen.no

Ble angrepet av "giganthund". Hund måtte avlives etter 21 dyrlegebesøk


Recommended Posts

Skrevet

https://www.tb.no/hundehold/hund/rettssak/ble-angrepet-av-giganthund-hund-matte-avlives-etter-21-dyrlegebesok/s/5-73-604001?amp%3Bns_fee=0&amp%3Bns_linkname=editorial.share.article&amp%3Bns_mchannel=editorial.facebook&amp%3Bns_source=editorial.facebook&access=granted

Kort sammendrag: Akita kom seg løs og angrep portogisisk vannhund i bånd. Eier av PV slapp hunden og den ble dratt ut på et jorde og slapp ikke før eier av Akita omsider kom og gikk i mellom. PV ble såpass hardt skadet at den måtte avlives, men før dette var den hos dyrlegen 21 ganger og det kostet 61.000 kr. 

Forliksrådet avgjorde saken i PV sin favør, men forsikringsselskapet til Akita (Nemi) godtok ikke dette og sendte saken til tingretten. Hvis PV eier taper her må de selv betale dyrlegebesøk og saksomkostninger. Akitaen er fortsatt familiehund hos eier.

Advokaten og forsikringsselskapet til Akita mener at eier ikke opptrådte uaktsomt, hunden har aldri angrepet mennesker eller dyr og den sto i bånd ute, men slet seg. Eier kunne ikke handlet annerledes. 

 

 

(Fjernet kopi av artikkel pga copyright) 

 

 

Skrevet

Om hunden din dreper en annen hund så betaler du erstatning uten å blunke! Stakkars eiere til vannhunden som får rettsakene som en ekstra belastning :(

Skrevet
4 minutes ago, Maries said:

Om hunden din dreper en annen hund så betaler du erstatning uten å blunke! Stakkars eiere til vannhunden som får rettsakene som en ekstra belastning :(

Det er jo ikke eierne som har slått seg vrange her, men forsikringsselskapet deres.

Forvørvig, en ting er jo å betale erstatning ved skade, men HVOR mye skal man risikere å måtte betale for en hund hvis "verdi" er rundt 15 000 kr? Hvis jeg krasjer med en annen bil, det er min skyld, og den andre bilen blir så vraka at det koster mer å fikse den enn å kjøpe en ny, så tviler jeg på at min forsikring betaler for MER enn det en ny bil koster, slik at den gamle bilen kan bli reparert. Nå er ikke en hund en bil, men juridisk sett regnes vel en hund som en "vare"?

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

  • Like 1
Skrevet

Stygg sak for alle parter, tenker jeg. Min store skrekk er jo at min hund kommer seg løs og forårsaker skade på andre hunder, sauer, katter eller verre. Jeg tror ikke min ville gjort det, men en hund er et dyr og jeg kan aldri være sikker. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
12 minutter siden, Tuvane skrev:

Det er jo ikke eierne som har slått seg vrange her, men forsikringsselskapet deres.

Forvørvig, en ting er jo å betale erstatning ved skade, men HVOR mye skal man risikere å måtte betale for en hund hvis "verdi" er rundt 15 000 kr? Hvis jeg krasjer med en annen bil, det er min skyld, og den andre bilen blir så vraka at det koster mer å fikse den enn å kjøpe en ny, så tviler jeg på at min forsikring betaler for MER enn det en ny bil koster, slik at den gamle bilen kan bli reparert. Nå er ikke en hund en bil, men juridisk sett regnes vel en hund som en "vare"?

Det blir spennende å se hva retten kommer fram til.

Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?

Skrevet
Just now, Snusmumrikk said:

Så hvis det kommer en løs hund og angriper min hund, som kosta 4000 kr, så er det egentlig ikke noe poeng i å dra til veterinær i det hele tatt, for den er ikke verdt mer enn 4000, og enorme bittskader kommer garantert over 4000 kroner?

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

  • Like 1
Skrevet
Just now, Tuvane said:

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

Det er ikke helt normalen at man trenger 21 veterinærbesøk etter et hundebitt, da. 

Det reint juridiske her, om vi skal sammenligne det med bil, er at man må avlive bikkja når vi begynner å nærme oss innkjøpsverdi. Eller at etter innkjøpspris må eier betale resten av behandlinga selv. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er jo ikke nødvendigvis det jeg personlig mener, det jeg har skrevet er kun en ren betraktning av det juridiske i saken. Derfor skriver jeg at det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Om det viser seg at man må risikere å havne i økonomisk ruin pga en slik sak, så må man kanskje begynne å være ytterst forsiktig når man har hund med et visst skadepotensiale, i tilfelle den skulle finne på å stikke av og bite en annen hund.

Man bør i alle fall ikke være uten innboforsikring (antar at det er den som har slått inn her), når man har hund, så man selv ikke blir økonomisk ruinert selv dersom man skulle være så uheldig å havne i en slik situasjon.

Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. 

Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...

Skrevet

@Ozzy, jeg ville fjernet artikkelen hvis jeg var deg. Den ligger bak betalingsmur. Selv klipp og lim av så stor del av en tekst gjetter jeg er brudd på copyright uansett om den var åpent tilgjengelig. Bare som en heads up :)

Eierne ønsker vel å få erstatning for de faktiske utgifter de har hatt i forbindelse med denne ulykken, ikke for hunden. Verdien på veterinærbehandlingen er på over 60.000, uavhengig om hunden kosta 15.000 eller om de fikk den gratis.

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

@Ozzy, jeg ville fjernet artikkelen hvis jeg var deg. Den ligger bak betalingsmur. Selv klipp og lim av så stor del av en tekst gjetter jeg er brudd på copyright uansett om den var åpent tilgjengelig. Bare som en heads up :)

Eierne ønsker vel å få erstatning for de faktiske utgifter de har hatt i forbindelse med denne ulykken, ikke for hunden. Verdien på veterinærbehandlingen er på over 60.000, uavhengig om hunden kosta 15.000 eller om de fikk den gratis.

Okei, var gjort det samme i fòrtest-tråden så tenkte ikke på det. Får redigere litt da. 

Skrevet
Just now, Ozzy said:

Okei, var gjort det samme i fòrtest-tråden så tenkte ikke på det. Får redigere litt da. 

Altså, ikke at jeg bør være så høymoralsk, jeg leste det du limte inn liksom :P 

Skrevet
2 hours ago, Snusmumrikk said:

Jeg mener at hva hunden har kostet i innkjøp ikke har noe med saken å gjøre. Da må du også ta med alle utgifter og all tid du har brukt på denne hele tiden man har hatt den. En hunds verdi er mye større enn valpeprisen. Både emosjonelt og i rene kroner, fordi det har påløpt utgifter på den hele livet, som du vil måtte starte "på nytt" med om du bare skal få erstatning for å kjøpe ny. Og enda viktigere er jo verdien hunden har utover hvor mange kroner den er verdt. 

Det man kanskje heller kan sette spørsmålstegn ved her er jo om det var rett å sende en hund, som tydeligvis var så skadet at den til slutt ble avlivet, gjennom 21 dyrlegebesøk. Men det er umulig å si noe om uten å vite mer om situasjonen. Og om eier selv velger å dra dyrlegehjelpen for langt ifht hva som er etisk forsvarlig og for hundens beste, så kan man kanskje lure på om det er riktig at eier av hunden som angrep skal betale for at hundeeieren ikke klarer å vurdere hundens situasjon og presse hunden gjennom unødvendig behandling (unødvendig ettersom resultatet fortsatt ble en død hund). Men jeg mener eier til hunden som angrep skal betale alle nødvendige utgifter til veterinær, selv utover hundens valpepris. Det er ikke en valp som har blitt drept, det er en voksen hund med en verdi utover valpeprisen. Så kommer utfordringen å definere hva som er nødvendig og dyreetisk riktig i en situasjon med en ekstremt skadet hund...

Jeg snakker ikke om innkjøpspris, men om hva man kan anta at en voksen hund er verdt (dvs hva den måtte ha i livsforsikring). En voksen hund blir vel forøvrig sjelden solgt for mer enn valpepris (normalt sett går jo hunder ned i pris jo eldre de blir), med mindre vi snakker om hunder som er voksne, frirøntget, stilt ut, merittert, utdannet ol., som få "familiehunder" er.

Hundens emosjonelle verdi tror jeg ikke rettsapparatet bryr seg så mye om. Blir man f. eks voldtatt, ligger normert erstatning på 150 000 kr, selv om den reelle skaden sannsynligvis er langt større for veldig mange voldtektsofre. Foreldre som mistet barn på Utøya ble tilkjent 200 000 kr. Hva er vel 200 000 kr for et barn? Et barn "koster" over en million kr fra 0-18 år... Ergo tar ikke retten hensyn til verken emosjonell verdi eller hvilke utgifter man har hatt før en hendelse inntreffer. Jeg hadde jo forøvrig selv blitt like lei meg om valpen min ble kvestet og til slutt måtte avlives, som hvis det skjedde med min voksne hund.

Uten å kjenne til saken annet enn det som står i artikkelen, så høres 21 dyrelegebesøk veldig mye ut. Det er jo godt mulig at hunden ble behandlet langt utover det den burde ha blitt, men det kan vi ikke vite sikkert.

Spørsmålet er jo hva som er nødvendige utgifter? Veterinærmedisin utvikler seg stadig, og vi kan behandle mer og mer. Hunder kan få proteser, implantater, dyre medisiner, kostbar rehabilitering mm. - utgiftene er i prinsippet uendelige om man først setter i gang, og et eller annet sted må man jo trekke en grense. Over 60 000 kr er jo mer enn de fleste i det hele tatt har i veterinærforsikring.

I denne saken går det jo på skadevolderens innboforsikring, men hva om man ikke har forsikring? Om ens egen hund blir skadet og man ikke har råd til å betale for behandling, så må man jo avlive den, men man kan jo ikke kreve at en fornærmet avliver sin egen hund fordi skadevolder ikke har råd til å betale for veterinærutgifter utover hundens verdi.

Som sagt, det blir spennende å se hva retten kommer fram til. Plutselig blir det fort dyrere å ha innboforsikring om man har hund, fordi forsikringen kan risikere å måtte utbetale relativt store summer etter hendelser som involverer skadesituasjoner med hund.

  • 3 weeks later...
Skrevet

https://www.nrk.no/vestfold/far-over-80.000-kroner-etter-at-chianti-_5_-dode-1.13803776

Dømt til å betale

I Forliksrådet ble eierne av den amerikanske akitaen dømt til å betale litt over 67.000 kroner i erstatning.

Da saken havnet i Sandefjord tingrett kom summen opp i godt over 80.000 kroner.

Årsaken er at eierne av akitaen også må stå for saksomkostningene i saken som havnet på rundt 18.000 kroner.

Skrevet

Litt på siden men..bl.a denne saken får meg til å tenke på om det i det hele er forsvarlig/riktig å omplassere store , uttalt hundeaggressive hunder? ( joda en pom kan også være hundeaggressiv men..) 

Jeg ser jo sånn dann og vann store hunder som legges ut til omplassering og der eier er så ærlig at hen oppgir at hunden er hundeaggressiv. Med tanke på skadepotensialet og med tanke på det allerede tvilsomme synet på hund i samfunnet, bør slike hunder i det hele tatt omplasseres? 

  • Like 1
Skrevet
5 hours ago, QUEST said:

Litt på siden men..bl.a denne saken får meg til å tenke på om det i det hele er forsvarlig/riktig å omplassere store , uttalt hundeaggressive hunder? ( joda en pom kan også være hundeaggressiv men..) 

Jeg ser jo sånn dann og vann store hunder som legges ut til omplassering og der eier er så ærlig at hen oppgir at hunden er hundeaggressiv. Med tanke på skadepotensialet og med tanke på det allerede tvilsomme synet på hund i samfunnet, bør slike hunder i det hele tatt omplasseres? 

Å ha en hundeaggressiv hund er jo ikke noe problem dersom man er sitt ansvar bevisst. Endel hunder er jo av typen som har lyst til å drepe alt annet som går på fire bein, men fordi eier har fysisk kontroll og lydighet på hunden, så skjer det ikke.

Skrevet

Sånn liten kommentar til 21 dyrlegebesøk: Om eier f.eks ikke klarer å skifte bandasjer selv så må de jo innom 2-3 ganger i uken i flere uker kun for dette. Så kommer det vel andre ting i tillegg ut ifra hvor store skader hunden fikk. Blir fort en del besøk.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Tuvane skrev:

Å ha en hundeaggressiv hund er jo ikke noe problem dersom man er sitt ansvar bevisst. Endel hunder er jo av typen som har lyst til å drepe alt annet som går på fire bein, men fordi eier har fysisk kontroll og lydighet på hunden, så skjer det ikke.

Jeg er både enig og uenig her.. Jeg har jo selv vært nabo med en eier som hadde flere hundeaggressive hunder av større type enn mine.. Eier var dog helt klar over hva hen hadde og hadde et absolutt forsvarlig hundehold. Så ingenting skjedde i løpet av de årene vi var naboer. Så ja, det kan absolutt la seg gjøre. 

Men..hvis jeg nå hadde en stor 'hundespiserhund' som jeg skulle omplassere, hvor mange reellt vettuge og kompetente interessenter ville det være på en slik hund? Jeg tviler ikke på at det kunne være flere som var interesserte i å overta men ville dette være folk som man med rimelig trygg overbevisning kunne overlate en slik hund til? 

Skrevet
Just now, QUEST said:

Jeg er både enig og uenig her.. Jeg har jo selv vært nabo med en eier som hadde flere hundeaggressive hunder av større type enn mine.. Eier var dog helt klar over hva hen hadde og hadde et absolutt forsvarlig hundehold. Så ingenting skjedde i løpet av de årene vi var naboer. Så ja, det kan absolutt la seg gjøre. 

Men..hvis jeg nå hadde en stor 'hundespiserhund' som jeg skulle omplassere, hvor mange reellt vettuge og kompetente interessenter ville det være på en slik hund? Jeg tviler ikke på at det kunne være flere som var interesserte i å overta men ville dette være folk som man med rimelig trygg overbevisning kunne overlate en slik hund til? 

Det spørs jo helt på type hund. Er det en malle eller schäfer som kan fungere som tjeneste- eller konkurransehund, så kan det jo være mange interessenter. Er det derimot snakk om en "ubrukelig", illsint hund, så er det jo verre. Slike hunder er for spesielt interesserte, og man må ha både evne og vilje for å ha dem i hus.

Personlig er ikke det noe jeg hadde ønsket meg, all den tid jeg ønsker meg et minst mulig komplisert hundehold der jeg slipper å gjøre risikovurderinger før jeg gjør noenting med hunden, men for de som er vant med den type hund og hundehold, er det ikke nødvendigvis så komplisert eller så mye hokus-pokus.

Skrevet
Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det spørs jo helt på type hund. Er det en malle eller schäfer som kan fungere som tjeneste- eller konkurransehund, så kan det jo være mange interessenter. Er det derimot snakk om en "ubrukelig", illsint hund, så er det jo verre. Slike hunder er for spesielt interesserte, og man må ha både evne og vilje for å ha dem i hus.

Personlig er ikke det noe jeg hadde ønsket meg, all den tid jeg ønsker meg et minst mulig komplisert hundehold der jeg slipper å gjøre risikovurderinger før jeg gjør noenting med hunden, men for de som er vant med den type hund og hundehold, er det ikke nødvendigvis så komplisert eller så mye hokus-pokus.

Her tenkte jeg nok mer på litt andre  raser enn typiske brukshunder. :) . Det er jo f.eks ikke så lenge siden det lå en hundeaggressiv am.akita ute til omplassering. En annen ennå større rase ble også omplassert av lignende grunn og jeg tenkte  at jeg får da inderlig håpe at de ikke havner i nabolaget.. 

Skrevet
21 minutes ago, QUEST said:

Her tenkte jeg nok mer på litt andre  raser enn typiske brukshunder. :) . Det er jo f.eks ikke så lenge siden det lå en hundeaggressiv am.akita ute til omplassering. En annen ennå større rase ble også omplassert av lignende grunn og jeg tenkte  at jeg får da inderlig håpe at de ikke havner i nabolaget.. 

Ja, markedet er nok litt mindre for den type hunder. Og det er jo dessverre ofte slik at endel av de typiske hundeaggressive rasene gjerne er av type penisforlengerhunder, og det er sjelden en heldig situasjon.

Man skal vite hva man har mellom hendene, samt klare å håndtere det. Klarer man ikke begge deler, så er det ikke liv laga.

  • Like 2
Skrevet

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/hundeeiere-far-80000-kroner-i-erstatning/3423394874.html

Denne trenger man ikke betale for å lese. De har faktisk klart å skrive rett rase halvparten av gangene den nevnes i artikkelen. Jeg er imponert. 

Jeg ville aldri gått for en hund på finn.no hvor de har følt for å skrive at den er hundeaggressiv. Samtidig så ville jeg ikke latt være å kjøpe meg en akita selv om jeg vet at de ofte ender opp som aggressive mot andre hunder. Forskjellen er kanskje at om man føler for å spesifikt nevne at den er sinna, så er det kanskje mer enn man normalt kan forvente av rasen - og det ønsker jeg ikke å ha mellom henda.

  • Like 1
Skrevet
På 3.12.2017 at 9:33 PM, MaritaS skrev:

Forskjellen er kanskje at om man føler for å spesifikt nevne at den er sinna, så er det kanskje mer enn man normalt kan forvente av rasen - og det ønsker jeg ikke å ha mellom henda.

Eller man ikke har gitt den god nok trening. Fordi samkjønnsaggresjon er jo ikke et problem, det handler kun om sosialisering så klart. Jeg ser for meg at det på ingen måte er vanskelig å få hunden til å være brøleape i bånd og å kaste seg mot andre hunder av samme kjønn(evt alle typer hunder), om man bare er ignorant nok for utfordringene til rasen fra start av. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...